I dag hadde Oscar oppfølgingstime hos ØNH legen. Jeg og Oscar dro ned alene og F gikk i barnehagen med Odin. Timen var tidlig. Vi kjørte ned med bilen og Oscar “pratet” i baksetet hele veien ned. Og “sang” og lagde stimuleringslyder. Det var gøy å kjøre ned sammen sånn. Selv om jeg var stressa for at vi skulle komme for seint.
Da vi kom fram visste han liksom hvor vi skulle gå og han protesterte ikke i det hele tatt på å ta av lua eller jakka 🙂
De har et leketog der som gynger som en gyngehest. Oscar har vært litt skeptisk til det før men i dag hoppet han rett på. Og han ilte i glede. Og så kom det;
Han pekte på toget så rett på meg å sa; Toget, toget, toget.
Jeg holdt på å hyle ut i glede og jeg var nok litt mer entusiastisk enn jeg burde ovenfor andre folk men kunne ikke styre meg. JA! svarte jeg. Toget. Og han gjentok det flere ganger! OG som om ikke det var nok så protesterte han ikke i det hele tatt da legen kom å hentet oss.
Legen fikk en god klem og Oscar fikk luktet litt på han så undersøkelsen gikk veldig fint. Drenene sitter fint på plass og vi har vært å svømt 2 ganger i Husebybadet med Autistforeningen uten at han har fått ørebetennelser!
Oscar og jeg kjørte til barnehagen men da gråt han. Jeg måtte bære han. Fra parkeringsplassen og inn i barnehagen. Han er over 20 kg så jeg kjenner det i ryggen nå. Men da vi kom inn i barnehagen og assistenten hans kom å møtte oss gikk det greit. Han fikk spise frokost med henne alene og jeg fikk litt kosetid med lillebror som jeg fikk legge til dupp før jeg dro. Så ingen tårer når jeg gikk 🙂
Nå krysser vi fingrene for at det kommer flere ord snart. Jeg er redd for å håpe men klarer allikevel ikke å la være…:)
