Gratulerer kjære mamma❤❤❤

I dag har jeg bursdag❤
Hele 36 år blir jeg…😱
Og Odin var rystet over hvor gammel jeg er😅

De siste årene har jeg gruet meg litt til bursdagen min…
Av litt forskjellige grunner egentlig…
Har ikke et veldig stort nettverk, ikke det beste forholdet til enkelte i nær familie…
Har ofte følt meg litt liten, alene og lite verdt på sånne dager…
Ikke følt at jeg har noe særlig verdi for noen…
Min yngste sønn har ikke likt at andre enn han har hatt bursdag og har ofte laget litt dårlig stemning osv osv…

Men i dag har virkelig snudd opp ned på dette!
Virkelig!!!

Dagen startet med det beste som har skjedd meg i hele mitt liv…!
Jeg står opp og der sitter lille Odin min i sofaen…det er halvmørkt og jeg er litt trøtt og tusler bort for å si god morgen…
Gratulerer med dagen mamman min❤ smiler han!
Og så kommer det;
GRATULERER MED DAN!
GRATULERER MED DAN!
GRATULERER KJÆRE MAMMA!!!
GRATULERER MED DAN!
Synger han nydelig vakkert!
Og da brast a mor i gråt😘❤😘❤😍

Og jeg tenkte at uansett hva som skjer resten av dagen så er dette den beste bursdag dagen noen sinne❤

Men det stopper jo ikke der!

Jeg får besøk av ei veninne som kommer med ullsokker(fordi jeg alltid fryser) og pepsi max(som er det beste jeg vet) og hun hjelper meg med litt greier mens JM fikser på bilen hennes😘

Etter det får jeg lunsj på restaurant av min kjære JM!
Oscar var fantastisk flink hos tannlegen og vi fikk bare skryt for han❤
Jeg og Oscar bakte muffins sammen til bursdagsfesten❤
Når jeg hentet Odin på skolen så fikk han gå på butikken “alene”( jeg hadde ringt butikken på forhånd så han skulle få hjelp, mens jeg postet et brev) og kjøpte rosa roser til meg som han også hjalp meg å beskjære og sette i vase ❤

Så kom min nydelige søster og svigerbror med tantebarnet mitt og min bror og svigersøster på en bitteliten bursdagsfest her hjemme. Helt etter corona regler❤ vi fikk pizza på døra og spiste kake, åpnet flotte gaver fra familie og nydelige BPA assistenter og det var bare kos og velstand 😍

Og man kunne jo tro det stoppet der…
Men det gjorde det ikke!
For da dukker en av mine beste veninner opp på døra med gave og glutenfrie hjemmelagede julekaker. Jeg fikk en nydelig engel som nå har fått plass på hylla med en gang❤

Og så skulle jeg gi bort en barnekoffert til ei jeg tidligere gikk på ungdomsskolen med og hun ville hente den i dag. Og det gikk jo bra det.
Men tror dere ikke hun overasket også med at både hun og enda ei fra ungdomsskolen sto på døra for å gratulere meg og overrasker med en pose FULL!!! Av glutenfrie herligheter; lasagne, pepperkaker, cookies og potetgull❤ Altså kjære vene!!!❤❤❤
Hadde ikke sett dem siden ungdomsskolen❤

Da gjestene hadde dratt så dro jeg og JM på city syd. Der var det pinadø salg på Pepsi Max!
Og der fikk jeg lov til å kjøpe 4 storpakker med pepsi Max istedenfor bare 3(som egentlig er regelen) fordi jeg hadde bursdag OG en vilt fremmed unggutt gratulerte meg med dagen😅😍
OOOOG det var salg på Lego så nå er julegaven til Odin i boks😘

Og enda så var det ikke over!
For når vi kom hjem hang det en liten pose på døra og den var fra en fin nabo og inneholdt et nydelig julehjerte pynt❤

Og nå sitter jeg her i sofaen og leser over hyggelige hilsninger fra fine venner på Facebook og fra bestemor til og med og føler meg utrolig takknemlig for alt jeg har fått og fått oppleve i dag❤❤❤

Gratulerer kjære mamma❤

I dag kunne det ikke blitt bedre!!!❤

Mye støtte fra folk etter artikkel i KK❤

I dag republiserte KK en artikkel de først trykket i fjor høst.
De spurte meg på forhånd om det var greit og det synes jeg selfølgeli det er❤
Den handler om noen hendelser som har skjedd oss som familie som er myntet på Oscar og det at han har autisme og psykisk utviklingshemming …
Det gjør fremdeles vondt å lese artikkelen og rippe opp i gamle sår…
Den minner om da jeg satt på Tv2 og blottla følelsene mine for hele nasjonen og snakket om andre tøffe hendelser der…
Den bringer opp igjen sorgen jeg da følte på og angsten jeg enda bærer i hjertet mitt som aldri kommer til å slippe taket…

Det er mange som mener mye om å dele om barna sine. Det er diskusjoner rundt etikk og moral og hva som er greit og ikke er greit å dele…
Dette synes jeg i utgangspunktet er bra, det er nok noen der ute som deler en del ting de fint kunne holdt for seg selv men…
Men jeg føler fremdeles at det er forferdelig viktig at jeg har og kommer til å fortsette å dele om det vi opplever…

Jeg har en del erfaringer oppigjennom årene nå…Jeg har valgt å stå fram på TV2 på God Morgen Norge, vi er med i dokumentarfilm og vi stiller opp i aviser og i magasiner…
Og jeg håper folk leser og forstår litt av bakgrunnen for hvorfor når de leser KK i dag…

Det å få høre at min sønn ikke bør gå i en normal klasse fordi han ikke er “normal”…
At han ikke fortjener en plass med de andre fordi han er annerledes og unik, det gjør noe med en mamma…På den ene siden blir man så sint at man vil spy, man vil hyle, skrike, sparke og slå! Vil gå til angrep på vedkommende og tvinge dem til å ha medfølelse og forstå!
Min sønn er AKKURAT like mye verdt som de andre elevene og det at noen kan mene noe annet er for meg helt sinnsykt! Sinnet bruser i blodet…
Den andre siden er KNUST!
Hjertet er knust, kroppen er nummen og tårene renner…Man er livredd, og føler seg fullstendig maktesløs mot disse menneskene…
For hva kan jeg egentlig si for å få dem til å forstå???
Hvor langt ned går det?
Vil barna deres mene dette også?
Vil det gå utover Oscar?
Psykisk?
Fysisk?
Kvalmen og kroppen skjelver…
Jeg har INGEN makt…

Å få høre fra en far som hadde barn i samme barnehagen som min yngste sønn at han kondolerer for gutten min…
Som LEVER i beste velgående…
Hva slags syn skal følge hans barn videre…
Hva som er grunnen til at han har autisme og hvordan vi skal gjøre han “frisk” er fokusen…
At det er min feil pga at jeg har vaksinert gutten og at gutten min nå ikke er like mye verd og like “bra” som “normale” barn…
Å kondolere ovenfor en lillebror som står der og må høre på disse menneskene…og ikke forstår noe som helst av dette urettferdige som skjer…Og må støtte både mor og bror i en sånn setting…
Vil han bli mobbet pga dette?
Vil han bli fryst ut?
Vil han til slutt bli påvirket av ytre faktorer og mene det samme om sin egen bror???💔

Det å få høre at jeg burde få et barn til så lillebror han få et “ordentlig” søsken…
Som betyr at de ikke ser på Oscar som en fullverdig bror, et fullverdig menneske…

Og MANGE! MANGE! MANGE! flere hendelser og uttalelser…
Det setter sine spor!
I en mor!
I en lillebror!
Og i en familie rundt!

Det er vondt og sårt og ikke minst helt sinnsykt skremmende…
Hva skjer med verden og folk sine holdninger?
Hva kan jeg gjøre?
Hvilke midler kan jeg bruke???

Skal jeg gjemme oss bort slik jeg gjorde i starten? Skal jeg skjerme og skjule og unnskylde???

NEI!
Jeg skal ikke det!
Jeg skal på Tv!
Jeg skal i avisa!
Jeg skal skrive bok!
Jeg skal i blader!
Og jeg skal BLOGGE!!!

Jeg skal gjøre alt i min makt for å informere,for å få folk til å forstå og føle med, og akseptere!
De skal se at min Oscar har like mye verdi som alle andre og jeg skal dyrke kunnskapen i folk!
Skrike ut at det handler ikke om vaksine!
Eller mat, eller midisiner!
Og vi skal ikke gjemme oss bort…
Oscar skal få skinne💙

Og dette gjøres gjennom å stå fram og dele!
Så jeg deler artikkelen fra KK nederst her og håper mange av dere andre vil fortsette og dele både blogg og artikkelen ❤

Og aldri glem;

Det kunne vært verre!
Man kunne vært dau…

https://www.kk.no/mamma/en-forelder-pa-skolen-ba-meg-sende-ham-pa-spesialskole/71772648

Sunday, rainy sunday…!

I dag har det regnet!
Fra morgen til kveld😅…

Men vi har gjort det beste utav dagen…
Vi har tvunget oss ut på tur i regnet 2 ganger og vi har kost oss inne med god mat og film på Tv og Oscar har fått kosa seg i senga si med lekene sine❤

Odin fikk overraskelsesbesøk av kusina si i dag og de lekte og hadde det gøy, både ute og inne!

Så det ble en fin dag for ungene tross regnet…

Vi avsluttet dagen litt mer ubehagelig da. Oscar har presset seg til øret de siste dagene og presset seg veldig til øret etter kveldsbadet i dag…
Så “sykepleier/lege” mamman tar på hodelykt og fisker ut en god del svart sirup av øret hans igjen…😢
Så da ble dagen avsluttet med paracet og ibux og øredråper før han fant senga❤
Håper han sover bedre i natt nå da lille helten min…
Det har ikke vært så mye biting i fingrene denne gangen så da lurer jeg veldig på om han bare blir mer og mer vandt til smertene eller om smerteterskelen hans blir høyere og høyere…🤔
En tanke jeg nok aldri vil få svar på men…

Og jeg fikk en kommentar på bloggen i dag som satte meg litt ut…En mann(jeg antar det var en mann ut i fra navnet…) gratulerte med 22 plass på bloggerlista i Norge. Og det var jo fint. Men han var kritisk til bloggen og hadde flere spørsmål rundt den…

DET er helt iorden det altså!
Folk har veldig lov å ha sine egne oppfattninger og meninger…
Men jeg blir litt skuffa over at folk har bestemt seg for å mene noe helt UTEN å gjøre undersøkelser og reaserch rundt meningene sine…

Han lurte på om jeg hadde tenkt over hva Oscar ville tenke om “doproblematikken” jeg skrev om på bloggen når han ble voksen og fikk sin egen familie…
Altså for de som faktisk leser bloggen vet jo de at “doproblematikken” handlet om det stikk motsatte! At jeg er stolt av at gutten går på do alene. Jeg har aldri snakket om omstendighetene rundt og detaljer om dette…
Når det gjelder Oscar som voksen og med egen familie vet også de som leser bloggen at dette nok desverre aldri kommer til å skje…
Hvis Oscar en vakker dag lærer å lese vil han aldri klare å forstå det som står på min blogg og innholdet her…

Vi håper selfølgeli at Oscar skal bli den beste Oscar han kan bli og målene og ønskene/håpet er uendelig…Men vi er realistiske nok ang dette…
Og det tror jeg de som leser bloggen gjør også❤

Han mente det måtte være bittersøtt at jeg kun kom opp på lista pga krangelen med løvemammaene…
Her må jeg også få si at jeg tidligere også har ligget høyt på lista… helt opp på 27 plass helt uten krangler og diskusjoner….
Men at 22 plass er den høyeste ja…
Og jeg har blogget litt ekstra i det siste også…
Men om grunnen til det er en diskusjon/uenighet eller om folk følger og leser for at de faktisk liker bloggen og innholdet kan jo ikke jeg svare for…🙈

Så skrev han at Oscar(med K)…Blir diskutert i ulike nettforum og han lurer på om jeg har kontroll på informasjonen jeg legger ut på bloggen… Og hva folk sier og diskuterer…
Nå er det sånn at bloggen er offentlig og de som ønsker og lese den og hente informasjon de vil diskutere er helt frie til å gjøre det…
Og jeg må bare stole på det gode i mennesker som ser min intensjon med denne bloggen!
At det handler om bevbisthet rundt barn med diagnoser og hvordan det påvirker en hel familie…
Jeg deler oppturer og nedturer slik livet narurlig nok er med Oscar i sentrum…
For Oscar ER i sentrum!
Det er ikke lett å komme rundt og utenom det…
At det er et enormt stort spenn i de ulike diagnosene Oscar har og at det vil påvirke alle på ulike måter men at min blogg handler om hvor Oscar ligger på skalaen og hvordan dette påvirker oss som familie…

Jeg har en sønn til som er “normal” og selv om han også har sine utfordringer osv…Deler jeg ingenting som kan gå utover han i fremtiden. Ingenting om diagnoser eller helse eller noe!
For for han sin del vil det kunne få konsekvenser om en kompis på ungdomsskolen leser feil info…
Her deles det med lærere og foreldre i klassen det som er viktig at de vet og så må jeg stole på at de formidler dette på “riktig” måte til sine barn for at Lillebror også skal få den tilretteleggingen og forståelsen HAN trenger…

Så jeg tenker nøye! Over hva jeg deler ja!
Og jeg deler om Oscar for at vi som familie, lillebror og ikke minst Oscar skal få den forståelsen vi trenger for at livene våre skal bli så fine som det går ann …
At han skal få den tilretteleggingen han trenger, at han skal bli sett på på en forståelsesfull måte der ute i samfunnet!
At han skal slippe kommentarene og det vonde fordi vi tørr å stå fram og si ting som det er;
The good!
The bad!
And the ugly!

Og igjen så er det Fantastisk at folk har meninger og jeg setter stor pris på at jeg blir kontaktet direkte av enkelte…
Men ikke glem å les dere opp og informer dere selv før dere danner dere en mening om en person eller situasjon❤

Og man må aldri glemme!;

Det kunne vært verre…😘

Mamma! En dag skal jeg fly til månen!

Det er lørdsg formiddag og vi har hjemmehelg hele gjengen.
Oscar nyyyyter til det fulle at han har fri og nekter å stå opp…
Har koooosa seg glugg i senga i timesvis og bare ler og tuller når jeg foreslår vi skal stå opp igjennom kameraet(jeg kan trykke på en knapp og så hører han det oppe…)
Odin har stått opp selv og har vært uheldig å tisset i sengen. Men har tatt av pysj og kastet til vask og har til og med tatt seg et bad!
Han kommer nyvasket, litt våt i håret ned på soverommet til en meget trøtt mamma. Legger seg under dyna til meg og hvisker;
Vi ligger her å slapper av mamma!
Vi trenger ikke starte dagen enda…
Og jeg griper rundt han og klemmer og han hvisker; mamma! Jeg elsker deg!
For en perfekt start på dagen!

Helt til gutten fiser og proklamerer at han er sulten på vaffler😂😂😂
Og vi drar oss opp begge to❤

Odin er nå blitt 6 år og han sitter på stua og leker for seg selv, mens jeg står på kjøkkenet og lager grove frokostvaffler…og plutselig helt ut av det blå utbryte han;

Mamma! En dag skal jeg fly til månen!

Jeg smiler for meg selv og kjenner noen tårer presse på og hjertet mitt bugne av stolthet!
Og svarte;

Vet du Odin! Det GLEDER jeg meg til å se!!!

Odin; da må du se meg på TV mamma! Da kommer jeg på tv!

Ja det gjør du skatt❤

Tenk for en fantastisk samtale å få lov å ha på morgenkvisten. En liten gutt med verden og ikke minst verdensrommet for sine føtter!

Selv om jeg inne i mitt voksne hode tenker…; det er vanskelig å bli astronaut Odin og svært få får til det…Det har kun vært så og så mange på månen og det skal nok mye til at du blir en av dem osv osv…
Så velger jeg denne gangen å holde tunga mi om det…

La gutten drømme og fantasere!
La han tenke at verden er hans lekeplass og han kan bli hva han vil!
La han rømme inn i sin egen verden der alt er lov og alt går ann!
Og han lar meg få være med❤

For tiden kommer tidsnok med realitetssjekk i forhold til selvtilitten med alvor og tunge stunder…, der han må forholde seg til en bror som krever mye og en far som ikke deltar og den tøffe samtalen rundt hvorfor det er sånn!
En bonusfar med kreft…
Og mere til…

Men akkurat nå!
Akkurat denne dagen!
Så flyr han i sin fremtid til månen!
Og jeg og storebror sitter å ser det på tv…
Og jeg nyter guttens selvtilitt og store drømmer og jeg dyrker selvet i han og forteller at han kan bli hva han vil i hele verden så lemge han jobber hardt for det!
For han er så sterk, så smart, så flink og så empatisk og snill!!!

Mamma! En dag skal jeg fly til månen!

Og hvem vet…
Kanskje en dag gjør han nettopp det!

Årets første snø❤❄

Natt til i dag snødde det i Trøndelag…
Og snø er noe av det aller beste Oscar vet❤

Alle barn liker snø…Men;
Oscar ELSKER snø!😍
Base, ake og ikke minst spise😂
Nå har vi trent/lært han opp på å spise det som er på gjerder og oppe i høyden og ikke det fra bakken men…så langt har vi bærga som de sier…

I går kveld sto jeg å kikket ut av vinduet og så på snøen og en ro og lykke, glede på barna sine veiene fylte meg…
Snø…Himlens korrukturlakk…
Det myke, det stille, det lyse…
Og i morres smilte mammahjertet når jeg kikket ut og jeg så at det ikke bare har kommet litt…det har snødd skikkelig ❤

Oscar ville som vanlig ikke stå opp selv.
Vi jobber med at han skal komme opp av seg selv og jeg skal slippe å gå opp å hente han. At han skal komme når jeg roper…Noen få ganger har det funket men altså ikke i dag…🙈
Men jeg gikk opp og sa;
Oscar…du må stå opp, du skal på skolen.
NEI! var det svært bastante svaret til lille gutten min…og han drar dyna over hodet.😂
Men du Oscar…
Han titter frem forsiktig med bare et øye…
Oscar det er SNØ!!! Skal vi gå ut å se på SNØ!
Oscar kaster av seg dyna og humpeløper ned trappa…hopper så ivrig at det er vanskelig å kle på seg. Og mens jeg hjelper Odin med bekledning har Oscar løpt ut i gangen og er i full gang med å ha på seg jakke, lue og ikke minst SKO…ha ha ha

Grunnen til at det er morsomt er at HVER GANG vi skal ut døra må jeg si til Oscar.
Ta på sko Oscar!
Oscar ta på sko…
Ta på seg skoene nå Oscar…
Oscar skoooo…
Oscar SKO!
Og da hender det han tar de på selv men som regel må han ha litt hjelp…😂

Men i dag var altså jakke, lue og sko på før jeg rakk å snu meg og gutten sto ute i gressbakken foran huset med snø til langt over støvlene og hoppet opp og ned❤🙈
Utebukse det hadde han ikke tatt på men vi var bittelitt seint ute og det tar 3 min å gå til skolen så jeg tenkte han bare fikk skifte bukse på skolen, så jeg rushet Odin ut døra og så gikk vi…

Odin og de hadde turdag i dag så vi måtte rote fram rompereser til han også som selvfølgelig også tok bittelitt tid❄😅
Men vi kom tidsnok heldigvis selv om Oscar måtte stoppe og smake og han hoppet og lagde godlyder og måtte mer som dras bortover veien…he he he

Jeg var å gikken tur i dag med en god nabo også i snøen❤

Og så henter jeg gutta etter skolen og de ruller mer enn de går på vei hjem❤
Og middag ble slukt og det bar ut i snøen igjen på hele familien❤

Vi lagde akebakke rett utenfor huset her og jeg med mine to stive lår ålte meg ned bakken for å lage bakken(er mellom 20-30 cm snø tenker jeg). Og unger kom fra alle kanter og vi akte og lo og jeg var akebrett med unger på ryggen og Oscar akte igjen og igjen og igjen på snow raser og han lo og lo og lo…❤❄🤩

Og jeg kjente mammahjertet fylle seg med glede og øynene fylles med gledestårer!
For akkurat da var verden helt perfekt!
Ingenting kunne vært bedre!
Lykken var komplett!

Så tusen takk til årets første snø!!!
❄❤❄❤❄❤❄❤❄

For nå var det ingenting
som kunne gjort livet bedre❤

Alle mot en…og se den andre siden av saken…

Nå sitter jeg her og hadde håpet stormen snart var over…
Men det fortsetter å tikke inn meldinger i min innbok fra land og strand og det er ingen som kjenner meg personlig…

Spørsmålene rundt det som skjedde på søndag er fortsatt mange tydeligvis og jeg må si at selv om det er tøft og vanskelig setter jeg enormt stor pris på de som er så voksne og oppegående at de tar direkte kontakt med meg for å spørre istedenfor å legge ut på Facebook og lignende…
Selv om det da betyr at jeg må fortelle og forklare om igjen og om igjen…

Så nå tenkte jeg å skrive et siste innlegg her på bloggen og håper at nok folk som deler mitt syn eller klarer å se min side av saken kan dele dette innlegget så jeg en gang for alle kan legge saken død!

Så for de som ikke har fått det med seg så har det seg sånn;

På søndag snappet jeg som gjest for løvemammaene sin snappgruppe. Vi har snakket om dette i lengre tid og jeg hadde avtaler på hva jeg fikk lov til å dele av blogg og boka mi og foredrag osv…Da det også er regler rundt dette…
Til å begynne med hadde jeg litt tekniske problemer og fikk ikke lagt ut en start som de ønsker alle skal bruke. Jeg spurte fort om jeg skulle stoppe og få ordnet det men fikk klarsignal til å gå videre. Så på 1 snapp glemte jeg tekst og 2 snapp fikk jeg det ikke til…Jeg bruker ikke så mye tekst i egen snapp, men igjen fikk jeg hjelp fra flere hold og tekst kom på og jeg sa alt sammen på nytt med tekst…
Så røynet det inn med spørsmål og folk var så engasjerte og positive og det ble spurt om det ene og det andre hele dagen…og Oscar kom etter hvert hjem på ettermiddagen og det ble spurt masse rundt han om ASK og språk og selvstendighetstrening og div.
Og da brøt jeg i min iver en viktig regel for dem i gruppa…😢

For jeg er så stolt av gutten min og alt han får til og viste fram bildetrening rundt språk og at han nå kan si ja og nei❤ at vi leker fisk når han bruker ordet Fisk!!!❤
Han er så flink!!! Og jeg fortalte at han nå kan bade litt alene for han har lært å styre vann og temp selv…
Da var det noen som spurte om han brukte bleier enda? Og da sprakk jeg nesten av stolthet og ville vise noe av det vi er aller mest stolte over for etter mange år med bleie…Har vi nemmlig klart å få jobbet med at han klarer å gå på do HELT ALENE(for å tisse da 🙈) og trekker opp og vasker hender helt selvstendig! Jeg er så utrolig stolt av gutten min for det❤

MEN!!! det var et regelbrudd å vise han på do!
Og det visste jeg for jeg hadde lest reglene men jeg bare glemte meg bort😢💔 og det BEKLAGER jeg virkelig!!!💔

Så kommer vi til det som er essensen i dette. Løvemmammaene ber meg slette bildet. Hvilket jeg gjør med en eneste gang(tok noen minutter for jeg snappet at jeg la Oscar til sengs også)…men med en gang jeg så mld slettet jeg!

Og jeg beklaget på det sterkeste til dem på mld og skulle til og ønsket å beklage til ALLE seerne…Men…
De sa de måtte stoppe snappdagen pga dette.
Og jeg ba om at jeg kunne få lov til å be alle damene der ute i gruppa om unnskyldning først?
Jeg ønsket å vise dem at jeg var lei meg for det som hadde skjedd og få lov å beklage meg og gå ut av dagen med hodet hevet.
Jeg har så respekt for absolutt alle mennesker og ville vise at jeg har forståelse for at noen følte seg krenket. Jeg ville fortelle dem at jeg ydmykt beklager at jeg hadde brutt en regel som for mange er svært viktig…
Jeg ville fortelle at jeg har etikk og moral og var fryktelig lei meg for de som ble støtt…

Men det fikk jeg altså ikke!
Jeg ble kastet ut og alt ble slettet og det ble lagt ut en mld som ikke var spesielt hyggelig eller forklarende ovenfor meg…

Det gjør så fryktelig vondt å nå sitte å kjenne på at en hel gruppe med mødre og fedre tror at jeg kanskje gir blanke Faan i dem og regler og etikk og moral…💔😢

Det gjør så vondt at jeg som individ ikke kan få gjøre en feil, be om unnskyldning og få reise meg opp igjen…

I stedenfor skal folk sende meg meldinger og legge ut kommentarer på min blogg over hvor moralsk forkastelig jeg er…💔
Det er galgensteming…
Og lederne i løvemammaene rotter seg sammen og kritiserer i øst og vest på min Facebookside…

Uansett hvor mye jeg prøver å forklare min side av saken… At det handler om sværting og ærekrenkelse når man velger å håndtere en sak på denne måten…For det er det det blir…

Nå får jeg meldinger fra folk som desverre har fått helt feil oppfattning av situasjonen…
De fleste er støttende og undrende men noen er også ufine…Og det må jeg tåle…
For det var jeg som gjorde en feil…

Men kjære alle sammen!
Jeg lover med hånda på hjertet!
Jeg er lei meg for det som skjedde!
Jeg beklager at jeg brøt en regel og jeg beklager at noen ble støtt…

Men jeg er ikke et kaldt og grusomt menneske💔
Prøv å se min side av saken???

Vær så snill…

Jeg ønsker med dette innlegget å avslutte “debatten”…
Jeg orker ikke å krangle noe mer med en admin gruppe som ikke ser ut til å klare å se min side…

Men jeg håper dere lesere ser den og deler den så flere i gruppa får mulighet til å se;
“Den andre siden av saken”…

Og ikke minst se at jeg er her i lys og kjærlighet med et genuint ønske om å hjelpe ALLE som måtte trenge meg!

Og ikke glem kjære dere;

Det kunne vært verre😘

Jobb, jobb og litt mere jobb…😅

Plass 22 på blogglisten i Norge er jo ganske kult da må jeg si…🙈 he he he…

Jeg er jo tross alt bare lille meg og vårt liv pg våre utfordringer er jo ikke akkurat så interessant for alle og enhver tenker jeg da…
Men jommen du så kan det virke sånn!
Og det gleder meg at ikke alle bare interesserer seg for rosablogg og champagne! Men at folk får øynene opp for et litt større mangfold.
Jeg snakker kun for meg og oss…
Men det gir meg en enormt god følelse å høre og lese støtten fra så mange av dere som føler jeg er amassadør for dere og deres barn også❤❤❤
Jeg takker ydmykt for tillitten og lover å gjøre mitt for at våre barn skal få lettere og bedre tilrettelagte liv i fremtiden!❤

I dag har min fridag gått med til å svare på messenger, mail og tlf fra ulike flotte folk som har trengt min hjelp/veiledning i forhold til systemet og andre ting ❤

Begge gutta var på skolen i dag og jeg fikk heldigvis litt mere ro for meg selv og på tross av all jobben fikk jeg lagt inn en liten dupp også(selv om låret mitt enda ikke spiller helt på lag og dirrer når jeg legger meg da…)…🙈

Middag og klesvask og barnestell og lekser ikke minst som sikkert resten av Norge også står i hver dag. Men lekser med minstemann er en kamp hver gang ass!🙈🙃🙄
Og han tester virkelig mor sin tolmodighet…
Men vi kom oss igjennom, selv om matteleksearket ble til et papirfly og mamma er bare dum og har feit rumpe! Så vet dere det også😂😂😂

Nå ligger Oscar i sin seng og sover og jeg håper hans natt blir litt mindre begivenhetsfull enn natt til i dag for å si det sånn…Gutten går ikke i søvne, han driver med YOGA øvelser i søvne…😅😅😅
Flere ganger jeg sto klar for å løpe opp da det så ut som han skulle ramle ut av senga…Men han la seg heldigvis neg igjen hver gang…
Så jeg sov med et øye på kameraet hele natta…

Odin har funnet plassen sin i senga mi da JM er borte igjen…og der vet jeg hva jeg har i vente😅😂😅😂 For han sover som en villkatt i bur på natta…😂😂😂
Men hva ofrer man ikke for at ungene skal ha det bra si…❤

Jeg har fått så mye støtte i forhold til det som skjedde på snappdagen min igjennom bloggen…❤❤❤

Og for første gang har jeg også fått negative kommentarer og folk som slenger dritt på bloggen …
Folk som skriver stygge og sårende ting og ikke minst usanne ting…
De føler seg nok svært urettferdig behandlet for jeg har valgt å slette de kommemtarene jeg…
Ikke orker jeg å forsvare meg og krangle med dem heller…
Jeg vet hva som er sant og hva andre da velger å tro eller velger å høre på fra andre igjen kan jeg ikke kontrollere og jeg orker heller ikke bruke av min dyrebare tid på å diskutere med dem…
De som ikke klarer å holde en saklig tone blir slettet…
Min blogg skal ikke være sånn!
Jeg vet som sagt sannheten og de som vil være smålige og prikke på og kaste skit de blir slettet. Sånn er det med den saken…

Og jo da alle har rett til sin egen mening og oppfattning. Men jeg tenker også folk kan være litt mer rause! Tenke at det er to sider av en sak, slutte å ta ting så fryktelig høytidelig og ikke minst Ønske hverandre godt og støtte hverandre! Løfte hverandre opp og fram og reklamere for hverandre ❤
Jeg unner alle alt godt og vil at ALLE skal lykkes og min suksess/lykke skal ikke komme av at jeg har holdt andre nede. Jeg vil fremme dem og løfte dem opp i lyset for det er nok plass til alle❤

Jeg finnes ikke bitter, sint eller sånn jeg…
Litt skuffet kanskje over at enkelte på død og liv SKAL fokusere på det som er “feil” og snakke negativt istedenfor å være rause og si; ja ja…en,to,tre så var vi ferdige med det😘

Og i dag fikk jeg gjort så mye bra!❤
Og det er godt å legge seg å vite at man har fått være med på å bidra til å forenkle folk sin hverdag, tipse om diverse og støtte når noen trenger en skulder å gråte på❤❤❤
Setter så enormt stor pris på tillitten så mange viser meg og føler meg liten og ydmyk over å få lov å dele og bli delt med❤
Takk!!!

KK redaksjonen tok også kontakt med meg i dag og vil republisere en artikkel om oss og det får de selvfølgelig lov til! Så det blir gøy å lese den på nytt igjen…😊

Snart venter senga og en ny dag i morgen.
Jeg skal gå tur med ei som har kontaktet meg gjennom bloggen og jeg gleder meg til å få høre hennes historie❤

Takk til alle som leser og deler!
Takk til alle som tekster, mailer og ikke minst ringer!
Jeg er dere evig takknemlig ❤❤❤

Og ikke glem gjengen!;

Det kunne vært verre!!!

For en dag! 🙈

I dag sitter jeg her i sofaen å ler for dagen har vært tragikomisk altså!

Dagen starter i morres med innboksen full av meldinger og støtteerklæringer fra folk fra land og strand i forholdt til det som skjedde i går med løvemammasnappen…❤❤❤

Folk ville høre mer og se mer og de satte enormt stor pris på at jeg snakket om så mye MER enn bare meg, meg, meg mine og litt mere meg…he he he🙈😅

Før jeg ble kastet ut så snakket jeg om rettigheter, og søknader til NAV og avlastning og BPA. Jeg svarte på spørsmål om tilrettelegging og rettigheter i barnehagen og på skolen osv. Jeg snakket om det jeg brenner for. De handikappede sine rettigheter. Det var veldig lite fokus på Oscar sine diagnoser og alt rundt det var positivt fremstilt. Som at han kan ikke snakke men vi bruker, bilder, ASK og Tobii for å jobbe med det. Han selvskader men det løser vi med å polstre osv.
Folk ville se hjelpemidler osv og vite hva som var søkt hvor og hvor vi fikk tak i div og hvordan de kunne søke. Jeg svarte på alt dette❤ og følte virkelig at jeg gjorde en forskjell og hjalp folk. Før jeg ble slettet ville folk høre mer om skolen til Oscar og hvordan vi jobbet sammen og hvordan de og vi jobber med og rundt Oscar…men dette fikk jeg ikke muligheten til å svare på desverre😢
Noe som er fryktelig trist for det kunne vært et fantastisk eksempel for så mange i og med at dette fungerer utrolig bra❤
Men men…håper de som vil tar kontakt med meg igjen og spør om det de lurte på på privaten eller her igjennom bloggen!❤

Så etter å ha lest kort og fort måtte vi opp for jeg hadde time på sykehuset til hudspesialist…dette har jeg ventet på leeeeeenge! Og legene har jo vært inne på diagnoser som Lupus blant annet…Men det er heldigvis ikke noe jeg har!❤
Så som sagt opp og hopp!
Odin hadde siste dag i karrantene før han får komme tilbake på skolen…
Hele klassen har vært i kareantene da en elev ble smittet av Covid-19(heldigvis ikke sterle symtomer og alt er bra med eleven og familien!)… Og Odin testet negativt osv osv…
JM kom hjem for å passe på Odin mens jeg var hos legen på sykehuset heksigvis så jeg slapp å ta med han dit…

Så går jeg opp for å hente Oscar da. Han har vært våken store deler av natta, hvilket er mer sjelden nå enn før. Men synet som møter meg er ja…rødt og hovent og ja; allergisk reaksjon/allergisk sjokk. NØYAKTIG det jeg skal inn til legen å snakke om til meg selv. Jeg og Oscar har akkurat det samme. Som jeg har prøvd å fortelle legene en god stund men…

Da bestemmer jeg meg for at Oscar blir med meg på sykehuset han. Så legen kan se på han også…Ikke helt lov🙈🙈🙈 men hva gjør man ikke for ungene❤❤❤

Oscar sitter i sacco og vil ikke kle på seg! Jeg er drittstressa og kneler ned foran han for å hjelpe han og DA!!!! KNAKER!!! det løs inni låret mitt…mitt venstre lår brenner!!! Og jeg hyler i smerte! Fy farao så vondt det var/fremdeles er! Strekk/noe muskelfiber opplegg!!!
MEN!!! på sykehuset skulle vi så det var bare å tørke tårene, ta seg sammen og humpe seg ned i bilen og rundt på sykehuset! Oscar på slep!
Verdens flinkeste gutt han altså!

Det blir mer som konkludert med at vi lider av det samme! Vi har mest sannsynlig en sjelden men relativt ufarlig hudsykdom. Som er en kombinasjon av tre “vanlige” men plagsomme hudsykdommer. Og behandlingen er relativt grei og enkel. Om ikke piller fungerer får vi sprøyter. Og jeg måtte humpe meg over til et annet bygg for å ta noen blodprøver…
Oscar digger blodprøver han og så på med stor iver da de stakk i mamma’n istedenfor i han. Han pekte og styra og fulgte nøye med og så sa han; Bo…bo…bo!!!!og pekte på armen.
HAN SA BLOD!!!!!❤❤❤❤❤
Ble så stolt at jeg nesten fløy ut derifra(selv om jeg i virkeligheten haltet/humpet ut…😅), så føltes det som jeg fløy!!!

Få i Oscar mer medisin og kjøre han til skolen mens jeg multitasker og ringer fastlegen for låret er så vondt at jeg har lyst til å kjøre av veien…får tak i noe paralgin forte og kommer meg hjem! Legen gir beskjed om at jeg skal ta det med ro og ta smertestillende…

Hva gjør Albertsen tro???

Jeg TAR smertestillende som jeg skal og så tar jeg med meg Odin ut på skogtur i Tusseløypa på Lavvollen med ei god veninne og dattra fra samme klasse som Odin 😂 smertestillende funker bra den så jeg humper meg bortover 😅 og vi har en nydelig fin tur som runner av en ganske så grei karrantene tid faktisk!(men er litt glad han skal på skolen imorra🙈😂😅…)

Så bærer det hjemmover, vi henter Oscar i bilen på vei hjem og lager middag og skal til å slappe av da jeg kommer på alle de som skulle kjøpe bøka mi fra dagen før🙈
Og da var det å stille seg til med gråpapir og pakke inn og få sendt avgårde de da(mens jeg ber en stille bønn om at de faktisk vippser meg betaling etter at jeg har sendt dem…bare 3 stk av 13 nå som ikke har betalt enda🤞🤞🤞…)

Men NÅ folkens! Nå er begge gutta i seng og jeg har omsider funnet sofaen og blogger litt og skal pinadø ha meg ei glutenfri lefse til kvelden. Og kose meg under varmeteppe❤

MEN!!! det er desverre enda en ting som gjenstår å få gjort før dagen er over…

Det er å ta en dusj og vaske av meg bållukta før jeg kryper til sengs og håper at dagen imorgen blir litt mindre spennende enn den har vært i dag! Men gud så godt det er å kjenne på at man lever!

For husk!;

Det kunne vært verre folkens!
Det kunne vært verre!!!

Og takk for ros og støtte fra alle sammen! Dere vet selv hvem dere er!❤
❤❤❤

Det å få muligheten til å beklage seg…

I dag har jeg snappet for løvenammaene hele dagen. Jeg har jobbet som bare svarte HELE DAGEN! og har svart på en million spørsmål og på messenger.

Jeg har hjulpet folk med BPA,ulike søknader, gode råd i forhold til skole og barnehage, tipset om hvem og hva og hvor de kan ta kontakt for å få ulik hjelp og støtte…

Føler selv jeg har gjort et ærlig dagsverk!
Jeg har sittet på tlf hele dagen…
Jeg har fått utallige positive tilbakemeldinger og folk har vært så positive og takket og bukket for alt jeg har delt av våre liv og min erfaring…

Jeg er jo som dere vet frykteig stolt av Oscar min! Jeg ville dele hvor flink han er med snap folket. Hvor selvstedig han er og selvgående han har blitt. Hvor mye han nå klarer helt alene💙💙💙
I den forbindelse kom jeg til å legge ut et bilde av gutten min på do🙈 For å vise at han klarer ALT selv. Uten å eksponere noe kropp på noen måte! Dette var imot reglene! Og det var jo leit…

Men jeg har jo sett folk legge ut bilder av halvnakne barn med peg og bleie og ja…Jeg så ikke faren i dette der og da og glemte helt at dette strider imot reglene…

Men dette var støtende for noen og de klaget. Og det er helt iorden det.
Det har jeg respekt for og jeg slettet bildet umiddelbart. Folk blir støtt av ulike ting og jeg respekterer at noen synes dette ikke var greit og også at jeg hadde brutt reglene. Det er ikke lov og det var dumt gjort…

Jeg slet også litt med å få lagt ut tekst på de første snappene. Men jeg la ut alle på nytt med teskt når jeg knakk den koden🙈😅
Dette var også et regelbrudd! Det er ikke lov å legge ut snapp uten tekst.
Dette er også helt greit og jeg har full forståelse for at de som er hørselshemmet og døve også vil følge snappen❤
Men som sagt dette rettet jeg fort opp igjen…

Så kommer vi til den delen der jeg ikke lengre har forståelse!
Jeg ble kastet ut av snappen med umiddelbar virkning…
Fikk ikke mulighet for å beklage meg for feilen med å dele det dobildet…
Jeg fikk beskjed om at jeg ikke har riktige moral eller etikk for å være en del av den gruppa…
Og de slettet ALT jeg hadde gjort hele dagen…

Det føles ikke godt altså…
Får man virkelig ikke lov å gjøre en feil og beklage seg…?
Og så få beskjed om at man er moralsk forkastelig?
Etter alt jeg hadde gjort i dag???

Sååå skuffet over det utfallet…
Ikke rart det er krig i verden!
Den ovenfra og ned holdningen…
Det at man blir så støtt at man ikke klarer å tilgi og gå videre…det skremmer meg!

Heldigvis har tlf glødet i etterkan av folk som elsket det jeg gjorde og synes dette var veldig trasig. Folk har sendt mld og ringt og ja!!!❤

Tuuuusen takk forlens!
Jeg må si jeg var skikkelig lei meg og følte meg ordentlig tråkka på…

Ja jeg gjorde en feil!

Men hvor er medfølelsen til folket?
Hvor er forståelsen?
Hvor er rausheten?
Hvor er takknemligheten for alt jeg har gjort for så mange i dag?
Hvor er tilgivelsen?

Men er det virkelig blitt sånn at man ikke skal få mulighet til beklage seg…

Og gå videre…

Din eneste venn…

Jeg ligger ved din side i spesialsengen din.
Og synger på 10 vers av bjørnen sover mens jeg stryker over ditt kinn.

Du smiler og skratter og sier mer, mer, mer!
Den fineste lyden i hele verden er lyden av deg som ler…

Du leser i askboka, peker på bilder og øver på ord.
Og jeg støtter og klapper og skryter og er så stolt, så stolt en mor…

Men jeg ser at du også er sliten det er noe som plager din kropp.
Selv om du ikke kan si det til meg kan jeg se, føle, lukte, kjenne at du ikke er helt på topp…

I dag skulle du bli med i bursdag med gutta fra klassen på lekeland…
Og de andre skulle leke laser x, noe du ikke kan…

Jeg har blitt vandt til at ting ikke blir likt for deg som for dem…
Men det er så fint at du blir invitert! Og jeg håper at de ser deg som sin spesielle venn…

For du elsker kake og hoppe på trampoline!
Og derfor tenkte jeg det var fint at du fikk bli med…

Men du er ikke helt i form i dag og du kan ikke forklare…
Hadde du villet dra? Orker du? Ville du klare?

Men så er det sånn da at du er ikke som de andre…
Og uansett hva jeg gjør og hvor mye vi jobber kan jeg ikke deg forandre…

Og tankene vandrer, svirrer og drømmer…
Inn i et eventyrland jeg noen gang rømmer…

Kunne jeg sittet i en fotballhall og sett på deg spille???
Eller hadde det vært en annen sport du heller ville?

Skulle jeg ha sittet med de andre mødrene i ulike lag, isten for å følge 2 steg bak deg hver eneste dag…

Skulle du vært ute å lekt og syklet med de andre gutta alene…
Og kommet inn kun når kveldene ble mørke og sene…

Skulle jeg ha høre deg leste en bok…
Og sett alt du lærte og ble så flink og klok…

Skulle du ha aket og bygget fort i snøen med dine venner…
Laget deg minner med dem som du selv aldri glemmer…

Det er så utrolig mye jeg hadde drømt og ønsket for deg!!!!
Men nå ligger du her tett, tett,tett inntill meg…

Og jeg klemmer deg og synger igjen og igjen og igjen…
Og i hjertet mitt så frykter om jeg vil bli din eneste venn…