Man må tørre å dele!

Det er virkelig skummelt og stressende å være mamma i dag og lese de ulike avisene…

Ikke nok med et presidentvalg i et land laaangt der borte som kan påvirke verden nok til at det blir verdenskrig liksom….😱

Vi har en pandemi på gang i verden, en PANDEMI! og jeg sitter å leser om folk som er forbanna fordi de får sine “menneskerettigheter” frarøvet ved at de ikke lengre får velge med hvor mange, når og hvor lenge de skal få lov til å drikke og feste😱
De legger ut om at vi nå må slutte å ta hensyn til “Magda” på 85 som snart skal daue alikavell( IKKE mine ord!!!). Hun hadde visstnok daua av en vanlig influensa også hevdes det…(sikkert en lege som skrev det…🙈😅)…
Fælt at de ikke kan feste og styre, drikke og møtes, sutrende studenter(les høyskole og universitet) som ikke får møtes med gjengen å drikke seg fulle!

Jeg blir så redd!
Så SINNSYKT redd!!!

Hvem er disse menneskene som gir blanke F i andre sine liv og livsverdier. Hvem er de som skal bestemme at deres egne behov er viktigere enn å redde liv???

Men jeg tror Regjerningen gjør EN stor feil!
De snakker i fakta, regler og regulering.
De snakker ikke i konkrete eksempler…
Enkle mennesker og UNGE mennesker trenger det.
Alle mennesker trenger det egentlig.
Å få se annsiktene til de kreftsyke barna og de unge med astma og andre sykdommer som vil DØ av corona!
Jeg håper flere vil tørre å stå fram å vise de fram…
Mennesker fra ALLE skikter i livet! Gamle,voksne, unge, ungdommer og barn!
Legg ut historiene og fortell! Snakk om det og vis det fram…❤
Dere har en verdi! Et liv og en rett til å leve! Like mye som enkelte mener de har rett til å drikke seg drita!🙄

Jeg selv lever i en spesiell situasjon med to barn med utfordringer nå har vi måttet stå i og må fortsette å stå i en sak med barnevernet. Pga EN lege uten kompetanse og erfaring sin simple mening….
Det har kostet meg over 10.000 kr i advokater for å være sikre på at BV skal forstå at mine barn er annerledes men blir svært godt ivaretatt!

Vi har flere ganger banket på dødens dør!
Med begge ungene, der det har vært alvorlige RS lungebetennelse på minstemann 2 ganger. Der han holdt på å stryke med…
Oscar som har hatt ulike fysiske utfordringer der vi har fått smake på diagnoser som hjernesvulst osv…
Jeg har blitt stilt ovenfor alvorlige diagnoser og har alvorlige diagnoser og min kjæreste har kreft og skal behandles…

Jeg stiller villig opp å deler og snakker om dette. Ikke for å få sympati men for å få FORSTÅELSE❤❤❤
Det har vært tøft, det er tøft og det vil fortsette å være tøft!
MEN!!!! VI LEVER!!!

Håper folk vil dele sine historier så vi kan se at vi ikke er alene❤ At det er flere og vi kan støtte hverandre. Jeg har motatt så mye støtte gjennom at jeg deler og det setter jeg så enormt stor pris på ❤❤❤

Jeg håper flere vil dele om både det ene og det andre!
Og at vi sammen verden kan forandre!!!
(Et lite rim på slutten der😘)

Kjærlighet og fred!
Amen!!!

Å få lov å gi råd…❤

Tro det eller ei folkens!
Men den siste tiden er jeg blitt kontaktet både på Messenger på min private Facebook og igjennom siden til boka av ulike ansatte i skolen og ulike barnehager❤

Det har skjedd tidligere også altså men nå har det vært oppimot 10 henvendelser på veldig kort tid…

Nye barn ved Skolestart og ny barnehagestart er kanskje grunnen…eller at tingene nå man har tenkt på en stund blir vanskeligere og vanskeligere å bortforklare…❤

Det er flere som er fortvilet og spør meg om hvordan de skal ta opp tankene og ønskene sine med foreldrene rundt omkring…
Det er utrolig tøft, krevende og vanskelig!
Tro meg! Jeg vet det…

Jeg har jo jobbet som spesialpedagog i skolen i over 11 år og har en del erfaring fra disse tøffe samtalene igjennom den jobben…
Men enda mer vet jeg om det å sitte å være mottaker i slike samtaler…
Om det som er så vondt og vanskelig å høre!💔

Og jeg blir så glad, stolt og ikke minst ydmyk! Over at folk kontakter meg for råd!
Helt anonymt selfølgeli!!!
Det er viktig å presisere, de sier ikke hvor og hvem osv. Bruker ikke navn og jeg sjekker heller ikke for å si det sånn!
Sånn er ikke jeg!

Men de spør om så fine ting!
De trenger ofte hjelp til å nå inn til foreldrene. De som er litt “vanskelige” som de sier… Som kan bli litt sinte og ikke vil “høre”…

Jeg har snakket med mange slike selv og vet hvor “sinnet” og “motviljen” kommer fra…💔

Jeg kan ha mange gode råd å komme med og har også fått tilbakemelding om at det ofte har fungert bra med mine forslag ❤

Til og med en leder i en barnehage sendte en mail på boksiden til “OSCAR har autisme” og takket for innspill…Hun hadde ikke kontaktet meg selv men en av hennes ansatte hadde fortalt det jeg hadde sagt til henne og da måtte hun bare skrive og takke for et unikt innspill ❤ Hun skrev at hun selv ikke hadde tenkt helt over det på den måten jeg forklarte det selv om hun hadde jobbet over 25 år i barnehagen…
Man ser seg blind på seg selv sa hun og at mitt bidrag hjalp på tunellsynet. Hun som alle andre vil jo bare barna godt selfølgeli men det er ikke like enkelt å få det fram bestandig i en hektisk og slitsom hverdag. Man kan fort bli litt i kampmodus og “målet” blir sterkere enn medfølelsen…
Men med mitt perspektiv var det et nytt lys på mange saker!

Tenk det da folkens!!!
At bittelille meg og bloggen min hjelper!!!❤
Som er en av mine drømmer! Å få hjelpe!
Begge sider av bordet!
Både foreldrene og fagpersonene!!!

Jeg håper, håper, HÅPER!!! dette kan være med på å bidra til at jeg får holde flere foredrag om dette i fremtiden! For dette er noe jeg brenner så veldig for❤❤❤

Tidlig innsats og god kommunikasjon og en bedre verden for alle oss som lever i denne bobla❤

Så rop ut! Del! Jeg stiller opp!

Stor klem fra en ydmyk mamma til to gutter med utfordringer som trenger ekstra oppfølging som jeg jobber for at de skal få!❤

Hvem skal være der???

Hvem skal være der hvis ikke jeg er?
Hvem skal stille opp og være nær?

Tenk hvis det skjer noe med meg…
Hvem skal da være der for deg???

Hvem skal komme løpende når du har mareritt på natten?
Og trøste deg med at det var ikke et monster, nei det var jo bare katten?

Og hvem skal sørge for at du blir sett, forstått og hørt???
Hvem skal være så glad i deg at de blir helt rørt???

Hvem skal trøste, tørke ditt kinn og holde din hånd???
Hvem andre enn meg kan ha vårt ubrytelige bånd?

Hvem skal se deg, kjempe for deg og holde deg oppe???
Hvem skal stå i alle alle stormer, alle kamper aldri stoppe???

Hvem?
Hvem spør jeg?
Hvem skal være der for deg?
Hvis jeg en dag forsvinner…
Og det ikke kan være meg…

Dette er tanker,
angster som river og sliter i meg…
Både på grunn av hendelser i forrige uke som satte hele vår verden på hodet. Hvor jeg virkelig fikk kjenne på en frykt jeg ikke unner min værste fiende…

Jeg har slitt litt med dødsangst tidligere.
Jeg har to nydelige gutter som krever litt ekstra…
Ingen ser dem som meg!
Ingen tolker dem som meg!
Og INGEN forstår dem som meg…!
Tenk hvis jeg ble borte fra dem…

Nå kommer disse tankene tilbake. Jeg våkner på natta med frykt, høy puls og vonde tanker.
Sist gang måtte jeg stå opp på natta for å sjekke at jeg levde. Mine nære måtte ringe for å sjekke at vi levde på morgenen om jeg ikke hadde sendt mld til dem. For jeg var livredd for å dø og at ungene skulle dø pga dette.
Da var Odin så liten at han ikke hadde klart å komme seg ut å skaffe hjelp…
Nå har jeg lært han å ringe med nettbrettet på Facetime og han kan ringe 113…
Så nå er jeg ikke lengre redd for at gutta skal dø om jeg dør…

MEN jeg er livredd for hva som skal skje dem videre i livet…

Hvem skal sørge for at Oscar får det han trenger? Skal han bli sittende på et rom på et sykehus eller gamlehjem for resten av livet…?
Hvem tar ansvar for å følge opp han?

Utviklingen i samfunnet skremmer meg virkelig.
De kutter i bistanden til de svakeste, tar bort sårt trengt helsehjelp til barn og vil kutte i stønader og prosjekter som skal bli boliger og hjem til “sånne som” Oscar i fremtiden…

Hvor er vi på vei???
Hva skal skje???
Hvem tar ansvar???
Tenk hvis jeg dør???!!!???

Hvem skal da kjempe?
Følge med?
Og elske guttene???

Jeg tror ingen forstår hvor mange tanker og bekymringer vi foreldre til annerledesbarna har… Det er et evig tankekjør av nye bekymringer…

Får han være nok med klassen sin?
Blir han stigmatisert på skolen?
Vil han få venner?
Familie?
Noen som er glade i han?
Vil han bli tatt vare på?
Bli sett, hørt, forstått???

Jeg er så redd!
Så redd!
Så redd!

Hvem skal være der?
Hvis ikke jeg er…
Hvem skal se dem?
Hvem skal være nær?

Fiskefølelser og sove “hangover”…

I helga så har det vært mye følelser å bearbeide skal jeg si dere…
Som dere vet har denne uka har vært litt ekstra røff og jeg har stått i en del situasjoner som jeg ikke helt har fått bearbeidet…
Men i helga fikk jeg mulighet til å ta litt vare på meg selv som folk er så glade i å mase på meg om at jeg må gjøre…😂

Begge gutta var på overnatting hos hver sine ekstra gjenger. Oscar hos BPA og Odin hos ny avlastningsfamilie ❤

Det ga a’mor(altså meg) grandiose muligheter som jeg utnyttet max! He he he…

På lørdag døde Gurimalla som bodde i akvariet vårt. Og jeg ville ha en ny malle til akvariet med en gang da de gjør sånn at jeg slipper å rense det i et kjør. Så jeg tar med Gurimalla og vannprøve og drar på dyrebutikken for å få ny(da Guri ikke rakk å bli så gammel…)
Vi har hatt litt fiskedød oppi der og i starten var det litt rart og ekkelt men nå er det ikke noe stress lengre. Et lite dobesøk og så er det videre til fiskehimmelen…🙈
Men jeg er opptatt av at selv om de “bare” er fisk skal de ha det bra så lenge de lever!

Anyways…På dyrebutikken fikk vi ny Malle(send gjerne forslag til nytt navn😘)…
Og så kom jeg til å spørre om en ting til.
For vi hadde to “tigerfiskehaier”(aner ikkevhva arten heter…) som var kompiser og så daua den ene. Og sakte men sikkert har den andre liksom bare trekt seg tilbake, ligger bare der og sturer liksom…
Jeg tenkte at nå dauer sikkert den også snart da…Men nei da…Den lever og lever.
Så jeg spør damen om den fisken bør ha en kompis da eller om jeg bare tillegger fiskene ALT for mange menneskelige hensyn og følelser(jeg vet jo at fisk ikke har følelser altså!) Og jeg spiser jo både fisk og kjøtt men…Dere skjønner tegninga🙈
Så sier hun at joda! Han/hun bør nok ha en venn…
Så da kjøper jeg en kompis til tigerfiskehaien også…
Så kommer jeg hjem og introduserer de nye fiskene for de andre…Og tror dere fakern ikke tigerhaifisken som bodde der fra før kom fram du gitt og bare heiv seg på nykommeren og de bare svømte rundt og “lekte” sammen superhappy❤
Da begynte jeg å GRINE jeg!!! Jeg ble altså så rørt over den greia at jeg gråt😂🙈😂😅
Litt ekstra emosjonell da eller…😂 he he he.
Og min kjære JM så lettere sjokkert ut der han satt i sofaen og tittet bort på meg som satt foran akvsriet å grein…😂🙈

Og kvelden gikk den og det ble natta og jeg skulle legge meg og minnet JM på å være stille når han sto opp på jakt for ikke å vekke ungene…
Øhm…nei…de var ikke her de gitt😅
Og jeg sov så godt og så lenge at jeg pinadø våknet og følte meg helt fyllesyk…
Og jeg har ikke drukket en dråpe siden i fjor sommer! Altså sommeren 2019! Og da jeg drakk 1 rusbrus på ferie så kan ikke akkurat påberope meg at jeg var spesielt fyllesyk etter den opplevelsen heller gitt…😂🙈😅…

Og gutta kom hjem til en opplagt og energifull mamma og vi har kosa oss hele ettermiddagen og nå får Odin ligge i min seng i natt, da JM blir på jakt noen dager og Odin er strålende fornøyd❤ og Oscar ligger å synger for seg selv i senga si, virker også ganske happy han å❤
Og mor skal se Farmen og ta tidlig kveld…
For imorgen er en ny dag.
Med ØNH legebesøk for Oscar først.
Og et annet besøk for Odin etterpå…

Mot i brystet, vett i pannen!
Stål i ben og armer!
Blikket fritt og ryggen rak!
Se det er BRA!

Kom ny uke å treng deg på! Du kan umulig bli verre enn den forrige😂😂😂
Men ikke glem folkens!!!;

DET KUNNE VÆRT VERRE!!!! he he he
(eller kunne det egentlig det😅🙈😂💥)

Lys og kjærlighet❤❤

Det er ikke et eventyr, det er en sann historie…

En blogger snakker om livet sitt…
Deler gode dager og vonde dager.
Og for noen kan det sikkert høres ut som et eventyr/mareritt/fiksjon…
Noe tror man på andre ting er enten for godt eller for vondt til å være sant…

Det gjelder for alle oss som blogger. Det er mye vi deler og snakker om. Men det er også mye vi ikke deler og snakker om.

Når man skriver ting på nettet legger man seg på hoggstabben. Man blottlegger seg for verden og ting man skriver blir åpent for tolkning.

Det har så langt i min bloggekarriere vært utelukkende positive tilbakemeldinger fra land og strand og fra liten og stor.

Så det bør vel ikke komme som et sjokk da det til slutt kom noe negativt…

Men måten det ble gjort på og omstendighetene rundt gjør meg litt betenkt…

Alle har rett til sin mening og alle har rett til å fortelle/snakke om det de tenker, føler og mener…

Og er man en offentlig person mener nok mange mye…Det kan man jo se på andre bloggere. De får negstive brev, kommentarer i kommentarfeltet. Det kan også bli mer alvorlig som at de blir meldt til Barnevernet slik som Kristin Gjeldsvik og truet av foreldre på skolen osv som andre bloggere har blitt. Noen har jo til og med blitt meldt til politiet…

Men det er skremmende når man går fra å ha en mening om en person, en kommentar i kommentarfeltet til en anmeldelse…

Jeg fikk en tilbakemelding rundt min blogg av en person som ikke tror på det jeg skriver…
At jeg MÅ lyve om alt som skjer da alt dette umulig kan skje med bare et menneske…
At jeg skriver for å få oppmerksomhet og sympati og at jeg vil fremstå som en “altoppofrende” mor…
Til dette velger jeg å tenke at denne personen lever et flott og skjetmet liv. Og synes det er flott at personen ikke har hatt slike tøffe opplevelser som fører til at han/hun velger å ikke tro på meg og mine historier. Jeg er glad for at dette virker uvirkelig for noen for det betyr at de selv ikke har det like tøft❤
Jeg ønsker ingen å måtte stå i alt jeg/vi står i… Og må si at det eneste jeg ble en smule fornærmet over var at altoppofrende sto i hermetegn😂😂😂

Personen mener jeg lyver om mine barn sine utfordringer og at jeg må lide av Munchausens by proxy(for de som ikke vet hva dette er betyr det i bunn og grunn at jeg påfører mine egne barn skader og sykdommer for å få oppmerksomhet…)
Jeg er ikke den første og blir sikkert heller ikke den første som har fått denne diagnosen slengt etter seg. Og jeg tar det absolutt ikke til meg, drar litt på smilebåndet og velger å heve meg over hele greia. Jeg legger ikke ut legejournalene til hverken meg eller ungene og det ville jeg aldri ha funnet på da jeg er helt tro i meg selv og mine barn og vet hva som er sant og ikke…Det at noen velger å ikkevtro at det er sant kan jeg ikke velge å bruke energi på❤

Synes derimot det er trist at andre folk velger å bruke tid og energi på dette…
Og ikke bare tid og tanker, men ta det et skritt lengre…

Men som sagt velger man å blogge må man tåle både sukker og salt…

Jeg ser også og hører rundt meg en negativitet. Generelt for alt og alle…
Mye kritikk over hele fjøla og lite støtte…
Folk blir kritisert i krik og krok for at de deler av sine liv.

Et eksempel;
Jeg kjenner et par der begge har vært så uheldige å ha fått og måttet behandles for kreft, med 2 små barn i tillegg…
De har valgt å dele livene sine og det de står i/har stått i hele veien…Alt det tøffe!❤
De er fantastiske mennesker!
Forbilder!!!
I mine øyne er de fryktelig modige og sterke mennesker som deler og står i det. De har ikke bruk for kritikk og krasse klager…
De har bruk for støtte og gode ord! For hjerter i kommentarfeltet og det å vite at folk bryr seg!!!
Hvis du ikke synes det er greit at folk deler så ikke les det! Skroll videre! Og for guds skyld ti stille…

Jeg lærte av min lærer på skolen når jeg var liten at; hvis du ikke har noe fint å si, er du stille…

Det folk leser på Facebook, på nettet, i en blogg er bare et fragment, en liten del…
Liker du det ikke er det ingen som tvinger deg til å lese. Og iallefall ikke å kommentere… Det er så mye du ikke vet…

Min blogg er likedan. Jeg deler MYE! Kanskje for mye for mange…Noen liker det og noen liker det ikke…

Jeg vet at vedkommende som valgte å gjøre mitt liv den siste uken litt tøffere ikke kjenner meg!
For hadde de kjent meg og mine hadde de visst/sett/opplevd at ALT jeg skriver om er helt sant og stemmer på en prikk. De som står oss nære er en del av det, de både ser og opplever det med oss… De støtter, trøster, og stiller opp…De kritiserer ikke…

Men jeg vil ikke henge meg opp i det negative som har skjedd denne uken. Jeg vil ikke være sint eller bitter!

Jeg vil takke alle de nydelige menneskene som støtter oss og meg! Takke for alle meldinger, alle tlf samtaler, alle klemmene(koronasikre selfølgelig) og at folk nå vil lage en spleis for å hjelpe meg gjennom dette…

For det at folk sitter å tenker, føler, tolker og MENER har kostet meg og familien min mye den siste uka… Ikke for at noe av det stemmer eller er sant men for tiden vi har måttet bruke, for påkjenningen det har vært på barna og på meg…

Men i dag er gutta på hver sin overnattingtur med fantastiske mennensker💙💙 De koser seg max! Og jeg skal slappe av og lade batteriene❤

Det har vært en tøff uke! Men snart er den over og neste uke starter ny og frisk og blank med fargestifter til❤ og vi skal lage oss en flott uke sammen jeg og mine❤

Jeg sitter i dag og er ikke sint…
Jeg er TAKKNEMLIG!!!
Så uendelig takknemlig for alle dere nydelige mennesker som står meg nære og som bryr seg om meg og min familie! Dere vet hvem dere er!!!❤

Ha et åpent sinn, et åpent hjerte!
Lys og kjærlighet til alle der ute❤

Tur på sykehuset og vunnet i Lotto!

Jeg sa til flere som kontaktet meg i går og i dag at nå hadde jeg nok dritt og var så sliten at jeg synes jeg selv fortjente å vinne i Lotto…😅

Og i dag vant jeg gitt!!!

100kr rikere er jeg😂😂😂😂

Sykehuset i dag formiddag med Oscar gikk bra!
Han er som vanlig en helt❤
Han har ørebetennelse igjen stakkars da men… og han har tydeligvis klart å putte noe inn i øret som har laget en skrape/arr som blør.
Ikke vet vi hvordan…
Men han fikk utskrevet medisiner og smertestillende og sover nå godt❤

Mor selv er sliten og skal straks legge seg med ormen Odin…
Han vil ligge hos mamma nå når JM er borte.

Livet er tøft…
Men livet er fint…
Jeg er sliten nå…
Men 100kr rikere…

Og det kunne vært værre😉

Først ranet! Så en tur på Sykehuset…💔

Dette er fra i går kveld da jeg og gutta boys måtte en tur på Sykehuset for Oscar blødde fra øret…

De som følger bloggen vet at vi har litt mer enn gjennomsnittet å stri med…
Nå som vi fikk en slags mini opptur tidligere i uken tenkte jeg at det kanskje skulle snu litt for oss nå…
Der tok jeg sudern meg feil gitt…🙄

Helga startet med et pang💥

Ranet;
Jeg vet ikke helt hvilket annet ord jeg skal bruke. For vi har fått frastjålet 4 stk nye sommerdekk på styggdyre felger!😱
Og hvorfor har en mor med dårlig økonomi valgt å kjøpe slike dekk og felger tenker sikkert mange… Vel det kan jeg forklare!
Jeg ville ALDRI drømt om å kjøpe disse selv, jeg synes slike ting er FULLSTENDIG unødvendig og TULL(sorry til alle bilentusiaster der ute…)
Men da vi kjøpte ny bil(les nyere bruktbil) var det disse dekkene pg felgene som sto på bilen og vi fikk bilen såpass rimelig at vi ikke orket å ta dem av å bytte og forhandle om dem om dere forstår. Vi tok de raskt av bilen da og har siden forsøkt å selge dem. Da de har en verdig på rundt 45.000 kr…
Men ingen har bitt på…Eller det vil si ingen har kontaktet oss for å kjøpe dem iallefall.
For da JM skulle hente dekkene i går var de borte!!!
De lå i en innlåst bod INNE i blokka! Det vil si at noen har låst seg inn i blokka og i boden og tatt BARE våre dekk. Som i tillegg lå i poser…Det er bare helt sinnsykt og føles helt jævelig for å si det rett ut…
Det er et overgrep…noen har fulgt med på annonsen evt, og kommet seg inn. Eller noen har nøkler og driver å snuser rundt i blokka💔😱
Det er skikkelig ekkelt å tenke på!
Jeg har lenker på alle dører så her kommer de ikke inn med bare nøkler men jeg føler meg ikke trygg. Mye alene med gutta…Da JM må forberede seg til han skal innlegges på sykehuset og må være helt frisk…
Jeg er redd, lei meg og knust…
Nå må vi politianmelde, lage forsikringssak og ja…Hvem vet… dette var fredag ettermiddag…

Sykehuset del 1;

Etter å ha fått summet meg litt, informert naboer om innbruddet(som ikke var et klassisk innbrudd, da det ikke er noen tegn på det…).
måtte jeg hente guttaboys på skolen.
JM er hos foreldrene i helga så jeg og gutta skulle kose oss med mat/godis og film alene(da BPA som skulle jobbe sitter i karrantene😅)…
Sånn er livet si…Men jeg hadde en kosekveld planlagt. Og kvelden gikk forsovidt som normalt den…Odin leker først med nabojenta ute og så kommer han inn og kikker film og slapper av Oscar bader…
Det er da jeg legger merke til den litt rare oppførselen til Oscar…Han dukker under på nytt og på nytt, prøver å grave seg i øret og hoster og gaper. Presser over nesa og dytter skuldra opp til øret…
Faan! Tenker jeg…Ørebetennelse igjen…
Jeg fisker han opp av karet og setter meg til med q-tist og hodelykt og kikker…
Masse brun sirup fiskes ut og så kommer blodet…og jeg ser et dren som ikke ser ut som det er på riktig plass(ikke at jeg er lege eller sånn altså men…)
Og Oscar uler og klyper meg i armen og det er en god del blo…AUA, AUA! klynker Oscar.
Og mor ringer legevakta…

Vi blir sendt til barn mottak…klokken er nå 19.30…og der sitter vi en god time.
Alle tre; Meg, Oscar og Odin…
Så blir vi fortalt at ØNH legen er veldig opptatt nå så vi må komme tilbake imorgen…
Gi Oscar smertestillende og ja…
Mulig operasjon imorgen.
Ingen ser på han, undersøker noe som helst…
De tar en puls og en temp bare…

Så da måtte vi dra hjem da. Oscar får smertestillende og vi venter på timen på sykehuset…
Oscar er urolig og irritert og jeg håper dette løser seg eneklt i dag men…jeg er forberedt på det verste…

Sykehuset del 2 kommer i kveld!

Følg med folkens for her går det fort i svingene…

En god nyhet og en litt kip en…

Man vil jo egentlig alltid høre den dårlige nyheten først og så den gode. Så man kan ende på en opptur…

Den dårlige nyheten i dag er i forhold til Oscar min🙄
Han var på sykehuset og fikk konstantert ny forstoppelse og med en helt ny lege fikk mor en helt ny plan…
Jeg blir sprø! Sliten! Drittlei! Av alle legene og alle meningene…
Men jeg skal høre etter…
Det jeg likte med denne svenske karen var at han i utgangspunktet er imot at Oscar skal stå på medisiner i lang tid. Han går stikk imot det andre har sagt om dette…De tidligere vil pøse på med medisin, medisin, medisin…
Han her vil ikke øke medisin, han vil tømme fra bunnen og helst ikke øke fra toppen som han sa… Så da gjør vi et forsøk på det…
Stakkars, flinke, FANTASTISKE Oscar!!!
Hva han må igjennom…Og jeg føler snart jeg kan kalle meg både lege og sykepleier🙈
Men hva gjør jeg ikke for Oscar min❤

Så til dagens gladnyhet!
Min kjære har jo som kjent beinmargkreft og det er planlagt en ny sykehusinleggelse med cellegift. Det skulle være i september, så ble det utsatt til oktober og i dag var han på oppfølging. Nå har forverringen bremset og de vil vente enda lengre før han legges inn❤
Han har kreft og skal legges inn men de vil ikke legge han inn når han ikke er dårligere. For det vil han jo komme til å bli og da vil de han skal nyte de gode dagene fram til innleggelsen blir uunngåelig…
Nå har han fått 2 mnd til med oss❤
Så nå har jeg et lite håp om at vi kan få julen sammen før han må inn.

MEN!!! Det er et lite men desverre…
Han må være sykt nøye på ikke å bli smittet og bli syk og sånn. Så han må nok også være mye borte da vi i teorien er både virus og bakteriebomber😅🙈😱

Vi er taknemnelige for det positive i situasjonen/livet akkurat nå og lever hver dag til det fulle❤❤❤

For det kunne vært verre!

Det blir ikke lettere med runde nr 2…

I fjor holdt jeg et foredrag for 150 ansatte i Trondheim kommune. De kom fra barnehager, skoler og ulike offentlige kontorer, BFT, PPT og andre steder…
Der skulle jeg snakke om hvordan det var for meg som mor å takle alle disse instansene under en utredingsprosess av barnet mitt. Hvordan det føltes, hvordan jeg kunne tenke meg å bli møtt og hva de burde tenke over i de ulike prosessene.

Dette synes jeg var et flott tiltak av kommunen. Og jeg har selv jobbet som spesialpedagog i skolen i over 11 år så jeg har på en måte 2 seter ved bordet. Jeg har sett problemstillingene fra begge sider. Jeg har følt både på å være fagperson og skal være proff og på det å være mor…

På dette foredaget/kurset snakket jeg mest om prosessen rundt Oscar. Og veien med han, all oppfølging, møter, instanser og ja…ALT! Jeg snakket om åpenhet og det å tørre å stille seg opp på foreldremøter og fortelle dem om gutten min…
Hvor viktig det er at vi er åpne og tørr å stå fram! Og at tårer er tillatt og må bli forstått. Det at jeg nå siden Oscar var 3 år har stilt meg opp og fortalt og jeg gråter hver gang…Hver bidige gang for det er tøft og vondt å snakke om! Men viktig! Det er så viktig med åpenhet! Kun gjennom åpenhet kan man skape forståelse…❤

Så åpnet jeg opp for spørsmål fra salen(de fikk spørre om hva de ville, jeg delte alt privat…) da kom vi inn på Odin…
Min lille kjære Odin, min nr 2…
En av damene med en kommentar;

“Du som er så sterk og står her nå med oss og du som har vært igjennom alt en gang før må jo synes denne runden er lettere?”

Jeg mistet litt pusten og tårene trillet…
Jeg tok meg sammen etter litt og ordene kom;

Jeg er sterk! Jeg er tøff! Og man skulle kanskje tro at runde nr 2 var lettere…
Men snarere tvert imot! Runde nr 2 er enda verre! Den er faktisk helt jævelig!
Det føles som alt håp om en halvveis “normal” tilværelse er revet vekk…

For det er sånn at alle foreldre vil at barna skal være “normale” og det er som jeg har sagt tidligere en sorg og en tung prosess å lære at barnet ditt ikke vil bli slik du hadde sett for deg da det bodde i magen…
Håpet om at det skal “gå over”, “bli bedre” at noen skal ha tatt feil…
Man klamrer seg til det håpet i det lengste…

Så kommer nr 2 og ting er anerledes…
Ikke helt “A4” her heller men ikke like ille…
Og håpet brenner!!! Frykten paralyserer! Tankene dundrer…Og realiteten treffer deg så hardt at du ikke aner hva som slo lufta utav deg…

Ikke nok med nr 1 og alt…men nå er det også en greie med nr 2…
Og prosessen er råtøff…
Uutholdelig…
For her er det enda flere spørsmål om hvorfor, hvorfor ikke, hvordan og ikke minst HVA!?!…

Oscar; kan ikke snakke, lever i sin egen lille verden,har ikke så behov for å være sosial,har autisme, psykisk utviklingshemming. Uansett hva vi har gjort, jobbet med er han som han er…
Og jeg elsker han…!

Odin; kan snakke, elsker å være sosial, lever i vår verden, og når vi jobber kommer vi museskritt frammover…men det går så sakte…og han har sine utfordringer, utfordringer som ikke de andre barna har…
Og jeg elsker han…!

Nå skal Odin til utredning på BUP. Det blir 2 runde med utredning for meg, ny runde med psykologer, skjemautfyllinger, leger, PPT, BFT…

I kveld sto jeg atter en gang på et foreldremøte å gråt, og jeg valgte også denne gangen å dele…Selv om det kanskje ikke er like alvorlig er det like tøft…Det er like vondt og vanskelig. Og jeg har like mye behov for forståelse rundt gutten min…
I kveld gråt jeg for Odin…

Er jeg rustet til runde 2???
Det er jeg sikkert…
Men er jeg sterk nok???
Det gjenstår å se…

Det er lov å ta imot hjelp❤

Du er et tvers igjennom godt menneske. Som det ikke går ann å ikke bli glad i og som stiller opp for alle andre…Nå er det din tur…

Dette fikk jeg høre i morres når jeg spurte om litt hjelp og tips til å få organisert bursdagen til Odin min❤

Etter å ha stått å hylgrini en god stund tok jeg meg sammen! Takket og bukket for hjelpen og tok 2 perfekte stekte glutenfriebrød utav ovnen!

Fordi jeg fortjener det!

Det har tatt meg MANGE år å klare å ta imot hjelp og støtte fra andre enn de aller nærmeste…

Men etter alt som har skjedd den siste tiden har jeg bare måttet skjerpe meg og ta imot❤
Og det har noen ganger vært litt skammfult men jeg jobber med saken…og prøver å akseptere at jeg har en verdi for andre og de ønsker å hjelpe…

Jeg har vokst opp i den tro at for at man skal ha en verdi for andre må man gjøre noe og prestere noe, være noe. Alle vil ha noe og ingen liker deg/er glad i deg kun for at du er den du er…

Men jeg har alikevell alltid ønsket å hjelpe! Det føles så godt å kunne stille opp for de som trenger det. Gi av meg selv…uten å forvente noe som helst tilbake enn at de jeg hjelper får det bedre!

Jeg har sittet timevis på tlf med folk fra hele landet og hjulpet med alt fra rettigheter til bare støtte.
Jeg har lest titalls med ITP’er og IOP’er og “rettet” dem og hjulpet både foreldre og barnehager/skoler å finne fram til bedre løsninger for de spesielle barna.
Har til og med satt meg i bilen og kjørt over en time hver vei og møtt opp i egen person i møte med skolen og foreldre for å støtte og bidra og hjelpe. Alt dette frivillig, alt gratis! Alt for ungene! Det har vært så fint og godt å få lov til å hjelpe!

Det har skjedd mye her den siste tiden…som dere som følger bloggen vet…

Jeg får ikke bidraget jeg skal fra ex, ikke siden i mai…og det skal være over 6000kr i mnd..og den siste tiden har det dukket opp utgifter jeg synes er så urettferdige at jeg bare vil skrike!
En advokat til minst 8000kr blant annet…som hadde vært helt unødvendig hadde det ikke vært for en kjempetosk av en lege ved sykehuset…

Men nå må vi bare gjennom dette. BV må kjøre sak og de kjører på for å si det sånn…
Møter og samtaler med barna og hjemmebesøk og brev og ja…You name it!
Men jeg tar dem imot jeg. Jeg har ingenting å være redd for…jeg har ikke gjort noe som helst galt og ungene er ALT for meg!
Men jeg må innrømme at frykten over at to svært unge, relativt uerfarne jenter, uten egne barn og med ingen erfaring med barn med spesielle behov skal ha saken…Derfor skaffet jeg advokat! Det koster, men jeg føler jeg måtte…
Det er de mest urettferdige pengene jeg noen sinne har måttet bruke…

Flere har tatt kontakt og foreslått spleis og sånn…Det sitter så langt inne… Å be om penger fra folk…

Nå vil jeg også presisere at det er ingen som lider noen nød her i huset! Vi har mat og klær og alt vi trenger. Oscar fikk nye sko i går og vi klarer oss… men uten bidrag og med alle utgifter helt alene er det tøft!

Så Ungene blir prioritert…
Deres behov blir satt langt foran mine egne…

Jeg har ikke vært til frisøren på over 2 år. Har droppet å ta behandlinger for ryggen min. Har ikke kjøpt klær/sko/utstyr til meg selv på så lenge jeg kan huske…eller jo faktisk kjøpte jeg meg et par sko i sommer til 100kr på sport outlet! Og noen t-skjorter/undertrøyer av ei på nett, pent brukt til en svært billig penge…Jeg skal ikke lyve😅
Men shopping ellers har søstra mi stått for, fikk ny vinterjakke til jul. Og jeg har fått arve av fine/gode naboer så jeg føler det er “nytt” på en måte❤

Nå er det bursdag snart.
Odin blir 6 år!!!
Tenk som tiden flyr! Og hans store lidenskap er Lego…og alle som har småbarn vet at DET definitivt ikke er gratis😂😂😂
Jeg hadde i det lengste håpet han ville ha Halloween bursdag(jeg har alt av pynt og sånn)…Men gutten vil ha Legobursdag…
Og mor vil selfølgeli gi gutten alt han vil ha❤ spesielt med tanke på omstendighetene…
Men mor må tenke budsjett. Så han fått mange gode tips og råd fra folk og skal gjøre alt i min makt for at gutten får en bursdag han ikke glemmer!

Hjelpen kommer fra de rundt❤ lego kakeformer er levert på døra så jeg kan lage gøye ting. Og i dag fikk jeg vite at en nydelig veninne har bestilt opp stasj til bursdagen til Odin min❤ Jeg har faktisk ikke ord…
Jeg er så rørt og takknemlig…
Samtidig føles det litt feil og rart…
Jeg fortjener jo ikke dette…

Men når jeg fikk dette til Odin så jeg plutselig LITT ekstra så jeg kan kjøpe meg nye støvler til meg selv😂🙈 da de andre datt fra hverandre i våres…

Sånne småting betyr så mye!

Folk har vippset meg penger til å betale advokaten! Jeg blir helt satt ut og jeg gråt hver gang det kom…av takknemlighet, av ydmykhet og litt av skam…

I morres fikk jeg mld fra henne som vil ordne til bursdagen til Odin… og når jeg ikke ville ta imot og mente det var ALT for mye!
Det som står først i bloggen er det hun mener og det hun mener alle rundt meg må mene…

Og jeg blir så rørt og så ydmyk!
Jeg setter så enormt stor pris på ALLE jeg har i livet mitt. Alt fra gode ønsker/tanker, til kakeformer på døra, til hjemmebakede polarbrød til 50 kr til de som har gitt mer❤❤❤

Vit at dere alle er nydelige mennesker! Og at jeg setter umåtelig stor pris på hver og en av dere!!!

Det kan virke som vinden nå har snudd litt for oss❤ Etter at jeg lærte meg å takke og ta imot har mye fine ting skjedd…

JM føler seg litt bedre og sykehusinleggelsen er utsatt litt, så han får delta på Odin sin bursdag!
Jeg har fått innvilget 95% ufør fra NAV uten krangel og styr…
Fått en ny flott ansatt i BPA staben til Oscar.
Fått kjøpt meg en ny og billig bil og JM har tatt over betalingene på Forden.
Til å ta 2 perfekt stekte glutenfrie brød utav ovnen i dag morres!!!

Ovnlyset er gått men solen skinner!!!
Og i dag blir en nydelig dag!!!

Lys og kjærlighet til alle der ute!

❤❤❤❤❤❤❤❤❤❤❤❤❤❤❤❤❤❤❤