mammantilenautist Min blogg handler om hvordan det er å være mamma til en liten gutt som blir utredet for autisme. Og utfordringene hverdagen bringer for oss alle ved å leve med et barn med denne diagnosen. Oppturer og nedturer og rett fra hjertet.

Det er sikkert flere som oss nå som har en vanskelig tid med barnehagestarten til barna sine. De vet hva jeg snakker om nå…

Oscar har jo som kjent begynt i ny barnehage(altså en ny bygning, men samme barnehagen) og de to første ukene er ikke hans faste assistent tilstede. Det gikk greit i forrige uke da jeg og F var der sammen men litt tårer den ene dagen vi gikk.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Denne uka har det eskakert. Oscar gråter og hyler og er helt utrøstelig…Han springer ut i gangen og forsøker å ta på seg sko for å bli med meg og gjentar; mamma,mamma, mamma…tviholder på meg og det knuser hjertet mitt…

Jeg vet at jeg ikke er alene om dette, det er nok mange som har det slik akkurat nå. Men forskjellen på de og meg er kanskje at de har et barn som starter i barnehagen for 1 gang. Jeg har et som starter for 3 gang. I kjente omgivelser med kjente fjes og sammen med broren…Men mitt barn forstår ikke konseptet, enda han er 3,5 år.

Jeg vet at det er umulig for meg å forklare hvorfor jeg må forlate han og at jeg kommer tilbake. Denne uka har jeg selvfølgelig planleggingsuke og jobber seint hver dag og F jobber kveld…

Det er ikke lett å holde maska da. Jeg tvinger meg til å beholde roen og kysse og klemme han og si at jeg elsker han, før jeg sier hade bra og forsvinner…

Når jeg kommer på utsiden og jeg vet han ikke kan se meg klarer jeg ikke å holde tilbake, da knekker jeg sammen…Tankene går til hvor lenge dette skal vare? I fjord varte det til november. Det tok neste knekken på meg og tankene om at jeg er en grusom mor dukker opp…Burde vi tvinge han? Jeg vet at dette sikkert ikke er rasjonelt men jeg kan ikke for det.

Andre 3 åringer kan fortelle litt om hvordan de har det i barnehagen. I dag sto Oscar og gråt sine modige tårer i gangen da jeg kom. Han klemte meg så hardt at det nesten gjorde vondt og tårene strømmet og det var en sår gråt. Men hvorfor han gråt visste ingen. Hverken de ansatte eller jeg. For Oscar kan ikke fortelle oss det. Og det gjør så ulidelig vondt…

Da vi kom hjem drakk han enorme mengder med vann og juice og han spiste en halv pizza grandiosa alene og han var hard i magen. Alle disse kunne ha vært grunnen til at han gråt…Eller han kunne ha slått seg, eller noen var slemme, han ville ikke inn, eller han savner mamma. Det får vi aldri vite…Aldri, aldri, aldri…

Jeg var jo som kjent litt bekymret for hvordan det skulle gå når vi skulle ut å fly til Brønnøysund. 

Da vi kom til Værnes tror jeg Oscar husket hvor han var på en måte. Han var flink og tålmodig og lagde ikke mye lyd. Men jeg hadde han i seler(til vogn og barneseter o.l) som jeg hadde festet i buksen min. Bare for sikkerhets skyld. Jeg hadde ansvaret for Oscar og F tok seg av Odin. Det ble litt trøbbel da vi skulle igjennom sikkerhetskontrollen. Da Oscar MÅTTE ta på “veggene” i det vi passerte scanneren/metalldetektoren. Vi prøvde 3 ganger men da freaka han ut. Hun ene som jobbet der ble synlig irritert. Men en annen mann lot det gå da han “leste situasjonen” litt bedre og forsto at Oscar er litt spesiell.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Vi kom ned til gaten. Og Oscar visste hvor han skulle gå og prøvde seg på døra flere ganger. Vi fikk heldigvis gå først og Oscar sprang inn i flyet, helt bakers fant seg et sete og satte seg. Ville at jeg skulle ta på beltet! Vi ble litt rørt.

Odin fikk ikke eget sete og det var mindre populært…ha ha ha. Han kjeftet og klaget og ålet seg rundt hele turen. Oscar fikk “safety on board” brosjyren som han hadde sittet og holdt sist og satt som en greve hele turen. F prøvde å flytte han til vinduet men det var HELT UAKTUELT…he he he. Han hadde valgt seg sete og der satt han. Han fikk selvfølgelig gråteanfall i det vi måtte av så vi gikk av aller sist. Men han ble veldig glad da han så bestebest og mommo.

Da vi skulle hjem igjen gikk det gæli…Vi kom inn på flyplassen i samme bygg som vi ankom. Bare at døra var på motsatt side(det er en liten flyplass) og da sprang Oscar til døra der vi kom inn fra flyet sist og skulle ut i flyet som sto der og ventet på oss…

Han ble helt vrang da vi måtte igjennom sikkerhetskontrollen og inn i et nytt område i bygget. Han sto bare ved vinduet/døra og gråt og lagde klagelyder….det ble en LANG time å vente for å si det sånn. Men han sprang inn i flyet denne gangen også. Men nå satte F han ved vinduet. Han koste seg. Men protesterte da vi skulle av. Men løfter om at vi skulle kjøre bilen til mamma hjalp! 

Så flyturen gikk bra selv om vi måtte forklare flyvertinnen begge gangene at han var autist da han ropte litt og lagde rare lyder…

Ja folkens da var det på tide å blogge litt igjen her jeg sitter i den nyoppussede stua mi uten tv og internett…he he he.

Ja hvor skal man begynne. Oscar sluttet før sommeren i sin gamle barnehage for å gå over på Odin sin da det her er mindre forhold og færre barn. Vi er så heldige at assistenten til Oscar fikk fast stilling rett før sommeren og får følge Oscar i årene som kommer. Dette er fantastisk. Han elsker henne og hun gjør en god jobb! Og i år kommer han også til å bli fulgt opp av en spesialpedagog som skal ha språkopplæring med han. Trondsletten kommer inn for å veilede både oss og barnehagen og det ser vi fram til. Så høsten ser vi fram til.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Uka før vi dro på ferie var jeg hjemme med gutta mens F jobbet. Da løsnet en stikk kontakt fra veggen og en elektriker ble tilkalt. Elektrikeren spurte om å få se bak en bryter på veggen. Ikke noe problem sa jeg. Han dro den ut som ingenting og jeg måtte prøve det samme…det gikk lett som en plett. “Hvis ungene hadde gjort det og tatt på det som var bak hadde de fått strømsjokk og dødd” sa han…Inne i veggen var det ingen foring rundt selve kontakten og treverket var begynt å bli småmissfarget…Vi måtte rive ALT! Hele stua måtte ned og kjelleren da det var “skjult” anlegg her også. Og jeg sa til F at nå tok vi HELE huset ellers fikk jeg ikke sove på natta…Det gjorde vi. Vi rev mye selv,leide inn snekker, elektriker, rørlegger og kjøkkendesigner. Så dro vi på ferie i god tro på at ting skulle være ferdige til vi kom hjem…

Den gang ei…Heldigvis har mamma og pappa en leilighet som broren min leier av dem vi kunne flytte inn i og der ble vi i 1,5 uker før vi fikk komme hjem igjen men enda er det en del som gjenstår…MEN huset er blitt tipp,topp og er trygt fra kjeller og opp. Så noe positivt kommer ut av alt, selv om det meste som kan gå galt under oppussing har gjort det…Så nå MÅ det bare gå en vei…

Oscar trivdes på ferie hos bestebest og mommo. Han elsket å være ute å fiske og ro i båten og fant ut at trampolina til naboen var knall. Vi spiste fersk fisk hver dag i en uke 🙂
 

Nå har Oscar startet i ny barnehage og så langt går det fint. Han har hatt LANG tilvending. Men hans faste assistent er ikke der før om 1 ule til så han har en annen som passer han nå. Men det ser ut til å gå greit 🙂

På mandag begynner jeg å jobbe og jeg gruer meg litt…Jeg føler ikke akkurat at jeg har hatt noe ferie oppi alt dette kaoset men…Sånn er livet. Jeg skal bli flinkere til å blogge litt oftere for MYE har skjedd med Oscar så følg med for mer info:)

Takk for at du fortsatt er med 💖

I dag har vært en svært krevende men fin dag. Oscar har “snakket” mye. Det går i pappa og mamma og tulle ord. Men det ligner ord og ikke BARE lyder. Selv om de også er tilstede. Oscar har ledd mye og kosa seg.

Vi pusser opp huset nå og verktøy er MEGET interessant! Spesielt drillen. Han hermer og imiterer og følger med.

I morgen skal vi til Brønnøysund og vi skal ta fly. Det er snekkere som skal være her og vi har gode naboer som passer på huset så det er jeg ikke redd for.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Oscar har flydd opptil flere ganger tidligere men det er vel ca 1 år siden sist så jeg er veldig spent på hvordan det skal gå. Jeg har blitt flinkere til å si i fra til folk nå og forklare hvorfor han er som han er osv. Men jeg sliter enda med å ikke bry meg om blikk og små kommentarer…Skulle til tider ønske det sto skrevet i panna mi så folk kunne sluttet å legge seg borti…men jeg kommer forhåpentligvis over det en vakker dag også.

Jeg håper denne flyturen blir bra og at vi slipper panikkanfall. Og jeg VET at ferien blir bra med fjæra og båten og fisking og drilling. Må ikke glemme drillinga. Bestefar har en garasje med arbeidsutstyr og der får Oscar utfolde seg i full blomst. Og drille skruer til sola går ned 💖

Nå er det ferietid fra barnehagen. Det er både koselig og kjedelig for ungene. Pappan er på jobben så det er opp til meg å stå for underholdningen på dagene.

Det hjelper ikke så mye at vi fikk beskjed om at en del av huset vårt er brannfarlig og at dersom det skulle bli brann får vi ikke igjen noe på forsikringen fordi det er vårt ansvar å sørge for at ting er i tipp topp stand…

Det vil si at vi har hatt snekker etter snekker og elektrikere på besøk de siste dagene for å komme med anbud…Det har ført til at vi har måttet være hjemme for å ta dem imot. Jeg har prøvd å legge inn små turer til butikken og på lekeplassen osv men det har ungene vist liten interesse for…Oscar klatrer opp på veranda gelenderet og Odin HENGER i buksebeina mine HELE dagen.

For å toppe det hele fikk vi beskjed om at sikringsskapet vi fikk fikset før jul ikke er gjort riktig etter forskriftene og må gjøres på nytt. Selskapet blir for tiden saksøkt av gud og en hver mann. Så det å lage en sak av det kan vi se langt etter…

Det vil si at vi må få fikset det elektriske i nesten hele huset for å være sikre på at alt er i korrekt stand. Det er ikke gratis. Og vi må få nye kurser på kjøkkenet da det for tiden ikke går ann å ha på kaffetrakter og vaffeljern samtidig…:(

Og da må det borres og rives, så da fant vi ut at vi likesågodt kan pusse opp hele dritten. Ta ALT. Det har jeg drømt om lenge og nå fikk jeg servert det på sølvfat. Men selv om vi setter bort jobben til fagfolk må det koordineres. Og den jobben må jeg ta i tillegg til unger.

Imorgen skal vi UT av huset. Jeg og gutta SKAL gå på tur enten de vil eller ikke. Vi tar oss en tur i barnehagen og leker ute og har planer om å møte noen der så Odin får noen å leke med. Oscar trives jo som kjent best med å leke alene. Jeg ser det er meldt regn imorgen så da får vi trekke på oss regnklær og komme oss ut.

Jeg har en drøm om at opppussingen kan starte mens vi er på ferie MEN….realismen biter meg i nakken. Jeg kjenner at det er litt for mye til meg nå. Oscar 24/7, Odin 24/7 og nå dette. For dette MÅ jo gjøres for vi kan jo ikke bo i et brannfarlig hus…

Jeg stresser og sliter med å sove, Oscar er mye våken på natten igjen og jeg kjenner at brystet begynner å snøre seg sammen igjen. Det er vanskelig og tungt å puste….

De seneste dagene har Oscar knyttet seg til en sitron. Ja du leste riktig en sitron. Jeg kjøpte den for å ha i te og lignende og på torsdag fant Oscar den i kjøleskapet. Han har nesten ikke sluppet den av syne siden da.

Han har gått med den ute både på lørdag og søndag mens vi har vært å lekt. Han har til og med sovet med sitronen i senga si…he he he.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det Oscar ikke vet er at det ikke er samme sitron da. Siden han går å klemmer på den og mister den innimellom blir den jo fort brun. Så både på fredag og lørdag har jeg vært på butikken å kjøpt nye sitroner og byttet med han i smug. Så jeg er glad det er mandag imorgen for i dag har han gått rundt med sitronen HELE dagen og lørdagssitronen har fått plass i senga nå. Så imorgen vil mandagssitronen erstatte han.

Men om noe har noen tips til mat/kaker/kjeks eller andre ting det er godt å bruke sitron til så send meg gjerne tips 😉 sitronvann står allerede på lista for å si det sånn 😉 ha ha ha

Så får jeg håpe at det neste han henger seg opp i blir noe ikke spiselig 😉 Tiden vil vise 😛

Dette bildet sier mer en 1000 ord for oss. Gutta vokser stadig sammen og selv om det er mye krangling er det også mye kos 🙂

Odin har måttet oppleve å bli mye avvist av storebror. Og Oscar har vist liten interesse for å leke med og være deltagende i aktiviteter sammen med Odin.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

MEN det begynner å endre seg. De har et fantastisk samspill i badekaret. Da leker de virkelig sammen. Med “herjelek”, latter og moro.

Og i går skjedde det noe skjønt. F hadde lagt gutta, jeg var å gikk meg en tur. Odin i sin seng og Oscar i sin seng. De er ofte litt urolige og flytter mye på seg/åler seg rundt i sengene i det de finner seg til ro. Men plutselig ble det brak og latter og styr…Det gikk ikke over heller. F stikker hodet inn og dette var synet som møtte han 😉

Oscar hadde tatt krakken og klatret opp i Odin sin seng og de tullet og baset og koste seg….

Brotherly Love 👬💖💖

Da ligger det et brev fra NAV på kjøkkenbenken. Det svir…Da vi til slutt tok mot til oss og ble enige om å sende søknaden om avlastning for Oscar, fikk vi i retur at søknaden ikke vil bli behandlet før i uke 39…

Det er TRE måneder til det….TRE MÅNEDER!!! 

Jeg må innrømme at jeg fremdeles føler det som et nederlag at vi må søke om avlastning. At vi ikke klarer å ta vare på barnet vårt, det er sånn det føles. Som en stor svart stein i magen, en redsel for hva folk skal tenke og mene…

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Men da søknaden var sendt føltes det litt lettere. Dette blir godt for Oscar også på en måte. Men så kom brevet fra NAV…

De har ferie de nå så en saksbehandler kommer til å kontakte oss en eller annen gang etter uke 29….Øhm…det er uke,30,31,32,33,34,35,36,37,38 det…Og da skal denne saksbehandleren kartlegge OM vi har behov for avlastning. 

OM ikke HVA SLAGS!!!

Blir helt kvalm og har mest lyst til å droppe hele greia, det var jo nettopp dette jeg var redd for. At det skal komme noen å dømme mine evner til å ta vare på Oscar og kritisere meg som mor…

Uke 39 ja….Fy Faan!!!

Ja da kom behovet får å dele litt tanker igjen. Jeg har sittet de siste dagene og fylt ut skjemaer og søknader og laget en oversikt/plan for nærmeste fremtid for Oscar. Det går sakte men sikkert opp for meg at dette er noe jeg kommer til å måtte holde på med for resten av livet.

Vi hår fått en diagnose nå og det gjør kanskje at jeg ser sønnen min litt i nytt lys. Missforstå meg rett nå da folkens. Jeg mener at realiteten begynner å synke inn og jeg tar det tyngre enn jeg skulle tro selv. Da jeg på en måte har vært klar over at dette kom til å skje lenge…

I natt fikk jeg en visjon. Jeg har lenge gått å tenkt på å ta en tatovering med navnene til gutta i. Men har ikke klart å bestemme meg for hvor og hva osv…det har liksom ikke blitt helt riktig for meg….Men i natt kom det. Vi har et spesielt forhold til evighetstegnet her i familien. Eller “åtte” som Oscar sier. Det er det eneste ordet han har holdt på igjennom hele prosessen. Selv da alle andre ord forsvant husket han 8. Jeg har et smykke som jeg fikk av Fredrik med det symbolet. Han kjøpte det til meg fordi det betyr evighet og fordi det er “favoritt” ordet til Oscar. I det siste har Oscar sagt det mye og ler og vil se og ta på smykket.

Så min tanke er å tatovere symbolet på innsiden av håndleddet og skrive navnene til gutta inni. Ikke inni hullene men inni selve ringene om dere forstår.

Det er ikke så lett å tenke evighet…Det er ikke så lett å forholde seg til framtiden nå. Mange spørsmål og bekymringer…

Hvor skal man starte? Hvordan skal vi klare å planlegge alt og holde fokus og huske alt som MÅ gjøres. Kjenner at det er en fulltidsjobb enda jeg liksom skal ha “ferie”…

STORM.

Right now i’m in a storm. So overwhelmed by the oceans shapeless form.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

The water is getting harder to thread. With these wawes rolling in over my head.

If I could just reach you, everything would be allright. If I could reach you, this darkness would turn to light.

And I would walk on water, and I could catch you when you fall.

And I could get lost inside your eyes and know everything would be allright. Know everything is allright.

I know I am not supposed to drown. So why am I ten feet under and upside down?

Bearly surviving has become my purpose. I’m getting used to living underneeth the surface.

But if I could just reach you, everything would be allright. If I could reach you, this darkness would turn to light.

And I could walk on water, and I would catch you when you fall.

And I could get lost inside your eyes and then I’ll know everything is allright.

I would know ewerything will be allright…