Han her har fotfulgt meg siden onsdag…❤

På onsdag var jeg innkalt til Sankt Olav Hospital for en oppfølgingstime/gjennomgang i forhold til PSG søvnregistreringen jeg hadde i desember på sykehuset før jul.

Fastlegen hadde så vidt sett på rapporten sa han, men den var så lang og ja merkelig så han skulle kontakte sykehuset selv etter at jeg hadde vært der…

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Tidligere ble jeg henvist til PSG av en nevrolog for flere år siden, men pga omstendighetene her hjemme og Covid-19 osv har det ikke latt seg gjøre før i desember.

Jeg synes det var litt rart da jeg ble innkalt til ØNH avdelingen for gjennomgang. Men tenkte at ja,ja…det er jo på nevrosenteret i det minste😅 så da er det vel noen nevrologer der også. Og jeg har jo vært utredet for søvn i årevis og det er aldri den samme legen så jeg tenkte ikke over det heller…

Jeg møter opp og blir sendt til hørselsentralen…Har jeg missforstått noe her nå tenker jeg…Jeg var jo til ØNH lege forrige mnd hos en privat pga lang ventetid på sykehuset, har de alikevell booka meg inn?
Men jeg satt ikke mer enn 2 min og funderte før en dame hentet meg inn..

Hei jeg er doktor…
Hvordan går det med deg?
Øhm…altså ja…You tell me…svarer jeg.
Er jeg ikke her for å høre resultatene fra PSG? Er ikke du nevrolog? Det er jo nevrologer som har fulgt meg opp i forhold til parasomnien min…
Parasomni??? Har du det??? Nei, jeg er ikke nevrolog. Jeg jobber med søvn og da spesifikt fysiske utfordringer som søvnapnè og narkolepsi og slike ting…
Jaha…ja vell…hvorfor er jeg her da? Spør jeg…
Jo…du er her for du har flere pustestans i løpet av natten…11 for å være eksakt.
5 er innafor normalen og 15 er alvorlig. Så i følge resultatene våre har du en moderat grad av søvnapnè…
Jeg blir helt sjokkert…HÆ!!! Hva sier du???
Ja, er det farlig? Blir det verre? Må det behandles? Evt hvordan? Tankene stormet…
Vel sånn det er nå kan du velge å teste ut en c-papp pustemaskin for å se om du synes du føler deg bedre av det…Hvis pustestoppene blir verre og du ikke behandles mister du sertifikatet…

DET!!! Kan jo ikke skje tenker jeg. Herregud vi er jo hos legen/på sykehuset/ BUP ja alt hele tiden…Hvem skal, hvordan skal, altså hva skal jeg gjøre??? Jeg tror ikke pulsen steg engang, den sank…jeg ble iskald og kvalm…

Men du…det er flere ting her som ikke gir helt mening. Fortell meg litt om deg selv og hva de sa sist osv…nei skal vi se, sist PSG var i 2015…jeg har Tourettes, har de siste årene fått flere utfordringer…bla, bla, bla, bla…

Legen nikker og hever øyenbryn og rister på hodet og ja…
Så sier hun; du er virkelig en interessant “case” mye her som ikke gir mening. Men du dette skal vi finne ut av. Jeg må undersøke deg litt først og så kommer jeg til å ringe litt rundt til ulike leger og ta opp med overlegen her og så ringer jeg før helga med planen.
Høres det ok ut?

Hva skal man si liksom…
Joa, ja høres ut som en bra plan det…

Så i går ringte hun.
Nå har jeg snakket å diskutert med 2 overleger her først, de mener du mest sannsynlig har narkolepsi. MEN vi setter ingen diagnose pr.nå. Nå blir du henvist til nevrologisk igjen med spesifikk besksjed om dette, og til nevropsykologer ved en søvnklinikk som også er eksperter på Tourettes og Parasomni.
Jeg satt å leste og forsket i går på dette og dette er virkelig interessant…

Ja…jeg er med på alt jeg, svarer jeg. Jeg vil jo bare en gang for alle kanskje få et svar på hva jeg har og evt ikke har…
Jeg er så sliten nå og kroppen min vil ikke mer…Den stopper bare…Helt plutselig…
Dette er jo tegn på narkolepsi sier legen, men nå skal jeg henvise deg overalt hvor jeg kan.
Jeg ringte Oslo i går men de har lagt ned søvnklinikken der og den er flyttet til Bergen, men de har outsorsa til hele landet nå. Så jeg håper du kan få hjelp her i Trondheim nå…
Hvis ikke skal vi finne noen!
Kan være lurt å snakke med noen om dette, familie og venner så du ikke sitter med alle tankene alene også. Dette er jo litt mye å ta innover seg…

Ja…takk for alt…da hører jeg fra de du henviser til etterhvert jeg da?
Blir jeg innkalt til ny PSG for å se om det blir verre???
Nei, det er ingen automatikk i det. MEN!!! Får du høyt blodtrykk må du inn asap! Snakk med fastlegen din om det…

Masse lykke til og beklager at jeg ikke kan gjøre mer for deg…

Selv takk, svarer jeg og legger på…
Kald, klam og stressa…
Så må jeg hente Oscar på skolen…
BPA avlyser overnatting i helga og nå…
Ja nå må vi finne på noe for å underholde han…

Men det kunne vært verre…
Jeg kunne jo ha slutta å pusta helt…

I dag våknet jeg kvalm…
Så mange emosjoner på en gang…
Det er som å sitte på en karusell som bare går rundt og rund…man blir til slutt kvalm og svimmel…

Sist uke var jo litt utfordrende som de som leser fast fikk lese. Oscar måtte innom sykehuset og det var mye styr med ulike leger og beskjeder og nye utredningsprosesser osv osv…
Og fredagen kom og jeg hadde planer om et sammenbrudd, for å slippe ut noen emosjoner jeg har båret på lenge…
Men kroppen var helt nummen, død, avslått. Ikke en tåre kom som bestilt…
Så det planlagte sammenbruddet kom ikke som avtalt det heller…

Lørdagen kom og jeg dro og sov over hos JM og fikk både, middag, frokost og lunsj før jeg dro hjemmover igjen for å ta imot gutta som begge to hadde kost seg på avlastning på hver sin kant💙💙

Søndag kveld røynet på og Oscar koser seg i badekaret/dusjen, jeg styret med Odin i stua litt og så ville han også dusje.
Da vi kom inn på badet sitter Oscar i badekaret og hylgråter/hikster, helt uten lyd…
Jeg hopper oppi med alle klærne på og prøver å trøste han…
Han hyyyyler og jeg får nesten panikk.
Hvor er han skadet???
Hva har skjedd???
Etter litt fram og tilbake får jeg til slutt lokalisert smertene og finner ut at det er øret…
Odin henter hodelykt og q-tips og jeg får fisket noen svart/brune slimklumper utav øret til Oscar og spør om han vil ha medisin for han har jo tydelige smerter…
Han ser rett på meg og svarer bestemt;
JA!
Jeg hopper ut av karet og må få av de våte klærne som jeg glemte oppi det hele…
Odin prøver å tørke meg🙈❤
Og jeg flyr ut på kjøkkenet i undertøyet med et håndkle rundt meg, får ordnet med paracet og drikke og inn på badet igjen…
Oscar får ikke i seg dette fort nok kan det se ut som og Odin hopper oppi karet og prøver å distrahere/trøste han❤
Så sitter jeg på en krakk utenfor karet og prøver å trøste til han vil reise seg(jeg prøvde å få han ut, men han er over 50 kg og når han stritter imot sliter jeg…)og komme opp.

Han vil heldigvis ha kveldsmat og Odin er en engel og gjør alt etter boka denne kvelden så jeg får de i seng(Odin i min seng men…😅).

Får sendt mld til ønh legen til Oscar og følte at alle batteriene jeg hadde fått ladet litt på lørdagen nå var tomme igjen…

Men mandagen kom, ØNH legen ordnet time til Oscar tirsdag morgen og jeg og Odin var invitert i bursdag på ettermiddagen på mandag.
Dette hadde Odin gledet seg til lenge så jeg ordnet så BPA hentet Oscar på skolen og gjorde noe kos med han. Oscar var også invitert i bursdag altså, det var bare omstendighetene som førte til at han ikke ble med denne gangen…
Meg og Odin koste oss på bursdagen og kom hjem og BPA hjalp til med legging osv. Odin igjen nede hos meg. Han fikk se litt på nettbrettet før han skulle sove…
Oscar fikk ikke sove…kjempeurolig og begynte å skalle hodet, jeg gikk opp å spurte om han ville ha medisin og fikk et klart og tydelig; JA! Igjen…
Han fikk det og jeg satt å fulgte med til han sovnet og da var jeg tom igjen og gikk ned for å legge meg(22.00..)
Og hvem ligger der med nettbrettet tro?!?
Odin! For jeg hadde jo glemt å gå ned å hente det og si god natt 🙈
Følte meg som verdens værste mamma men han var happy for nå la vi oss jo samtidig 😅

Tirsdag morgen kom og jeg fikk hjelp av en annen BPA til å hente Odin her hjemme og levere han på skolen mens jeg tok med Oscar til ØNH. Og da fikk vi vite at han har ørebetennelse igjen…💔
Apoteket neste, øredråper, fikk gitt første dose og levert han på skolen og skulle hjem å slappe av litt og da ble jeg dårlig i magen selfølgeli. MEN!!! Fikk sovet litt på sofaen før jeg hentet gutta…

Så kom onsdag og Odin hadde time på BUP,trodde jeg iallefall…🙈…
Det viste seg nemmelig at det var “min” time. Altså veiledningstime for bare meg…
Men Odin var jo med så han måtte jo bare bli med. Og vi snakket både med han og rundt han. Og kom inn på dette med do…
Han har hatt angst for å gå på do og gjøre nr 2 i mange år etter en vondt doopplevelse hos faren…
Dette har vært veldig hemmelig for det kan fort føre til mobbing og lignende…
Men når vi kjørte hjemmover i bilen sa han plutselig at han var klar til å prøve å gå på do…
Dette har blitt sagt før og vi har prøvd seriøst ALT av tips/triks/pedagogiske metoder…ingenting har så langt fungert.
Et godt sammarbeid med legen har vi også.

Så jeg hadde ikke de største forventningene…
MEN snakket med legen og ordnet og organiserte(lurer dere på mer detaljer rundt dette så kontakt meg personlig😘) og la til rette.
Odin kom hjem fra skolen og var like klar og satte seg ned og fikset det!!!!
På 1 førsøket!!!
Jeg hylte og jublet av stolthet og gutten stråååålte av stolthet og vi måtte ringe alle de nærmeste i familien og fortelle❤

Og selfølgeli måtte vi på butikken å kjøpe premie! Så JM passet på Oscar og jeg og Odin kjørte på OBS og kjøpte legorobot og en annen leke han har mast om en stund og han var så stolt og jeg var så stolt og ja….❤❤❤

Natta kom og jeg skulle på ny lade batteriene men Odin var våken midt på natta(02.00-03.30)og jeg måtte ligge hos han og Oscar våknet grytidlig og jeg er trøtt og sliten og lettet og glad for Odin og redd for øret til Oscar og har hodepine…

Men i dag får vi besøk og tante Mathe(brors kjæreste) og onkel Gard(min bror) og vi skal lage pizza og kose oss og feire Odin så nå skal mor prøve å duppe litt på sofaen igjen og prøve å sette bekymringene på vent littegranne…
Og håpe at batteriene rekker å lades litt…

For det kunne vært verre…
Jeg kunne vært dau…

❤

Ja folkens her i gården må man planlegge sammenbruddene sine og mitt ble instilt til i dag…

Jeg sliter med samvittigheten rundt avlastningen til gutta…
Oscar er hos en flott BPA og Odin er hos en fantastisk familie og jeg VET de har det kjempefint og koser seg men samvittigheten min river meg i filler…

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Ungene mine er ikke her hos meg💔
Og det er jeg som har bestemt at det skal være sånn…Jeg føler meg bånn i bøtta og som verdens værste mamma…

JEG satte de to til verden og det er JEG som skal ta vare på dem!

Men…

Jeg har kjent på en utmattelse siden før jul…
Alt dette med barnevernet og Oscar og sykehuset og Odin som har startet på BUP og alt med meg selv osv…
Jeg hadde et mini sammenbrudd på sykehuset da alt toppet seg med narkosen til Oscar og da en svær biker dude kom bort å lurte på om det gikk bra tok flauheten over og jeg tok meg sammen…

Så har det gått slag i slag…
Oscar har hatt nye kuler i hodet og allergiske reaksjoner og nye leger og ny info og videre utredning. Og jeg er så glad for at toget nå går fremmover og at han/vi blir hørt og at legene bekrefter det jeg ser og tenker…
Selv om det svir enda mer i SinnaLine at legene nå støtter det denne dusten av en lege meldte meg til barnevernet for!

Jeg blir så sint og lei meg og forbanna og letta og kvalm og ALT!!!på fuckings en gang når legen nå bekrefter at Ibux er farlig for Oscar og at kulene helt klart kan ha en sammenheng med anfallene og forstoppelse..
For tidligere har jeg blitt fremstilt som gal og nevrotisk og at jeg tror jeg er lege og at alt dette bare er tull og ikke minst at jeg slår ungen min i verste fall for kulene kommer Iallefall IKKE av at han slår seg selv i hodet fordi han blir dårlig av IBUX NEI!!!

FORBANNA HELVETES DRITTSEKKER!
Vil jeg hyle!
Beklager språkbruken folkens!
Men altså hvordan kan legenorge fungere sånn…
Hadde legene i sommer kontaktet for eksempel hudlege da…eller allergolog som jeg(den hysteriske bedreviteren) foreslo da, for å få inn eksperter på området. Så hadde kanskje så sinnsykt mye smerte og traumer for den nydelige gutten min vært unngått…

Så hadde vi kunnet gi ungen min riktig behandling!
Og som fastlegen presiserer;
EN tlf fra mr.arrogant drittsekk lege som meldte til barnevernet til enten han selv eller Trondsletten hadde stoppet HELE barneverfadesen!

Det er tøft å svelge selv om det er over nå og vi må se fremmover og vi nå seiler i riktig retning…

Men det gjør så vondt, det har satt ulidelige spor…minner jeg ikke kommer over, traumer som blir der for alltid. På tross av at man er fullstendig uskyldig blir man most igjennom et system som ikke ligner grisen og kommer ut i motsatt ende knekt, brutt ned og medtatt…

Kroppen stopper opp og vil ikke mer, man får ikke sove, vil ikke spise, blir apatisk og nedbrutt…

Men man reiser seg igjen…

Og går på…

I går var en tøff dag og i dag var en tøff dag.
Allergologen var super! Virkelig! Og det var hudlegen forrige uke også…Nå har vi tatt første steget på en laaaaang stige for å hjelpe Oscar. Men nå får vi i det minste hjelp! Og det er jeg veldig, veldig glad for…

Og jeg er takknemlig for at BUP ser og vil hjelpe Odin og veien der er også lang men vi har begynt å gå…

Bare at jeg er med på hvert steg…
Og jeg koordinerer og organiserer og er der før, under og etter…Alene…

Selv om jeg har en flott kjæreste som bidrar det han kan og flere gode venner jeg vet jeg kan ringe og søstra mi og broren min og deres respektive så er jeg alene…
Jeg er med på alle avtaler og på alle møter og følger opp medisiner og annet.
Og det skal jeg Selfølgeli gjøre også❤

Men når Oscar hylgråtene og med sammenbrudd tviholder fast i meg når jeg MÅ levere han på skolen for Odin skal på BUP i dag…
Ja da rakner det for a’mor altså…
Det var så vondt at jeg har ikke ord og ikke kunne jeg vise hvor mye det påvirket meg heller. Jeg hedde ikke tid til å slippe ut mine følelser for vi måtte videre til leste møte.
Og Odin åpner seg opp om vanskelige ting(som han selfølgeli skal og jeg er så stolt over hvor flink han er og hvor trygg han er❤…)hos BUP så blir det rett Og slett for mye altså…

Det er så mye som er vondt og urettferdig føles det som…og jeg er så sint på enkelte som ikke gidder å bidra og ikke tar seg sammen nok til å stille opp for gutta…

Men hva skal jeg med sinnet?
Det fører ikke frem…
Det vil ikke få ting som er gjort til å bli ugjort, det vil ikke motivere enkelte til å sette ned flaska og se utover seg selv og sin egoisme. Man kan ikke tvinge noen til å se…

Men i dag skal jeg få lov til å gråte!
I dag skal jeg sette meg i badekaret og skru på dusjen og hyle og grine og skrike og banne og ja…I dag må det ut…

For i dag er det bare meg her hjemme…
(Og katta da…😘)
Så i kveld og i natt skal sammenbruddet få komme…

I morgen kommer en ny dag…

Det blir litt verre…
Men så MÅ det bli litt bedre…

Fy farao for en saf ass!
Forsov meg 30 min for JM sto opp med Odin og jeg hadde glemt å skru på klokka.
Men det gikk fint og begge gutta kom seg på skolen ca i tide. Oscar litt etter Odin da men hvem teller minutter😂

Så etter jeg leverte Oscar dro jeg på butikken en rask tur og så hjem, pakket ut varer og begynte å savne tlf min. Den lå heldigvis i jakkelomma uten lyd på da…
Og jeg sjekker den og har 5 ubesvarte anrop fra skolen, fra de som jobber med Oscar…
Jeg så han for 15 min siden…
Nå! Tenkte jeg…NÅ! Har han daua…

Ringer tilbake…

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Han har ikke daua heldigvis men de var ganske oppskaket for Oscar hadde allergisk sjokk anfall og det har han ikke hatt på skolen før…
Mor kaster seg i bilen med medisiner og mere til og rusher til skolen.
Får i gutten medisiner og smører krem…
Liten effekt.
Jeg ringer legen og får komme med en gang.
Vi hiver oss i bilen og kjører til legen.

Der blir vi selfølgeli sittende å vente en liten stund mens Oscar holder på å rive seg opp i annsiktet og klager høylytt og gråter.
Så besvimer han…

Jeg trodde ikke det jeg så egentlig for dette har jeg ikke opplevd før. Så jeg var litt i vanntro mens jeg ristet i han og prøvde å få kontakt. Mens damen som var der med sin lille datter spretter opp og henter hjelp❤

Vi får komme inn på et rom og Oscar nekter å legge seg ned på benken så han sitter å svimler i en stol mens jeg holder han. Blodtrykket blir målt og det er høyt av alle ting…

Vi blir hos legen i 3 timer der han blir sjekket, sykehuset blir konsultert og han får noen nye medisiner og blodtrykket og allergien går litt ned.

Det blir bestemt at han skal få dra hjem(for vi har jo time på sankt Olav Hospital imorgen til allergolog). Og så skal legen ringe på slutten av dagen. Og vi drar hjem vi og etter en liten stund så blusser allergien opp igjen og det blir bestemt at vi må på sykehuset…

Så atter en gang putter jeg en allergisk, ukomfortabel og syk gutt i bilen og kjører avgårde. Han klør noe vondsomt i bilen og sitter ikke i ro og jeg stresser og kjører og prøver å holde hodet kaldt og komme fram så fort jeg kan og DA FOLKENS!!! DA!!!!
Blir jeg stoppet i laserkontroll…😱
Jeg hadde kjørt liiiit for fort i en 60 sone før Lerkendal og politimannen vinker meg inn og jeg kjenner hele kroppen rakne og tårene presser på…

Du har kjørt for fort du må bort på parkeringsplassen ved Simens å stille deg i kø og snakke med politiet…
Men…jeg er på vei til sykehuset med en unge med allergisk sjokk som ikke kan snakke…
Jeg…jeg…jeg…herregud…
Ja da tar vi praten nå med en gang sier han, kjør bort dit nå!

Og jeg kjører og jeg griner og jeg griner og tenker at nå…nå orker jeg ikke mere…
Så kommer en politidame bort og spør hvordan det går med Oscar? Ikke så bra sier jeg, vi må på sykehuset nå vi har fått beskjed fra legen om å dra med en gang…
Jeg beklager virkelig får jeg snufset fram mens jeg seriøstvstrigriner…Jeg har ALDRI kjørt for fort i hele mitt liv og nå…altså jeg beklager…
Hun kikker bak på Oscar som sitter der rødsprengt og biter seg i fingrene.
Bare kjør du…sier hun.
Og husk å være mer forsiktig på veien frammover…
Jeg takket og lovte å aldri gjøre det igjen…

Så til Trøndelag politidistrikt;
Jeg takker fra bunnen av mitt hjerte for forståelsen for dagens hendelse og lover på heder og ære at dette aldri skal gjenta seg!
I dag utøvde dere et skjønn som virkelig viser at dere tar hensyn til og forstår de unike situasjonene!
(Hvis noen jeg kjenner eller noen som leser dette kjenner noen i politiet så send dem link! Så jeg får takket dem❤)

Jeg kjørte videre(ikke en km for fort!)
Vi kom oss på sykehuset og Oscar hadde det virkelig ikke bra💔
Det ble undersøkelser og blodprøver og streptokokk test m.m(som jeg måtte ta på han faktisk😅)….
Og det ble fastslått at han ikke kunne få mer medisin men at jeg måtte smøre han fra topp til tå med kortison salve…
Han er virkelig en helt men i dag kanskje ekstra mye, for så mye ubehag har jeg ikke swtt før og han både klaget og gråt på sykehuset…💔

Da var det godt å komme hjem(selv om det ble sent…) til en osteloff og et bad og mor smørte opp fra topp til tå og Oscar fant senga si og sovnet uten noe videre dramatikk.

Nå seg jeg selv ned i sofaen og skal prøve å få spist litt for det har vist seg vanskelig i dag…Jeg har ikke klart å dytte i meg noe annet enn en liten proteinbar fra coop som smakte spy! Så sorry coop her må dere tilbake til tegnebrettet ass…🤮

Nå skal et rundstykke og et par glass pepsi Max fortæres før jeg finner senga…

For imorgen kommer nok en dag da Oscar har time på sykehuset og Odin har time på BUP etter det…

Så jeg får henge superheltinne kappa til tørk og stålsette meg for enda en dag!

Moms out!

MEN!!!!
Ikke glem da folkens!!!
Det kunne vært verre 😘❤