Jeg skriver ikke dette for at folk skal synes synd på meg eller føle seg dårlig på noen måte!
Jeg skriver ikke dette for å henge ut noen da jeg vet at det er mennesker der ute som er større enn meg i kroppen sin!
Jeg ønsker på ingen måte å shame noen eller at dette skal handle om vekt, kosthold eller trening!

Jeg skriver dette for å få fram et poeng!

Et poeng i at det vi sier sitter fast!
Det vi hører fester seg!
Det at vi kanskje ikke tenker over hvordan vi sier ting kan få en enorm betyding for andre!
De små kommentarene…
Meningene…
Dømmingen…

Og hvor sinnsykt vanskelig det er å snu slike tanker når de først har fått grobunn…

Jeg er snart 36 år…men inne i meg er jeg fremdeles på mange måter Line på 16…

Kropp er kropp.
Og kropp er topp!

Det er det jeg sier til alle utad. Det er det jeg ønsker at barn og unge og alle andre skal føle. Ingen skam over egen kropp.

Jeg prøver å ikke vise ungene mine hvordan jeg egentlig har det.
Og prøver å unnga alle kommentarer og spørsmål om egen kropp og utseende jeg er vokst opp med…

Som:
Ser jeg tynn ut i denne?
Ser jeg slankere ut nå?
Bør jeg skifte så jeg ikke skiller meg ut?
Har jeg nok sminke?
Har jeg for lite sminke?
Er jeg stygg nå?
????

For det jeg egentlig spør om er jo;

ER JEG GOD NOK???

Og man var desverre aldri god nok…
Aldri pen nok, tynn nok, flink nok, smart nok…

Du ser tynnere ut i svart…fikk man høre når man hadde tatt på seg noe med farger før man skulle på fest.

Den andre toppen skjuler magen din bedre…

Skulle du tatt på noe som dekket armene kanskje???

Når man vokser opp med dette blir man usikker på seg selv…

Og har man gener som gjør at man er anlagt litt større så blir det en skam.

Jeg vet at jeg ikke er pen og at jeg nok er styggere enn de fleste men det er jo ikke så mye man kan gjøre med det.
Jeg husker jeg fikk høre at jeg kanskje skulle gå for noen i min egen “liga” når jeg var forelsket i de kjekkeste guttene på skolen.
De velger ikke sånne som deg Line…
Du må finne noen på ditt nivå!…

Hva er så mitt nivå???

Jeg har alltid synes det har vært tragisk når “tykke” mennesker skylder på gener og “tung beinbygning”…🙈

Eller når folk bruker så mye sminke at man ikke aner hvordan de egentlig ser ut…

Men når jeg selv nå måtte ta en beintetthetsmåling og fikk et resultat på 110%😅😅😅 jeg kødder ikke folkens!
Men jeg trodde sykepleieren gjorde det da hun sa ganske sjokkert selv faktisk at jeg hadde 110%…og jeg lo og bare; jaaaa liksom!🙈
Hun ble råalvorlig og bare; nei det er ikke tull! Du har 110%. Og jeg bare; jøss må være superkvinne jeg da🙈
Da lo hun litt heldigvis😅😅😅

Men jeg har alltid vært litt større, jeg er brei og firkanta. Jeg har svømt i mange år og da ble jeg mobbet for det…
Gutta på vidregående mente jeg hadde større biseps enn dem og ville ikke “sloss” med meg! Ha ha ha…liksom…
Det gjorde så vondt!
Så vondt at jeg sluttet å svømme…

Og etter det har jeg sakte men sikkert lagt på meg…

Mat er din værste fiende og din beste venn…
Kroppen ble 120 kg…

Jeg har født to barn og ræva har 3 doblet seg, hoftene er breiere og magen henger…

Og jeg har slanket meg og slanket meg og slanket meg…

Hver gang vekta går ned er det lykkerus! Som en rus og jeg blir så glad…
Hver gang den går opp en skufffelse og mørke…

Nå har jeg nådd et punkt der jeg igjen hater det jeg ser i speilet…

Jeg har sluttet å bruke sminke. Både fordi jeg tickser mer med øynene av det og fordi jeg ikke orker å stå å se meg selv i speilet for å gjøre det…
Jeg HATER å være hos frisøren for der sitter jeg å ser meg i speilet i gjerne en time eller mer…

Og jeg liker ikke det jeg ser…
Jeg er ekkel, stygg og feit…

Jeg er 30 kg lettere nå enn jeg var på mitt tyngste. Det sitter ENORMT langt inne å innrømme hvor tung jeg er nå…
Jeg har flere ganger vurdert å slette dette…
Men jeg prøver å utfordre meg selv litt…

For jeg hater virkelig sånn jeg ser ut…
Dypt inne i sjela…

Jeg er livredd for at ungene mine er stygge og at jeg ikke kan se det fordi jeg er mora…

Heldigvis får jeg kommentarer på at de er søte og sjarmerende og ei i barnehagen gikk så langt som å si at Odin varvet av de vakreste barna hun hadde sett noen sinne! Og det var hyggelig!

Men det skal jo ikke ha noen betydning!

Når en er 35 år! Så skal en jo klare å slutte å tenke på hva andre synes og være avhengig av andre sin aksept for den man er…

Jeg vet! At jeg er; snill, smart, omsorgsfull, en utrolig god venn og en flott mamma!
Jeg kan si fine ting om meg selv og vet at jeg har en verdi!

Men jeg hater kroppen min, synes den er ekkel og kunne tenke meg å legge meg under kniven for å få hjelp til å fikse på ting…
Jeg synes jeg er grusomt stygg og kan sikkert se ut som et takras når jeg går ut pga jeg unngår speil… Men vil jeg bli fornøyd om jeg blir 60 kg? Jeg har vært 70 i voksen alder og da fikk jeg beskjed om at jeg var stygg og så syk ut…og alt jeg så selv var at jeg hadde feite knær enda hud på magen og armene og skeive tenner…

Jeg hadde to veninner på besøk i går der jeg åpnet meg litt om dette. For første gang npem sinne faktisk… Dette har jeg aldri delt med noen før…De så sjokkerte ut…
Men de er tynne/slanke og kjempe pene…
De kan ikke vite hvordan det er å være sånn som meg tenkte jeg…

Det er jo ikke rart at unge jenter føler det sånn som jeg gjør om dagen. De ønsker å operere seg og fikse på både ditt og datt…De blir påvirket av media, blogg og infuensere! Se på filmer, serier og hollywood…Tv, mote, reklame…

På TV er det de tynne og pene og sexy som har hovedroller og de tykke er morsomme…
De som har vært større som Adele og Rebel Wilson blir hyllet som guder for å gå ned i vekt…

Jeg tar meg selv i å legge spesielt merke til at folk har lagt på seg og “skryte” når de er smalere…Hvorfor???
Jeg får alltid skryt når jeg går litt ned i vekt…
Og skammer meg igjen når jeg kjøper sjokolade på butikken når jeg er “feit” igjen…💔
Jeg sliter med å spise foran folk for jeg tenker at de tenker jeg burde vært på 3T!

Jeg tok meg i å bli skuffet når Adele ble tynn…enda et forbilde som endrer seg…
Jeg skal jo ikke bli påvirket av om andre er tynne eller tykke liksom…Hvorfor blir jeg det…

Og jeg vil alltid fortelle alle de unge og mine venner og kjente at de er flotte som de er og at kropp er kropp og at de skal være stolte osv…at det ikke har noe å si, at det er det indre som teller og slike ting…

Men hvordan snur jeg om mitt eget hode og kroppsbilde…Hvordan blir jeg kvitt skammen???
Hvordan blir det jeg sier det jeg virkelig
føler…

Når en hater kroppen sin…

Dette er et vanskelig innlegg for meg å skrive!
Jeg må innom emner/temaer og følelser jeg er livredd for. Mine aller største frykter…

Som dere som leser bloggen vet har Oscar barneautisme og uspesifisert psykisk utviklingshemming.
Han kan ikke snakke og utrykker seg kun gjennom kroppssåråk og noen veldig få ord…
Han har gått på skolen i et år nå og jeg trodde det gikk ganske bra. Det vil si stort sett så har det gått bra men en av tingene jeg er mest redd for har nå skjedd…

Oscar er en rolig, sindig kar som elsker å sykle og å huske/disse og nå snurre. Han er ikke sosial i at han er med andre i lek. Men kan godt ha med andre på sine aktiviteter og liker å observere andre. Jeg tror og trodde at de fleste barna og voksne så på han som en stor vennlig kjempe og en slags mascot i klassen…

Men han har vært uheldig og dyttet noen barn noen ganger… Når det blir kaos og mye liv og ungene kommer for tett på han og skremmer han.
Vanlige barn reagerer ofte med en gang, om noen gjør de noe “hevner” de seg, blir sinte eller gråter med en gang. Men Oscar sin reaksjon kan ofte være litt forsinket… så han kan bli skremt i gangen men dytte først når han kommer ut i skolegården. Dette er det svært vanskelig å forklare små barn…men jeg trodde skolen hadde klart det…Det har de sikkert prøvd men de har ikke nådd alle…

Nå i sommer møtte jeg er barn som tydelig utrykte at det ikke liker Oscar….

Nå er det en gang sånn her i verden at ikke alle kan like alle! Men jeg føler kanskje på en måte at Oscar er i en egen liga der…Man kan ikke hate noen eller ikke like noen som absolutt ikke kan noe for den de er…

Ord som; HÆSELIG, STØGG, ÆKKEL og hater han, vil ikke ha han i klassen og vil ikke se han, være i nærheten av han ble sagt…

Der og da var det enormt vaskelig å stå å høre på som mamma…Og jeg fikk vite at det handlet om en dytte episode. Men barnet ville IKKE prate med meg eller høre min forklaring/unnskyldning på Oscar sine veiene…
Det måtte jeg desverre akseptere…Men frykten satte seg i brystet. Den ekle, kvalme klupen av angst og tårer over at dette barnet missliker min sønn så mye og hva det barnet evt sier til de andre i klassen osv…Vil flere bli med hen i hens syn…Vil Oscar miste mascotrollen sin og bli slemmeOscar, ekleOscar…
Han ingen vil være med??????

Vit at jeg er meget klar over språkbruket og sjargongen til barn i dag! At de bruker sterke ord og utrykk og at de er dramatiske…
Men forstår de styrken i ordene sine!?!
Forstår de makten de har når de sier slike ting!?!
Forstår de påvirkningskraften et rykte kan ha?!?

Svaret er NEI! de forstår ikke det!
MEN!!!! det gjør de VOKSENE!!!

Og det er vår jobb å forme barna våre og vi må forklare dem at når vi bruker sånne ord kan vi såre andre og atter andre som ikke vet og ikke forstår blir påvirket av det vi sier…

Jeg har kontaktet skolen og gitt dem beskjed om hva som skjedde og de jobber med saken sier de…
Men når de på grunn av Corona nå velger å isolere Oscar og andre “som han” på Stasjonen i 14 dager pga smittevern er jeg redd for fatale konsekvenser…Oscar skal være en del av klassen sin men det får han ikke nå…Jeg har gitt klar beskjed om at de skal få 14 dager så får de finne en bedre løsning.
Oscar lærer av å se på/speile og være sammen med de andre han er trygg på og har gått i barnehage med også! Han skal ikke isoleres og settes i bås! Dette er min andre frykt…At skillet mellom han og “de andre” blir enda større i negative holdninger…
Oscar er Oscar❤

Og desverre kjære lesere stopper ikke historien her…

For i denne familien har jeg ikke bare bekymringer for min kjære Oscar…Jeg er også bekymret for min kjære Odin som er Oscars lillebror…

Odin er 5 år og nå har han begynt på 1 trinn…❤
Han har gruet seg hele sommeren og ville ikke begynne på skolen!
Rett før skolestart fikk vi en ny nabogutt som skulle begynne i samme klasse som Odin. Vi har bare jenter rundt oss fra klassen så dette synes Odin var litt stas. Odin inviterte gutten hjem(som han gjør med alle han treffer😅).
Men da jeg møtte gutten og faren i forbifarten kunne han fortelle at han ikke turte å komme på besøk på grunn av at han var redd han “store”. Altså Oscar! Jeg lurte på når han hadde truffet Oscar og han forklarte hvor og når osv. Og at han SLÅR! Han hadde vistnok slått en utenlandsk gutt og sånn…
Det fikk jeg ikke til å stemme! Oscar kan dytte men han har ALDRI slått noen, tror faktisk ikke han vet hvordan han gjør det rent fysisk…

Jeg fikk forklart dette til både far og sønn; at Oscar har voksne på seg hele tiden og han slår virkelig ingen og er bare snill og absolutt ikke farlig! Jeg tok også kontakt med Oscar sin assistent som kunne bekrefte at dette bare var tull! Oscar har aldri slått noen!
Men hadde dyttet en gutt som hadde sprunget mot han med utagerende kropsspråk og ropt og hylt til han…

Men ordet SLÅR var der ute og svevde! Og levde sitt eget liv…fra munn til munn…fra person til person…

Og stakkars Odin som nå er på BUP og utredes for Tourettes og ADHD,og som har opplevd så mye sorg og smerte i sitt korte liv på bare 5 år…Nå begynner han på skolen og frykt nr GUDENE VET! var et faktum…

Vi står på rekke utenfor døra dag 3 på skolen og det kommer en gutt Odin lekte med 1 uka på SFO. Jeg sier hei til han og Odin forteller da at gutten ikke vil leke med han mer!
Jeg spørr gutten om hvorfor? Han SLÅR! sier gutten…
Jeg kikker bort på læreren som rister på hodet! Han har ikke slått noen!
Når slo Odin deg da? Spurte jeg…
Nede på basen i fjor sa han. Men han slo ikke meg han sloss med(navnet på den utenlandske gutten)…
Jeg får forklart at Odin gikk på bernehagen da og det må være broren til Odin du mener. Han heter Oscar og går på basen nede. Men han har aldri slått noen og iallefall ikke SLOSS med noen! Det lover jeg!
ALLE!!! sier det! Svarer gutten…
VI vill ikke leke med Odin! Avslutter han med…

Jeg ser på Odin at dette er vanskelig og det står MANGE barn rundt å følger med med STORE øyne…(hvem er “vi” er det som flyr i mitt hode…)

Det er viktig at du ikke sier at Odin slår hvis ikke du selv har opplevd at han har gjort det blir det siste jeg får fram før de går inn…
Odin med bøyd hode og bøyd rygg…tydelig lei seg og skuffet…

Det RIVER!!! i hjertet og jeg vil aller helst dra han ut og ta han med meg hjem og trøste han og passe på han for alltid…
Men jeg kan ikke…

Jeg ber heller læreren ringe meg når hun får tid og tar igjen kontakt med assistent og spesialpedagog til Oscar også!
Vi må prøve å få snudd dette! Disse ryktene må få en stopp!!!…

Når jeg kommer hjem og setter meg i sofaen kommer tårene og hulkene og alle de vonde minnene fra barndommen som jeg har jobbet så hardt med å glemme og stenge vekk…de veller opp i kroppen…
Utestengingen, de vonde ordene, stjelingen, volden og ødeleggelsene. Det å bli forsøkt druknet i do og fått hodet tredd igjennom dodøra…det å bli truet til å holde kjeft fordi de har ødelagt sekken min og dynket meg i gjørme…Det å flytte fra denne situasjonen og at det oppstår på nytt på ny plass…
Det å bli spyttet på! Og spyttet i lua mi i 20 minus… Det å bli hindret fra å gå på bussen å måtte gå 5 km hjem…Frykten og redsel for å si noe for da er man; bitch, sladrehank og det blir bare enda verre…Det at det er min feil, jeg som er problemet, jeg som er stygg og feit og ekkel…for dette skjer jo igjen og igjen…
De vonde tunge tankene som fulgte…hvor fristende det mørke havet kunne være…
Alt dette og mer!

Det var meg…jeg tålte/tåler. Jeg er sterkere en supermann og tøffere en toget. Det som ikke har drept meg HAR gjort meg sterkere…men det er meg…ikke gutta boys…

Jeg kan ikke forandre verden og barn og voksnes holdninger til mine barn…og det gjør vondt men det er en realitet vi alle må leve med…

Men at falske rykter om Oscar skal føre til at Odin skal måtte stå til ansvar for sin bror det er ikke riktig!

Håper dere forstår hvorfor jeg deler dette med dere og at dere har makten til å være med å endre på det…❤
Hvis noen lurer på noe etter å ha lest dette ønsker jeg svært gjerne at dere tar kontakt❤
Jeg har åpen Facebook profil så send meg en mld❤

NÅ har jeg fått nok!!!
Beklager til alle jeg krenker med dette innlegget!
Men dere setter våre liv i fare…

Jeg ligger i sengen å ser på nyheter og ser de såkalt grønne landene bli gule og nye karranteneregler oppstår…

Og Folk stresser hjem for å slippe karrantene!😡

Jeg er en av dem som har forsøkt å ha forståelse for andre og andre sine behov.
Jeg har ikke kjeftet og tatt opp debatten da Norge åpnet grensene…
Jeg har forsøkt å ikke gi folk skyldfølelse for valgene de har tatt…

En liten tur til Svrige for å handle…
En sydentur…
En tur til Danmark og moroparker…

For hva vet jeg om deres liv og situasjoner???

Jeg har forsøkt å ha medfølelse, empati og forståelse…

Men nå har jeg fått nok!
Nå er jeg forbanna!

Jeg fulgte med når SAS for noen uker siden rushet hjem fra Spania for at folk skulle slippe karrantene…

Jeg ser med tristhet og frustrasjon på folk som legger ut feriebilder fra utlandet denne uken…

Neste uke åpner alle skoler for da skal alt igang igjen…
Mine gutter går nå begge to på skolen. Oscar skal starte i 2 klasse og Odin begynner på 1 trinn…

Smitten har spredd seg i hele landet…

Jeg fikk i dag en snap av ei god veninne der dattera har blitt smittet av Corona på skolens SFO og går nå glipp av en av de største tingene i livet…nemlig første dag i første klasse!
Og det smerter meg! For de har IKKE vært i utlandet! De har IKKE gjort noe for å sette seg selv og andre i fare! Men DE må leve med konsekvensen av at ANDRE har tatt de valgene…

Og panikken sprer seg i kroppen min…

Jeg har en mann med kreft! Han kan dø han av Corona…Jeg er syk og i risikogruppen…
Jeg blir alene med gutta…Hvis skolen stenger her er det faktisk KRISE! Får vi corona og BPA assistentene ikke får komme på jobb vil ikke min kropp overleve 14 dager alene i karrantene inne i huset med 2 gutter med store utfordringer!!!!

Vi har heller IKKE tatt noen sjangser! Vi har vært så forsiktige vi kan og ønsker IKKE å påføre andre smerte, lidelse og sorg!

Vi skulle til syden vi også!!!
Og ha en siste nydelig tur sammen før JM skal på sykehuset og vi ikke vet om gutta får se han mer! Vi skulle nyte dager på stranda med “all inclusive” og bare slappe av! Ha med BPA til Oscar!
Ren lykke skulle det bli og et minne for livet!

Men det utgikk folkens!!! Det ble ikke noe av!
Og IKKE FAAN om vi bestilte ny tur når grensene åpnet!!! Nei!

For det handler ikke bare om oss! Og det vi ønsker og tror vi trenger!

Det handler om å sette seg ned å tenke på alle de andre!

De syke og svake!
Sykepleierne!
Legene!
Besteforeldrene på gamlehjemmet som ønsker familien der når de forlater dette livet!
Og MANGE, MANGE fler…

Det finnes INGEN god grunn til å Må til utlandet i år! Det hjelper ikke å si at dette er en pandemi i hele verden, vi ikke vet hvor lenge det skal vare…Alle lider under det samme osv…Vi kan ikke leve i Norges karrantene for alltid.
Folk er like sløve hjemme osv…
Det hjelper ikke hvor forsiktig dere var når dere var der…
Det var INGEN smitte i Norge i juni!
INGEN SMITTE!!!

Hadde vi hatt en god forklaring/unnskylding på å dra til syden???
En mann som muligens dør og vil ha en siste tur med familien sånn i tilfelle…Muligens…

Men folkens tenk på noen andre enn dere selv!
Det sykeste i min krets/naboer er folk som påstår de er i risikosonen! Folk som har lagt ut statuser om hvor redde de er og hvor utsatte de er osv osv…Har hengt ut andre som har blitt smittet, har “shamet” boliger i området der utviklingshemmede bor💔 At de som bor og jobber der har spredd smitte til stakkars oss andre og så drar vedkommende til Danmark med famililen sin tvert grensene åpner…Altså…🙈
Og de syter nå og klager fordi vi “shamer” dem fordi de har dratt til utlandet…
Desverre for dere har jeg like stor rett til å ha en mening om den faren dere nå utsetter oss for som at dere legger ut om andre i mai i år…
Same shit! Different stank!!!!

Jeg håper!!!!! At de som denne uka er i utlandet har vett nok til å sette seg selv i karrantene selv om regelen pr nå er lørdag etter 00.00….Og teste seg tvert de setter foten over landegrensa…

Jeg håper dere bruker mer enn 2 minutter til å tenke over den risikoen og den faren dere setter andre i nå!

Skolene kan stenge igjen…utallige små håpefulle miste sin første dag i første klasse…
Og folk dør!!!! De dør!!!

Og det kan dere forhindre med å sitte 10 dager hjemme etter den ferien dere absoulutt MÅTTE dra på…

Man skal være mot andre som en vil at andre skal være mot deg! Er det noe som heter…

Snille alle sammen i Noges land;

Ta dere sammen!
Grav frem dugnadsånden en gang til…
Vask hendene!
Sprit hendene!
Hold avstand!
Vær hjemme om du er dårlig!
Test deg!
Og sett ræva di i karrantene!

På veiene av meg selv og resten av Norges befolkning som ble hjemme sier jeg;

Takk!
For at du nå tar ansvar og tenker på oss slik vi har tenkt på deg!

Fred og kjærlighet!
Amen!