I fjor holdt jeg et foredrag for 150 ansatte i Trondheim kommune. De kom fra barnehager, skoler og ulike offentlige kontorer, BFT, PPT og andre steder…
Der skulle jeg snakke om hvordan det var for meg som mor å takle alle disse instansene under en utredingsprosess av barnet mitt. Hvordan det føltes, hvordan jeg kunne tenke meg å bli møtt og hva de burde tenke over i de ulike prosessene.

Dette synes jeg var et flott tiltak av kommunen. Og jeg har selv jobbet som spesialpedagog i skolen i over 11 år så jeg har på en måte 2 seter ved bordet. Jeg har sett problemstillingene fra begge sider. Jeg har følt både på å være fagperson og skal være proff og på det å være mor…

På dette foredaget/kurset snakket jeg mest om prosessen rundt Oscar. Og veien med han, all oppfølging, møter, instanser og ja…ALT! Jeg snakket om åpenhet og det å tørre å stille seg opp på foreldremøter og fortelle dem om gutten min…
Hvor viktig det er at vi er åpne og tørr å stå fram! Og at tårer er tillatt og må bli forstått. Det at jeg nå siden Oscar var 3 år har stilt meg opp og fortalt og jeg gråter hver gang…Hver bidige gang for det er tøft og vondt å snakke om! Men viktig! Det er så viktig med åpenhet! Kun gjennom åpenhet kan man skape forståelse…❤

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Så åpnet jeg opp for spørsmål fra salen(de fikk spørre om hva de ville, jeg delte alt privat…) da kom vi inn på Odin…
Min lille kjære Odin, min nr 2…
En av damene med en kommentar;

“Du som er så sterk og står her nå med oss og du som har vært igjennom alt en gang før må jo synes denne runden er lettere?”

Jeg mistet litt pusten og tårene trillet…
Jeg tok meg sammen etter litt og ordene kom;

Jeg er sterk! Jeg er tøff! Og man skulle kanskje tro at runde nr 2 var lettere…
Men snarere tvert imot! Runde nr 2 er enda verre! Den er faktisk helt jævelig!
Det føles som alt håp om en halvveis “normal” tilværelse er revet vekk…

For det er sånn at alle foreldre vil at barna skal være “normale” og det er som jeg har sagt tidligere en sorg og en tung prosess å lære at barnet ditt ikke vil bli slik du hadde sett for deg da det bodde i magen…
Håpet om at det skal “gå over”, “bli bedre” at noen skal ha tatt feil…
Man klamrer seg til det håpet i det lengste…

Så kommer nr 2 og ting er anerledes…
Ikke helt “A4” her heller men ikke like ille…
Og håpet brenner!!! Frykten paralyserer! Tankene dundrer…Og realiteten treffer deg så hardt at du ikke aner hva som slo lufta utav deg…

Ikke nok med nr 1 og alt…men nå er det også en greie med nr 2…
Og prosessen er råtøff…
Uutholdelig…
For her er det enda flere spørsmål om hvorfor, hvorfor ikke, hvordan og ikke minst HVA!?!…

Oscar; kan ikke snakke, lever i sin egen lille verden,har ikke så behov for å være sosial,har autisme, psykisk utviklingshemming. Uansett hva vi har gjort, jobbet med er han som han er…
Og jeg elsker han…!

Odin; kan snakke, elsker å være sosial, lever i vår verden, og når vi jobber kommer vi museskritt frammover…men det går så sakte…og han har sine utfordringer, utfordringer som ikke de andre barna har…
Og jeg elsker han…!

Nå skal Odin til utredning på BUP. Det blir 2 runde med utredning for meg, ny runde med psykologer, skjemautfyllinger, leger, PPT, BFT…

I kveld sto jeg atter en gang på et foreldremøte å gråt, og jeg valgte også denne gangen å dele…Selv om det kanskje ikke er like alvorlig er det like tøft…Det er like vondt og vanskelig. Og jeg har like mye behov for forståelse rundt gutten min…
I kveld gråt jeg for Odin…

Er jeg rustet til runde 2???
Det er jeg sikkert…
Men er jeg sterk nok???
Det gjenstår å se…

Du er et tvers igjennom godt menneske. Som det ikke går ann å ikke bli glad i og som stiller opp for alle andre…Nå er det din tur…

Dette fikk jeg høre i morres når jeg spurte om litt hjelp og tips til å få organisert bursdagen til Odin min❤

Etter å ha stått å hylgrini en god stund tok jeg meg sammen! Takket og bukket for hjelpen og tok 2 perfekte stekte glutenfriebrød utav ovnen!

Fordi jeg fortjener det!

Det har tatt meg MANGE år å klare å ta imot hjelp og støtte fra andre enn de aller nærmeste…

Men etter alt som har skjedd den siste tiden har jeg bare måttet skjerpe meg og ta imot❤
Og det har noen ganger vært litt skammfult men jeg jobber med saken…og prøver å akseptere at jeg har en verdi for andre og de ønsker å hjelpe…

Jeg har vokst opp i den tro at for at man skal ha en verdi for andre må man gjøre noe og prestere noe, være noe. Alle vil ha noe og ingen liker deg/er glad i deg kun for at du er den du er…

Men jeg har alikevell alltid ønsket å hjelpe! Det føles så godt å kunne stille opp for de som trenger det. Gi av meg selv…uten å forvente noe som helst tilbake enn at de jeg hjelper får det bedre!

Jeg har sittet timevis på tlf med folk fra hele landet og hjulpet med alt fra rettigheter til bare støtte.
Jeg har lest titalls med ITP’er og IOP’er og “rettet” dem og hjulpet både foreldre og barnehager/skoler å finne fram til bedre løsninger for de spesielle barna.
Har til og med satt meg i bilen og kjørt over en time hver vei og møtt opp i egen person i møte med skolen og foreldre for å støtte og bidra og hjelpe. Alt dette frivillig, alt gratis! Alt for ungene! Det har vært så fint og godt å få lov til å hjelpe!

Det har skjedd mye her den siste tiden…som dere som følger bloggen vet…

Jeg får ikke bidraget jeg skal fra ex, ikke siden i mai…og det skal være over 6000kr i mnd..og den siste tiden har det dukket opp utgifter jeg synes er så urettferdige at jeg bare vil skrike!
En advokat til minst 8000kr blant annet…som hadde vært helt unødvendig hadde det ikke vært for en kjempetosk av en lege ved sykehuset…

Men nå må vi bare gjennom dette. BV må kjøre sak og de kjører på for å si det sånn…
Møter og samtaler med barna og hjemmebesøk og brev og ja…You name it!
Men jeg tar dem imot jeg. Jeg har ingenting å være redd for…jeg har ikke gjort noe som helst galt og ungene er ALT for meg!
Men jeg må innrømme at frykten over at to svært unge, relativt uerfarne jenter, uten egne barn og med ingen erfaring med barn med spesielle behov skal ha saken…Derfor skaffet jeg advokat! Det koster, men jeg føler jeg måtte…
Det er de mest urettferdige pengene jeg noen sinne har måttet bruke…

Flere har tatt kontakt og foreslått spleis og sånn…Det sitter så langt inne… Å be om penger fra folk…

Nå vil jeg også presisere at det er ingen som lider noen nød her i huset! Vi har mat og klær og alt vi trenger. Oscar fikk nye sko i går og vi klarer oss… men uten bidrag og med alle utgifter helt alene er det tøft!

Så Ungene blir prioritert…
Deres behov blir satt langt foran mine egne…

Jeg har ikke vært til frisøren på over 2 år. Har droppet å ta behandlinger for ryggen min. Har ikke kjøpt klær/sko/utstyr til meg selv på så lenge jeg kan huske…eller jo faktisk kjøpte jeg meg et par sko i sommer til 100kr på sport outlet! Og noen t-skjorter/undertrøyer av ei på nett, pent brukt til en svært billig penge…Jeg skal ikke lyve😅
Men shopping ellers har søstra mi stått for, fikk ny vinterjakke til jul. Og jeg har fått arve av fine/gode naboer så jeg føler det er “nytt” på en måte❤

Nå er det bursdag snart.
Odin blir 6 år!!!
Tenk som tiden flyr! Og hans store lidenskap er Lego…og alle som har småbarn vet at DET definitivt ikke er gratis😂😂😂
Jeg hadde i det lengste håpet han ville ha Halloween bursdag(jeg har alt av pynt og sånn)…Men gutten vil ha Legobursdag…
Og mor vil selfølgeli gi gutten alt han vil ha❤ spesielt med tanke på omstendighetene…
Men mor må tenke budsjett. Så han fått mange gode tips og råd fra folk og skal gjøre alt i min makt for at gutten får en bursdag han ikke glemmer!

Hjelpen kommer fra de rundt❤ lego kakeformer er levert på døra så jeg kan lage gøye ting. Og i dag fikk jeg vite at en nydelig veninne har bestilt opp stasj til bursdagen til Odin min❤ Jeg har faktisk ikke ord…
Jeg er så rørt og takknemlig…
Samtidig føles det litt feil og rart…
Jeg fortjener jo ikke dette…

Men når jeg fikk dette til Odin så jeg plutselig LITT ekstra så jeg kan kjøpe meg nye støvler til meg selv😂🙈 da de andre datt fra hverandre i våres…

Sånne småting betyr så mye!

Folk har vippset meg penger til å betale advokaten! Jeg blir helt satt ut og jeg gråt hver gang det kom…av takknemlighet, av ydmykhet og litt av skam…

I morres fikk jeg mld fra henne som vil ordne til bursdagen til Odin… og når jeg ikke ville ta imot og mente det var ALT for mye!
Det som står først i bloggen er det hun mener og det hun mener alle rundt meg må mene…

Og jeg blir så rørt og så ydmyk!
Jeg setter så enormt stor pris på ALLE jeg har i livet mitt. Alt fra gode ønsker/tanker, til kakeformer på døra, til hjemmebakede polarbrød til 50 kr til de som har gitt mer❤❤❤

Vit at dere alle er nydelige mennesker! Og at jeg setter umåtelig stor pris på hver og en av dere!!!

Det kan virke som vinden nå har snudd litt for oss❤ Etter at jeg lærte meg å takke og ta imot har mye fine ting skjedd…

JM føler seg litt bedre og sykehusinleggelsen er utsatt litt, så han får delta på Odin sin bursdag!
Jeg har fått innvilget 95% ufør fra NAV uten krangel og styr…
Fått en ny flott ansatt i BPA staben til Oscar.
Fått kjøpt meg en ny og billig bil og JM har tatt over betalingene på Forden.
Til å ta 2 perfekt stekte glutenfrie brød utav ovnen i dag morres!!!

Ovnlyset er gått men solen skinner!!!
Og i dag blir en nydelig dag!!!

Lys og kjærlighet til alle der ute!

❤❤❤❤❤❤❤❤❤❤❤❤❤❤❤❤❤❤❤

Dette er på ingen måte snikreklame eller sånn altså, jeg vil bare fortelle en fin historie oppi alt det vanskelige ❤

Oscar har hele tiden hatt ulike interesser oppigjennom. I perioder har det vært veldig intenst men det har skiftet.
En periode var det brannbiler.
Så var det kattepuser

Da Oscar var mindre hadde han en periode med safari yoghurt apen. Altså figuren som er på embalasjen til yoghurten.
Han pleide å ta med embalasjen på rommet og si; ae, ae, ae…ooooh aaaaah❤
Så skiftet de bilde og Oscar ble skuffet.

Oscar fikk låne en ape av en venn han går på skolen med. Den tok opp lyd og gjentok osv. Oscar lekte så mye med den at den ble ødelagt.
Han har også hatt en annen ape med lyd som han lekte så mye med at den også ble ødelagt…

Forrige uke hadde obs en kampagne for safari yoghurt og der hadde de en STOR safari bamse som reklame. Jeg spurte de som jobbet der om jeg kunne få kjøpe bamsen da jeg så mørkt på vår odds å vinne en slik bamse(men jeg melde oss på konkurransen også altså, i tilfelle…)

Og vet dere hva de nydelige folkene på Obs sa???
Kom tilbake på lørsdag ettermiddag så skal Oscar få den❤

Og jeg og Oscar kom tilbake på lørdag ettermiddag. Han ville kjøre rulletrapp og jeg og Odin hentet apen. Og da Oscar kom nedover rulletrappa strålte han opp når han så oss stå der med apen❤
Og apen Safari og Oscar har sovet sammen hver kveld etter det ❤

Så tusen takk til Obs!
De gjorde en liten gutt og mora veldig glade!!!

Dette var kveldsmaten i går her hjemme hos oss.
Odin hadde bygget et “ror” som han sa selv. Huset var et romskip og vi fløy ut i verdensrommet. Vi lagde rakett brødskiver med leverpostei(og salami tro det den som vil…)
til gjesten vår og Odin fikk planetpolarbrød(ikke like bildevennlig😂🙈).

Dette er ikke en uvanlig dag/kveld her hos oss vi har ofte både barn og voksne på besøk og vi har alltid mye lek og moro. Det tror jeg både ungene og de voksne kan skrive under på.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det som dog var litt spesielt i går var at 2 damer fra BV kom på besøk for å hilse på oss og sjekke hvordan vi har det. Og det var helt ok det egentlig. Ungene mine var helt seg selv slik de pleier. De er jo vandt til at vi har folk her så…🙈

Jeg er uendelig stolt av gutta mine. De er smarte, sosiale, nysjerrige og empatiske gutter. De aksepterer alt og alle og her hos oss er alle velkommen ❤

Det tror jeg også damene fra BV fikk se!

Odin lurte på hvorfor de var her når de hadde dratt og da så jeg som sant var at de kommer for å være sikre på at du og Oscar har det bra…

I dag hadde jeg møte med dem å tok med en advokat da min søster ble forhindret fra å bli med…2 timer satt jeg der å svarte på spørsmål så godt jeg kunne…

Det var veldig rart å sitte sånn å reflektere så voldsomt over sin rolle som mor…
Flere av spørsmålene var litt merkelige men jeg tror da jeg fikk fram det jeg ønsket.
Men det er tøft å snakke om barndommen og slike ting…

Jeg tror veldig ofte at folk tenker at man gjentar og blir som sine foreldre… At drikker foreldrene blir man selv også alkoholiker. Ble man slått så slår man selv osv…

I mitt tilfelle er det veldig annerledes…
Jeg tenker på det som var tøft og vanskelig for meg i barndommen og velger å gjøre det stikk motsatte! Jeg tenker på det jeg savnet og skulle ønske jeg fikk og gir mine barn masse av det!!!❤

I barndommen min var døren ofte lukket og folk fikk ikke komme inn.
Min dør er alltid åpen(både bokstavelig og billedlig).
Jeg hørte aldri; jeg er glad i deg/ jeg elsker deg som liten…
Jeg sier det til barna mine HVER dag!!!

Det var mye sinne og frustrasjon og perfeksjonisme. Du fikk kun oppmerksomhet/annerkjennelse av å gjøre ting…
Mine får oppmerksomhet og gode ord bare for at de lever og er…❤

Jeg tror at møtet i dag viser BV at jeg er en flott mor som er bevisst min fortid og gjør alt jeg kan for gutta boys!
At jeg elsker dem høyere enn livet og vil gjøre alt som står i min makt for at de skal ha det bra!
Og at det siste jeg vil gjøre er å påføre dem skader på noe vis…

Nå er veien videre at alle instanser rundt oss skal få komme med sine uttalelser om hva de tenker om meg som mor❤

Så håper jeg saken om at jeg ikke lar meg knekke, er tøffere en toget og sterkere enn jeg selv trodde var mulig er over snart…

Jeg er en god mor!

Så får jeg bare finne en løsning på den økonomiske situasjonen med advokatutgifter også…

Se så fine gutter jeg har:

Jeg skal helt ærlig innrømme at jeg har vært en av dem som alltid har tenkt “ingen røyk uten ild” når jeg har lest om eller hørt om eller vært del i barnevernsaker på jobb…

Helt til ei veninne plutselig ble meldt ut av det blå av noen naboer som ønsket å skade henne…
Og jeg hadde ALDRI i min villeste fantasi trodd at jeg skulle bli meldt…Aldri…

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg er i sjokk enda…får ikke sove…har ikke lyst på mat og kroppen er i en slags beredskapsmodus.

Nå er jeg forsovidt vant til å være i beredskap pga en syk gutt og en lillebror med andre utfordringer. Jeg sover nesten aldri tungt og våner 3/4 ganger hver natt og sjekker gutta…
Men dette er litt annerledes…

Jeg har slitt noe veldig med dødsangst etter sammlivsbruddet da jeg var og er helt alene med begge gutta. Men jeg har søkt hjelp for det og jeg har BPA til Oscar og har også søkt om litt hjelp med Odin❤

Men nå er altså hodet og kroppen i kaos! Jeg har blitt beskylt for det aller værste jeg kan tenke meg og det kunne ikke vært lengre fra sannheten…

Jeg har fulgt opp begge gutta ned til minste tingen, de er lykkelige og glade gutter, sosiale og verdens fineste! 💙💙

Men det var det Én lege som bestridet…Etter et møte!

Han til og med sa det rett ut og truet meg og fortalte at han skulle sende bekymringsmelding til BV…Med misstanke om at “noen” slår Oscar…Han konfronterte meg den 27.07 og den 30.07 ringte han. Jeg har aldri tidligere opplevd et slikt menneske, artogant og truende. Aldri før har jeg følt meg så liten og redd og så lite verdt…Og jeg har vært igjennon MYE!!!
Meldingen ble sendt 04.08…Men jeg ble ikke kontaktet før denne uka…

Jeg trodde naivt nok at han hadde gitt seg og det bare var tomme trussler basert på ingenting(for det er jo ingen bakkgrunn for bekymringene…) og at det ikke ble noe sak da dette tok så lang tid..
I tillegg satt jeg nå på mandag og snakket med en annen lege vi har vært hos mye som beklaget hele saken og sa klart i fra at hun ikke deler disse bekymringene. Så det gjorde meg enda tryggere på at han andre hadde gitt seg…

Så feil kan man altså ta…

Denne uken fikk jeg tlf fra BV på tirsdag og blir kalt inn til møte på onsdag.
I lettere sjokk møter jeg opp. De har opprettet sak og de har vært på skolen og snakket med Odin og bestemt å også involvere han i saken…

Jeg skjønner ingenting…
Men skriver under på alle fullmakter og gir dem tillatelse til å kontakte hvem de vil…

De kommer på besøk på mandag hit til oss og jeg må i møte på tirsdag for å snakke om meg selv og barndommen min…Søsteren min blir forhåpentligvis med meg…for jeg har ingen andre, da kjæresten er på jakt…

Jeg har absolutt ingenting å skjule så de er hjertelig velkommen! Men kroppen er alikevell full av stress og angst og redsel…

Oscar kan ikke snakke. Odin hadde sagt at mamma var så streng med han…De to som jobber med saken er så unge og kan umulig ha noe mye erfaringer…Jeg er paranoid!

Jeg VET jeg har rent mel i posen og at de ikke har noe å “ta” meg på men følelsene og redselen er der uansett…og skammen over å bli beskylt for noe sånt…den skammen unner jeg ingen!

Etter at jeg delte dette med verden har jeg fått uendelig mange støtteerklæringer! Folk har ringt til og med for å gi meg støtte og råd.

Ei dame sa; “jeg har sittet her i mørket å følt meg så liten og skamfull. Ingen forstår meg, jeg har ikke turt å si dette til familien engang da jeg er redd. Men etter å ha lest din blogg ser jeg at jeg ikke er alene!❤ takk for at du deler for det har gitt meg litt mot og ståpåvilje. Jeg har følt meg så knekt da jeg har også blitt uskyldig anklaget og følt redsel for at jeg ikke kan bevise. Og tenkt at alle som blir meldt er skyldige osv. Men nå hjalp du meg virkelig…takk Line!”

Slike meldinger betyr mer enn dere aner! For det er tøft å dele. Det er en skam over det og et stigma og jeg vet at det er mange som vil tenke slik jeg gjorde før…Ingen røyk uten ild…De vil dømme å se ned på meg uansett uskyld…

Men jeg vil dele uansett for dere andre som har tatt kontakt! Jeg vil være en støtte til dere og setter enormt stor pris på støtten jeg har fått i retur…

Nå må dette toget bare få gå…BV er velkommen hit og møter får det bli. De får ringe hvem de vil og jeg håper saken blir fort avsluttet og gleder meg til dagen jeg kan blogge om at jeg er frikjent og har fått stempel som god mor for det er jeg ikke i tvil om…

Og når det gjelder “dustelegen” så kan han vente seg en smell…For dette legger jeg meg ikke på ryggen og bare tar imot altså! DET kan han glemme…Han har brutt lovverk og regler og det skal han få ta ansvar for…!
Litt spesielt at jeg har mottatt hele FEM!!! Meldinger på messenger fra folk i denne byen som kunne gjette seg til hvem dette var, da de selv har saker og klager mot han…
Så tips til gode advokater i Trondheim mottas med takk!
For her kommer vintern og den smeller hardt og intet bål skal få brenne! Så det blir hverken røyk eller ild…

Takk for støtten folkens! Dere vet hvem dere er❤

Jeg har gått mange runder med meg selv på om jeg skulle dele dette med dere lesere…
For det er så tabu og så vanskelig…
Jeg håper jeg ikke gjør dette verre for meg selv…men at jeg kan få støtten jeg så sårt trenger akkurat nå…

Jeg trodde jeg hadde stått i stormer før…
Men denne gangen ble jeg truffet av en orkan!

Grunnen til at jeg deler er at jeg nå er så sint, så forbannet, så knust og så lamslått…
Etter et par samtaler med noen andre mødre her i nærområdet som jeg har fått vite opplevde det samme… Vet jeg nå at jeg ikke er alene og jeg vil få fram hvor sinnsykt urettferig og helt på trynet systemet plutselig kan være. For aldri før har jeg følt meg så redd, misslykka, missforstått og fullstendig knust og desperat…

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Så her kommer historien;

Som dere vet har Oscar helt siden 11 mai slitt med noen merkelige blodkuler i hodet. De har sprukket flere ganger og det kommer stadig nye…Han har tatt MR og det viser seg at det ikke er inne i hodet de kommer fra. Så det er høyst sannsynlig at han slår seg i hodet selv på noe vis…

Når Oscar har vondt noe sted pleier han å bite seg i fingrene eller slå/banke/pille mot stedet som er vondt. Har han vondt i magen slår han seg mot magen. Har han vondt i ørene(som er ofte) presser han fingrene inn i ørene…
Så min første bekymringe når han da får kuler i hodet er;
HAR HAN VONDT I HODET???OG HVORFOR???

Derfor dro vi på sykehuset…igjen og igjen og igjen og igjen og igjen og igjen og igjen og igjen og igjen…dro jeg han med på sykehuset…
Jeg viste fram bilder av alt han har hatt/har osv opp igjennom i håp om at legene skulle klare å knytte dette sammen å finne et svar…

Mange leger…MANGE leger…mange leger…
Har sett på han, undersøkt han og møtt oss og sett meg og den elskede gutten min sammen.

Men! Så kom det en helt ny lege. En mann…
Han fant ut det at om jeg og andre som er med Oscar ikke SER at Oscar slår seg selv(de fleste kulene har kommet på natten)
Så måtte han anta at “noen” (altså meg da det var midt i sommerferien) slår Oscar…

Dette kunne han konkludere med etter å ha møtt oss EN gang og uten å snakke med eller konsultere en eneste av sine kollegaer eller fastlegen vår eller Trondsletten som følger oss opp…
Og hva gjorde han med det tror dere???
Jo! Han meldte bekymring på meg til Barnevernet…
Han snakket på en sånn måte og viste et kroppspråk som gjorde meg iskald. Aldri!!! Før har jeg vært så handlingslammet! Aldri! Han hadde på måten han snakket BESTEMT seg for at jeg slår ungen min! Og det fantes ingenting jeg kunne si eller gjøre for å få han på andre tanker…

Min verden gikk i svart…Grus…Mørke…
Aldri før har jeg vært så redd og så langt nede! Og det var sommer og ungene var hjemme…
Og hva gjorde jeg så…
Jo mor later som ingenting og tar med gutta på Tivoli hun…Så mye elsker jeg dem!!! Jeg tilater ikke et sekund at de skal bli rammet eller merke noe som helst av det som foregår…

Dagen etter bryter jeg fullstendig sammen hos fastlegen…Jeg hylte og grein og var helt på knærne…
Jeg har verdens beste fastlege!!!!
Ingen over! Ingen ved siden av!
Og han trøstet meg og lovet at dette skulle vi ta tak i og ordne opp i…
Det fantes ingenting han kunne gjøre for å stoppe dette desverre… men han skulle støtte meg 100%!
Det fantes ingen tvil om at jeg var verdens beste mamma for gutta og at dette bare var pølsevev…

3 dager etterpå ringer “dustelegen” fra sykehuset og skal forklare…ditt og datt og fandens oldemor. Om at han har vist bildene av Oscar(som jeg sendte han!!) til en traumeekspert på huset som er ekspert i barnemisshandling og at Oscar KAN ha påført seg skadene selv men det KAN også være noen andre….
Altså kødder du???!!!??? Sa jeg!(ja jeg sa det faktisk) det gjelder jo alle skader på alle barn i hele verden det da??!!!???
Eks; han KAN ha ramlet ned trappa, men noen KAN også ha dyttet han osv…
Jeg sa rett til legen at jeg håper han vet hva han nå har stelt i stand! At vi har en SINNSYKT vanskelig situasjon i utgangspunktet…Og at jeg er mer enn overarbeidet. Med en ex som er helt ute av bildet, full omsorg for begge gutta, får ikke noe barnebidrag, en mann som er kreftsyk og snart legges inn på sykehuset, Oscar som er syk, Odin som starter på BUP nå straks og ikke for å glemme at JEG er syk!
Nå knuste du hele min verden sa jeg; når du sier at jeg slår ungen min…for “noen” er jo meg når det bare er jeg som har vært sammen med han den siste tiden…
Dette er prosedyre svarer han…og er tøft for alle som blir utsatt for det…og hadde jeg trodd du slo ungen din hadde jeg ringt politiet…Men barnevernet tar kontakt med deg!

Jommen sa jeg smør!!! Fy faan for en fyr…

Så ble det stille….leeeeenge…

Jeg har vært hos legen som har fått en midlertidig rapport…der er det ingen konklusjoner på noe som helst. Det står at de ikke kan “bevise” at han blir slått og at de nok tror det kan være selvskading av Oscar…fra dustelegen selfølgeli…

Jeg var på sykehuset med Oscar i går. Da møter vi en annen lege vi har vært til flere ganger. Hun BEKLAGER hele greia med “dustelegen”…
Beklager HELE situasjonen!!! Og da var jeg egentlig fornøyd jeg…Trodde jeg…

Men i dag ringer tlf og det er BV…
De har fått inn bekymringsmelding fra Sankt Olav Hospital i sommer…og vil ha et møte med meg imorgen…

Ja vel tenker jeg…men i går fikk jeg jo en beklagelse fra legen der nede!!! Kan dere ikke ringe henne da og snakke med henne???
Det må da ha noe å si???

NEI! det funker ikke sånn serru!!! For det er SANKT OLAV HOSPITAL som har meldt bekymring!!!

Altså???? Hææææ??? Bygget da eller???

Så de i BV vet ikke HVEM på sykehuset som har meldt saken og kan heller ikke avkrefte den med å ringe noen andre…
Og det er heller ikke de som ringer meg som har tatt avgjørelsen på om saken skal undersøkes…

Jeg blir helt tom jeg…HELT TOM!!!

Hva skal jeg gjøre da???
Mitt barn kan ikke snakke???
Tenk hva som kan skje…

Verden raser på nytt…
Og imorgen skal jeg sitte å være “proff” hos BV når jeg har mest lyst til å hyyyyyyle ut over hele greia…
Den beklagelsen jeg fikk i går er ikke verdt en dritt…Nå må jeg bruke tid og energi på dette…😭
Hvordan får man en gutt som ikke kan snakke til å fortelle at han har det bra…? Hvordan får jeg bevist at jeg elsker han over alt på jord og ALDRI ville ha rørt hverken han eller broren. Bare tanken gjør meg uvell…😭

Kroppen min vil ikke mere nå…💔
Hodet er fult…
Hjertet verker…
Vil de tro meg? Hva skjer nå?
For jeg VET jo av hele mitt hjerte at;
Det er ikke “noen” som slår Oscar…