Normalt;
Søndag…
Sofaen på mor, oppe høres høye lyder og stemmer fra to gutter i lek.
De roper, ler og koser seg.
Hun ser på tv og scroller på telefonen.

Planlegger ettermiddagen, middag hos farmor. Normalt tenker du kanskje?

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Joa, det er normalt, en vanlig helgedag i et vanlig liv. Gutter som leker seg, kompiser på besøk, sløv dag på mora som også kombinerer klesvask og andre huslige syssler og senere familiemiddag…

Unormalt;
Tårer i øyene på mor.
For under overflaten på det “normale” ligger det som ikke er like vanlig liv.
Det “unormale” men som er akk så normalt i dette huset…

For over lydene til idyllisk lek strømmer tankene til han som ikke er her… Han som er i boligen borte i veien. Han som skal hentes etterpå å bli med på middag hos farmor. Han som hun skulle ønske var her men som hun forstår at hun må dele, for hvis ikke går det ikke…

En normal middag hos farmor men uten far. For det unormale er at far vet vi ikke hvor er, han har vi ikke setteller hørt fra på 3 år…

En koselig normal familiesammenkomst, men redselen sklir over idyllen, klarer hun det alene i dag. Har hun nok krefter og energi til å gjøre det alene uten assistent. Tenk om energien plutselig tar slutt…

En hyggelig normal søndag der mor slapper av, det unormale er at det må hun faktisk gjøre, det er ikke frivillig men påtvunget for at hun skal klare resten av dagen.

Hun smiler alltid…
Bak smilet; redsel, sorg, fortvilelse, endomhet…

Familie på 3…
Bak de tre; lengselen hennes om en til å dele det med, en å ringe, en å klemme, en som er her, for oss alle tre…

Normalt;
En normal søndag der solen skinner og ungene ler og koser seg, hvor det serveres kjeks og saft, husarbeid blir gjort.
Hvor man smiler og traller…skal på familiemiddag…
Sååå idyllisk, så normalt, så eventyraktig, slik skal livet være…

Unormalt;
En søndag, der hun skal hente eldstemann i bolig, ber til gud at hun har nok energi til å komme seg igjennom dagen, hvor hun må gå over uka og ser på alt som skal gjøres;

Møter med boligen, møter med BUP, møter med spesialhelsetjenesten, møter hos legen…Barnas stasjon…
Alt for dem…

Et normalt/unormalt liv som hun håper å kunne dele med noen snart…

For mora i dette huset, i dette livet hun fikk tildelt, HUN er sterkere enn titan og tøffere enn toget, smartere en FBI og snillere enn Mor Teresa…
Hun ELSKER gutta og vennene sine og setter pris på all støtten hun har rundt seg!

Men hun vil ha en klem, en ekte klem av kjærlighet og noen å ringe, noen å falle i armene på, noen å dele med…

For det fortjener hun!❤️