Ferie=utslitt mamma.

 

Nå er det ferietid fra barnehagen. Det er både koselig og kjedelig for ungene. Pappan er på jobben så det er opp til meg å stå for underholdningen på dagene.

Det hjelper ikke så mye at vi fikk beskjed om at en del av huset vårt er brannfarlig og at dersom det skulle bli brann får vi ikke igjen noe på forsikringen fordi det er vårt ansvar å sørge for at ting er i tipp topp stand…

Det vil si at vi har hatt snekker etter snekker og elektrikere på besøk de siste dagene for å komme med anbud…Det har ført til at vi har måttet være hjemme for å ta dem imot. Jeg har prøvd å legge inn små turer til butikken og på lekeplassen osv men det har ungene vist liten interesse for…Oscar klatrer opp på veranda gelenderet og Odin HENGER i buksebeina mine HELE dagen.

For å toppe det hele fikk vi beskjed om at sikringsskapet vi fikk fikset før jul ikke er gjort riktig etter forskriftene og må gjøres på nytt. Selskapet blir for tiden saksøkt av gud og en hver mann. Så det å lage en sak av det kan vi se langt etter…

Det vil si at vi må få fikset det elektriske i nesten hele huset for å være sikre på at alt er i korrekt stand. Det er ikke gratis. Og vi må få nye kurser på kjøkkenet da det for tiden ikke går ann å ha på kaffetrakter og vaffeljern samtidig…:(

Og da må det borres og rives, så da fant vi ut at vi likesågodt kan pusse opp hele dritten. Ta ALT. Det har jeg drømt om lenge og nå fikk jeg servert det på sølvfat. Men selv om vi setter bort jobben til fagfolk må det koordineres. Og den jobben må jeg ta i tillegg til unger.

Imorgen skal vi UT av huset. Jeg og gutta SKAL gå på tur enten de vil eller ikke. Vi tar oss en tur i barnehagen og leker ute og har planer om å møte noen der så Odin får noen å leke med. Oscar trives jo som kjent best med å leke alene. Jeg ser det er meldt regn imorgen så da får vi trekke på oss regnklær og komme oss ut.

Jeg har en drøm om at opppussingen kan starte mens vi er på ferie MEN….realismen biter meg i nakken. Jeg kjenner at det er litt for mye til meg nå. Oscar 24/7, Odin 24/7 og nå dette. For dette MÅ jo gjøres for vi kan jo ikke bo i et brannfarlig hus…

Jeg stresser og sliter med å sove, Oscar er mye våken på natten igjen og jeg kjenner at brystet begynner å snøre seg sammen igjen. Det er vanskelig og tungt å puste….

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg