Jeg skriver ikke dette for at folk skal synes synd på meg eller føle seg dårlig på noen måte!
Jeg skriver ikke dette for å henge ut noen da jeg vet at det er mennesker der ute som er større enn meg i kroppen sin!
Jeg ønsker på ingen måte å shame noen eller at dette skal handle om vekt, kosthold eller trening!
Jeg skriver dette for å få fram et poeng!
Et poeng i at det vi sier sitter fast!
Det vi hører fester seg!
Det at vi kanskje ikke tenker over hvordan vi sier ting kan få en enorm betyding for andre!
De små kommentarene…
Meningene…
Dømmingen…
Og hvor sinnsykt vanskelig det er å snu slike tanker når de først har fått grobunn…
Jeg er snart 36 år…men inne i meg er jeg fremdeles på mange måter Line på 16…
Kropp er kropp.
Og kropp er topp!
Det er det jeg sier til alle utad. Det er det jeg ønsker at barn og unge og alle andre skal føle. Ingen skam over egen kropp.
Jeg prøver å ikke vise ungene mine hvordan jeg egentlig har det.
Og prøver å unnga alle kommentarer og spørsmål om egen kropp og utseende jeg er vokst opp med…
Som:
Ser jeg tynn ut i denne?
Ser jeg slankere ut nå?
Bør jeg skifte så jeg ikke skiller meg ut?
Har jeg nok sminke?
Har jeg for lite sminke?
Er jeg stygg nå?
????
For det jeg egentlig spør om er jo;
ER JEG GOD NOK???
Og man var desverre aldri god nok…
Aldri pen nok, tynn nok, flink nok, smart nok…
Du ser tynnere ut i svart…fikk man høre når man hadde tatt på seg noe med farger før man skulle på fest.
Den andre toppen skjuler magen din bedre…
Skulle du tatt på noe som dekket armene kanskje???
Når man vokser opp med dette blir man usikker på seg selv…
Og har man gener som gjør at man er anlagt litt større så blir det en skam.
Jeg vet at jeg ikke er pen og at jeg nok er styggere enn de fleste men det er jo ikke så mye man kan gjøre med det.
Jeg husker jeg fikk høre at jeg kanskje skulle gå for noen i min egen “liga” når jeg var forelsket i de kjekkeste guttene på skolen.
De velger ikke sånne som deg Line…
Du må finne noen på ditt nivå!…
Hva er så mitt nivå???
Jeg har alltid synes det har vært tragisk når “tykke” mennesker skylder på gener og “tung beinbygning”…🙈
Eller når folk bruker så mye sminke at man ikke aner hvordan de egentlig ser ut…
Men når jeg selv nå måtte ta en beintetthetsmåling og fikk et resultat på 110%😅😅😅 jeg kødder ikke folkens!
Men jeg trodde sykepleieren gjorde det da hun sa ganske sjokkert selv faktisk at jeg hadde 110%…og jeg lo og bare; jaaaa liksom!🙈
Hun ble råalvorlig og bare; nei det er ikke tull! Du har 110%. Og jeg bare; jøss må være superkvinne jeg da🙈
Da lo hun litt heldigvis😅😅😅
Men jeg har alltid vært litt større, jeg er brei og firkanta. Jeg har svømt i mange år og da ble jeg mobbet for det…
Gutta på vidregående mente jeg hadde større biseps enn dem og ville ikke “sloss” med meg! Ha ha ha…liksom…
Det gjorde så vondt!
Så vondt at jeg sluttet å svømme…
Og etter det har jeg sakte men sikkert lagt på meg…
Mat er din værste fiende og din beste venn…
Kroppen ble 120 kg…
Jeg har født to barn og ræva har 3 doblet seg, hoftene er breiere og magen henger…
Og jeg har slanket meg og slanket meg og slanket meg…
Hver gang vekta går ned er det lykkerus! Som en rus og jeg blir så glad…
Hver gang den går opp en skufffelse og mørke…
Nå har jeg nådd et punkt der jeg igjen hater det jeg ser i speilet…
Jeg har sluttet å bruke sminke. Både fordi jeg tickser mer med øynene av det og fordi jeg ikke orker å stå å se meg selv i speilet for å gjøre det…
Jeg HATER å være hos frisøren for der sitter jeg å ser meg i speilet i gjerne en time eller mer…
Og jeg liker ikke det jeg ser…
Jeg er ekkel, stygg og feit…
Jeg er 30 kg lettere nå enn jeg var på mitt tyngste. Det sitter ENORMT langt inne å innrømme hvor tung jeg er nå…
Jeg har flere ganger vurdert å slette dette…
Men jeg prøver å utfordre meg selv litt…
For jeg hater virkelig sånn jeg ser ut…
Dypt inne i sjela…
Jeg er livredd for at ungene mine er stygge og at jeg ikke kan se det fordi jeg er mora…
Heldigvis får jeg kommentarer på at de er søte og sjarmerende og ei i barnehagen gikk så langt som å si at Odin varvet av de vakreste barna hun hadde sett noen sinne! Og det var hyggelig!
Men det skal jo ikke ha noen betydning!
Når en er 35 år! Så skal en jo klare å slutte å tenke på hva andre synes og være avhengig av andre sin aksept for den man er…
Jeg vet! At jeg er; snill, smart, omsorgsfull, en utrolig god venn og en flott mamma!
Jeg kan si fine ting om meg selv og vet at jeg har en verdi!
Men jeg hater kroppen min, synes den er ekkel og kunne tenke meg å legge meg under kniven for å få hjelp til å fikse på ting…
Jeg synes jeg er grusomt stygg og kan sikkert se ut som et takras når jeg går ut pga jeg unngår speil… Men vil jeg bli fornøyd om jeg blir 60 kg? Jeg har vært 70 i voksen alder og da fikk jeg beskjed om at jeg var stygg og så syk ut…og alt jeg så selv var at jeg hadde feite knær enda hud på magen og armene og skeive tenner…
Jeg hadde to veninner på besøk i går der jeg åpnet meg litt om dette. For første gang npem sinne faktisk… Dette har jeg aldri delt med noen før…De så sjokkerte ut…
Men de er tynne/slanke og kjempe pene…
De kan ikke vite hvordan det er å være sånn som meg tenkte jeg…
Det er jo ikke rart at unge jenter føler det sånn som jeg gjør om dagen. De ønsker å operere seg og fikse på både ditt og datt…De blir påvirket av media, blogg og infuensere! Se på filmer, serier og hollywood…Tv, mote, reklame…
På TV er det de tynne og pene og sexy som har hovedroller og de tykke er morsomme…
De som har vært større som Adele og Rebel Wilson blir hyllet som guder for å gå ned i vekt…
Jeg tar meg selv i å legge spesielt merke til at folk har lagt på seg og “skryte” når de er smalere…Hvorfor???
Jeg får alltid skryt når jeg går litt ned i vekt…
Og skammer meg igjen når jeg kjøper sjokolade på butikken når jeg er “feit” igjen…💔
Jeg sliter med å spise foran folk for jeg tenker at de tenker jeg burde vært på 3T!
Jeg tok meg i å bli skuffet når Adele ble tynn…enda et forbilde som endrer seg…
Jeg skal jo ikke bli påvirket av om andre er tynne eller tykke liksom…Hvorfor blir jeg det…
Og jeg vil alltid fortelle alle de unge og mine venner og kjente at de er flotte som de er og at kropp er kropp og at de skal være stolte osv…at det ikke har noe å si, at det er det indre som teller og slike ting…
Men hvordan snur jeg om mitt eget hode og kroppsbilde…Hvordan blir jeg kvitt skammen???
Hvordan blir det jeg sier det jeg virkelig
føler…
Når en hater kroppen sin…
Heia Line!
du er IKKE stygg, IKKE feit og i hvertfall ikke ekkel! Du er verdt å elske, og du fortjener å elske deg selv. Jeg har vært der du er, og det hjelper meg å konfrontere speilbildet i blant og fortelle meg selv at jeg er flott, samma faen hva andre sier!
Håper helga blir fin!
Takk for gode ord❤