Jeg var jo som kjent litt bekymret for hvordan det skulle gå når vi skulle ut å fly til Brønnøysund.
Da vi kom til Værnes tror jeg Oscar husket hvor han var på en måte. Han var flink og tålmodig og lagde ikke mye lyd. Men jeg hadde han i seler(til vogn og barneseter o.l) som jeg hadde festet i buksen min. Bare for sikkerhets skyld. Jeg hadde ansvaret for Oscar og F tok seg av Odin. Det ble litt trøbbel da vi skulle igjennom sikkerhetskontrollen. Da Oscar MÅTTE ta på “veggene” i det vi passerte scanneren/metalldetektoren. Vi prøvde 3 ganger men da freaka han ut. Hun ene som jobbet der ble synlig irritert. Men en annen mann lot det gå da han “leste situasjonen” litt bedre og forsto at Oscar er litt spesiell.
Vi kom ned til gaten. Og Oscar visste hvor han skulle gå og prøvde seg på døra flere ganger. Vi fikk heldigvis gå først og Oscar sprang inn i flyet, helt bakers fant seg et sete og satte seg. Ville at jeg skulle ta på beltet! Vi ble litt rørt.
Odin fikk ikke eget sete og det var mindre populært…ha ha ha. Han kjeftet og klaget og ålet seg rundt hele turen. Oscar fikk “safety on board” brosjyren som han hadde sittet og holdt sist og satt som en greve hele turen. F prøvde å flytte han til vinduet men det var HELT UAKTUELT…he he he. Han hadde valgt seg sete og der satt han. Han fikk selvfølgelig gråteanfall i det vi måtte av så vi gikk av aller sist. Men han ble veldig glad da han så bestebest og mommo.
Da vi skulle hjem igjen gikk det gæli…Vi kom inn på flyplassen i samme bygg som vi ankom. Bare at døra var på motsatt side(det er en liten flyplass) og da sprang Oscar til døra der vi kom inn fra flyet sist og skulle ut i flyet som sto der og ventet på oss…
Han ble helt vrang da vi måtte igjennom sikkerhetskontrollen og inn i et nytt område i bygget. Han sto bare ved vinduet/døra og gråt og lagde klagelyder….det ble en LANG time å vente for å si det sånn. Men han sprang inn i flyet denne gangen også. Men nå satte F han ved vinduet. Han koste seg. Men protesterte da vi skulle av. Men løfter om at vi skulle kjøre bilen til mamma hjalp!
Så flyturen gikk bra selv om vi måtte forklare flyvertinnen begge gangene at han var autist da han ropte litt og lagde rare lyder…
