Dette er et vanskelig innlegg for meg å skrive!
Jeg må innom emner/temaer og følelser jeg er livredd for. Mine aller største frykter…
Som dere som leser bloggen vet har Oscar barneautisme og uspesifisert psykisk utviklingshemming.
Han kan ikke snakke og utrykker seg kun gjennom kroppssåråk og noen veldig få ord…
Han har gått på skolen i et år nå og jeg trodde det gikk ganske bra. Det vil si stort sett så har det gått bra men en av tingene jeg er mest redd for har nå skjedd…
Oscar er en rolig, sindig kar som elsker å sykle og å huske/disse og nå snurre. Han er ikke sosial i at han er med andre i lek. Men kan godt ha med andre på sine aktiviteter og liker å observere andre. Jeg tror og trodde at de fleste barna og voksne så på han som en stor vennlig kjempe og en slags mascot i klassen…
Men han har vært uheldig og dyttet noen barn noen ganger… Når det blir kaos og mye liv og ungene kommer for tett på han og skremmer han.
Vanlige barn reagerer ofte med en gang, om noen gjør de noe “hevner” de seg, blir sinte eller gråter med en gang. Men Oscar sin reaksjon kan ofte være litt forsinket… så han kan bli skremt i gangen men dytte først når han kommer ut i skolegården. Dette er det svært vanskelig å forklare små barn…men jeg trodde skolen hadde klart det…Det har de sikkert prøvd men de har ikke nådd alle…
Nå i sommer møtte jeg er barn som tydelig utrykte at det ikke liker Oscar….
Nå er det en gang sånn her i verden at ikke alle kan like alle! Men jeg føler kanskje på en måte at Oscar er i en egen liga der…Man kan ikke hate noen eller ikke like noen som absolutt ikke kan noe for den de er…
Ord som; HÆSELIG, STØGG, ÆKKEL og hater han, vil ikke ha han i klassen og vil ikke se han, være i nærheten av han ble sagt…
Der og da var det enormt vaskelig å stå å høre på som mamma…Og jeg fikk vite at det handlet om en dytte episode. Men barnet ville IKKE prate med meg eller høre min forklaring/unnskyldning på Oscar sine veiene…
Det måtte jeg desverre akseptere…Men frykten satte seg i brystet. Den ekle, kvalme klupen av angst og tårer over at dette barnet missliker min sønn så mye og hva det barnet evt sier til de andre i klassen osv…Vil flere bli med hen i hens syn…Vil Oscar miste mascotrollen sin og bli slemmeOscar, ekleOscar…
Han ingen vil være med??????
Vit at jeg er meget klar over språkbruket og sjargongen til barn i dag! At de bruker sterke ord og utrykk og at de er dramatiske…
Men forstår de styrken i ordene sine!?!
Forstår de makten de har når de sier slike ting!?!
Forstår de påvirkningskraften et rykte kan ha?!?
Svaret er NEI! de forstår ikke det!
MEN!!!! det gjør de VOKSENE!!!
Og det er vår jobb å forme barna våre og vi må forklare dem at når vi bruker sånne ord kan vi såre andre og atter andre som ikke vet og ikke forstår blir påvirket av det vi sier…
Jeg har kontaktet skolen og gitt dem beskjed om hva som skjedde og de jobber med saken sier de…
Men når de på grunn av Corona nå velger å isolere Oscar og andre “som han” på Stasjonen i 14 dager pga smittevern er jeg redd for fatale konsekvenser…Oscar skal være en del av klassen sin men det får han ikke nå…Jeg har gitt klar beskjed om at de skal få 14 dager så får de finne en bedre løsning.
Oscar lærer av å se på/speile og være sammen med de andre han er trygg på og har gått i barnehage med også! Han skal ikke isoleres og settes i bås! Dette er min andre frykt…At skillet mellom han og “de andre” blir enda større i negative holdninger…
Oscar er Oscar❤
Og desverre kjære lesere stopper ikke historien her…
For i denne familien har jeg ikke bare bekymringer for min kjære Oscar…Jeg er også bekymret for min kjære Odin som er Oscars lillebror…
Odin er 5 år og nå har han begynt på 1 trinn…❤
Han har gruet seg hele sommeren og ville ikke begynne på skolen!
Rett før skolestart fikk vi en ny nabogutt som skulle begynne i samme klasse som Odin. Vi har bare jenter rundt oss fra klassen så dette synes Odin var litt stas. Odin inviterte gutten hjem(som han gjør med alle han treffer😅).
Men da jeg møtte gutten og faren i forbifarten kunne han fortelle at han ikke turte å komme på besøk på grunn av at han var redd han “store”. Altså Oscar! Jeg lurte på når han hadde truffet Oscar og han forklarte hvor og når osv. Og at han SLÅR! Han hadde vistnok slått en utenlandsk gutt og sånn…
Det fikk jeg ikke til å stemme! Oscar kan dytte men han har ALDRI slått noen, tror faktisk ikke han vet hvordan han gjør det rent fysisk…
Jeg fikk forklart dette til både far og sønn; at Oscar har voksne på seg hele tiden og han slår virkelig ingen og er bare snill og absolutt ikke farlig! Jeg tok også kontakt med Oscar sin assistent som kunne bekrefte at dette bare var tull! Oscar har aldri slått noen!
Men hadde dyttet en gutt som hadde sprunget mot han med utagerende kropsspråk og ropt og hylt til han…
Men ordet SLÅR var der ute og svevde! Og levde sitt eget liv…fra munn til munn…fra person til person…
Og stakkars Odin som nå er på BUP og utredes for Tourettes og ADHD,og som har opplevd så mye sorg og smerte i sitt korte liv på bare 5 år…Nå begynner han på skolen og frykt nr GUDENE VET! var et faktum…
Vi står på rekke utenfor døra dag 3 på skolen og det kommer en gutt Odin lekte med 1 uka på SFO. Jeg sier hei til han og Odin forteller da at gutten ikke vil leke med han mer!
Jeg spørr gutten om hvorfor? Han SLÅR! sier gutten…
Jeg kikker bort på læreren som rister på hodet! Han har ikke slått noen!
Når slo Odin deg da? Spurte jeg…
Nede på basen i fjor sa han. Men han slo ikke meg han sloss med(navnet på den utenlandske gutten)…
Jeg får forklart at Odin gikk på bernehagen da og det må være broren til Odin du mener. Han heter Oscar og går på basen nede. Men han har aldri slått noen og iallefall ikke SLOSS med noen! Det lover jeg!
ALLE!!! sier det! Svarer gutten…
VI vill ikke leke med Odin! Avslutter han med…
Jeg ser på Odin at dette er vanskelig og det står MANGE barn rundt å følger med med STORE øyne…(hvem er “vi” er det som flyr i mitt hode…)
Det er viktig at du ikke sier at Odin slår hvis ikke du selv har opplevd at han har gjort det blir det siste jeg får fram før de går inn…
Odin med bøyd hode og bøyd rygg…tydelig lei seg og skuffet…
Det RIVER!!! i hjertet og jeg vil aller helst dra han ut og ta han med meg hjem og trøste han og passe på han for alltid…
Men jeg kan ikke…
Jeg ber heller læreren ringe meg når hun får tid og tar igjen kontakt med assistent og spesialpedagog til Oscar også!
Vi må prøve å få snudd dette! Disse ryktene må få en stopp!!!…
Når jeg kommer hjem og setter meg i sofaen kommer tårene og hulkene og alle de vonde minnene fra barndommen som jeg har jobbet så hardt med å glemme og stenge vekk…de veller opp i kroppen…
Utestengingen, de vonde ordene, stjelingen, volden og ødeleggelsene. Det å bli forsøkt druknet i do og fått hodet tredd igjennom dodøra…det å bli truet til å holde kjeft fordi de har ødelagt sekken min og dynket meg i gjørme…Det å flytte fra denne situasjonen og at det oppstår på nytt på ny plass…
Det å bli spyttet på! Og spyttet i lua mi i 20 minus… Det å bli hindret fra å gå på bussen å måtte gå 5 km hjem…Frykten og redsel for å si noe for da er man; bitch, sladrehank og det blir bare enda verre…Det at det er min feil, jeg som er problemet, jeg som er stygg og feit og ekkel…for dette skjer jo igjen og igjen…
De vonde tunge tankene som fulgte…hvor fristende det mørke havet kunne være…
Alt dette og mer!
Det var meg…jeg tålte/tåler. Jeg er sterkere en supermann og tøffere en toget. Det som ikke har drept meg HAR gjort meg sterkere…men det er meg…ikke gutta boys…
Jeg kan ikke forandre verden og barn og voksnes holdninger til mine barn…og det gjør vondt men det er en realitet vi alle må leve med…
Men at falske rykter om Oscar skal føre til at Odin skal måtte stå til ansvar for sin bror det er ikke riktig!
Håper dere forstår hvorfor jeg deler dette med dere og at dere har makten til å være med å endre på det…❤
Hvis noen lurer på noe etter å ha lest dette ønsker jeg svært gjerne at dere tar kontakt❤
Jeg har åpen Facebook profil så send meg en mld❤
