Dagen i dag så ut til å få en god start. Jeg våknet av klokka og ikke ungene 04.00. Jeg fikk laget matpakker og ordnet med klær og slike ting i fred og Oscar våknet av seg selv i 07.00 tiden etter å ha sovet hele natten igjennom. Odin måtte vekkes faktisk men han hadde som vanlig vært oppe å styret litt i løpet av natta.
Så skulle vi kle på oss å gå i bilen for å kjøre til barnehagen. Da vi satte oss i bilen og begynte å kjøre og svingte mot venstre i istedenfor høyre i første kryss startet protestene fra Oscar.
Det begynte med svak klaging/sutregråt. Jeg sa at vi måtte i barnehagen i dag for mamma måtte på jobb. Så svingte vi inn på parkeringsplassen ved barnehagen. Da startet de høylydte protestene (det er her jeg burde tatt affere)…
Men jeg tok ut Odin først så alle tingene og drt var jo litt i og med at det hadde vært høstferie i uka før Oscar ble syk. Så tok jeg ut Oscar. Eller rettere sagt sloss han ut av bilen. Her gikk det rett til svartskogen. Oscar slo seg HELT VRANG! Han prøvde å løpe ut i veien foran biler og det kom en annen bil kjørende inn på parkeringsplassen, da hiver han seg i asfalten rett foran bila føltes det som og jeg hadde null styring på hvor Odin befant seg på det tidspunktet. Jeg fikk litt panikk, ble kvalm og svimmel og ville gråte.
Heldigvis hadde jeg tlf i lomma så jeg ringte til barnehagen og heldigvis var det assistenten til Oscar som tok tlf og igjennom hyling og skriking og ordre som ble bjeffet til Odin fikk jeg forklart hvor vi var og hva som foregikk.
Heldigvis var det en reddende engel som er far i barnehagen som kom kjørende i bilen som kjenner oss og situasjonen og hjalp til med Odin. Mens jeg bar Oscar og alle tingene opp mot barnehagen. Og der kommer reddende engel nr 2 i fult firsprang mot oss. Oscars assistent. Hun tok tingene og Odin og jeg måtte bære en gråtende Oscar hele veien inn. Det er ikke kjempe langt men Oscar er over 20 kg. Så 2-300 meter føles drøyt…
Vel inne satt jeg med Oscar på fanget i godt over 30 min før han roet seg. Jeg ville ikke forlate han i den tilstanden og det var godt at han roet seg ned og fikk spille på Ipad da jeg gikk.
15 min etterpå fikk jeg mld fra barnehagen om at Oscar spiste og smilte ved bordet. Heldigvis. Pulsen gikk litt ned. Men det satt/sitter i kroppen enda…
Men heldigvis var det folk der for å hjelpe til å vise tålmodighet i dag ellers kunne dette ha gått riktig galt…Jeg vil ikke tenke på alt som kunne ha skjedd….
Så takk til pappa’n (håper han leser dette i dag for jeg rakk aldri å takke for hjelpen)!
Og takk til verdens mest tålmodige assistent…
Oscar hadde en fin dag resten av dagen også, de sendte fine bilder av en smilende og lykkelig Oscar som var ute å lekte.
Men mamman er lettere ødelagt og det er ikke så lett å bare riste noe sånt av seg og fortsette med dagen sin som om ingenting var hendt…
For å toppe det hele var det FN dag i barnehagen i dag hvor alle foreldre og besteforeldre var invitert. Og derfra måtte vi bare gå…Jeg hadde to gutter som hylte og storgråt så vi ble eskortert ut i gangen hvor jeg fikk hjelp til å kle på gutta og vi tuslet hjem…
Alle foreldrene i barnehagen er informert om Oscar men det er allikevel en ekkel klump i magen når vi synes så godt på slike arrangementer og vi bare må gå…
Så nå sitter vi her på stua da, kikker på barnetv og koser oss alene for pappaen jobber kveld i ukene framover…
