Det er viktig å ha fokus på det positive og dele av det fine som faktisk fungerer!
Dette er et bilde av Oscar på skolen sin.
Han elsker å gå på skolen og nå skal dere få høre hvorfor ❤
Da Oscar skulle begynne på skolen var det mange stemmer og meninger om hvor han burde gå. Flere snakket høyt og spesialavdelinger på skoler andre steder i byen…
Jeg vil presisere at jeg på ingen måte er imot spesialavdelinger eller spesielt tilrettelagte tilbud rundt om kring. Og hadde også dislog med skolen at dersom vi så at det ikke fungerte med Oscar i skolen, at HAN ikke trivdes så skulle vi ta oppigjen den diskusjonen…
Men jeg så hvor godt O trivdes i barnehagen med de han har kjent i årevis, de samme barna som da ville begynne i hans klasse.
Hvor flinke de var til å tilrettelegge for han og de andre barba. Jeg så hvor trygg han var i nærmiljøet og hvor godt han kunne veien hjem…
Jeg ville at han skulle begynne på nærskolen sin for å se hvordan dette fungerte. Jeg visse om hva slags tilrettelegging han hadde krav på og hadde flere møter med skolens administrasjon og planla overgangen nøye…
Jeg har selv jobbet som spesialpedagog i skolen i 11 år så jeg har god kunnskap om hva han/vi har krav på og kan forvente…
Og det gikk over alle forventninger!
Han fant seg til rette men med litt tid til hjelp selfølgeli. Det var mange barn der som ikke hadde møtt Oscar før og det gjorde dem litt usikre og enkelte av de andre synes det var vanskelig å skulle tilpasse seg for en som var såpass annerledes…
Voksesmerter tenker jeg vi kaller det…
Men med god kommunikasjon og samhandling med både elever, lærere og ikke minst en fin foreldregruppe så ble det sakte men sikkert bedre…
Så kom korona…
Da endret det seg…
ALT endret seg…
Sammarbeide ble dårligere, systemet sviktet, kommunikasjonen forsvant og det ble tatt noen avgjørelser fra skolens administrasjon sin side som på ingen måte var drøftet med meg som mor…
Det ble flere diskusjoner og konflikter og kamper…
Skolen ønsket å isolere alle barna med utfordringer for seg selv. Da de hadde et gruppeopplegg deler av dagen sammen og var med klassene sine deler av dagen.
De ønsket at min sønn bare skulle være nede på spesialgruppa med det de kalte “likesinnede”…
Det provoserer meg ekstremt hardt når noen bruker det ordet! for alle barn med diagnoser og utfordringer er akkurat like ULIKE som det du og jeg er kjære leser…
Så jeg gikk til krig.
Min sønn skulle være i klassen sin der han trives og helt tydelig viser at han selv ønsker å være!
Jeg fikk det til slutt det som jeg ville.
Dette er et bilde av Oscar og 3 jenter fra klassen som går tur i skogen i friminuttet, de bytter på hvem som får gå med han for det er mange som har lyst ❤
Oscar går på nærskolen sin. Han går i en “normal” klasse. Der han får masse tilrettelegging spesialpedagogisk.
Han trives i klassen, han viser tydelig at han vil være der.
Han er med på trinnet sine morgenstunner, får vise bilder fra helgen sin når de andre snakker om hva de har gjort. Han er med på prosjekter og de andre elevene inkluderer han i sine oppgaver. De leser for/med han i leseormen. De spiller med han for å øve på samspill. De går turer og snakker med han og viser han “sin” verden…
De passer på han når det er forestilling og de hjelper til når det er matlaging og handletid. De inviterer han i bursdagene sine. De er der for han, med han, sammen med han.
Han lærer av dem og de lærer av han!❤
Det er selfølgeli ikke alle som er interessert i å interaktivt være sammen med Oscar. Men det er helt iorden det, de lærer alikevell noe. Han er der og de ser han og han ser dem…
Dette har blitt til en magisk symbiose på et trinn. Alle lærer av hverandre ❤
En ekte solskinnshistorie ☀️