Du sitter her hos meg og jeg kan se deg lille venn. Men du er ikke tilstede, du er på besøk hos englene igjen. 

Du kan smile, du kan le, du er full av følelser det er lett å se. Men så glir du bort fra meg og jeg når ikke inn til deg. Da er du borte et sekund for da er du hos englene en stund.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Du kan sitte her så nær og jeg kan stryke på ditt kinn, jeg kan kysse deg på pannen og hviske gutten min. Og du ser på meg men du er ikke helt her. Da er du borte litt, kanskje er det hos englene du er.

Du har så nydelige store blåe øyne og de ser rett inn i mitt indre og når du møter blikket mitt kan du all min smerte lindre. Men så detter du bort og øynene forsvinner. Er det da med englene du deler dine minner?

Du har vilje, du er sterk og du kan løse mange problemer. Men det å holde fokus kan fort gjøre at du strever. Da er du borte en stund du er hos englene og svever…

For du detter ut, du svinner…Vi mister litt av deg. Og jeg forsøker å få deg tilbake, bruker all energi jeg har i meg! For det er umulig for meg å holde deg igjen, når du sakte svinner bort og drar til englene igjen…

Men trass i alle mine forsøk er det lite jeg kan gjøre. Jeg kan synge, kysse, kose, jeg kan elske og berøre. Men du er ikke til stede og da kan du ikke høre. Du hører ikke ordene som kommer ut av min munn for da er du bare borte litt, du er hos englene en stund…

For jeg vet at du kan hoppe, du kan løpe, du kan le. Du er full av energi og glede, du er flink som bare det! Men selv om jeg kan se deg, så er du ikke her. Hvor er du lille Oscar, er det hos englene du er?

Og jeg håper at du vet at Du er hele min verden lille venn…Men ofte er du borte, er du da på besøk hos englene igjen???

I dag skjedde det!!!!

Da jeg skulle levere Oscar og Odin i barnehagen i dag protesterte han som vanlig i bilen. Men da han oppdaget at det snødde hoppet han lykkelig ut av bilen og fulgte velvillig med inn i barnehagen. Han fikk stå ute og ta imot og kjenne litt på snøfallet før vi gikk inn.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Da protesterte han selvfølgelig litt men det gikk fort over. Han sprang raskt inn i barnehagen etter at jeg hadde kledd av han. Så var det Odin sin tur og han var like rask etter broren i en fart. Jeg la inn matbokser og måtte gi noen beskjeder osv. Da var begge gutta et godt stykke unna og litt opptatte med aktiviteter allerede. Jeg så Odin først og ropte;  HADE! Odin, elsker deg. Ha en fin dag! Han svarte som vanlig med samme regla tilbake. 

Oscar pleier som oftest å lage noen protest lyder og klage litt i det jeg skal gå, på gode dager. På dårlige dager er det mer høylydt gråting/hyling og protester. Og på virkelig dårlige dager er det fult anfall, med hylgråt og klamring og “anfall tendenser”.

Men i dag, i dag gjorde han noe han ALDRI har gjort før!!!

Han sto noen meter bort ved siden av Odin og reagerte da jeg ropte navnet hans.

Jeg som vanlig; HADE, Oscar. Ha en fin dag. Elsker deg. Og så vinket jeg.

Og vet dere hva???

I DAG VINKET HAN TILBAKE!!!

Det var så vidt man kunne se det men han hevet hånda bittelitt og beveget fingrene i et “barnevink”…

Jeg ble helt satt ut…Hjertet smeltet 😍

Den lille store gutten min vinket til meg i dag!

HA HA HA!

Jeg må faktisk bare le, det er ikke annet å gjøre. Oscar har nå fått spysjuka/farrang/omgangsyken.

Han har spydd OVER ALT… Så etter leggetid (og et intenst håp om at han nå er ferdig og at senga berger i natt) så har jeg vasket ned stue/kjøkken og bad og revet trekket av alle sofaputene og skuret dem i badekaret.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Nå sank jeg ned i sofaen og begynte faktisk å le! Det går jo ikke ann å være såååå uheldig…

Men jo da! Det går! Så nå må jeg bare le. Kan ikke gjøre annet.  Heldigvis har både jeg og F fri på fredager så vi får dele litt på ansvaret imorgen 🙂 

Så satser vi på at det verste er over i dag og vi kan ha en kosedag sammen imorgen.

Vi kan jo bare håpe at vi andre slipper unna nå da 😉 Men med vår flaks så….ha ha ha.

Ja, ja sånn er livet. Det kunne jo ha vært verre. Vi lever og nå har vi skinnende rent hus og sofa 😉

Livets lyse side fokus i dag 🙂

Før sommerferien søkte jeg jobb om å redusere stillingen min dersom det ikke skulle ordne seg med NAV slik at jeg kunne få arbeidsavklaringspenger m.m. Jeg var sååå sikker på at det skulle ordne seg, for vi har jo ikke råd til at jeg bare skal jobbe 47% stilling…Grunnen til at jeg søkte redusert var for å sikre meg at jeg skulle slippe å hoppe inn i en 80% stilling sånn som ting er nå. Mangel på nattesøvn, m.m…. 

Jeg har vært i flere møter med NAV der jeg har forklart situasjonen min/vår. Oscar sover ikke på natta, det er veldig mye som er “oppe i lufta” når det gjelder situasjonen hans m.m.

Jeg har grått og jeg har ristet og jeg har vært dønn ærlig.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Fastlegen er heldigvis på min side og hun jobber for meg men tiden renner ut i sanden…

Jeg har søkt om midlertidig uførepensjon så jeg kan ta vare på Oscar og alt og alle rundt meg. Jeg har jo en hel familie og de skal også ivaretas. Inkludert meg selv, som ikke sover!Det skulle ta 2 mnd å behandle. Nå sier de 6 mnd! Det er et halvt jævla år det!

NAV mener uten å gjøre dette offisielt på papiret med avslag at jeg ikke har krav på AAP da det er Oscar og ikke jeg som er syk! Det er helt for jævlig å sitte å føle at man ikke klarer mer. Det er helt jævlig å kjenne på at man ikke orker.

Jeg har en 80% fast stilling.  Jeg trodde det skulle ordne seg!!! Skal det ikke ordne seg for “snille jenter”….????

Jeg som stiller opp for alle, som har jobbet siden jeg var 14 år. Jeg som til tider har hatt 3 jobber. Som jobbet under hele studietiden som ikke har noe dyre lån som omtrent ALDRI bruker penger på meg selv. Har ikke klipt håret på snart et år og bruker omtrent ingenting på klær og sminke m.m.

Jeg er virkelig sliten nå og nedkjørt og deprimert. NAV vil jeg skal jobbe 80%, ikke sove på natta, ta vare på 2 barn og hus m.m….

Jeg klarer ikke det jeg…og jeg klarer ikke å gå i krig med dem heller…Jeg har mistet oversikt over alt og alle.

Hodet snurrer, magen er kvalm, det er tungt å puste og tårene presser på….

Kanskje jeg ikke er sterk nok da, til å gjøre alt dette som alle instanser forventer at jeg skal klare. Men hvordan skal vi klare å leve uten inntekt.  Og hvordan skal det gå om jeg må gjøre ALT de vil jeg skal…

Nå kjenner jeg at jeg stirrer nedover i en svært svart tunnel…Ikke mye håp å skimte…

Trenger en lommelykt for jeg makter ikke å være lyset mer…lyset i meg er for for tiden svakt, svakt og på vei til å brenne ut…

Denne fine nydelige gutten har vært så syyykt uheldig i det siste. Først fikk han vannkoppene fra helvete. Han sliter med ettervirkningene enda…Har masser av arr/vannkopperester over hele kroppen. Men det virker ikke som det klør så fælt da.

Så på mandag fikk jeg en telefon fra barnehagen. Da hadde han hatt en liten ulykke i barnehagen. Jeg måtte dra i en fart for Oscar bestemte seg nemlig for å “smake” litt på et fotballmål da der var minus 10 grader ute. Det gikk jo da selvfølgelig akkurat som forventet og han har ikke så mye lepper igjen. Han blødde rimelig mye og jeg tok han med hjem stakkars, da han var nokså sjokkert. Det gikk heldigvis bra og det ser mye bedre ut nå.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Så i dag fikk jeg en ny tlf fra barnehagen, Oscar hadde feber og var i dårlig forfatning.  Han ville ikke spise eller drikke. Jeg kom og bestemte fort at vi skulle ta oss en tur til legen. Det gjorde jeg rett i for Oscar junior min lille elskling har fått streptokokker:(

Stakkars, stakkars, stakkars….Jeg har aldri hatt det men jeg hører folk fortelle om at det er meget smertefullt. Og som om ikke det er nok spyr han opp ALT av det pittelille han spiser hver gang jeg har forsøkt å gi han antibiotika:(

Så nå håper jeg med hvert fiber i kroppen at det finnes en annen måte å få i han antibiotika.  Nå får han Ery-Max som liksom ikke skal være så ille, for vi har prøvd Apocellin før som hadde samme effekt. Gutten spyr som en gris…

Han har jo ikke språk heller så det er helt for JÆVELIG å sitte som mor å ikke vite hva godt jeg kan gjøre for ungen min….

Er det vondt, er han kvalm, bør jeg tvinge i han drikke, bør jeg tvinge i han mat…HVA SKAL JEG GJØRE??? Jeg føler meg så sinnsykt hjelpesløs!