Det er viktig å ha en kriseplan!
En positiv egenskap jeg har arvet fra mine foreldre er at jeg er meget organisert!
Ekstremt systematisk og har veldig kontroll på alt som skal skje. Når, hvor, hvem og hva!
Har ukeplaner på tlf og i papirform.
Legetimer, BPA jobblister, møter med alle instanser, medisniner og oppfølging av meg selv og gutta…
Har oversikter over ALLE møter og for hvem og når…
I 2018 var jeg på over 200 møter…
Så systemet er på plass!
Down!
Oppdatert og følges.
Ting skal ikke glemmes og alt skal følges opp!
Men så kommer vi til den utfordrende delen av vår familie sitt liv…
Alle de uforutsette hendelsene!
Som det ikke går ann å planlegge…
Og de skjer ofte ukentlig.
Alle legebesøkene, ambulanse turene, ekstra ting, småulykker og sykdom som man ikke kan skjerme seg for og ikke planlegge rundt på forhånd…
Mange andre har kanskje ikke tenkt så mye på sånt. Hva gjør jeg hvis, hvem stiller opp om, hvordan løses det dersom…
Men jeg må alltid ha ulike kriseplaner i beredskap. Som i dag for eksempel;
Når Oscar atter en gang må på sykehuset stakkars og vi ikke aner hva som skal skje.
Hva de skal gjøre og hvor lang tid ting tar…
JM har henger KUN i dag og MÅ få fraktet ting på hytta da vi har mottatt utallige klager(tenk at folk bryr seg tenker jeg…men…) på at det står litt utstyr fra oppussingen av gangen(noen veggplater og lister) inntill en vegg i en felles gang. Det står ikke i veien for noen og står pent oppstilt…men..men…enkelte har vel ikke bedre ting å ta seg til enn å klage…
Så hvem henter Odin på SFO i dag???
Hvis jeg er på sykehuset med Oscar og han må operere og JM er 2 timer kjøring unna og laaaaaaaangt utti skogen(som vi også hadde planlagt goood tid i forrveien😅)
For i dag var den eneste dagen hele denne uka jeg skulle ha fri og slappe av og ikke trengte han i beredskap 😅🙈😅🙈😅🙈
Og hva skjer da?
BAM!
En uforutsett hendelse…
Så da må jeg igang med kriseplaner;
Plan A; Odin sin avlaster tar han med hjem etter skolen.
Plan B; Oscar sin BPA henter Odin etter skolen men veldig seint da hun ikke begynner før 16.30…
Plan C; Ting på sykehuset går fort så jeg henter han selv som normalt…
Lett! Gjort! Vi fikser det!
For dette har jeg nå gjort en million ganger!
Kriseplaner…Kriseplaner…Kriseplaner…
Jeg har blitt så vandt til at det skjer ting at jeg er i konstant beredskap.
Hele døgnet…
Jeg kan våkne av en lyd midt på natta og tenke;
Er ungene syke?
Noen som kaster opp?
Feber?
Ulykke?
Er det en inntrenger?
Innbrudd?
Er det brann?
Er det vannlekkasje?
Er det noe utenfor?
Krig?
Hva som helst…
Planen er klar!
Jeg er klar!
Jeg har kontroll!
Det er ingenting jeg ikke kan takle!
Det er ingenting jeg ikke kan fikse!
Det er ingenting jeg ikke kan løse!
Alt for gutta boys!
Plan A, Plan B, Plan C…
Men fy faan så sliten jeg er…😢