Fy fa.. sier jeg bare. Jeg visste det kom til å bli noen utfordringer og litt jobb å få alt på plass når det gjelder Oscar og situasjonen. Men dette hadde jeg virkelig ikke sett for jeg.
Jeg startet i arbeidslivet rett etter jeg ble konfirmert. Da var jeg vel 14 år tenker jeg. Siden da har jeg jobbet både her og både der og betalt skatt nesten fra første krone.
Jeg har ikke fått noen utbetalinger fra NAV og frem til for et par år siden var jeg heller ikke mye syk. Jeg har betalt for ALT jeg har trengt selv. Vi har 2 gutter med atopisk eksem men jeg har ikke sendt inn et eneste krav på kremer o.l.
Nå har vi fått et barn med utfordringer. Vi har visstnok krav på både ditt og datt. Vel det høres flott og fint ut det får’n si…Men veien dit, den viser det seg at blir JÆVELIG lang…
Vi har begynt på trappa, vi har søkt om ekstra sykedager(innvilget), vi har søkt om ekstra stønad(innvilget, men laveste sats selvfølgelig), vi har søkt om avlastning(som nevnt i et tidligere innlegg ikke var så lett og vi mottok et relativt merkelig svar vil jeg mene). Nå skal vi i møte neste uke for å kartlegge hva vi har behov for og krav på i forhold til avlastning… Når jeg skriver det sånn nå ser dette sikkert lett ut.
Men utallige telefoner til diverse instanser og milelange søknader som omtrent vil vite hva du spiste til frokost. Og mere til har gjort at vi står der vi står i dag. Vi har fått hjelp! Gud bedre så må jeg si at jeg faktisk ikke tror jeg hadde stått på beina om vi ikke hadde fått det. Som om ikke det å sette seg inn i en diagnose og få sørge over den prosessen er nok skal jeg tydeligvis bli advokat i tillegg…Jeg er allerede utslitt…
Vi har så vidt begynt….:(
Nå er det sånn at min sykemelding snart er over. Det har gått et år. Så nå forventer staten og kommune og NAV at nå er jeg frisk og klar som et FUCKINGS egg til å hoppe i jobb igjen…Back in buissness….
VELL…..ja…jeg er tynslitt, sover ikke. Jobber 50% og skal ta meg av Oscar OG Odin stakkars. I tillegg. Huset vasker ikke seg selv. Maten lager ikke seg selv og barna bader og legger seg ikke alene…De SOVER IKKE!!!!
Ikke en eneste natt hele natta igjennom…
Hvis du spør NAV er jeg ikke syk, neida det er Oscar som er syk. Jeg kan jobbe jeg. Ja,ja…helt klart ikke noe problem. For det å leve uten søvn det er vanlig det…Absolutt…
Jeg kjenner jeg er på bristepunktet seriøst…Jeg VIL jo jobbe 50%…Jeg vil gjøre mitt beste. Jeg vil ta vare på familien min og ikke minst meg selv…Hvorfor skal det være så sinnssykt vanskelig å få litt hjelp her i landet. Når det virker på meg som NAV og staten KASTER penger etter folk i andre retninger(går ikke i detalj her, men de som kjenner meg vet hvem og hvilke grupper jeg mener, de som ikke kjenner meg får rett og slett gjette)…
Hvordan kan NAV sitte å si at jeg ikke er syk og jeg ikke har krav på arbeidsavklaringspenger???? JEG SOVER IKKE PÅ NATTA!!!!!
Jeg er deppa og stressa og får ikke puste…Det gjør vondt i kroppen. Men jeg dytter videre, jeg går på jobb, jeg tar vare på ungene…Men syk det er jeg ikke, så penger fra staten kan jeg bare glemme….
Hva skjer nå…Det lurer jeg på…Dette er bare den 1 karusellen og jeg er svimmel og kvalm og vil av allerede…:(
