Manifestering for våren 2023;

Nå er jeg lei av dating, ja jeg er drita lei. Av tomme komplimenter og alle som vil knu… meg!
Det gjelder hele gjengen, de vil bare ha meg her og nå, og så når de er ferdige snu seg fort og gå…

Og heldigvis så er jeg smart, og kvikk og skarp og lur og pen…
Så tvert jeg får en viff av det så snur jeg kjapt på mine ben.

Det er flere jeg har møtt og som har fått prøve seg, men fort som svint har de falt igjennom og blitt avvist her hos meg.

Og det er mange, mange jeg har ikke tall som bare har sluttet å snakke, når de får vite litt, og de tror de vet, men da har de seg selv og takke…

For inni meg bor en kriger, en elsker og ikke minst en mor…Hun er tøffere enn noen du kjenner, det er noe jeg vet og ikke tror…

Men når de annsikt dømmer, og kroppen vil ha. Men pakka sender bort, for den er ikke bra…
Så kan de faktisk bare til helsike dra!

For nå er jeg ferdig, jeg har gått lei.
Nå går jeg i dvale i hula mi, ligger i kokongen og hviler meg.

For i livet mitt nå er kampene mange, dagene tøffe og nettene lange.
Det er kamper, på kamper som står i kø.
Og jeg kan ikke bare legge meg ned for å dø…

Så nå endres fokus, nye tanker i spinn.
Nå legger jeg meg i hula, men kommer ut som en vind.
For når gresset er grønt og sola den skinner, skal dårlige dater kun være fjærne minner…

Jeg skal komme ut, stige opp, klatre fram.
Uthvilt, nydelig, skinnende, tøff, sterk og stram.

For da er jeg klar for å møte den rette.
Men ny energi, beina ikke så trette.

Og hvem vet hvem som venter, kanskje har jeg møtt han før?
Men så funktet det ikke, det som brant ble til glør…
Men jeg har håp om at jeg da kan puste liv i flammen, og med mitt smil og vårens varme starte på nytt sammen…

Kanskje skjer det noe nytt, kanskje vil det også skje, kanskje møter jeg en ny.
Når våren kommer seglende og en ny sommer er i gry…

For da skal jeg ut å fly som en vakker sommerfugl.
La sola varme alle ledd, skinne, vakker, ven og gul.

For jeg vet at jeg er sterk og tøff, det finnes ingen sånn som meg.
Jeg er klok, omtenksom, vakker, smart og søt og snill og grei…

Og det vil lyse ut av hele han når han ser mitt smil, da blir verden stille, og alt bare klart, det finnes ikke tvil…

Så nå skal jeg hvile, skru av alle lyder, alle apper de skal stoppe…
Jeg legger meg og lader nå setter ikke på noen klokke…

For våren kommer og jeg stoler på at den skal vekke meg!
Og sende meg en som elsker meg, for det fortjener JEG! ❤️

Normalt;
Søndag…
Sofaen på mor, oppe høres høye lyder og stemmer fra to gutter i lek.
De roper, ler og koser seg.
Hun ser på tv og scroller på telefonen.

Planlegger ettermiddagen, middag hos farmor. Normalt tenker du kanskje?

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Joa, det er normalt, en vanlig helgedag i et vanlig liv. Gutter som leker seg, kompiser på besøk, sløv dag på mora som også kombinerer klesvask og andre huslige syssler og senere familiemiddag…

Unormalt;
Tårer i øyene på mor.
For under overflaten på det “normale” ligger det som ikke er like vanlig liv.
Det “unormale” men som er akk så normalt i dette huset…

For over lydene til idyllisk lek strømmer tankene til han som ikke er her… Han som er i boligen borte i veien. Han som skal hentes etterpå å bli med på middag hos farmor. Han som hun skulle ønske var her men som hun forstår at hun må dele, for hvis ikke går det ikke…

En normal middag hos farmor men uten far. For det unormale er at far vet vi ikke hvor er, han har vi ikke setteller hørt fra på 3 år…

En koselig normal familiesammenkomst, men redselen sklir over idyllen, klarer hun det alene i dag. Har hun nok krefter og energi til å gjøre det alene uten assistent. Tenk om energien plutselig tar slutt…

En hyggelig normal søndag der mor slapper av, det unormale er at det må hun faktisk gjøre, det er ikke frivillig men påtvunget for at hun skal klare resten av dagen.

Hun smiler alltid…
Bak smilet; redsel, sorg, fortvilelse, endomhet…

Familie på 3…
Bak de tre; lengselen hennes om en til å dele det med, en å ringe, en å klemme, en som er her, for oss alle tre…

Normalt;
En normal søndag der solen skinner og ungene ler og koser seg, hvor det serveres kjeks og saft, husarbeid blir gjort.
Hvor man smiler og traller…skal på familiemiddag…
Sååå idyllisk, så normalt, så eventyraktig, slik skal livet være…

Unormalt;
En søndag, der hun skal hente eldstemann i bolig, ber til gud at hun har nok energi til å komme seg igjennom dagen, hvor hun må gå over uka og ser på alt som skal gjøres;

Møter med boligen, møter med BUP, møter med spesialhelsetjenesten, møter hos legen…Barnas stasjon…
Alt for dem…

Et normalt/unormalt liv som hun håper å kunne dele med noen snart…

For mora i dette huset, i dette livet hun fikk tildelt, HUN er sterkere enn titan og tøffere enn toget, smartere en FBI og snillere enn Mor Teresa…
Hun ELSKER gutta og vennene sine og setter pris på all støtten hun har rundt seg!

Men hun vil ha en klem, en ekte klem av kjærlighet og noen å ringe, noen å falle i armene på, noen å dele med…

For det fortjener hun!❤️