Du sitter her hos meg og jeg kan se deg lille venn. Men du er ikke tilstede, du er på besøk hos englene igjen.
Du kan smile, du kan le, du er full av følelser det er lett å se. Men så glir du bort fra meg og jeg når ikke inn til deg. Da er du borte et sekund for da er du hos englene en stund.
Du kan sitte her så nær og jeg kan stryke på ditt kinn, jeg kan kysse deg på pannen og hviske gutten min. Og du ser på meg men du er ikke helt her. Da er du borte litt, kanskje er det hos englene du er.
Du har så nydelige store blåe øyne og de ser rett inn i mitt indre og når du møter blikket mitt kan du all min smerte lindre. Men så detter du bort og øynene forsvinner. Er det da med englene du deler dine minner?
Du har vilje, du er sterk og du kan løse mange problemer. Men det å holde fokus kan fort gjøre at du strever. Da er du borte en stund du er hos englene og svever…
For du detter ut, du svinner…Vi mister litt av deg. Og jeg forsøker å få deg tilbake, bruker all energi jeg har i meg! For det er umulig for meg å holde deg igjen, når du sakte svinner bort og drar til englene igjen…
Men trass i alle mine forsøk er det lite jeg kan gjøre. Jeg kan synge, kysse, kose, jeg kan elske og berøre. Men du er ikke til stede og da kan du ikke høre. Du hører ikke ordene som kommer ut av min munn for da er du bare borte litt, du er hos englene en stund…
For jeg vet at du kan hoppe, du kan løpe, du kan le. Du er full av energi og glede, du er flink som bare det! Men selv om jeg kan se deg, så er du ikke her. Hvor er du lille Oscar, er det hos englene du er?
Og jeg håper at du vet at Du er hele min verden lille venn…Men ofte er du borte, er du da på besøk hos englene igjen???
Fantastisk skrevet 🙂
Tusen takk Monika, del gjerne blogginlegget om du vil : )
Et gripende innlegg. Tårer i øynene av teksten, rørte mitt mammahjerte!!
Tusen takk kjære Anonym ??
Så flott dikt😊 Føles akkurat ut som datteren min, bare at hun har eplepsi absenser når hun detter bort sånn.
Så koselig at du kjente deg igjen i diktet. Jeg setter pris på at du sendte denne meldingen, det gir meg styrke og vilje til å skrive videre 🙂 mvh Line