“Noen” slår Oscar…

Jeg har gått mange runder med meg selv på om jeg skulle dele dette med dere lesere…
For det er så tabu og så vanskelig…
Jeg håper jeg ikke gjør dette verre for meg selv…men at jeg kan få støtten jeg så sårt trenger akkurat nå…

Jeg trodde jeg hadde stått i stormer før…
Men denne gangen ble jeg truffet av en orkan!

Grunnen til at jeg deler er at jeg nå er så sint, så forbannet, så knust og så lamslått…
Etter et par samtaler med noen andre mødre her i nærområdet som jeg har fått vite opplevde det samme… Vet jeg nå at jeg ikke er alene og jeg vil få fram hvor sinnsykt urettferig og helt på trynet systemet plutselig kan være. For aldri før har jeg følt meg så redd, misslykka, missforstått og fullstendig knust og desperat…

Så her kommer historien;

Som dere vet har Oscar helt siden 11 mai slitt med noen merkelige blodkuler i hodet. De har sprukket flere ganger og det kommer stadig nye…Han har tatt MR og det viser seg at det ikke er inne i hodet de kommer fra. Så det er høyst sannsynlig at han slår seg i hodet selv på noe vis…

Når Oscar har vondt noe sted pleier han å bite seg i fingrene eller slå/banke/pille mot stedet som er vondt. Har han vondt i magen slår han seg mot magen. Har han vondt i ørene(som er ofte) presser han fingrene inn i ørene…
Så min første bekymringe når han da får kuler i hodet er;
HAR HAN VONDT I HODET???OG HVORFOR???

Derfor dro vi på sykehuset…igjen og igjen og igjen og igjen og igjen og igjen og igjen og igjen og igjen…dro jeg han med på sykehuset…
Jeg viste fram bilder av alt han har hatt/har osv opp igjennom i håp om at legene skulle klare å knytte dette sammen å finne et svar…

Mange leger…MANGE leger…mange leger…
Har sett på han, undersøkt han og møtt oss og sett meg og den elskede gutten min sammen.

Men! Så kom det en helt ny lege. En mann…
Han fant ut det at om jeg og andre som er med Oscar ikke SER at Oscar slår seg selv(de fleste kulene har kommet på natten)
Så måtte han anta at “noen” (altså meg da det var midt i sommerferien) slår Oscar…

Dette kunne han konkludere med etter å ha møtt oss EN gang og uten å snakke med eller konsultere en eneste av sine kollegaer eller fastlegen vår eller Trondsletten som følger oss opp…
Og hva gjorde han med det tror dere???
Jo! Han meldte bekymring på meg til Barnevernet…
Han snakket på en sånn måte og viste et kroppspråk som gjorde meg iskald. Aldri!!! Før har jeg vært så handlingslammet! Aldri! Han hadde på måten han snakket BESTEMT seg for at jeg slår ungen min! Og det fantes ingenting jeg kunne si eller gjøre for å få han på andre tanker…

Min verden gikk i svart…Grus…Mørke…
Aldri før har jeg vært så redd og så langt nede! Og det var sommer og ungene var hjemme…
Og hva gjorde jeg så…
Jo mor later som ingenting og tar med gutta på Tivoli hun…Så mye elsker jeg dem!!! Jeg tilater ikke et sekund at de skal bli rammet eller merke noe som helst av det som foregår…

Dagen etter bryter jeg fullstendig sammen hos fastlegen…Jeg hylte og grein og var helt på knærne…
Jeg har verdens beste fastlege!!!!
Ingen over! Ingen ved siden av!
Og han trøstet meg og lovet at dette skulle vi ta tak i og ordne opp i…
Det fantes ingenting han kunne gjøre for å stoppe dette desverre… men han skulle støtte meg 100%!
Det fantes ingen tvil om at jeg var verdens beste mamma for gutta og at dette bare var pølsevev…

3 dager etterpå ringer “dustelegen” fra sykehuset og skal forklare…ditt og datt og fandens oldemor. Om at han har vist bildene av Oscar(som jeg sendte han!!) til en traumeekspert på huset som er ekspert i barnemisshandling og at Oscar KAN ha påført seg skadene selv men det KAN også være noen andre….
Altså kødder du???!!!??? Sa jeg!(ja jeg sa det faktisk) det gjelder jo alle skader på alle barn i hele verden det da??!!!???
Eks; han KAN ha ramlet ned trappa, men noen KAN også ha dyttet han osv…
Jeg sa rett til legen at jeg håper han vet hva han nå har stelt i stand! At vi har en SINNSYKT vanskelig situasjon i utgangspunktet…Og at jeg er mer enn overarbeidet. Med en ex som er helt ute av bildet, full omsorg for begge gutta, får ikke noe barnebidrag, en mann som er kreftsyk og snart legges inn på sykehuset, Oscar som er syk, Odin som starter på BUP nå straks og ikke for å glemme at JEG er syk!
Nå knuste du hele min verden sa jeg; når du sier at jeg slår ungen min…for “noen” er jo meg når det bare er jeg som har vært sammen med han den siste tiden…
Dette er prosedyre svarer han…og er tøft for alle som blir utsatt for det…og hadde jeg trodd du slo ungen din hadde jeg ringt politiet…Men barnevernet tar kontakt med deg!

Jommen sa jeg smør!!! Fy faan for en fyr…

Så ble det stille….leeeeenge…

Jeg har vært hos legen som har fått en midlertidig rapport…der er det ingen konklusjoner på noe som helst. Det står at de ikke kan “bevise” at han blir slått og at de nok tror det kan være selvskading av Oscar…fra dustelegen selfølgeli…

Jeg var på sykehuset med Oscar i går. Da møter vi en annen lege vi har vært til flere ganger. Hun BEKLAGER hele greia med “dustelegen”…
Beklager HELE situasjonen!!! Og da var jeg egentlig fornøyd jeg…Trodde jeg…

Men i dag ringer tlf og det er BV…
De har fått inn bekymringsmelding fra Sankt Olav Hospital i sommer…og vil ha et møte med meg imorgen…

Ja vel tenker jeg…men i går fikk jeg jo en beklagelse fra legen der nede!!! Kan dere ikke ringe henne da og snakke med henne???
Det må da ha noe å si???

NEI! det funker ikke sånn serru!!! For det er SANKT OLAV HOSPITAL som har meldt bekymring!!!

Altså???? Hææææ??? Bygget da eller???

Så de i BV vet ikke HVEM på sykehuset som har meldt saken og kan heller ikke avkrefte den med å ringe noen andre…
Og det er heller ikke de som ringer meg som har tatt avgjørelsen på om saken skal undersøkes…

Jeg blir helt tom jeg…HELT TOM!!!

Hva skal jeg gjøre da???
Mitt barn kan ikke snakke???
Tenk hva som kan skje…

Verden raser på nytt…
Og imorgen skal jeg sitte å være “proff” hos BV når jeg har mest lyst til å hyyyyyyle ut over hele greia…
Den beklagelsen jeg fikk i går er ikke verdt en dritt…Nå må jeg bruke tid og energi på dette…😭
Hvordan får man en gutt som ikke kan snakke til å fortelle at han har det bra…? Hvordan får jeg bevist at jeg elsker han over alt på jord og ALDRI ville ha rørt hverken han eller broren. Bare tanken gjør meg uvell…😭

Kroppen min vil ikke mere nå…💔
Hodet er fult…
Hjertet verker…
Vil de tro meg? Hva skjer nå?
For jeg VET jo av hele mitt hjerte at;
Det er ikke “noen” som slår Oscar…

1 kommentar
    1. Dere har jo slitt med at kulene dukker opp som regel på kvelds / natta, be derfor om overvåkning via kamera og da vil trolig årsaken dukke opp av seg selv ( eksempelvis at han ikke kontrollerer kroppen helt når han sover og dunker borti noe selv).
      Du har jo alt på ditt rene så det er jo ikke noe å frykte når du på enkelt vis kan bevise det.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg