Kjære Linemor.
Da vi fikk den siste mailen fra deg ble vi slått i bakken da vi leste om alt du står iog håndterer helt på egenhånd om dagen.
Vi hadde ikke ord og det var vanskelig å ta innover seg og høre om…
Det har nå gått litt over 2 år siden vi har hatt fysisk kontakt, og selv om vi har mailet litt gjør det vondt å tenke på at vi fremdeles står på hver vår side av denne enorme kløften…
Vi vil ikke at den kløften skal være der mer!
Vi vil du skal vite at vi er utrolig stolte over å lese og høre om den sterke dama du har blitt. At du står stormene av og så flink du er i media med aviser og filmer, ulike prosjekter og ting som er positivt for at Oscar skal få et bedre liv.
Selv om det er unaturlig og annerledes for oss som er mer private mennesker at du deler så mye er det flott å se alt du får til gjennom å være så åpen.
Men det er ikke til å stikke under en stol at det er vondt for oss å lese de tingene du velger å dele med omverdenen om din barndom.
Og når vi leser det blir det sånn at vi tolker synet du da må ha hatt og fremdeles på oss som foreldre. Det er vondt å lese at du ikke husker at vi sa vi elsket deg og er glade i deg, for vi husker at vi sa det mange ganger. Men det må ligge mye annet bak som da fører til at du ikke husker dette. Det er vondt for oss at du trekker fram kommentarer vi sa som gjorde deg så nedstemt når de ikke var ment på den måten.
Det er vondt for oss at du deler oppfattninger om oss som foreldre som vi selv ikke får mulugheten til å kommentere når vi ikke snakker sammen lengre. Men vi forstår at du ikke klarer å snakke med oss nå i lys av alt som har skjedd og ting vi har gjort og ikke gjort.
Det er vondt å vite at vi har vært med på å rive ditt selvbilde ned og du føler deg tråkket på og ikke verdsatt i din barndom. At du skriver at du føler vi ikke mente du var god nok, pen nok og tynn nok…
Vi har nok sagt ting på feil måter og opptrådt på ulike vis som har gjort at du har missforstått våre intensjoner…
Vi vil du skal vite at vi synes du ER god nok og vi er fryktelig stolte av deg begge to!
Vi har mange gode minner fra din barndom som vi husker med stolthet og håper du også nå kan få vite hvor mye godt vi tenkte og tenker om deg jenta vår! For eksempel da du;
Holdt tale på veiene av alle konfirmantene da du ble konfirmert. Enda du ble hardt utsatt for mobbing og hadde det tøft sto du der oppe alene og snakket.
Den fantastiske storesøsteren du har vært for din bror og din søster!
At du vant bronsje i svømming på et stort landsdekkende stemne enda vi aldri var å så på når du svømte en eneste gang. Det betyr ikke at vi ikke var glade på dine veiene vi hadde bare frykteig mye annet å gjøre på den tiden. Men vi angrer på dette nå i etterkant.
Det at du spilte en liten rolle på den store scenen på teateret i hjemmbyen.
Og vi er så stolte av bare det at du er du og på tross av mobbing fra nære familiemedlemmer og at du har blitt mobbet/sjikanert og plaget fra 1 skoledag så kom du deg gjennom det og du jobbet deg ut på den andre siden. Med greie karakterer og et mål i livet. Du lærte deg å lese på tross av dyseleksi og alt du har satt deg fore har du klart opp igjennom…
Selv om det har vært tøft og vi ikke alltid har vært tilstede og støttet deg slik vi kanskje burde kommer dette ikke av ondskap men unvitenhet. Vi mente det bare godt da vi prøvde å støtte deg igjennom spiseforstyrrelsene dine og beklager at dette ble feil. At vi ikke tok kontakt med helsepersonell og skaffet deg hjelpen du trengte. Men vi er veldig glade for at du på egenhånd fikk tak i hjelpen og kom deg igjennom denne perioden også.
Vi mente det godt da du var liten og vi mener det godt den dag i dag. Men forstår at du har en del traumer og vonde minner vi må snakke om og legge bak oss for å kunne gå videre…
Vi håper du kan legge mye av det bak deg nå og se frammover når vi nå sier at vi vet vi gjorde mange feil og vi beklager dem alle men at du vet at det meste var i beste mening…
Vi har laget en liten fotobok til DEG og for DEG som er slik vi husker barndommen din. Med gode minner og fine stunder og håper DU kan se/lese i den og minnes noe av det gode. For det har jo vært mye fint også selv om det var vonde ting…
Vi forstår at det ikke er så lett å minnes alt det gode når de vonde tingene ligger å lurer i overflaten og det ikke er bearbeidet på riktig måte. Vi forstår at du har behov for å snakke om det og dele dette vonde for å klare å legge det bak deg. Og selv om det er veldig sårt og vondt for oss så skal vi respektere og støtte deg igjennom den prosessen. For det er ikke noe annet i hele verden vi heller vil enn å få ha et forholdt til deg og gutta dine.
Vi bryr oss ikke om hva andre måtte tenke om oss eller hva andre tolker ut i fra det du skriver. Vi vet at alt som betyr noe for oss er at vi kan ordne opp og få et forhold. Hva andre tenker og føler og mener har ingen betydning! Det er kun du og gutta dine og våre andre to barn som betyr noe. Og så lenge vi har det fint og kan gå videre bryr vi oss ikke om omverdnen.
Så selv om det kan være tungt og tøft og føles urettferdig for oss som husker mye av det fine og det er tøft å se seg selv i speilet og måtte stå ovenfor de feilene som har blitt gjort, så skal vi gjøre det for deg og gutta. Vi skal snu oss og se på det som ble vondt og dumt og gå frammover og vite at det ikke skal gjenta seg.
Vi ønsker svært gjerne å få prate med deg igjen og gi deg en klem og si så du husker det;
at vi er stolte av deg og elsker deg!
Vi vil gjøre alt som står i vår makt for å få et forhold til dere igjen! Og få lov til å være en del av gutta sine liv og få lov til å støtte deg i alt du nå står i og vil komme til å stå i i framtiden.
Vi leser at du har det tøft og vi ønsker å hjelpe deg og være der for deg og dine.
For det er det foreldre skal være.
Vi skal stille opp og være der for barna våre igjennom tykt og tynt og gode og onde dager.
Og vi vil du skal vite at vi ønsker å gå videre sammen! Og legge alt det vonde bak oss og fra nå av kunne være der for deg og dine!
“Drømme brevet kom ikke”…
