Hvem skal være der???

Hvem skal være der hvis ikke jeg er?
Hvem skal stille opp og være nær?

Tenk hvis det skjer noe med meg…
Hvem skal da være der for deg???

Hvem skal komme løpende når du har mareritt på natten?
Og trøste deg med at det var ikke et monster, nei det var jo bare katten?

Og hvem skal sørge for at du blir sett, forstått og hørt???
Hvem skal være så glad i deg at de blir helt rørt???

Hvem skal trøste, tørke ditt kinn og holde din hånd???
Hvem andre enn meg kan ha vårt ubrytelige bånd?

Hvem skal se deg, kjempe for deg og holde deg oppe???
Hvem skal stå i alle alle stormer, alle kamper aldri stoppe???

Hvem?
Hvem spør jeg?
Hvem skal være der for deg?
Hvis jeg en dag forsvinner…
Og det ikke kan være meg…

Dette er tanker,
angster som river og sliter i meg…
Både på grunn av hendelser i forrige uke som satte hele vår verden på hodet. Hvor jeg virkelig fikk kjenne på en frykt jeg ikke unner min værste fiende…

Jeg har slitt litt med dødsangst tidligere.
Jeg har to nydelige gutter som krever litt ekstra…
Ingen ser dem som meg!
Ingen tolker dem som meg!
Og INGEN forstår dem som meg…!
Tenk hvis jeg ble borte fra dem…

Nå kommer disse tankene tilbake. Jeg våkner på natta med frykt, høy puls og vonde tanker.
Sist gang måtte jeg stå opp på natta for å sjekke at jeg levde. Mine nære måtte ringe for å sjekke at vi levde på morgenen om jeg ikke hadde sendt mld til dem. For jeg var livredd for å dø og at ungene skulle dø pga dette.
Da var Odin så liten at han ikke hadde klart å komme seg ut å skaffe hjelp…
Nå har jeg lært han å ringe med nettbrettet på Facetime og han kan ringe 113…
Så nå er jeg ikke lengre redd for at gutta skal dø om jeg dør…

MEN jeg er livredd for hva som skal skje dem videre i livet…

Hvem skal sørge for at Oscar får det han trenger? Skal han bli sittende på et rom på et sykehus eller gamlehjem for resten av livet…?
Hvem tar ansvar for å følge opp han?

Utviklingen i samfunnet skremmer meg virkelig.
De kutter i bistanden til de svakeste, tar bort sårt trengt helsehjelp til barn og vil kutte i stønader og prosjekter som skal bli boliger og hjem til “sånne som” Oscar i fremtiden…

Hvor er vi på vei???
Hva skal skje???
Hvem tar ansvar???
Tenk hvis jeg dør???!!!???

Hvem skal da kjempe?
Følge med?
Og elske guttene???

Jeg tror ingen forstår hvor mange tanker og bekymringer vi foreldre til annerledesbarna har… Det er et evig tankekjør av nye bekymringer…

Får han være nok med klassen sin?
Blir han stigmatisert på skolen?
Vil han få venner?
Familie?
Noen som er glade i han?
Vil han bli tatt vare på?
Bli sett, hørt, forstått???

Jeg er så redd!
Så redd!
Så redd!

Hvem skal være der?
Hvis ikke jeg er…
Hvem skal se dem?
Hvem skal være nær?

Fiskefølelser og sove “hangover”…

I helga så har det vært mye følelser å bearbeide skal jeg si dere…
Som dere vet har denne uka har vært litt ekstra røff og jeg har stått i en del situasjoner som jeg ikke helt har fått bearbeidet…
Men i helga fikk jeg mulighet til å ta litt vare på meg selv som folk er så glade i å mase på meg om at jeg må gjøre…😂

Begge gutta var på overnatting hos hver sine ekstra gjenger. Oscar hos BPA og Odin hos ny avlastningsfamilie ❤

Det ga a’mor(altså meg) grandiose muligheter som jeg utnyttet max! He he he…

På lørdag døde Gurimalla som bodde i akvariet vårt. Og jeg ville ha en ny malle til akvariet med en gang da de gjør sånn at jeg slipper å rense det i et kjør. Så jeg tar med Gurimalla og vannprøve og drar på dyrebutikken for å få ny(da Guri ikke rakk å bli så gammel…)
Vi har hatt litt fiskedød oppi der og i starten var det litt rart og ekkelt men nå er det ikke noe stress lengre. Et lite dobesøk og så er det videre til fiskehimmelen…🙈
Men jeg er opptatt av at selv om de “bare” er fisk skal de ha det bra så lenge de lever!

Anyways…På dyrebutikken fikk vi ny Malle(send gjerne forslag til nytt navn😘)…
Og så kom jeg til å spørre om en ting til.
For vi hadde to “tigerfiskehaier”(aner ikkevhva arten heter…) som var kompiser og så daua den ene. Og sakte men sikkert har den andre liksom bare trekt seg tilbake, ligger bare der og sturer liksom…
Jeg tenkte at nå dauer sikkert den også snart da…Men nei da…Den lever og lever.
Så jeg spør damen om den fisken bør ha en kompis da eller om jeg bare tillegger fiskene ALT for mange menneskelige hensyn og følelser(jeg vet jo at fisk ikke har følelser altså!) Og jeg spiser jo både fisk og kjøtt men…Dere skjønner tegninga🙈
Så sier hun at joda! Han/hun bør nok ha en venn…
Så da kjøper jeg en kompis til tigerfiskehaien også…
Så kommer jeg hjem og introduserer de nye fiskene for de andre…Og tror dere fakern ikke tigerhaifisken som bodde der fra før kom fram du gitt og bare heiv seg på nykommeren og de bare svømte rundt og “lekte” sammen superhappy❤
Da begynte jeg å GRINE jeg!!! Jeg ble altså så rørt over den greia at jeg gråt😂🙈😂😅
Litt ekstra emosjonell da eller…😂 he he he.
Og min kjære JM så lettere sjokkert ut der han satt i sofaen og tittet bort på meg som satt foran akvsriet å grein…😂🙈

Og kvelden gikk den og det ble natta og jeg skulle legge meg og minnet JM på å være stille når han sto opp på jakt for ikke å vekke ungene…
Øhm…nei…de var ikke her de gitt😅
Og jeg sov så godt og så lenge at jeg pinadø våknet og følte meg helt fyllesyk…
Og jeg har ikke drukket en dråpe siden i fjor sommer! Altså sommeren 2019! Og da jeg drakk 1 rusbrus på ferie så kan ikke akkurat påberope meg at jeg var spesielt fyllesyk etter den opplevelsen heller gitt…😂🙈😅…

Og gutta kom hjem til en opplagt og energifull mamma og vi har kosa oss hele ettermiddagen og nå får Odin ligge i min seng i natt, da JM blir på jakt noen dager og Odin er strålende fornøyd❤ og Oscar ligger å synger for seg selv i senga si, virker også ganske happy han å❤
Og mor skal se Farmen og ta tidlig kveld…
For imorgen er en ny dag.
Med ØNH legebesøk for Oscar først.
Og et annet besøk for Odin etterpå…

Mot i brystet, vett i pannen!
Stål i ben og armer!
Blikket fritt og ryggen rak!
Se det er BRA!

Kom ny uke å treng deg på! Du kan umulig bli verre enn den forrige😂😂😂
Men ikke glem folkens!!!;

DET KUNNE VÆRT VERRE!!!! he he he
(eller kunne det egentlig det😅🙈😂💥)

Lys og kjærlighet❤❤

Det er ikke et eventyr, det er en sann historie…

En blogger snakker om livet sitt…
Deler gode dager og vonde dager.
Og for noen kan det sikkert høres ut som et eventyr/mareritt/fiksjon…
Noe tror man på andre ting er enten for godt eller for vondt til å være sant…

Det gjelder for alle oss som blogger. Det er mye vi deler og snakker om. Men det er også mye vi ikke deler og snakker om.

Når man skriver ting på nettet legger man seg på hoggstabben. Man blottlegger seg for verden og ting man skriver blir åpent for tolkning.

Det har så langt i min bloggekarriere vært utelukkende positive tilbakemeldinger fra land og strand og fra liten og stor.

Så det bør vel ikke komme som et sjokk da det til slutt kom noe negativt…

Men måten det ble gjort på og omstendighetene rundt gjør meg litt betenkt…

Alle har rett til sin mening og alle har rett til å fortelle/snakke om det de tenker, føler og mener…

Og er man en offentlig person mener nok mange mye…Det kan man jo se på andre bloggere. De får negstive brev, kommentarer i kommentarfeltet. Det kan også bli mer alvorlig som at de blir meldt til Barnevernet slik som Kristin Gjeldsvik og truet av foreldre på skolen osv som andre bloggere har blitt. Noen har jo til og med blitt meldt til politiet…

Men det er skremmende når man går fra å ha en mening om en person, en kommentar i kommentarfeltet til en anmeldelse…

Jeg fikk en tilbakemelding rundt min blogg av en person som ikke tror på det jeg skriver…
At jeg MÅ lyve om alt som skjer da alt dette umulig kan skje med bare et menneske…
At jeg skriver for å få oppmerksomhet og sympati og at jeg vil fremstå som en “altoppofrende” mor…
Til dette velger jeg å tenke at denne personen lever et flott og skjetmet liv. Og synes det er flott at personen ikke har hatt slike tøffe opplevelser som fører til at han/hun velger å ikke tro på meg og mine historier. Jeg er glad for at dette virker uvirkelig for noen for det betyr at de selv ikke har det like tøft❤
Jeg ønsker ingen å måtte stå i alt jeg/vi står i… Og må si at det eneste jeg ble en smule fornærmet over var at altoppofrende sto i hermetegn😂😂😂

Personen mener jeg lyver om mine barn sine utfordringer og at jeg må lide av Munchausens by proxy(for de som ikke vet hva dette er betyr det i bunn og grunn at jeg påfører mine egne barn skader og sykdommer for å få oppmerksomhet…)
Jeg er ikke den første og blir sikkert heller ikke den første som har fått denne diagnosen slengt etter seg. Og jeg tar det absolutt ikke til meg, drar litt på smilebåndet og velger å heve meg over hele greia. Jeg legger ikke ut legejournalene til hverken meg eller ungene og det ville jeg aldri ha funnet på da jeg er helt tro i meg selv og mine barn og vet hva som er sant og ikke…Det at noen velger å ikkevtro at det er sant kan jeg ikke velge å bruke energi på❤

Synes derimot det er trist at andre folk velger å bruke tid og energi på dette…
Og ikke bare tid og tanker, men ta det et skritt lengre…

Men som sagt velger man å blogge må man tåle både sukker og salt…

Jeg ser også og hører rundt meg en negativitet. Generelt for alt og alle…
Mye kritikk over hele fjøla og lite støtte…
Folk blir kritisert i krik og krok for at de deler av sine liv.

Et eksempel;
Jeg kjenner et par der begge har vært så uheldige å ha fått og måttet behandles for kreft, med 2 små barn i tillegg…
De har valgt å dele livene sine og det de står i/har stått i hele veien…Alt det tøffe!❤
De er fantastiske mennesker!
Forbilder!!!
I mine øyne er de fryktelig modige og sterke mennesker som deler og står i det. De har ikke bruk for kritikk og krasse klager…
De har bruk for støtte og gode ord! For hjerter i kommentarfeltet og det å vite at folk bryr seg!!!
Hvis du ikke synes det er greit at folk deler så ikke les det! Skroll videre! Og for guds skyld ti stille…

Jeg lærte av min lærer på skolen når jeg var liten at; hvis du ikke har noe fint å si, er du stille…

Det folk leser på Facebook, på nettet, i en blogg er bare et fragment, en liten del…
Liker du det ikke er det ingen som tvinger deg til å lese. Og iallefall ikke å kommentere… Det er så mye du ikke vet…

Min blogg er likedan. Jeg deler MYE! Kanskje for mye for mange…Noen liker det og noen liker det ikke…

Jeg vet at vedkommende som valgte å gjøre mitt liv den siste uken litt tøffere ikke kjenner meg!
For hadde de kjent meg og mine hadde de visst/sett/opplevd at ALT jeg skriver om er helt sant og stemmer på en prikk. De som står oss nære er en del av det, de både ser og opplever det med oss… De støtter, trøster, og stiller opp…De kritiserer ikke…

Men jeg vil ikke henge meg opp i det negative som har skjedd denne uken. Jeg vil ikke være sint eller bitter!

Jeg vil takke alle de nydelige menneskene som støtter oss og meg! Takke for alle meldinger, alle tlf samtaler, alle klemmene(koronasikre selfølgelig) og at folk nå vil lage en spleis for å hjelpe meg gjennom dette…

For det at folk sitter å tenker, føler, tolker og MENER har kostet meg og familien min mye den siste uka… Ikke for at noe av det stemmer eller er sant men for tiden vi har måttet bruke, for påkjenningen det har vært på barna og på meg…

Men i dag er gutta på hver sin overnattingtur med fantastiske mennensker💙💙 De koser seg max! Og jeg skal slappe av og lade batteriene❤

Det har vært en tøff uke! Men snart er den over og neste uke starter ny og frisk og blank med fargestifter til❤ og vi skal lage oss en flott uke sammen jeg og mine❤

Jeg sitter i dag og er ikke sint…
Jeg er TAKKNEMLIG!!!
Så uendelig takknemlig for alle dere nydelige mennesker som står meg nære og som bryr seg om meg og min familie! Dere vet hvem dere er!!!❤

Ha et åpent sinn, et åpent hjerte!
Lys og kjærlighet til alle der ute❤

Tur på sykehuset og vunnet i Lotto!

Jeg sa til flere som kontaktet meg i går og i dag at nå hadde jeg nok dritt og var så sliten at jeg synes jeg selv fortjente å vinne i Lotto…😅

Og i dag vant jeg gitt!!!

100kr rikere er jeg😂😂😂😂

Sykehuset i dag formiddag med Oscar gikk bra!
Han er som vanlig en helt❤
Han har ørebetennelse igjen stakkars da men… og han har tydeligvis klart å putte noe inn i øret som har laget en skrape/arr som blør.
Ikke vet vi hvordan…
Men han fikk utskrevet medisiner og smertestillende og sover nå godt❤

Mor selv er sliten og skal straks legge seg med ormen Odin…
Han vil ligge hos mamma nå når JM er borte.

Livet er tøft…
Men livet er fint…
Jeg er sliten nå…
Men 100kr rikere…

Og det kunne vært værre😉

Først ranet! Så en tur på Sykehuset…💔

Dette er fra i går kveld da jeg og gutta boys måtte en tur på Sykehuset for Oscar blødde fra øret…

De som følger bloggen vet at vi har litt mer enn gjennomsnittet å stri med…
Nå som vi fikk en slags mini opptur tidligere i uken tenkte jeg at det kanskje skulle snu litt for oss nå…
Der tok jeg sudern meg feil gitt…🙄

Helga startet med et pang💥

Ranet;
Jeg vet ikke helt hvilket annet ord jeg skal bruke. For vi har fått frastjålet 4 stk nye sommerdekk på styggdyre felger!😱
Og hvorfor har en mor med dårlig økonomi valgt å kjøpe slike dekk og felger tenker sikkert mange… Vel det kan jeg forklare!
Jeg ville ALDRI drømt om å kjøpe disse selv, jeg synes slike ting er FULLSTENDIG unødvendig og TULL(sorry til alle bilentusiaster der ute…)
Men da vi kjøpte ny bil(les nyere bruktbil) var det disse dekkene pg felgene som sto på bilen og vi fikk bilen såpass rimelig at vi ikke orket å ta dem av å bytte og forhandle om dem om dere forstår. Vi tok de raskt av bilen da og har siden forsøkt å selge dem. Da de har en verdig på rundt 45.000 kr…
Men ingen har bitt på…Eller det vil si ingen har kontaktet oss for å kjøpe dem iallefall.
For da JM skulle hente dekkene i går var de borte!!!
De lå i en innlåst bod INNE i blokka! Det vil si at noen har låst seg inn i blokka og i boden og tatt BARE våre dekk. Som i tillegg lå i poser…Det er bare helt sinnsykt og føles helt jævelig for å si det rett ut…
Det er et overgrep…noen har fulgt med på annonsen evt, og kommet seg inn. Eller noen har nøkler og driver å snuser rundt i blokka💔😱
Det er skikkelig ekkelt å tenke på!
Jeg har lenker på alle dører så her kommer de ikke inn med bare nøkler men jeg føler meg ikke trygg. Mye alene med gutta…Da JM må forberede seg til han skal innlegges på sykehuset og må være helt frisk…
Jeg er redd, lei meg og knust…
Nå må vi politianmelde, lage forsikringssak og ja…Hvem vet… dette var fredag ettermiddag…

Sykehuset del 1;

Etter å ha fått summet meg litt, informert naboer om innbruddet(som ikke var et klassisk innbrudd, da det ikke er noen tegn på det…).
måtte jeg hente guttaboys på skolen.
JM er hos foreldrene i helga så jeg og gutta skulle kose oss med mat/godis og film alene(da BPA som skulle jobbe sitter i karrantene😅)…
Sånn er livet si…Men jeg hadde en kosekveld planlagt. Og kvelden gikk forsovidt som normalt den…Odin leker først med nabojenta ute og så kommer han inn og kikker film og slapper av Oscar bader…
Det er da jeg legger merke til den litt rare oppførselen til Oscar…Han dukker under på nytt og på nytt, prøver å grave seg i øret og hoster og gaper. Presser over nesa og dytter skuldra opp til øret…
Faan! Tenker jeg…Ørebetennelse igjen…
Jeg fisker han opp av karet og setter meg til med q-tist og hodelykt og kikker…
Masse brun sirup fiskes ut og så kommer blodet…og jeg ser et dren som ikke ser ut som det er på riktig plass(ikke at jeg er lege eller sånn altså men…)
Og Oscar uler og klyper meg i armen og det er en god del blo…AUA, AUA! klynker Oscar.
Og mor ringer legevakta…

Vi blir sendt til barn mottak…klokken er nå 19.30…og der sitter vi en god time.
Alle tre; Meg, Oscar og Odin…
Så blir vi fortalt at ØNH legen er veldig opptatt nå så vi må komme tilbake imorgen…
Gi Oscar smertestillende og ja…
Mulig operasjon imorgen.
Ingen ser på han, undersøker noe som helst…
De tar en puls og en temp bare…

Så da måtte vi dra hjem da. Oscar får smertestillende og vi venter på timen på sykehuset…
Oscar er urolig og irritert og jeg håper dette løser seg eneklt i dag men…jeg er forberedt på det verste…

Sykehuset del 2 kommer i kveld!

Følg med folkens for her går det fort i svingene…

En god nyhet og en litt kip en…

Man vil jo egentlig alltid høre den dårlige nyheten først og så den gode. Så man kan ende på en opptur…

Den dårlige nyheten i dag er i forhold til Oscar min🙄
Han var på sykehuset og fikk konstantert ny forstoppelse og med en helt ny lege fikk mor en helt ny plan…
Jeg blir sprø! Sliten! Drittlei! Av alle legene og alle meningene…
Men jeg skal høre etter…
Det jeg likte med denne svenske karen var at han i utgangspunktet er imot at Oscar skal stå på medisiner i lang tid. Han går stikk imot det andre har sagt om dette…De tidligere vil pøse på med medisin, medisin, medisin…
Han her vil ikke øke medisin, han vil tømme fra bunnen og helst ikke øke fra toppen som han sa… Så da gjør vi et forsøk på det…
Stakkars, flinke, FANTASTISKE Oscar!!!
Hva han må igjennom…Og jeg føler snart jeg kan kalle meg både lege og sykepleier🙈
Men hva gjør jeg ikke for Oscar min❤

Så til dagens gladnyhet!
Min kjære har jo som kjent beinmargkreft og det er planlagt en ny sykehusinleggelse med cellegift. Det skulle være i september, så ble det utsatt til oktober og i dag var han på oppfølging. Nå har forverringen bremset og de vil vente enda lengre før han legges inn❤
Han har kreft og skal legges inn men de vil ikke legge han inn når han ikke er dårligere. For det vil han jo komme til å bli og da vil de han skal nyte de gode dagene fram til innleggelsen blir uunngåelig…
Nå har han fått 2 mnd til med oss❤
Så nå har jeg et lite håp om at vi kan få julen sammen før han må inn.

MEN!!! Det er et lite men desverre…
Han må være sykt nøye på ikke å bli smittet og bli syk og sånn. Så han må nok også være mye borte da vi i teorien er både virus og bakteriebomber😅🙈😱

Vi er taknemnelige for det positive i situasjonen/livet akkurat nå og lever hver dag til det fulle❤❤❤

For det kunne vært verre!