Leirskole…
Det er planlagt og det er lagt inn i kakender og det er spikra siden for mange år siden.
Jeg har vært tydelig på at Oscar også skal være med på leirskolen med trinnet sitt.
I morres dro han.
I går pakket jeg, kommuniserte med de som skal være med på meldinger hele ettermiddagen og kvelden. Har jeg husket alt?
For å sende Oscar avgårde trenger litt mer koordinering enn bare å huske regnjakka.
Har jeg gitt nok instrukser om medininene, har jeg husket å fortelle om tanpussen. Har jeg sendt med riktig bamse han vil ha i senga akkurat nå. Sendte jeg med ekstra mat i tilfelle han ikke vil spise det de serverer. Har jeg husket ekstra skifteklær. Kan han sove i sovepose, det har han ikke gjort før.
Og ikke minst tankene;
Følger de nok med?
Vil de forstå han over så lang tid?
Vil de huske å sjekke over det han ikke klarer å utrykke og se?
Får de til å våkne på natta om han våkner å finner på noe?
Får de til å følge med generelt?
Vil de andre elevene fra andre skoler være inkluderende og trivelige eller vil han oppleve mobbing og uro, ubehag???
Dette er tanker som spinner mens jeg pakker… men jeg svelger dem ned og pakker videre. For dette er mine tanker og dette skal nok også gå bra.
Tårer bak øyelokkene, tungpust og hjertet hamer men jeg smiler og pakker videre.
Snakker til Oscar om at han skal få kjøre båt og buss og kose seg…
Utenpå trygg…inni orkan i kasta…
Baggene er pakka og mor sitter i soffan, ungene i seng. Det er seint, jeg er sliten.
Da kommer lillebror snikene inn på stua.
Mamma??? Kan jeg få ligge i din seng?
Jeg ser han har det tøft.
Ja, svarer jeg. Det kan du!
Vi legger oss sammen. Vi ligger i mørket og holder i hånda. Og da kommer det;
Mamma???
Nå blir det godt med en pause for deg, sier Odin. Nå trenger vi ikke å ha på alarmen på døra til Oscar hele natta. Nå kan vi sove uten å være redde for at han skal gå ut på verandaen…
Jeg smiler i mørket, pause ja…
I wish..
Men så snur det plutselig;
Men du mamma???
Må Oscar på leirskolen?
Nei, må og må, sier jeg. Han MÅ ingenting, men jeg tenker det er fint at Oscar også får være med for det tror jeg han får til veldig godt.
Men mamma, hvem er med han?
Jeg oppgir navnene på lærerene og miljøpersonalet som er med på turen.
Men mamma, hvordan vet du at de forstår om Oscar har vondt???
Hvordan vet du om de følger med at han ikke spiser noe giftig???
Hvordan vet du om de skjønner at han har ørebetennelse???
Det er jo DU som forstår han best! Sier han med skjelvende stemme…
Lille vakre lillebror, med sine store tanker… sine ambivalente og samensatte tanker…
Akkurat som mamman sin.
Dette går nok kjempebra hvisker jeg inn i mørket, mens jeg stryker han over håret og klemmer han i hånden…
Og inni meg raser orkanen videre…