mammantilenautist Min blogg handler om hvordan det er å være mamma til en liten gutt som blir utredet for autisme. Og utfordringene hverdagen bringer for oss alle ved å leve med et barn med denne diagnosen. Oppturer og nedturer og rett fra hjertet.

Denne kom Odin hjem med i dag

For å virkelig underbygge det som skjedde i går!

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired: Opptil 70% avslag

Som de fleste sikkert både kan relatete til og forstå er det og har det tidligere vært en del søskensjalusi mellom gutta mine…
Begge veiene faktisk…
Oscar er til tider meget sjalu når Odin sitter i fanget og får kos og nærhet.
Da sirkler han rundt som en hai og dumper ned i fanget tvert broren har reist seg og vil ha kos og suss og oppmerksomhet
Og det er jo helt naturlig at Odin føler seg litt stilt i skyggen av sin bror ofte…
Og at det kan være vanskelig for han å se alt han selv får av både fokus, kvalitetstid og moro når Oscar er borte hos og med BPA assistentene sine…
Sånn er det bare!
Og det er faktisk på tross av at det til tider er tøft og vanskelig noe deilig “normalt” over denne søskensjalusien og kranglingen…

I helga har vi hatt hjemmehelg.
Den startet litt dramatisk med Oscar på legevakta. Men det gikk bra denne gangen også

På lørdag slappet vi av på formiddagen sammen.
Vi bare hang og slang og nøt at vi hadde fri Så dro BPA med begge gutta ut på et hyggelig besøk til sin fine familie, der gutta elsker å være på besøk
Jeg fikk gått på butikken og kjøpt Dagbladet der vi var med i avisen på lørdag og fikk blogget litt…
Det har vært veldig mye postivit i etterkant av avisinlegget. Mange fine komentarer og folk har tatt kontakt og skrytt av oss.
Boka og vi har fått ny instagram side også
#Oscarharautisme#

På søndag var det pepperkakebaking med familien søstra mi og tantebarnet mitt kom og broren min og samboeren hans Vi bakte og pyntet pepperkakehus og koste oss sammen og det var skikkelig familie idyll.
På vår måte selfølgeli;
Med at Odin kom ned å blandet alle konditorfargene og strøssel i melis til en brun guggemeie og så var han ferdig
Og Oscar rullet ut og bakte 3 pepperkaker og spiste litt deig og en god del mel, så hoppet han i badekaret
Men sånn er det hos oss og vi har en fantastisk forståelsesfull familie som elsker oss uansett!

Vi gjør jula på vår måte

Etter pepperkakebaking dro BPA og gutta og en ny fyr(kommer mer tilbake til han seinere håper jeg…) ut på isdam utflukt. Og gutta kom hjem til kveldsmat…
Det ble et raskt bad på dem og så fant de senga begge to og sovnet etter mors godnattasang
(Ligger en liten filmsnutt på Instagram…)

Mandagen kom og gutta skulle på skolen som vanlig. Så fikk jeg høre at BPA som slulle komme den dagen desverre var syk.
Men det gikk fint. Jeg hentet gutta som vanlig på skolen jeg og JM lagde middag. Oscar hadde litt vondt i magen og litt forstoppelse pga dehydreringen før helgen så vi håpet en gåtur kunne hjelpe…
Så vi kledde på oss og tok oss en “se på julelys/stjernehimmelen vandring” rundt Heimdal her vi bor. Og fikk et ekstra tilskudd med på turen. Ei jente fra klassen til Odin ville bli med og det var jo hyggelig og ikke minst koronavennlig

Vi kom oss etterhvert hjem og det ble tid for kveldsmat og bading. Og Odin ville bade sammen med Oscar i går…
Dette har vi tidligere vært litt skeptiske til da det har vært noen hendelser i badekaret som ikke egner seg på trykk(men Odin vet meget godt selv hva jeg refererer til…)
Odin lovet og oppføre seg pent og at det ikke skulle gjenta seg. Så de fikk lov. Det var jo tross alt mandag hi hi hi
JM passet på gutta mens jeg sprang og satte på en klesvask og kom hesblesende inn igjen…
Fylte meg et glass brus på kjøkkenet og da kommer det høyt fra Odin inne på badet;

JEG ELSKER DEG OSCAR…

Hjertet mitt danset og tårene var en selfølge…

Oi oi oi!
For en helg så langt…

Startet helga på sykehuset igjen…
Oscar kom hjem fra skolen ganske hoven i annsiktet. Han drakk fryktelig mye når han kom hjem(nesten 2 liter faktisk…)…
Han hadde fått allergimedisin fra morgenen av og vi er jo som kjent til utredning for denne hudsykdom/allergien begge to. Så jeg tok det ikke så tungt og gav han to piller til når han kom hjem(han kan ta inntill 4 i døgnet…) Stusset litt over at han drakk så mye men tenkte han hadde vært aktiv og ikke drukket så mye før på dagen på skolen…
MEN det funka ikke! Ikke i det hele tatt og det ble bare verre og verre og verre…
Jeg og BPA ble enige om å ringe legevakta da vi fant ut at Oscar også hadde litt feber.
Og legevakta skulle komme på besøk…

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Underveis mens vi venter på legevaktlegen oppdager vi også at Oscar ikke får til å tisse…Han satt på do og presset og presset stakkars og trykket seg på magen/blæra.

Da Legevakta kom kikket han på han og kjente på magen og blæra og da gråt Oscar. Så legen bestemte at vi måtte ned på barn mottak med en gang…

Vi heiv oss i bilen vi og Oscar er jo kjent der han for å si det sånn. Så da var det full rulle. Gutten er som vanlig verdens flinkeste pasient. Selv om han klødde som bare det og hadde vondt i magen. Kirurgen kom og tok ultralyd og han hadde nesten tom blære…40 ml… Gutten fikk presset ut bittelitt tiss. Ca 0,5 dl. Og urinen var enormt konsentrert så det blir konkludert med kraftig dehydrering.

Og kraftig allergisk reaksjon!
Han fikk medisin der nede(på tom mage…for han hadde ikke spist siden middag og nå var klokka blitt 23.15…)
Og helten min svelger dritten ned han og løper til bilen for han vil HJEM!

Og vi kommer hjem og jeg prøver å gi han litt blåbær og kveldsmedisinen i sofaen og da får jeg en spykule i fjestet og utover mer som hele sofaen og teppet….
Stakkars! Stakkars! Stakkars! Oscar…
Helt utslitt, men nydusja, nypussa fant han senga lille helten min og sovnet tvært!

I dag sov han leeeeeenge heldigvis og vi fikk fristet han opp med en is og matlysten var også på plass han er virkelig fantastisk!
Og han fikk mer medisin og det gikk bra!!!

Og gutten fikk slappe av og ta livet med ro her hjemme

Så måtte mor ut å kjøpe avisa for vi skulle jo komme i Dagbladet i dag
Og det var ikke en liten fotnote som jeg trodde det skulle være…Nei da!!! Det var HELE midtsiden i avisa! Så kjøp Dagbladet i dag folkens!!!!

Jeg er så stolt av å ha blitt kontaktet av dem!
Og i dag ble jeg også kontaktet av pasientbiblioteket på Rikshospitalet og de vil skrive om og anbefale boka i bladet sitt i 2021!!!
Dette er så gøy!!!
Nå føler jeg den harde jobben jeg har lagt ned begynner å få røtter, føtter og fly
Skyene er målet!
Og kunnskap er gull!!!
Og man lærer av å dele
Med kunnskap kommer forståelse!!!

Journalisten i Dagbladet tipset om at Facebook er en litt liten arena og at Linked in og Instagram er litt større og hippere nå om dagen.
Så er jeg så heldig å ha en BPA assistent som er litt dreven på “Insta” så nå har boka og vi fått egen side; oscarharautisme
Så følg den også folkens

Nå har helten over alle helter lagt seg og sovnet igjen fortere enn svint og imorgen venter en dag med pepperkakebaking og kos
Og mor skal ta litt smertestillende(betennelse i en hel…) og se Maskorama og prøve å få ned pulsen for i går og i dag har det vært masse følelser kan man trygt si…

Og glem ikke folkens;

Det kunne vært verre!

Fortsatt god helg!
Stor klem fra meg!

P.s; legger ut dabladet artikkelen på Facebook siden min

I dag har FFO publisert et oppslag om oss som familie som handler om Corona pandemien og hvilket stress vi må leve i og rundt dette.
Foltte bilder og fin film og jeg er stolt og glad av at vi får lov til å bidra og kanskje få være med på å gjøre en forskjell…
De andre videoene er også meget sterke og jeg gråter når jeg ser dem…
Det er mange skjebner der ute!
Men det blir ikke endring eller forståelse om vi ikke tørr å dele dem og snakke om det desverre…
Det vil også bli en utstilling av bildene og filmen i Oslo sentrum utenfor Stortinget i Mars og vi er invitert til å delta om smittevernreglene tilater dette selfølgeli

I dag fikk jeg også en tlf fra MediaPlanet som representerer Dagbladet. De skal skrive en sak om autisme og søvn i helgas lørdsgsbilag og spurte om jeg kunne uttale meg om dette…
De hadde funnet boka mi på nettet og mente etter å ha gjort research både på blogg og bok og andre steder at jeg kunne være rette kvinne for jobben
Det synes jeg er veldig stas! I og med at dette er noe jeg hjelper mange med og gir råd ut i fra våre erfaringer

Når de ringte først trodde jeg det hadde noe med FFO saken å gjøre men det var det altså ikke. Så ble mye media i dag
Så det blir spennende å lese Dagbladet i helga. Må nesten kjøpe avisa i papirform for første gang på år og dag da…
Håper dere alle vil lese saken i Dagbladet i helga også

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired: Opptil 70% avslag

Og den siste uka har jeg solgt mange bøker også Spesielt mange har blitt solgt til en barnehage kjede som heter ulike navn med “Kanvas” i navnet sitt.(jeg har fått tilatelse til å nevne dem med navn fra en daglig leder)
Så denne uka har jeg sendt bøker fra Laksevåg i nord til Kristiansand i sør!!!
Og det er jeg så glad for!!!
At barnehager kjøper og bruker boka mi
Dette er jo i utgangspunktet hvorfor jeg skrev den. Jeg er selfølgeli utrolig glad for alle som kjøper og bruker den altså! Uansett om det er til familie, søsken eller andre for å forklare autisme på en enkel måte.
Og håper enda flere barnehager og skoler vil kjøpe og bruke den.
Den selges jo på Somerfuggelen Cafe på Heimdal i Trondheim også. Og på nettsiden til Gullbarna.no. og jeg har et STORT langer her hjemme
Og sender den gledelig til både land og strand, og må si det er litt ekstra stas når folk ber om signatur og dedikasjoner til både barn og voksne
Jeg er så glad for at folk liker boka og vil dele den og at min intensjon begynner å vokse!
Og jeg håper enda flere vil kjøpe og dele

Jeg fikk tilsendt en link til et kvinneforum på nettet og satt å leste litt og blir seriøst sjokkert over hva folk får til å lire utav seg om enkelte ting.
Jeg vet jeg må få tykkere hud og tåle at folk nå vil ha meninger om både det ene og det andre. Det er lite jeg får gjort i forhold til det desverre og ofte blir man dømt uansett hva man sier og gjør…Det er alltid noen som ikke liker det…
Men EN ting klarer jeg ikke å la ligge…
Den uttalensen gjorde meg virkelig lei meg for det er reinspikka løgn og jeg synes det er fælt at noen går å sier dette rundt om kring og sender dette ut i universet!
Og det er følgende;

Jeg tjener INGENTING på bloggen min!

Ikke en krone!
Så bloggen er på ingen måte å “utnytte” min sønn å snakke om han og oss for å tjene penger!
Og vedrørende boka så kan hvem som helst skrive en bok om hvem som helst de vil når det kun går på fornavn uten at de skal måtte betale vedkommende for dette! MEN!!! ALT og da mener jeg ALT det lille jeg tjener på boksalget fører til at Oscar får et bedre liv! Jeg er ufør og inntekten fra boka er så liten at den regnes ikke engang nesten. Da jeg har betalt for hele prosessen selv med produksjon og trykking og alt. Dette er tatt fra mine sparepenger og inntjening fra boksalget går derfor rett til husholdning og da først og fremst ungene!
Så jeg er på INGEN måte noen millioner som snylter på sønnen sin!
Sånn! Da er det sagt en gang for alle!

Boksalget så langt har gått til litt ekstra julegaver og stas her i heimen til jul. Og vi håper selvsagt på enda mer boksalg frammover

Takk for at dere leser og deler folkens!
Bloggen er for forståelse, kunnskap og for å kunne hjelpe andre! Fra første dag til i dag
Gå inn på min Facebookside eller Facebook siden til boka; OSCAR har autisme om dere vil se film og lese om oss i FFO i dag

Og ikke glem;

Det kunne vært verre
Man kunne hatt Covid-19

I dag har jeg bursdag
Hele 36 år blir jeg…
Og Odin var rystet over hvor gammel jeg er

De siste årene har jeg gruet meg litt til bursdagen min…
Av litt forskjellige grunner egentlig…
Har ikke et veldig stort nettverk, ikke det beste forholdet til enkelte i nær familie…
Har ofte følt meg litt liten, alene og lite verdt på sånne dager…
Ikke følt at jeg har noe særlig verdi for noen…
Min yngste sønn har ikke likt at andre enn han har hatt bursdag og har ofte laget litt dårlig stemning osv osv…

Men i dag har virkelig snudd opp ned på dette!
Virkelig!!!

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Dagen startet med det beste som har skjedd meg i hele mitt liv…!
Jeg står opp og der sitter lille Odin min i sofaen…det er halvmørkt og jeg er litt trøtt og tusler bort for å si god morgen…
Gratulerer med dagen mamman min smiler han!
Og så kommer det;
GRATULERER MED DAN!
GRATULERER MED DAN!
GRATULERER KJÆRE MAMMA!!!
GRATULERER MED DAN!
Synger han nydelig vakkert!
Og da brast a mor i gråt

Og jeg tenkte at uansett hva som skjer resten av dagen så er dette den beste bursdag dagen noen sinne

Men det stopper jo ikke der!

Jeg får besøk av ei veninne som kommer med ullsokker(fordi jeg alltid fryser) og pepsi max(som er det beste jeg vet) og hun hjelper meg med litt greier mens JM fikser på bilen hennes

Etter det får jeg lunsj på restaurant av min kjære JM!
Oscar var fantastisk flink hos tannlegen og vi fikk bare skryt for han
Jeg og Oscar bakte muffins sammen til bursdagsfesten
Når jeg hentet Odin på skolen så fikk han gå på butikken “alene”( jeg hadde ringt butikken på forhånd så han skulle få hjelp, mens jeg postet et brev) og kjøpte rosa roser til meg som han også hjalp meg å beskjære og sette i vase

Så kom min nydelige søster og svigerbror med tantebarnet mitt og min bror og svigersøster på en bitteliten bursdagsfest her hjemme. Helt etter corona regler vi fikk pizza på døra og spiste kake, åpnet flotte gaver fra familie og nydelige BPA assistenter og det var bare kos og velstand

Og man kunne jo tro det stoppet der…
Men det gjorde det ikke!
For da dukker en av mine beste veninner opp på døra med gave og glutenfrie hjemmelagede julekaker. Jeg fikk en nydelig engel som nå har fått plass på hylla med en gang

Og så skulle jeg gi bort en barnekoffert til ei jeg tidligere gikk på ungdomsskolen med og hun ville hente den i dag. Og det gikk jo bra det.
Men tror dere ikke hun overasket også med at både hun og enda ei fra ungdomsskolen sto på døra for å gratulere meg og overrasker med en pose FULL!!! Av glutenfrie herligheter; lasagne, pepperkaker, cookies og potetgull Altså kjære vene!!!
Hadde ikke sett dem siden ungdomsskolen

Da gjestene hadde dratt så dro jeg og JM på city syd. Der var det pinadø salg på Pepsi Max!
Og der fikk jeg lov til å kjøpe 4 storpakker med pepsi Max istedenfor bare 3(som egentlig er regelen) fordi jeg hadde bursdag OG en vilt fremmed unggutt gratulerte meg med dagen
OOOOG det var salg på Lego så nå er julegaven til Odin i boks

Og enda så var det ikke over!
For når vi kom hjem hang det en liten pose på døra og den var fra en fin nabo og inneholdt et nydelig julehjerte pynt

Og nå sitter jeg her i sofaen og leser over hyggelige hilsninger fra fine venner på Facebook og fra bestemor til og med og føler meg utrolig takknemlig for alt jeg har fått og fått oppleve i dag

Gratulerer kjære mamma

I dag kunne det ikke blitt bedre!!!

I dag republiserte KK en artikkel de først trykket i fjor høst.
De spurte meg på forhånd om det var greit og det synes jeg selfølgeli det er
Den handler om noen hendelser som har skjedd oss som familie som er myntet på Oscar og det at han har autisme og psykisk utviklingshemming …
Det gjør fremdeles vondt å lese artikkelen og rippe opp i gamle sår…
Den minner om da jeg satt på Tv2 og blottla følelsene mine for hele nasjonen og snakket om andre tøffe hendelser der…
Den bringer opp igjen sorgen jeg da følte på og angsten jeg enda bærer i hjertet mitt som aldri kommer til å slippe taket…

Det er mange som mener mye om å dele om barna sine. Det er diskusjoner rundt etikk og moral og hva som er greit og ikke er greit å dele…
Dette synes jeg i utgangspunktet er bra, det er nok noen der ute som deler en del ting de fint kunne holdt for seg selv men…
Men jeg føler fremdeles at det er forferdelig viktig at jeg har og kommer til å fortsette å dele om det vi opplever…

Jeg har en del erfaringer oppigjennom årene nå…Jeg har valgt å stå fram på TV2 på God Morgen Norge, vi er med i dokumentarfilm og vi stiller opp i aviser og i magasiner…
Og jeg håper folk leser og forstår litt av bakgrunnen for hvorfor når de leser KK i dag…

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Det å få høre at min sønn ikke bør gå i en normal klasse fordi han ikke er “normal”…
At han ikke fortjener en plass med de andre fordi han er annerledes og unik, det gjør noe med en mamma…På den ene siden blir man så sint at man vil spy, man vil hyle, skrike, sparke og slå! Vil gå til angrep på vedkommende og tvinge dem til å ha medfølelse og forstå!
Min sønn er AKKURAT like mye verdt som de andre elevene og det at noen kan mene noe annet er for meg helt sinnsykt! Sinnet bruser i blodet…
Den andre siden er KNUST!
Hjertet er knust, kroppen er nummen og tårene renner…Man er livredd, og føler seg fullstendig maktesløs mot disse menneskene…
For hva kan jeg egentlig si for å få dem til å forstå???
Hvor langt ned går det?
Vil barna deres mene dette også?
Vil det gå utover Oscar?
Psykisk?
Fysisk?
Kvalmen og kroppen skjelver…
Jeg har INGEN makt…

Å få høre fra en far som hadde barn i samme barnehagen som min yngste sønn at han kondolerer for gutten min…
Som LEVER i beste velgående…
Hva slags syn skal følge hans barn videre…
Hva som er grunnen til at han har autisme og hvordan vi skal gjøre han “frisk” er fokusen…
At det er min feil pga at jeg har vaksinert gutten og at gutten min nå ikke er like mye verd og like “bra” som “normale” barn…
Å kondolere ovenfor en lillebror som står der og må høre på disse menneskene…og ikke forstår noe som helst av dette urettferdige som skjer…Og må støtte både mor og bror i en sånn setting…
Vil han bli mobbet pga dette?
Vil han bli fryst ut?
Vil han til slutt bli påvirket av ytre faktorer og mene det samme om sin egen bror???

Det å få høre at jeg burde få et barn til så lillebror han få et “ordentlig” søsken…
Som betyr at de ikke ser på Oscar som en fullverdig bror, et fullverdig menneske…

Og MANGE! MANGE! MANGE! flere hendelser og uttalelser…
Det setter sine spor!
I en mor!
I en lillebror!
Og i en familie rundt!

Det er vondt og sårt og ikke minst helt sinnsykt skremmende…
Hva skjer med verden og folk sine holdninger?
Hva kan jeg gjøre?
Hvilke midler kan jeg bruke???

Skal jeg gjemme oss bort slik jeg gjorde i starten? Skal jeg skjerme og skjule og unnskylde???

NEI!
Jeg skal ikke det!
Jeg skal på Tv!
Jeg skal i avisa!
Jeg skal skrive bok!
Jeg skal i blader!
Og jeg skal BLOGGE!!!

Jeg skal gjøre alt i min makt for å informere,for å få folk til å forstå og føle med, og akseptere!
De skal se at min Oscar har like mye verdi som alle andre og jeg skal dyrke kunnskapen i folk!
Skrike ut at det handler ikke om vaksine!
Eller mat, eller midisiner!
Og vi skal ikke gjemme oss bort…
Oscar skal få skinne

Og dette gjøres gjennom å stå fram og dele!
Så jeg deler artikkelen fra KK nederst her og håper mange av dere andre vil fortsette og dele både blogg og artikkelen

Og aldri glem;

Det kunne vært verre!
Man kunne vært dau…

https://www.kk.no/mamma/en-forelder-pa-skolen-ba-meg-sende-ham-pa-spesialskole/71772648

I dag har det regnet!
Fra morgen til kveld…

Men vi har gjort det beste utav dagen…
Vi har tvunget oss ut på tur i regnet 2 ganger og vi har kost oss inne med god mat og film på Tv og Oscar har fått kosa seg i senga si med lekene sine

Odin fikk overraskelsesbesøk av kusina si i dag og de lekte og hadde det gøy, både ute og inne!

Så det ble en fin dag for ungene tross regnet…

Vi avsluttet dagen litt mer ubehagelig da. Oscar har presset seg til øret de siste dagene og presset seg veldig til øret etter kveldsbadet i dag…
Så “sykepleier/lege” mamman tar på hodelykt og fisker ut en god del svart sirup av øret hans igjen…
Så da ble dagen avsluttet med paracet og ibux og øredråper før han fant senga
Håper han sover bedre i natt nå da lille helten min…
Det har ikke vært så mye biting i fingrene denne gangen så da lurer jeg veldig på om han bare blir mer og mer vandt til smertene eller om smerteterskelen hans blir høyere og høyere…
En tanke jeg nok aldri vil få svar på men…

Og jeg fikk en kommentar på bloggen i dag som satte meg litt ut…En mann(jeg antar det var en mann ut i fra navnet…) gratulerte med 22 plass på bloggerlista i Norge. Og det var jo fint. Men han var kritisk til bloggen og hadde flere spørsmål rundt den…

DET er helt iorden det altså!
Folk har veldig lov å ha sine egne oppfattninger og meninger…
Men jeg blir litt skuffa over at folk har bestemt seg for å mene noe helt UTEN å gjøre undersøkelser og reaserch rundt meningene sine…

Han lurte på om jeg hadde tenkt over hva Oscar ville tenke om “doproblematikken” jeg skrev om på bloggen når han ble voksen og fikk sin egen familie…
Altså for de som faktisk leser bloggen vet jo de at “doproblematikken” handlet om det stikk motsatte! At jeg er stolt av at gutten går på do alene. Jeg har aldri snakket om omstendighetene rundt og detaljer om dette…
Når det gjelder Oscar som voksen og med egen familie vet også de som leser bloggen at dette nok desverre aldri kommer til å skje…
Hvis Oscar en vakker dag lærer å lese vil han aldri klare å forstå det som står på min blogg og innholdet her…

Vi håper selfølgeli at Oscar skal bli den beste Oscar han kan bli og målene og ønskene/håpet er uendelig…Men vi er realistiske nok ang dette…
Og det tror jeg de som leser bloggen gjør også

Han mente det måtte være bittersøtt at jeg kun kom opp på lista pga krangelen med løvemammaene…
Her må jeg også få si at jeg tidligere også har ligget høyt på lista… helt opp på 27 plass helt uten krangler og diskusjoner….
Men at 22 plass er den høyeste ja…
Og jeg har blogget litt ekstra i det siste også…
Men om grunnen til det er en diskusjon/uenighet eller om folk følger og leser for at de faktisk liker bloggen og innholdet kan jo ikke jeg svare for…

Så skrev han at Oscar(med K)…Blir diskutert i ulike nettforum og han lurer på om jeg har kontroll på informasjonen jeg legger ut på bloggen… Og hva folk sier og diskuterer…
Nå er det sånn at bloggen er offentlig og de som ønsker og lese den og hente informasjon de vil diskutere er helt frie til å gjøre det…
Og jeg må bare stole på det gode i mennesker som ser min intensjon med denne bloggen!
At det handler om bevbisthet rundt barn med diagnoser og hvordan det påvirker en hel familie…
Jeg deler oppturer og nedturer slik livet narurlig nok er med Oscar i sentrum…
For Oscar ER i sentrum!
Det er ikke lett å komme rundt og utenom det…
At det er et enormt stort spenn i de ulike diagnosene Oscar har og at det vil påvirke alle på ulike måter men at min blogg handler om hvor Oscar ligger på skalaen og hvordan dette påvirker oss som familie…

Jeg har en sønn til som for for tiden også er under utredning. Og selv om jeg kan komme til å snakke om hans diagnoser i fremtiden vil jeg være forsiktig med å gå i detalj på hvilke utfordringer han nå har og vil ha.
Men det kan være like viktig for han å dele, for at han også skal få fortsåelse og folk rundt skal forstå han.
Men skal ikke skamme seg over diagnosene sine, de er en del av gjør deg til det unike individet du er

Men jeg deler ikke for personlige historier i detalj som for han sin del vil kunne få konsekvenser om en kompis på ungdomsskolen oppfatter infoen feil for eksempel…
Her deles det som er viktig så langt med lærere og foreldre i klassen så må jeg stole på at de formidler dette på “riktig” måte til sine barn for at Lillebror også skal få den tilretteleggingen og forståelsen HAN trenger…

Så jeg tenker nøye! Over hva jeg deler ja!
Og jeg deler om Oscar så langt for at vi som familie, lillebror og ikke minst Oscar skal få den forståelsen vi trenger for at livene våre skal bli så fine som det går ann …
At han skal få den tilretteleggingen han trenger, at han skal bli sett på på en forståelsesfull måte der ute i samfunnet!
At han skal slippe kommentarene og det vonde fordi vi tørr å stå fram og si ting som det er;
The good!
The bad!
And the ugly!
…

Og igjen så er det Fantastisk at folk har meninger og jeg setter stor pris på at jeg blir kontaktet direkte av enkelte…
Men ikke glem å les dere opp og informer dere selv før dere danner dere en mening om en person eller situasjon

Og man må aldri glemme!;

Det kunne vært verre…

Det er lørdsg formiddag og vi har hjemmehelg hele gjengen.
Oscar nyyyyter til det fulle at han har fri og nekter å stå opp…
Har koooosa seg glugg i senga i timesvis og bare ler og tuller når jeg foreslår vi skal stå opp igjennom kameraet(jeg kan trykke på en knapp og så hører han det oppe…)
Odin har stått opp selv og har vært uheldig å tisset i sengen. Men har tatt av pysj og kastet til vask og har til og med tatt seg et bad!
Han kommer nyvasket, litt våt i håret ned på soverommet til en meget trøtt mamma. Legger seg under dyna til meg og hvisker;
Vi ligger her å slapper av mamma!
Vi trenger ikke starte dagen enda…
Og jeg griper rundt han og klemmer og han hvisker; mamma! Jeg elsker deg!
For en perfekt start på dagen!

Helt til gutten fiser og proklamerer at han er sulten på vaffler
Og vi drar oss opp begge to

Odin er nå blitt 6 år og han sitter på stua og leker for seg selv, mens jeg står på kjøkkenet og lager grove frokostvaffler…og plutselig helt ut av det blå utbryte han;

Mamma! En dag skal jeg fly til månen!

Jeg smiler for meg selv og kjenner noen tårer presse på og hjertet mitt bugne av stolthet!
Og svarte;

Vet du Odin! Det GLEDER jeg meg til å se!!!

Odin; da må du se meg på TV mamma! Da kommer jeg på tv!

Ja det gjør du skatt

Tenk for en fantastisk samtale å få lov å ha på morgenkvisten. En liten gutt med verden og ikke minst verdensrommet for sine føtter!

Selv om jeg inne i mitt voksne hode tenker…; det er vanskelig å bli astronaut Odin og svært få får til det…Det har kun vært så og så mange på månen og det skal nok mye til at du blir en av dem osv osv…
Så velger jeg denne gangen å holde tunga mi om det…

La gutten drømme og fantasere!
La han tenke at verden er hans lekeplass og han kan bli hva han vil!
La han rømme inn i sin egen verden der alt er lov og alt går ann!
Og han lar meg få være med

For tiden kommer tidsnok med realitetssjekk i forhold til selvtilitten med alvor og tunge stunder…, der han må forholde seg til en bror som krever mye og en far som ikke deltar og den tøffe samtalen rundt hvorfor det er sånn!
En bonusfar med kreft…
Og mere til…

Men akkurat nå!
Akkurat denne dagen!
Så flyr han i sin fremtid til månen!
Og jeg og storebror sitter å ser det på tv…
Og jeg nyter guttens selvtilitt og store drømmer og jeg dyrker selvet i han og forteller at han kan bli hva han vil i hele verden så lemge han jobber hardt for det!
For han er så sterk, så smart, så flink og så empatisk og snill!!!

Mamma! En dag skal jeg fly til månen!

Og hvem vet…
Kanskje en dag gjør han nettopp det!

Natt til i dag snødde det i Trøndelag…
Og snø er noe av det aller beste Oscar vet

Alle barn liker snø…Men;
Oscar ELSKER snø!
Base, ake og ikke minst spise
Nå har vi trent/lært han opp på å spise det som er på gjerder og oppe i høyden og ikke det fra bakken men…så langt har vi bærga som de sier…

I går kveld sto jeg å kikket ut av vinduet og så på snøen og en ro og lykke, glede på barna sine veiene fylte meg…
Snø…Himlens korrukturlakk…
Det myke, det stille, det lyse…
Og i morres smilte mammahjertet når jeg kikket ut og jeg så at det ikke bare har kommet litt…det har snødd skikkelig

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Oscar ville som vanlig ikke stå opp selv.
Vi jobber med at han skal komme opp av seg selv og jeg skal slippe å gå opp å hente han. At han skal komme når jeg roper…Noen få ganger har det funket men altså ikke i dag…
Men jeg gikk opp og sa;
Oscar…du må stå opp, du skal på skolen.
NEI! var det svært bastante svaret til lille gutten min…og han drar dyna over hodet.
Men du Oscar…
Han titter frem forsiktig med bare et øye…
Oscar det er SNØ!!! Skal vi gå ut å se på SNØ!
Oscar kaster av seg dyna og humpeløper ned trappa…hopper så ivrig at det er vanskelig å kle på seg. Og mens jeg hjelper Odin med bekledning har Oscar løpt ut i gangen og er i full gang med å ha på seg jakke, lue og ikke minst SKO…ha ha ha

Grunnen til at det er morsomt er at HVER GANG vi skal ut døra må jeg si til Oscar.
Ta på sko Oscar!
Oscar ta på sko…
Ta på seg skoene nå Oscar…
Oscar skoooo…
Oscar SKO!
Og da hender det han tar de på selv men som regel må han ha litt hjelp…

Men i dag var altså jakke, lue og sko på før jeg rakk å snu meg og gutten sto ute i gressbakken foran huset med snø til langt over støvlene og hoppet opp og ned
Utebukse det hadde han ikke tatt på men vi var bittelitt seint ute og det tar 3 min å gå til skolen så jeg tenkte han bare fikk skifte bukse på skolen, så jeg rushet Odin ut døra og så gikk vi…

Odin og de hadde turdag i dag så vi måtte rote fram rompereser til han også som selvfølgelig også tok bittelitt tid
Men vi kom tidsnok heldigvis selv om Oscar måtte stoppe og smake og han hoppet og lagde godlyder og måtte mer som dras bortover veien…he he he

Jeg var å gikken tur i dag med en god nabo også i snøen

Og så henter jeg gutta etter skolen og de ruller mer enn de går på vei hjem
Og middag ble slukt og det bar ut i snøen igjen på hele familien

Vi lagde akebakke rett utenfor huset her og jeg med mine to stive lår ålte meg ned bakken for å lage bakken(er mellom 20-30 cm snø tenker jeg). Og unger kom fra alle kanter og vi akte og lo og jeg var akebrett med unger på ryggen og Oscar akte igjen og igjen og igjen på snow raser og han lo og lo og lo…

Og jeg kjente mammahjertet fylle seg med glede og øynene fylles med gledestårer!
For akkurat da var verden helt perfekt!
Ingenting kunne vært bedre!
Lykken var komplett!

Så tusen takk til årets første snø!!!

For nå var det ingenting
som kunne gjort livet bedre

Nå sitter jeg her og hadde håpet stormen snart var over…
Men det fortsetter å tikke inn meldinger i min innbok fra land og strand og det er ingen som kjenner meg personlig…

Spørsmålene rundt det som skjedde på søndag er fortsatt mange tydeligvis og jeg må si at selv om det er tøft og vanskelig setter jeg enormt stor pris på de som er så voksne og oppegående at de tar direkte kontakt med meg for å spørre istedenfor å legge ut på Facebook og lignende…
Selv om det da betyr at jeg må fortelle og forklare om igjen og om igjen…

Så nå tenkte jeg å skrive et siste innlegg her på bloggen og håper at nok folk som deler mitt syn eller klarer å se min side av saken kan dele dette innlegget så jeg en gang for alle kan legge saken død!

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Så for de som ikke har fått det med seg så har det seg sånn;

På søndag snappet jeg som gjest for løvemammaene sin snappgruppe. Vi har snakket om dette i lengre tid og jeg hadde avtaler på hva jeg fikk lov til å dele av blogg og boka mi og foredrag osv…Da det også er regler rundt dette…
Til å begynne med hadde jeg litt tekniske problemer og fikk ikke lagt ut en start som de ønsker alle skal bruke. Jeg spurte fort om jeg skulle stoppe og få ordnet det men fikk klarsignal til å gå videre. Så på 1 snapp glemte jeg tekst og 2 snapp fikk jeg det ikke til…Jeg bruker ikke så mye tekst i egen snapp, men igjen fikk jeg hjelp fra flere hold og tekst kom på og jeg sa alt sammen på nytt med tekst…
Så røynet det inn med spørsmål og folk var så engasjerte og positive og det ble spurt om det ene og det andre hele dagen…og Oscar kom etter hvert hjem på ettermiddagen og det ble spurt masse rundt han om ASK og språk og selvstendighetstrening og div.
Og da brøt jeg i min iver en viktig regel for dem i gruppa…

For jeg er så stolt av gutten min og alt han får til og viste fram bildetrening rundt språk og at han nå kan si ja og nei at vi leker fisk når han bruker ordet Fisk!!!
Han er så flink!!! Og jeg fortalte at han nå kan bade litt alene for han har lært å styre vann og temp selv…
Da var det noen som spurte om han brukte bleier enda? Og da sprakk jeg nesten av stolthet og ville vise noe av det vi er aller mest stolte over for etter mange år med bleie…Har vi nemmlig klart å få jobbet med at han klarer å gå på do HELT ALENE(for å tisse da ) og trekker opp og vasker hender helt selvstendig! Jeg er så utrolig stolt av gutten min for det

MEN!!! det var et regelbrudd å vise han på do!
Og det visste jeg for jeg hadde lest reglene men jeg bare glemte meg bort og det BEKLAGER jeg virkelig!!!

Så kommer vi til det som er essensen i dette. Løvemmammaene ber meg slette bildet. Hvilket jeg gjør med en eneste gang(tok noen minutter for jeg snappet at jeg la Oscar til sengs også)…men med en gang jeg så mld slettet jeg!

Og jeg beklaget på det sterkeste til dem på mld og skulle til og ønsket å beklage til ALLE seerne…Men…
De sa de måtte stoppe snappdagen pga dette.
Og jeg ba om at jeg kunne få lov til å be alle damene der ute i gruppa om unnskyldning først?
Jeg ønsket å vise dem at jeg var lei meg for det som hadde skjedd og få lov å beklage meg og gå ut av dagen med hodet hevet.
Jeg har så respekt for absolutt alle mennesker og ville vise at jeg har forståelse for at noen følte seg krenket. Jeg ville fortelle dem at jeg ydmykt beklager at jeg hadde brutt en regel som for mange er svært viktig…
Jeg ville fortelle at jeg har etikk og moral og var fryktelig lei meg for de som ble støtt…

Men det fikk jeg altså ikke!
Jeg ble kastet ut og alt ble slettet og det ble lagt ut en mld som ikke var spesielt hyggelig eller forklarende ovenfor meg…

Det gjør så fryktelig vondt å nå sitte å kjenne på at en hel gruppe med mødre og fedre tror at jeg kanskje gir blanke Faan i dem og regler og etikk og moral…

Det gjør så vondt at jeg som individ ikke kan få gjøre en feil, be om unnskyldning og få reise meg opp igjen…

I stedenfor skal folk sende meg meldinger og legge ut kommentarer på min blogg over hvor moralsk forkastelig jeg er…
Det er galgensteming…
Og lederne i løvemammaene rotter seg sammen og kritiserer i øst og vest på min Facebookside…

Uansett hvor mye jeg prøver å forklare min side av saken… At det handler om sværting og ærekrenkelse når man velger å håndtere en sak på denne måten…For det er det det blir…

Nå får jeg meldinger fra folk som desverre har fått helt feil oppfattning av situasjonen…
De fleste er støttende og undrende men noen er også ufine…Og det må jeg tåle…
For det var jeg som gjorde en feil…

Men kjære alle sammen!
Jeg lover med hånda på hjertet!
Jeg er lei meg for det som skjedde!
Jeg beklager at jeg brøt en regel og jeg beklager at noen ble støtt…

Men jeg er ikke et kaldt og grusomt menneske
Prøv å se min side av saken???

Vær så snill…

Jeg ønsker med dette innlegget å avslutte “debatten”…
Jeg orker ikke å krangle noe mer med en admin gruppe som ikke ser ut til å klare å se min side…

Men jeg håper dere lesere ser den og deler den så flere i gruppa får mulighet til å se;
“Den andre siden av saken”…

Og ikke minst se at jeg er her i lys og kjærlighet med et genuint ønske om å hjelpe ALLE som måtte trenge meg!

Og ikke glem kjære dere;

Det kunne vært verre

Plass 22 på blogglisten i Norge er jo ganske kult da må jeg si… he he he…

Jeg er jo tross alt bare lille meg og vårt liv pg våre utfordringer er jo ikke akkurat så interessant for alle og enhver tenker jeg da…
Men jommen du så kan det virke sånn!
Og det gleder meg at ikke alle bare interesserer seg for rosablogg og champagne! Men at folk får øynene opp for et litt større mangfold.
Jeg snakker kun for meg og oss…
Men det gir meg en enormt god følelse å høre og lese støtten fra så mange av dere som føler jeg er amassadør for dere og deres barn også
Jeg takker ydmykt for tillitten og lover å gjøre mitt for at våre barn skal få lettere og bedre tilrettelagte liv i fremtiden!

I dag har min fridag gått med til å svare på messenger, mail og tlf fra ulike flotte folk som har trengt min hjelp/veiledning i forhold til systemet og andre ting

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Begge gutta var på skolen i dag og jeg fikk heldigvis litt mere ro for meg selv og på tross av all jobben fikk jeg lagt inn en liten dupp også(selv om låret mitt enda ikke spiller helt på lag og dirrer når jeg legger meg da…)…

Middag og klesvask og barnestell og lekser ikke minst som sikkert resten av Norge også står i hver dag. Men lekser med minstemann er en kamp hver gang ass!
Og han tester virkelig mor sin tolmodighet…
Men vi kom oss igjennom, selv om matteleksearket ble til et papirfly og mamma er bare dum og har feit rumpe! Så vet dere det også

Nå ligger Oscar i sin seng og sover og jeg håper hans natt blir litt mindre begivenhetsfull enn natt til i dag for å si det sånn…Gutten går ikke i søvne, han driver med YOGA øvelser i søvne…
Flere ganger jeg sto klar for å løpe opp da det så ut som han skulle ramle ut av senga…Men han la seg heldigvis neg igjen hver gang…
Så jeg sov med et øye på kameraet hele natta…

Odin har funnet plassen sin i senga mi da JM er borte igjen…og der vet jeg hva jeg har i vente For han sover som en villkatt i bur på natta…
Men hva ofrer man ikke for at ungene skal ha det bra si…

Jeg har fått så mye støtte i forhold til det som skjedde på snappdagen min igjennom bloggen…

Og for første gang har jeg også fått negative kommentarer og folk som slenger dritt på bloggen …
Folk som skriver stygge og sårende ting og ikke minst usanne ting…
De føler seg nok svært urettferdig behandlet for jeg har valgt å slette de kommemtarene jeg…
Ikke orker jeg å forsvare meg og krangle med dem heller…
Jeg vet hva som er sant og hva andre da velger å tro eller velger å høre på fra andre igjen kan jeg ikke kontrollere og jeg orker heller ikke bruke av min dyrebare tid på å diskutere med dem…
De som ikke klarer å holde en saklig tone blir slettet…
Min blogg skal ikke være sånn!
Jeg vet som sagt sannheten og de som vil være smålige og prikke på og kaste skit de blir slettet. Sånn er det med den saken…

Og jo da alle har rett til sin egen mening og oppfattning. Men jeg tenker også folk kan være litt mer rause! Tenke at det er to sider av en sak, slutte å ta ting så fryktelig høytidelig og ikke minst Ønske hverandre godt og støtte hverandre! Løfte hverandre opp og fram og reklamere for hverandre
Jeg unner alle alt godt og vil at ALLE skal lykkes og min suksess/lykke skal ikke komme av at jeg har holdt andre nede. Jeg vil fremme dem og løfte dem opp i lyset for det er nok plass til alle

Jeg finnes ikke bitter, sint eller sånn jeg…
Litt skuffet kanskje over at enkelte på død og liv SKAL fokusere på det som er “feil” og snakke negativt istedenfor å være rause og si; ja ja…en,to,tre så var vi ferdige med det

Og i dag fikk jeg gjort så mye bra!
Og det er godt å legge seg å vite at man har fått være med på å bidra til å forenkle folk sin hverdag, tipse om diverse og støtte når noen trenger en skulder å gråte på
Setter så enormt stor pris på tillitten så mange viser meg og føler meg liten og ydmyk over å få lov å dele og bli delt med
Takk!!!

KK redaksjonen tok også kontakt med meg i dag og vil republisere en artikkel om oss og det får de selvfølgelig lov til! Så det blir gøy å lese den på nytt igjen…

Snart venter senga og en ny dag i morgen.
Jeg skal gå tur med ei som har kontaktet meg gjennom bloggen og jeg gleder meg til å få høre hennes historie

Takk til alle som leser og deler!
Takk til alle som tekster, mailer og ikke minst ringer!
Jeg er dere evig takknemlig

Og ikke glem gjengen!;

Det kunne vært verre!!!