Det er grusomt å se at han har så vondt…

I går var vi på sykehuset og sjekket øret til Oscar og de bestemte seg for å vente med å gjøre noe inntill de fikk prøvesvar…
MEN de sa klart i fra at om han ble verre måtte jeg ta kontakt…
I går kveld fikk han ikke sove og jeg måtte gi dobbel dose smertestillende for at han skulle finne roen…

I dag fikk han smertestillende på morgenen og ble sendt på skolen da jeg hadde intet mindre enn TRE viktige møter å gå på i dag…
Et hos legen for meg selv.
Måtte ta nye blodprøver for å følge opp at jeg har lave hvite blodlegemer igjen…

Et på BUP i forhold til Odin.
Oppsummering av hva de har gjort så langt og hva de har konkludert med så langt. Oh hva de tenker veien er videre for Odin. Dette ble heldigvis et veldig godt møte. Og de skal fortsette den gode jobben med både Odin og hjelpe oss å hjelpe han ❤

Og et på DPS for meg selv igjen…
Den siste tiden har det rett og slett blitt for mye for meg i forhold til dette med barnevernet blant annet… Det har vært en forferdelig situasjon å stå i og dere aner ikke hva de har sagt og gjort…Men det har gitt meg dyp panikk og angst. Jeg er livredd…Jeg lover å fortelle hele historien her når alt er over men nå er jeg redd for å dele for mye i frykt…
Jeg har derimot delt med nære og kjære og jeg har også fått mye støtte fra vilt fremmede etter at jeg åpnet meg å delte i starten av prosessen…
Jeg delte mine/våre opplevelser med ei av disse nydelige damene som kontaktet meg for å støtte meg over tlf mens jeg skalv og gråt og ikke fikk puste…
Hun beordret meg til å dra til legen dagen etter. Hvilket jeg gjorde og jeg delte alt med fastlegen!
Alle de mørke tankene, panikken, redselen og marerittene. Hvordan jeg nå sliter med å åpne brev, er livredd når jeg får meldinger eller telefoner fra skolen til gutta og jeg våkner midt på natta og må sjekke at de er i sengene sine blant annet…
Så DPS ble neste steg!
Jeg må også ta vare på meg selv oppi alt…

Så fikk jeg mld fra skolen ang Oscar. Dette har ALDRI skjedd tidligere. Han var helt utenfor og bare bet i seg fingrene, gråt og var hyper urolig. Ingenting hjalp…

Oscar gråter nesten aldri…
Jeg drar rett og henter han og ringer sykehuset.
Han får smertestillende hjemme og de ber oss komme ned med en gang…

Vi hiver oss i bilen.
Jeg får ringt SFO og gitt beskjed om at JM henter Odin i dag.
Da vi nærmer oss sykehuset presset tårene på og det blir vanskelig å puste…
IKKE nå! Tvang jeg meg selv til å tenkebog svelget det ned! IKKE NÅ!!!

Inne på sykehuset var ØNH legen og ørekirurg på plass.
Oscar undersøkes igjen og konkluderes med at de er svært usikre på hva som egentlig skal gjøres og som er galt men at de alle kan se at gutten har store smerter. Han er en helt og lar dem se men det er så vondt at han rister og uler…

Så imorgen blir det hasteoperasjon…
Vi skal møte opp på sykehuset 09.00 fastende og så håper de de klarer å presse inn en CT også…

Nå har Oscar lagt seg men sover IKKE!
Han ligger som i går og dunker hodet i senga(den er polstret så han får ikke til å skade seg men…) og er fryktelig urolig…så det spørs om jeg må opp å gi mer smertestillende…
Han må jo få sove…mulig det er mere vondt å ligge jeg aner ikke…

Jeg må også få sove for det blir en lang dag på sykehuset imorgen antar jeg…
Og jeg kjenner tårene ligger der å presser…
Og jeg MÅ være sterk enda litt lengre!

Jeg er fryktelig urolig men også veldig glad for at de prøver å finne ut av det…
Og jeg er sliten…Veldig sliten…
For det tærer på…

Det er virkelig grusomt å se at han har så vond…💔

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg