Da var krokene kjøpt inn og hengt opp. Vi begynner med å henge opp på døra nede i kjelleren. Nå kan gutta være der litt alene(da mener jeg selfølgelig at jeg er en tur på do eller sånn, ikke at jeg forlater huset eller legger meg for å hvile i 2etg).
Akkurat nå sitter jeg i trappa og blogger mens gutta er nede. De har nå forsøkt seg på døra for ca 14 gang og mor konkluderer med det at kroken en en suksess.
Det er slitsomt med to små og F jobber mye. Det er fordi jeg jobber redusert så jeg kan få tatt vare på alt rundt begge barna, i tillegg til hus og hjem osv. Men det tar på å ha gutta mye alene. Men heldigvis er de enkle å underholde. Gi dem to kopper å sett på springen så har de moro i 15 min.
Nå skal vi straks ta oss en tur til søstra mi da jeg enda ikke tørr å være ute alene med begge gutta. Da de er raske til beins og som oftest springer i to retninger.
Oscar er ikke helt i form, dobbeltsidig ørebetennelse og halsbetennelse og jeg mistenker at også Odin har halsbetennelse da han har hvite prikker på mandlene. Men han spiser og drikker og har ikke feber så da trenger vi ikke å dra til legen har jeg konkludert med…
Jeg skal blogge mer i kveld om hvordan dagen har gått og også for å fortelle om noen spennende nyheter som har skjedd i det siste. Så “stay tuned” 😉
På onsdag fikk Oscar lov til å besøke Hjelpemiddelsentralen her i Trondheim for å prøve ut sykler. Det var en knall suksess. Han elsket å være der og fikk testet ut flere sykler, men valget falt til slutt på denne. Så den er nå bestilt og vi håper det ikke tar for lang tid før den kommer. Vi gleder oss enormt til den skal komme så vi kan dra på sykkeltur som familie og Oscar kan få sykle rundt i gaten sånn som de andre barna. Vi fikk dessverre ikke mulighet til å bli med Oscar selv men vi er så heldige at vi har plass til Oscar i verdens beste barnehage så han fikk med seg spesialpedagogen og assistenten sin og hadde en fantastisk dag…
Ja da kan vel premien som verdens verste mamma gå til meg tenker jeg. Guttene har fått frokost, sto selfølgelig opp dritt tidlig på tross av at de har fri i dag. I går når de skulle i barnehagen derimot sov de lenge….
Ja, ja ce la vie, som de sier på fransk…
Så gutta var mette og gikk ned i kjelleren for å leke litt, mor benyttet anledningen til å bære robotstøvsugeren opp i 2 etg. Men ser fort på veien opp at trappa også skulle hatt seg en støvsuging…
Så flittig som mor er går hun ned å sjekker gutta og de leker og koser seg. Så mor begynner å støvsuge. Aner ikke hvor lenge jeg holdt på men en liten stund var det. Så hører jeg den verste lyden en mor kan forestille seg…
Fullstendig STILLHET!
Jeg spurter ned i kjelleren og forventer å finne to nakne gutter som enten har tisset i senga eller driti på gulvet. Rommet er TOMT!
Døra til kjelleren er låst opp og jeg kjenner kvalmen stiger. De er ikke i gangen utenfor, de har klart å låse opp brannstasjon også. Nå setter panikken inn for nå har de fri tilgang til ikke bare en men TO ytterdører og den er-2 grader ute. Og det er umulig å vite hvilken dør de brukte så både parkeringsplassen og lekeplassen på to ulike sider av bygget er en mulighet.
Jeg gir på dette tidspunktet faan i at det er tidlig på morgenen og roper ut navnene dens…
Da hører jeg til min enorme lettelse latter fra 3etg. De har kommet seg opp i gangen til de som bor i 3etg og løper fram og tilbake i gangen der….
Jeg roper etter dem og de hyler av fryd. Jeg er så lettet at jeg ikke klarer å bli sint en gang, for to lurere gutter med de sleipeste uttrykkene du kan tenke deg står og gliser mot meg.
De VET at dette ikke var lov. Men de gjorde det SAMMEN💖
De rømte sammen, og de synes det var gøy. Jeg er lettet, litt skremt, lykkelig og føler meg som en ræva mor, alt på en gang. Det gikk jo bra…
En ting er sikkert! Fra nå av blir mamma med ned i kjelleren når de skal leke, så får støvsuging vente til pappaen kommer hjem.. 😉
Det var en gang ei flittig litta skogmus som bodde i et lite hull i skogen. Skogen var stor og det var mange mus som bodde i samme område, hullene lå tett i tett. Hun bodde ikke ikke alene, men hadde en fin liten familie.
Hun likte å rydde og holde orden, hun likte å organisere og hun likte å gjøre ting på sin egen måte, i mange år hadde hun styrt og stellet og gjort det meste selv. Det var lettere før hun fikk små mus i hus.
Hun var svært opptatt av å være flink og få til alt, hun ville være smart, jobbe flittig, lage god mat og la de små musebabyene sine få alt de ønsket seg. Hun stresset og stresset for at alt skulle være perfekt. Hullet skulle være rent, de små museklærne skulle være rene og brettet sammen og lagt bort. Musehullet skulle være ryddet og det skulle alltid være sund mat og ungene skulle være glade.
Musa jobbet dag og natt for at alt skulle være perfekt…Hun måtte også ut å jobbe, samle inn mat og hjelpe de andre musene i skogen med ting. Det var flere mus som spurte henne om å hjelpe dem med ulike ting og den lille musa svarte alltid ja… Hun ville ikke si nei, for hun var redd at de andre musene i skogen da ikke skulle like henne og at de ikke ville være venner med henne mer. Den lille skogmusa var svært redd for hva de andre skulle synes om henne. Hennes største frykt var at hun ikke skulle være likt og at noen skulle synes hun var stygg, dum og var tykk i pelsen…
Hun pleide ofte å late som at hun alltid var glad og trygg og hadde masser med energi, hun pleide å late som at hun ikke brydde seg om hva de andre skogmusene tenkte og snakket om. Men hver gang hun gikk forbi noen som lo eller snakket nedsettende kom tanken om at det var henne de snakket om. Hun var ikke bra nok og måtte nok jobbe enda hardere for at alle skulle skjønne hvor snill og flink hun var…
Den lille musa var ikke så flink til å be andre om hjelp til sine ting, hun var ikke så flink til dette fordi hun var redd de ville si nei. Og om de sa nei ville det bety at de ikke likte henne og at hun ikke hadde verdi for dem.
Den lille musa hadde er lite ønske, som hun aldri sa høyt til noen men som hun ofte tenkte på om kvelden når hun hadde lagt seg…
Jeg skulle ønske at de andre så meg, at de ville komme på eget initiativ, at de ville hjelpe og ville stille opp og ville vise den lille skogmusmamman at hun hadde en verdi for dem. Så langt i livet hadde den lille musa blitt mye skuffet. Det virket som at uansett hvor mye hun stilte opp for de andre var det ingen som så henne og elsket henne og ville henne like vel som hun ville de andre.
Den lille skogmusa likte som sagt å hjelpe de andre, og det var ikke bare for at hun skulle få noe tilbake. Hun likte å gi og likte å glede de andre…
Men av og til når natten har senket seg er det litt trist å ligge å tenke på at ingen tenkte på henne…
Vår kjære lille, store Oscar har blitt 4 år. Tenk så fort tiden går. Vi feiret han i to omganger en feiring med familien og en med venner av oss. Begge gikk relativt bra. Oscar elsket å ha på seg krona han hadde laget i barnehagen. Han fikk lage din egen sjokolade kake. Og i år knakk Oscar “pakkekoden” altså han forsto at det var noe inne i pakken og han var interessert i å åpne mer enn en.
Det er jo mye folk og mye stimulering på sånne dager, men vi har tatt en avgjørelse på at vi tror det er riktig å utsette Oscar for dette uansett så han skal bli mere vant til det. Vi er en stor familie og vi ønsker å ha bursdager og jul og lignende sammen.
Oscar har vist stor interesse for å kommunisere om dagen. Ikke med ord, men han er veldig opptatt av å være sammen med oss og leke osv. Han “prater” med egne ord og peker på ting og sier lyder og vil at vi skal sitte hva det er osv. Han blir veldig glad når vi forstår han og bekrefter, MEN han blir også svært frustrert når vi ikke forstår.
Tiden flyr og jeg jobber med flere spennende prosjekter. Mitt største mål i livet etter at jeg fikk en sønn med ASD er at folk skal vite hva ADS et og hvordan det rammer ikke bare de som har det men alle rundt.
Jeg har vært på leting etter en barnevennlig bok de kunne lese i barnehagen, på samme linje som “Turbo Tore” son handler om ADHD og “Signe kan” som handler om CP.
Jeg har ikke funnet noen bøker om autisme for små barn så da satte jeg meg ned og skrev en selv! Jeg har fått en god venninne til å illustrere den og har planer om å publisere den så fort det lar seg gjøre 🙂
Jeg jobber også med å lage et foredrag om autisme og familiene rundt og skolen, barnehagen, helsepersonell og øvrige som jeg håper skal bli bra slik at vi på den måten kan få økt kompetanse nivået litt over hele fjøla.
Og i tillegg jobber vi intensivt med Oscar og språk 🙂
Jeg har ikke vært så flink til å blogge i det siste men jeg skal skjerpe meg for nå er vi inne i en god flyt som vi håper varer en stund 😍
Her er et bilde fra bursdagen til Oscar på selv dagen som vi feiret med familien vår 🎂
