Da ligger det et brev fra NAV på kjøkkenbenken. Det svir…Da vi til slutt tok mot til oss og ble enige om å sende søknaden om avlastning for Oscar, fikk vi i retur at søknaden ikke vil bli behandlet før i uke 39…
Det er TRE måneder til det….TRE MÅNEDER!!!
Jeg må innrømme at jeg fremdeles føler det som et nederlag at vi må søke om avlastning. At vi ikke klarer å ta vare på barnet vårt, det er sånn det føles. Som en stor svart stein i magen, en redsel for hva folk skal tenke og mene…
Men da søknaden var sendt føltes det litt lettere. Dette blir godt for Oscar også på en måte. Men så kom brevet fra NAV…
De har ferie de nå så en saksbehandler kommer til å kontakte oss en eller annen gang etter uke 29….Øhm…det er uke,30,31,32,33,34,35,36,37,38 det…Og da skal denne saksbehandleren kartlegge OM vi har behov for avlastning.
OM ikke HVA SLAGS!!!
Blir helt kvalm og har mest lyst til å droppe hele greia, det var jo nettopp dette jeg var redd for. At det skal komme noen å dømme mine evner til å ta vare på Oscar og kritisere meg som mor…
Uke 39 ja….Fy Faan!!!
