Det er grusomt å se at han har så vondt…

I går var vi på sykehuset og sjekket øret til Oscar og de bestemte seg for å vente med å gjøre noe inntill de fikk prøvesvar…
MEN de sa klart i fra at om han ble verre måtte jeg ta kontakt…
I går kveld fikk han ikke sove og jeg måtte gi dobbel dose smertestillende for at han skulle finne roen…

I dag fikk han smertestillende på morgenen og ble sendt på skolen da jeg hadde intet mindre enn TRE viktige møter å gå på i dag…
Et hos legen for meg selv.
Måtte ta nye blodprøver for å følge opp at jeg har lave hvite blodlegemer igjen…

Et på BUP i forhold til Odin.
Oppsummering av hva de har gjort så langt og hva de har konkludert med så langt. Oh hva de tenker veien er videre for Odin. Dette ble heldigvis et veldig godt møte. Og de skal fortsette den gode jobben med både Odin og hjelpe oss å hjelpe han ❤

Og et på DPS for meg selv igjen…
Den siste tiden har det rett og slett blitt for mye for meg i forhold til dette med barnevernet blant annet… Det har vært en forferdelig situasjon å stå i og dere aner ikke hva de har sagt og gjort…Men det har gitt meg dyp panikk og angst. Jeg er livredd…Jeg lover å fortelle hele historien her når alt er over men nå er jeg redd for å dele for mye i frykt…
Jeg har derimot delt med nære og kjære og jeg har også fått mye støtte fra vilt fremmede etter at jeg åpnet meg å delte i starten av prosessen…
Jeg delte mine/våre opplevelser med ei av disse nydelige damene som kontaktet meg for å støtte meg over tlf mens jeg skalv og gråt og ikke fikk puste…
Hun beordret meg til å dra til legen dagen etter. Hvilket jeg gjorde og jeg delte alt med fastlegen!
Alle de mørke tankene, panikken, redselen og marerittene. Hvordan jeg nå sliter med å åpne brev, er livredd når jeg får meldinger eller telefoner fra skolen til gutta og jeg våkner midt på natta og må sjekke at de er i sengene sine blant annet…
Så DPS ble neste steg!
Jeg må også ta vare på meg selv oppi alt…

Så fikk jeg mld fra skolen ang Oscar. Dette har ALDRI skjedd tidligere. Han var helt utenfor og bare bet i seg fingrene, gråt og var hyper urolig. Ingenting hjalp…

Oscar gråter nesten aldri…
Jeg drar rett og henter han og ringer sykehuset.
Han får smertestillende hjemme og de ber oss komme ned med en gang…

Vi hiver oss i bilen.
Jeg får ringt SFO og gitt beskjed om at JM henter Odin i dag.
Da vi nærmer oss sykehuset presset tårene på og det blir vanskelig å puste…
IKKE nå! Tvang jeg meg selv til å tenkebog svelget det ned! IKKE NÅ!!!

Inne på sykehuset var ØNH legen og ørekirurg på plass.
Oscar undersøkes igjen og konkluderes med at de er svært usikre på hva som egentlig skal gjøres og som er galt men at de alle kan se at gutten har store smerter. Han er en helt og lar dem se men det er så vondt at han rister og uler…

Så imorgen blir det hasteoperasjon…
Vi skal møte opp på sykehuset 09.00 fastende og så håper de de klarer å presse inn en CT også…

Nå har Oscar lagt seg men sover IKKE!
Han ligger som i går og dunker hodet i senga(den er polstret så han får ikke til å skade seg men…) og er fryktelig urolig…så det spørs om jeg må opp å gi mer smertestillende…
Han må jo få sove…mulig det er mere vondt å ligge jeg aner ikke…

Jeg må også få sove for det blir en lang dag på sykehuset imorgen antar jeg…
Og jeg kjenner tårene ligger der å presser…
Og jeg MÅ være sterk enda litt lengre!

Jeg er fryktelig urolig men også veldig glad for at de prøver å finne ut av det…
Og jeg er sliten…Veldig sliten…
For det tærer på…

Det er virkelig grusomt å se at han har så vond…💔

Plan A, Plan B, Plan C…osv…osv…

Det er viktig å ha en kriseplan!

En positiv egenskap jeg har arvet fra mine foreldre er at jeg er meget organisert!
Ekstremt systematisk og har veldig kontroll på alt som skal skje. Når, hvor, hvem og hva!

Har ukeplaner på tlf og i papirform.
Legetimer, BPA jobblister, møter med alle instanser, medisniner og oppfølging av meg selv og gutta…
Har oversikter over ALLE møter og for hvem og når…
I 2018 var jeg på over 200 møter…

Så systemet er på plass!
Down!
Oppdatert og følges.
Ting skal ikke glemmes og alt skal følges opp!

Men så kommer vi til den utfordrende delen av vår familie sitt liv…
Alle de uforutsette hendelsene!
Som det ikke går ann å planlegge…

Og de skjer ofte ukentlig.

Alle legebesøkene, ambulanse turene, ekstra ting, småulykker og sykdom som man ikke kan skjerme seg for og ikke planlegge rundt på forhånd…

Mange andre har kanskje ikke tenkt så mye på sånt. Hva gjør jeg hvis, hvem stiller opp om, hvordan løses det dersom…

Men jeg må alltid ha ulike kriseplaner i beredskap. Som i dag for eksempel;

Når Oscar atter en gang må på sykehuset stakkars og vi ikke aner hva som skal skje.
Hva de skal gjøre og hvor lang tid ting tar…

JM har henger KUN i dag og MÅ få fraktet ting på hytta da vi har mottatt utallige klager(tenk at folk bryr seg tenker jeg…men…) på at det står litt utstyr fra oppussingen av gangen(noen veggplater og lister) inntill en vegg i en felles gang. Det står ikke i veien for noen og står pent oppstilt…men..men…enkelte har vel ikke bedre ting å ta seg til enn å klage…

Så hvem henter Odin på SFO i dag???
Hvis jeg er på sykehuset med Oscar og han må operere og JM er 2 timer kjøring unna og laaaaaaaangt utti skogen(som vi også hadde planlagt goood tid i forrveien😅)
For i dag var den eneste dagen hele denne uka jeg skulle ha fri og slappe av og ikke trengte han i beredskap 😅🙈😅🙈😅🙈

Og hva skjer da?
BAM!
En uforutsett hendelse…

Så da må jeg igang med kriseplaner;
Plan A; Odin sin avlaster tar han med hjem etter skolen.
Plan B; Oscar sin BPA henter Odin etter skolen men veldig seint da hun ikke begynner før 16.30…
Plan C; Ting på sykehuset går fort så jeg henter han selv som normalt…

Lett! Gjort! Vi fikser det!

For dette har jeg nå gjort en million ganger!

Kriseplaner…Kriseplaner…Kriseplaner…

Jeg har blitt så vandt til at det skjer ting at jeg er i konstant beredskap.
Hele døgnet…
Jeg kan våkne av en lyd midt på natta og tenke;
Er ungene syke?
Noen som kaster opp?
Feber?
Ulykke?
Er det en inntrenger?
Innbrudd?
Er det brann?
Er det vannlekkasje?
Er det noe utenfor?
Krig?
Hva som helst…

Planen er klar!
Jeg er klar!
Jeg har kontroll!
Det er ingenting jeg ikke kan takle!
Det er ingenting jeg ikke kan fikse!
Det er ingenting jeg ikke kan løse!
Alt for gutta boys!

Plan A, Plan B, Plan C…

Men fy faan så sliten jeg er…😢

Drømmebrevet…

Kjære Linemor.

Da vi fikk den siste mailen fra deg ble vi slått i bakken da vi leste om alt du står iog håndterer helt på egenhånd om dagen.
Vi hadde ikke ord og det var vanskelig å ta innover seg og høre om…
Det har nå gått litt over 2 år siden vi har hatt fysisk kontakt, og selv om vi har mailet litt gjør det vondt å tenke på at vi fremdeles står på hver vår side av denne enorme kløften…
Vi vil ikke at den kløften skal være der mer!

Vi vil du skal vite at vi er utrolig stolte over å lese og høre om den sterke dama du har blitt. At du står stormene av og så flink du er i media med aviser og filmer, ulike prosjekter og ting som er positivt for at Oscar skal få et bedre liv.
Selv om det er unaturlig og annerledes for oss som er mer private mennesker at du deler så mye er det flott å se alt du får til gjennom å være så åpen.

Men det er ikke til å stikke under en stol at det er vondt for oss å lese de tingene du velger å dele med omverdenen om din barndom.
Og når vi leser det blir det sånn at vi tolker synet du da må ha hatt og fremdeles på oss som foreldre. Det er vondt å lese at du ikke husker at vi sa vi elsket deg og er glade i deg, for vi husker at vi sa det mange ganger. Men det må ligge mye annet bak som da fører til at du ikke husker dette. Det er vondt for oss at du trekker fram kommentarer vi sa som gjorde deg så nedstemt når de ikke var ment på den måten.

Det er vondt for oss at du deler oppfattninger om oss som foreldre som vi selv ikke får mulugheten til å kommentere når vi ikke snakker sammen lengre. Men vi forstår at du ikke klarer å snakke med oss nå i lys av alt som har skjedd og ting vi har gjort og ikke gjort.

Det er vondt å vite at vi har vært med på å rive ditt selvbilde ned og du føler deg tråkket på og ikke verdsatt i din barndom. At du skriver at du føler vi ikke mente du var god nok, pen nok og tynn nok…
Vi har nok sagt ting på feil måter og opptrådt på ulike vis som har gjort at du har missforstått våre intensjoner…

Vi vil du skal vite at vi synes du ER god nok og vi er fryktelig stolte av deg begge to!
Vi har mange gode minner fra din barndom som vi husker med stolthet og håper du også nå kan få vite hvor mye godt vi tenkte og tenker om deg jenta vår! For eksempel da du;
Holdt tale på veiene av alle konfirmantene da du ble konfirmert. Enda du ble hardt utsatt for mobbing og hadde det tøft sto du der oppe alene og snakket.
Den fantastiske storesøsteren du har vært for din bror og din søster!
At du vant bronsje i svømming på et stort landsdekkende stemne enda vi aldri var å så på når du svømte en eneste gang. Det betyr ikke at vi ikke var glade på dine veiene vi hadde bare frykteig mye annet å gjøre på den tiden. Men vi angrer på dette nå i etterkant.
Det at du spilte en liten rolle på den store scenen på teateret i hjemmbyen.
Og vi er så stolte av bare det at du er du og på tross av mobbing fra nære familiemedlemmer og at du har blitt mobbet/sjikanert og plaget fra 1 skoledag så kom du deg gjennom det og du jobbet deg ut på den andre siden. Med greie karakterer og et mål i livet. Du lærte deg å lese på tross av dyseleksi og alt du har satt deg fore har du klart opp igjennom…

Selv om det har vært tøft og vi ikke alltid har vært tilstede og støttet deg slik vi kanskje burde kommer dette ikke av ondskap men unvitenhet. Vi mente det bare godt da vi prøvde å støtte deg igjennom spiseforstyrrelsene dine og beklager at dette ble feil. At vi ikke tok kontakt med helsepersonell og skaffet deg hjelpen du trengte. Men vi er veldig glade for at du på egenhånd fikk tak i hjelpen og kom deg igjennom denne perioden også.

Vi mente det godt da du var liten og vi mener det godt den dag i dag. Men forstår at du har en del traumer og vonde minner vi må snakke om og legge bak oss for å kunne gå videre…
Vi håper du kan legge mye av det bak deg nå og se frammover når vi nå sier at vi vet vi gjorde mange feil og vi beklager dem alle men at du vet at det meste var i beste mening…

Vi har laget en liten fotobok til DEG og for DEG som er slik vi husker barndommen din. Med gode minner og fine stunder og håper DU kan se/lese i den og minnes noe av det gode. For det har jo vært mye fint også selv om det var vonde ting…

Vi forstår at det ikke er så lett å minnes alt det gode når de vonde tingene ligger å lurer i overflaten og det ikke er bearbeidet på riktig måte. Vi forstår at du har behov for å snakke om det og dele dette vonde for å klare å legge det bak deg. Og selv om det er veldig sårt og vondt for oss så skal vi respektere og støtte deg igjennom den prosessen. For det er ikke noe annet i hele verden vi heller vil enn å få ha et forholdt til deg og gutta dine.
Vi bryr oss ikke om hva andre måtte tenke om oss eller hva andre tolker ut i fra det du skriver. Vi vet at alt som betyr noe for oss er at vi kan ordne opp og få et forhold. Hva andre tenker og føler og mener har ingen betydning! Det er kun du og gutta dine og våre andre to barn som betyr noe. Og så lenge vi har det fint og kan gå videre bryr vi oss ikke om omverdnen.

Så selv om det kan være tungt og tøft og føles urettferdig for oss som husker mye av det fine og det er tøft å se seg selv i speilet og måtte stå ovenfor de feilene som har blitt gjort, så skal vi gjøre det for deg og gutta. Vi skal snu oss og se på det som ble vondt og dumt og gå frammover og vite at det ikke skal gjenta seg.
Vi ønsker svært gjerne å få prate med deg igjen og gi deg en klem og si så du husker det;
at vi er stolte av deg og elsker deg!

Vi vil gjøre alt som står i vår makt for å få et forhold til dere igjen! Og få lov til å være en del av gutta sine liv og få lov til å støtte deg i alt du nå står i og vil komme til å stå i i framtiden.

Vi leser at du har det tøft og vi ønsker å hjelpe deg og være der for deg og dine.
For det er det foreldre skal være.
Vi skal stille opp og være der for barna våre igjennom tykt og tynt og gode og onde dager.

Og vi vil du skal vite at vi ønsker å gå videre sammen! Og legge alt det vonde bak oss og fra nå av kunne være der for deg og dine!

“Drømme brevet kom ikke”…

Jeg elsker deg Oscar…da danset hjertet😍

Denne kom Odin hjem med i dag❤

For å virkelig underbygge det som skjedde i går!

Som de fleste sikkert både kan relatete til og forstå er det og har det tidligere vært en del søskensjalusi mellom gutta mine…
Begge veiene faktisk…😘
Oscar er til tider meget sjalu når Odin sitter i fanget og får kos og nærhet.
Da sirkler han rundt som en hai😂 og dumper ned i fanget tvert broren har reist seg og vil ha kos og suss og oppmerksomhet❤😅
Og det er jo helt naturlig at Odin føler seg litt stilt i skyggen av sin bror ofte…
Og at det kan være vanskelig for han å se alt han selv får av både fokus, kvalitetstid og moro når Oscar er borte hos og med BPA assistentene sine…
Sånn er det bare!
Og det er faktisk på tross av at det til tider er tøft og vanskelig noe deilig “normalt” over denne søskensjalusien og kranglingen…😅

I helga har vi hatt hjemmehelg.
Den startet litt dramatisk med Oscar på legevakta. Men det gikk bra denne gangen også❤🤞

På lørdag slappet vi av på formiddagen sammen.
Vi bare hang og slang og nøt at vi hadde fri❤ Så dro BPA med begge gutta ut på et hyggelig besøk til sin fine familie, der gutta elsker å være på besøk ❤
Jeg fikk gått på butikken og kjøpt Dagbladet der vi var med i avisen på lørdag og fikk blogget litt…
Det har vært veldig mye postivit i etterkant av avisinlegget. Mange fine komentarer og folk har tatt kontakt og skrytt av oss.
Boka og vi har fått ny instagram side også❤
#Oscarharautisme#

På søndag var det pepperkakebaking med familien❤ søstra mi og tantebarnet mitt kom og broren min og samboeren hans❤ Vi bakte og pyntet pepperkakehus og koste oss sammen og det var skikkelig familie idyll.
På vår måte selfølgeli;
Med at Odin kom ned å blandet alle konditorfargene og strøssel i melis til en brun guggemeie og så var han ferdig😅
Og Oscar rullet ut og bakte 3 pepperkaker og spiste litt deig og en god del mel, så hoppet han i badekaret😂
Men sånn er det hos oss og vi har en fantastisk forståelsesfull familie som elsker oss uansett!

Vi gjør jula på vår måte❤

Etter pepperkakebaking dro BPA og gutta og en ny fyr(kommer mer tilbake til han seinere håper jeg😉…) ut på isdam utflukt. Og gutta kom hjem til kveldsmat…
Det ble et raskt bad på dem og så fant de senga begge to og sovnet etter mors godnattasang❤
(Ligger en liten filmsnutt på Instagram…)

Mandagen kom og gutta skulle på skolen som vanlig. Så fikk jeg høre at BPA som slulle komme den dagen desverre var syk.
Men det gikk fint. Jeg hentet gutta som vanlig på skolen jeg og JM lagde middag. Oscar hadde litt vondt i magen og litt forstoppelse pga dehydreringen før helgen så vi håpet en gåtur kunne hjelpe…
Så vi kledde på oss og tok oss en “se på julelys/stjernehimmelen vandring” rundt Heimdal her vi bor. Og fikk et ekstra tilskudd med på turen. Ei jente fra klassen til Odin ville bli med og det var jo hyggelig og ikke minst koronavennlig😘

Vi kom oss etterhvert hjem og det ble tid for kveldsmat og bading. Og Odin ville bade sammen med Oscar i går…
Dette har vi tidligere vært litt skeptiske til da det har vært noen hendelser i badekaret som ikke egner seg på trykk(men Odin vet meget godt selv hva jeg refererer til…😂)
Odin lovet og oppføre seg pent og at det ikke skulle gjenta seg. Så de fikk lov. Det var jo tross alt mandag😘😂😅🙈 hi hi hi
JM passet på gutta mens jeg sprang og satte på en klesvask og kom hesblesende inn igjen…
Fylte meg et glass brus på kjøkkenet og da kommer det høyt fra Odin inne på badet;

JEG ELSKER DEG OSCAR…

Hjertet mitt danset og tårene var en selfølge…

❤

Sykehus, Dagbladet og ny instagram konto…

Oi oi oi!
For en helg så langt…

Startet helga på sykehuset igjen…
Oscar kom hjem fra skolen ganske hoven i annsiktet. Han drakk fryktelig mye når han kom hjem(nesten 2 liter faktisk…😱)…
Han hadde fått allergimedisin fra morgenen av og vi er jo som kjent til utredning for denne hudsykdom/allergien begge to. Så jeg tok det ikke så tungt og gav han to piller til når han kom hjem(han kan ta inntill 4 i døgnet…) Stusset litt over at han drakk så mye men tenkte han hadde vært aktiv og ikke drukket så mye før på dagen på skolen…
MEN det funka ikke! Ikke i det hele tatt og det ble bare verre og verre og verre…
Jeg og BPA ble enige om å ringe legevakta da vi fant ut at Oscar også hadde litt feber.
Og legevakta skulle komme på besøk…

Underveis mens vi venter på legevaktlegen oppdager vi også at Oscar ikke får til å tisse…Han satt på do og presset og presset stakkars og trykket seg på magen/blæra.

Da Legevakta kom kikket han på han og kjente på magen og blæra og da gråt Oscar. Så legen bestemte at vi måtte ned på barn mottak med en gang…

Vi heiv oss i bilen vi og Oscar er jo kjent der han for å si det sånn. Så da var det full rulle. Gutten er som vanlig verdens flinkeste pasient. Selv om han klødde som bare det og hadde vondt i magen. Kirurgen kom og tok ultralyd og han hadde nesten tom blære…40 ml… Gutten fikk presset ut bittelitt tiss. Ca 0,5 dl. Og urinen var enormt konsentrert så det blir konkludert med kraftig dehydrering.

Og kraftig allergisk reaksjon!
Han fikk medisin der nede(på tom mage…for han hadde ikke spist siden middag og nå var klokka blitt 23.15…)
Og helten min svelger dritten ned han og løper til bilen for han vil HJEM!

Og vi kommer hjem og jeg prøver å gi han litt blåbær og kveldsmedisinen i sofaen og da får jeg en spykule i fjestet og utover mer som hele sofaen og teppet….
Stakkars! Stakkars! Stakkars! Oscar…
Helt utslitt, men nydusja, nypussa fant han senga lille helten min og sovnet tvært!

I dag sov han leeeeeenge heldigvis og vi fikk fristet han opp med en is og matlysten var også på plass ❤ han er virkelig fantastisk!
Og han fikk mer medisin og det gikk bra!!!

Og gutten fikk slappe av og ta livet med ro her hjemme❤❤❤

Så måtte mor ut å kjøpe avisa for vi skulle jo komme i Dagbladet i dag❤
Og det var ikke en liten fotnote som jeg trodde det skulle være…Nei da!!! Det var HELE midtsiden i avisa! Så kjøp Dagbladet i dag folkens!!!!❤❤❤

Jeg er så stolt av å ha blitt kontaktet av dem!
Og i dag ble jeg også kontaktet av pasientbiblioteket på Rikshospitalet og de vil skrive om og anbefale boka i bladet sitt i 2021!!!
Dette er så gøy!!!
Nå føler jeg den harde jobben jeg har lagt ned begynner å få røtter, føtter og fly❤
Skyene er målet!
Og kunnskap er gull!!!
Og man lærer av å dele❤
Med kunnskap kommer forståelse!!!

Journalisten i Dagbladet tipset om at Facebook er en litt liten arena og at Linked in og Instagram er litt større og hippere nå om dagen.
Så er jeg så heldig å ha en BPA assistent som er litt dreven på “Insta” så nå har boka og vi fått egen side; oscarharautisme
Så følg den også folkens❤

Nå har helten over alle helter lagt seg og sovnet igjen fortere enn svint og imorgen venter en dag med pepperkakebaking og kos❤
Og mor skal ta litt smertestillende(betennelse i en hel…) og se Maskorama og prøve å få ned pulsen for i går og i dag har det vært masse følelser kan man trygt si…❤

Og glem ikke folkens;

Det kunne vært verre!

Fortsatt god helg!❤❤❤
Stor klem fra meg!

P.s; legger ut dabladet artikkelen på Facebook siden min 😘

Boksalg og mediaoppslag ❤

I dag har FFO publisert et oppslag om oss som familie som handler om Corona pandemien og hvilket stress vi må leve i og rundt dette.
Foltte bilder og fin film og jeg er stolt og glad av at vi får lov til å bidra og kanskje få være med på å gjøre en forskjell…
De andre videoene er også meget sterke og jeg gråter når jeg ser dem…
Det er mange skjebner der ute!
Men det blir ikke endring eller forståelse om vi ikke tørr å dele dem og snakke om det desverre…
Det vil også bli en utstilling av bildene og filmen i Oslo sentrum utenfor Stortinget i Mars og vi er invitert til å delta om smittevernreglene tilater dette selfølgeli ❤

I dag fikk jeg også en tlf fra MediaPlanet som representerer Dagbladet. De skal skrive en sak om autisme og søvn i helgas lørdsgsbilag og spurte om jeg kunne uttale meg om dette…
De hadde funnet boka mi på nettet og mente etter å ha gjort research både på blogg og bok og andre steder at jeg kunne være rette kvinne for jobben❤
Det synes jeg er veldig stas! I og med at dette er noe jeg hjelper mange med og gir råd ut i fra våre erfaringer😊

Når de ringte først trodde jeg det hadde noe med FFO saken å gjøre men det var det altså ikke. Så ble mye media i dag❤❤❤
Så det blir spennende å lese Dagbladet i helga. Må nesten kjøpe avisa i papirform for første gang på år og dag da…😅
Håper dere alle vil lese saken i Dagbladet i helga også 😘

Og den siste uka har jeg solgt mange bøker også❤ Spesielt mange har blitt solgt til en barnehage kjede som heter ulike navn med “Kanvas” i navnet sitt.(jeg har fått tilatelse til å nevne dem med navn fra en daglig leder)❤
Så denne uka har jeg sendt bøker fra Laksevåg i nord til Kristiansand i sør!!!
Og det er jeg så glad for!!!
At barnehager kjøper og bruker boka mi❤
Dette er jo i utgangspunktet hvorfor jeg skrev den. Jeg er selfølgeli utrolig glad for alle som kjøper og bruker den altså! Uansett om det er til familie, søsken eller andre for å forklare autisme på en enkel måte.
Og håper enda flere barnehager og skoler vil kjøpe og bruke den.
Den selges jo på Somerfuggelen Cafe på Heimdal i Trondheim også. Og på nettsiden til Gullbarna.no. og jeg har et STORT langer her hjemme❤❤❤
Og sender den gledelig til både land og strand, og må si det er litt ekstra stas når folk ber om signatur og dedikasjoner til både barn og voksne❤
Jeg er så glad for at folk liker boka og vil dele den og at min intensjon begynner å vokse!
Og jeg håper enda flere vil kjøpe og dele❤

Jeg fikk tilsendt en link til et kvinneforum på nettet og satt å leste litt og blir seriøst sjokkert over hva folk får til å lire utav seg om enkelte ting.
Jeg vet jeg må få tykkere hud og tåle at folk nå vil ha meninger om både det ene og det andre. Det er lite jeg får gjort i forhold til det desverre og ofte blir man dømt uansett hva man sier og gjør…Det er alltid noen som ikke liker det…
Men EN ting klarer jeg ikke å la ligge…
Den uttalensen gjorde meg virkelig lei meg for det er reinspikka løgn og jeg synes det er fælt at noen går å sier dette rundt om kring og sender dette ut i universet!
Og det er følgende;

Jeg tjener INGENTING på bloggen min!

Ikke en krone!
Så bloggen er på ingen måte å “utnytte” min sønn å snakke om han og oss for å tjene penger!
Og vedrørende boka så kan hvem som helst skrive en bok om hvem som helst de vil når det kun går på fornavn uten at de skal måtte betale vedkommende for dette! MEN!!! ALT og da mener jeg ALT det lille jeg tjener på boksalget fører til at Oscar får et bedre liv! Jeg er ufør og inntekten fra boka er så liten at den regnes ikke engang nesten. Da jeg har betalt for hele prosessen selv med produksjon og trykking og alt. Dette er tatt fra mine sparepenger og inntjening fra boksalget går derfor rett til husholdning og da først og fremst ungene!
Så jeg er på INGEN måte noen millioner som snylter på sønnen sin!
Sånn! Da er det sagt en gang for alle!❤

Boksalget så langt har gått til litt ekstra julegaver og stas her i heimen til jul. Og vi håper selvsagt på enda mer boksalg frammover ❤

Takk for at dere leser og deler folkens!
Bloggen er for forståelse, kunnskap og for å kunne hjelpe andre! Fra første dag til i dag❤
Gå inn på min Facebookside eller Facebook siden til boka; OSCAR har autisme om dere vil se film og lese om oss i FFO i dag😊

Og ikke glem;

Det kunne vært verre❤
Man kunne hatt Covid-19 😅🙈

Gratulerer kjære mamma❤❤❤

I dag har jeg bursdag❤
Hele 36 år blir jeg…😱
Og Odin var rystet over hvor gammel jeg er😅

De siste årene har jeg gruet meg litt til bursdagen min…
Av litt forskjellige grunner egentlig…
Har ikke et veldig stort nettverk, ikke det beste forholdet til enkelte i nær familie…
Har ofte følt meg litt liten, alene og lite verdt på sånne dager…
Ikke følt at jeg har noe særlig verdi for noen…
Min yngste sønn har ikke likt at andre enn han har hatt bursdag og har ofte laget litt dårlig stemning osv osv…

Men i dag har virkelig snudd opp ned på dette!
Virkelig!!!

Dagen startet med det beste som har skjedd meg i hele mitt liv…!
Jeg står opp og der sitter lille Odin min i sofaen…det er halvmørkt og jeg er litt trøtt og tusler bort for å si god morgen…
Gratulerer med dagen mamman min❤ smiler han!
Og så kommer det;
GRATULERER MED DAN!
GRATULERER MED DAN!
GRATULERER KJÆRE MAMMA!!!
GRATULERER MED DAN!
Synger han nydelig vakkert!
Og da brast a mor i gråt😘❤😘❤😍

Og jeg tenkte at uansett hva som skjer resten av dagen så er dette den beste bursdag dagen noen sinne❤

Men det stopper jo ikke der!

Jeg får besøk av ei veninne som kommer med ullsokker(fordi jeg alltid fryser) og pepsi max(som er det beste jeg vet) og hun hjelper meg med litt greier mens JM fikser på bilen hennes😘

Etter det får jeg lunsj på restaurant av min kjære JM!
Oscar var fantastisk flink hos tannlegen og vi fikk bare skryt for han❤
Jeg og Oscar bakte muffins sammen til bursdagsfesten❤
Når jeg hentet Odin på skolen så fikk han gå på butikken “alene”( jeg hadde ringt butikken på forhånd så han skulle få hjelp, mens jeg postet et brev) og kjøpte rosa roser til meg som han også hjalp meg å beskjære og sette i vase ❤

Så kom min nydelige søster og svigerbror med tantebarnet mitt og min bror og svigersøster på en bitteliten bursdagsfest her hjemme. Helt etter corona regler❤ vi fikk pizza på døra og spiste kake, åpnet flotte gaver fra familie og nydelige BPA assistenter og det var bare kos og velstand 😍

Og man kunne jo tro det stoppet der…
Men det gjorde det ikke!
For da dukker en av mine beste veninner opp på døra med gave og glutenfrie hjemmelagede julekaker. Jeg fikk en nydelig engel som nå har fått plass på hylla med en gang❤

Og så skulle jeg gi bort en barnekoffert til ei jeg tidligere gikk på ungdomsskolen med og hun ville hente den i dag. Og det gikk jo bra det.
Men tror dere ikke hun overasket også med at både hun og enda ei fra ungdomsskolen sto på døra for å gratulere meg og overrasker med en pose FULL!!! Av glutenfrie herligheter; lasagne, pepperkaker, cookies og potetgull❤ Altså kjære vene!!!❤❤❤
Hadde ikke sett dem siden ungdomsskolen❤

Da gjestene hadde dratt så dro jeg og JM på city syd. Der var det pinadø salg på Pepsi Max!
Og der fikk jeg lov til å kjøpe 4 storpakker med pepsi Max istedenfor bare 3(som egentlig er regelen) fordi jeg hadde bursdag OG en vilt fremmed unggutt gratulerte meg med dagen😅😍
OOOOG det var salg på Lego så nå er julegaven til Odin i boks😘

Og enda så var det ikke over!
For når vi kom hjem hang det en liten pose på døra og den var fra en fin nabo og inneholdt et nydelig julehjerte pynt❤

Og nå sitter jeg her i sofaen og leser over hyggelige hilsninger fra fine venner på Facebook og fra bestemor til og med og føler meg utrolig takknemlig for alt jeg har fått og fått oppleve i dag❤❤❤

Gratulerer kjære mamma❤

I dag kunne det ikke blitt bedre!!!❤

Mye støtte fra folk etter artikkel i KK❤

I dag republiserte KK en artikkel de først trykket i fjor høst.
De spurte meg på forhånd om det var greit og det synes jeg selfølgeli det er❤
Den handler om noen hendelser som har skjedd oss som familie som er myntet på Oscar og det at han har autisme og psykisk utviklingshemming …
Det gjør fremdeles vondt å lese artikkelen og rippe opp i gamle sår…
Den minner om da jeg satt på Tv2 og blottla følelsene mine for hele nasjonen og snakket om andre tøffe hendelser der…
Den bringer opp igjen sorgen jeg da følte på og angsten jeg enda bærer i hjertet mitt som aldri kommer til å slippe taket…

Det er mange som mener mye om å dele om barna sine. Det er diskusjoner rundt etikk og moral og hva som er greit og ikke er greit å dele…
Dette synes jeg i utgangspunktet er bra, det er nok noen der ute som deler en del ting de fint kunne holdt for seg selv men…
Men jeg føler fremdeles at det er forferdelig viktig at jeg har og kommer til å fortsette å dele om det vi opplever…

Jeg har en del erfaringer oppigjennom årene nå…Jeg har valgt å stå fram på TV2 på God Morgen Norge, vi er med i dokumentarfilm og vi stiller opp i aviser og i magasiner…
Og jeg håper folk leser og forstår litt av bakgrunnen for hvorfor når de leser KK i dag…

Det å få høre at min sønn ikke bør gå i en normal klasse fordi han ikke er “normal”…
At han ikke fortjener en plass med de andre fordi han er annerledes og unik, det gjør noe med en mamma…På den ene siden blir man så sint at man vil spy, man vil hyle, skrike, sparke og slå! Vil gå til angrep på vedkommende og tvinge dem til å ha medfølelse og forstå!
Min sønn er AKKURAT like mye verdt som de andre elevene og det at noen kan mene noe annet er for meg helt sinnsykt! Sinnet bruser i blodet…
Den andre siden er KNUST!
Hjertet er knust, kroppen er nummen og tårene renner…Man er livredd, og føler seg fullstendig maktesløs mot disse menneskene…
For hva kan jeg egentlig si for å få dem til å forstå???
Hvor langt ned går det?
Vil barna deres mene dette også?
Vil det gå utover Oscar?
Psykisk?
Fysisk?
Kvalmen og kroppen skjelver…
Jeg har INGEN makt…

Å få høre fra en far som hadde barn i samme barnehagen som min yngste sønn at han kondolerer for gutten min…
Som LEVER i beste velgående…
Hva slags syn skal følge hans barn videre…
Hva som er grunnen til at han har autisme og hvordan vi skal gjøre han “frisk” er fokusen…
At det er min feil pga at jeg har vaksinert gutten og at gutten min nå ikke er like mye verd og like “bra” som “normale” barn…
Å kondolere ovenfor en lillebror som står der og må høre på disse menneskene…og ikke forstår noe som helst av dette urettferdige som skjer…Og må støtte både mor og bror i en sånn setting…
Vil han bli mobbet pga dette?
Vil han bli fryst ut?
Vil han til slutt bli påvirket av ytre faktorer og mene det samme om sin egen bror???💔

Det å få høre at jeg burde få et barn til så lillebror han få et “ordentlig” søsken…
Som betyr at de ikke ser på Oscar som en fullverdig bror, et fullverdig menneske…

Og MANGE! MANGE! MANGE! flere hendelser og uttalelser…
Det setter sine spor!
I en mor!
I en lillebror!
Og i en familie rundt!

Det er vondt og sårt og ikke minst helt sinnsykt skremmende…
Hva skjer med verden og folk sine holdninger?
Hva kan jeg gjøre?
Hvilke midler kan jeg bruke???

Skal jeg gjemme oss bort slik jeg gjorde i starten? Skal jeg skjerme og skjule og unnskylde???

NEI!
Jeg skal ikke det!
Jeg skal på Tv!
Jeg skal i avisa!
Jeg skal skrive bok!
Jeg skal i blader!
Og jeg skal BLOGGE!!!

Jeg skal gjøre alt i min makt for å informere,for å få folk til å forstå og føle med, og akseptere!
De skal se at min Oscar har like mye verdi som alle andre og jeg skal dyrke kunnskapen i folk!
Skrike ut at det handler ikke om vaksine!
Eller mat, eller midisiner!
Og vi skal ikke gjemme oss bort…
Oscar skal få skinne💙

Og dette gjøres gjennom å stå fram og dele!
Så jeg deler artikkelen fra KK nederst her og håper mange av dere andre vil fortsette og dele både blogg og artikkelen ❤

Og aldri glem;

Det kunne vært verre!
Man kunne vært dau…

https://www.kk.no/mamma/en-forelder-pa-skolen-ba-meg-sende-ham-pa-spesialskole/71772648

Sunday, rainy sunday…!

I dag har det regnet!
Fra morgen til kveld😅

Men vi har gjort det beste utav dagen…
Vi har tvunget oss ut på tur i regnet 2 ganger og vi har kost oss inne med god mat og film på Tv og Oscar har fått kosa seg i senga si med lekene sine❤

Odin fikk overraskelsesbesøk av kusina si i dag og de lekte og hadde det gøy, både ute og inne!

Så det ble en fin dag for ungene tross regnet…

Vi avsluttet dagen litt mer ubehagelig da. Oscar har presset seg til øret de siste dagene og presset seg veldig til øret etter kveldsbadet i dag…
Så “sykepleier/lege” mamman tar på hodelykt og fisker ut en god del svart sirup av øret hans igjen…😢
Så da ble dagen avsluttet med paracet og ibux og øredråper før han fant senga❤
Håper han sover bedre i natt nå da lille helten min…
Det har ikke vært så mye biting i fingrene denne gangen så da lurer jeg veldig på om han bare blir mer og mer vandt til smertene eller om smerteterskelen hans blir høyere og høyere…🤔
En tanke jeg nok aldri vil få svar på men…

Og jeg fikk en kommentar på bloggen i dag som satte meg litt ut…En mann(jeg antar det var en mann ut i fra navnet…) gratulerte med 22 plass på bloggerlista i Norge. Og det var jo fint. Men han var kritisk til bloggen og hadde flere spørsmål rundt den…

DET er helt iorden det altså!
Folk har veldig lov å ha sine egne oppfattninger og meninger…
Men jeg blir litt skuffa over at folk har bestemt seg for å mene noe helt UTEN å gjøre undersøkelser og reaserch rundt meningene sine…

Han lurte på om jeg hadde tenkt over hva Oscar ville tenke om “doproblematikken” jeg skrev om på bloggen når han ble voksen og fikk sin egen familie…
Altså for de som faktisk leser bloggen vet jo de at “doproblematikken” handlet om det stikk motsatte! At jeg er stolt av at gutten går på do alene. Jeg har aldri snakket om omstendighetene rundt og detaljer om dette…
Når det gjelder Oscar som voksen og med egen familie vet også de som leser bloggen at dette nok desverre aldri kommer til å skje…
Hvis Oscar en vakker dag lærer å lese vil han aldri klare å forstå det som står på min blogg og innholdet her…

Vi håper selfølgeli at Oscar skal bli den beste Oscar han kan bli og målene og ønskene/håpet er uendelig…Men vi er realistiske nok ang dette…
Og det tror jeg de som leser bloggen gjør også❤

Han mente det måtte være bittersøtt at jeg kun kom opp på lista pga krangelen med løvemammaene…
Her må jeg også få si at jeg tidligere også har ligget høyt på lista… helt opp på 27 plass helt uten krangler og diskusjoner….
Men at 22 plass er den høyeste ja…
Og jeg har blogget litt ekstra i det siste også…
Men om grunnen til det er en diskusjon/uenighet eller om folk følger og leser for at de faktisk liker bloggen og innholdet kan jo ikke jeg svare for…🙈

Så skrev han at Oscar(med K)…Blir diskutert i ulike nettforum og han lurer på om jeg har kontroll på informasjonen jeg legger ut på bloggen… Og hva folk sier og diskuterer…
Nå er det sånn at bloggen er offentlig og de som ønsker og lese den og hente informasjon de vil diskutere er helt frie til å gjøre det…
Og jeg må bare stole på det gode i mennesker som ser min intensjon med denne bloggen!
At det handler om bevbisthet rundt barn med diagnoser og hvordan det påvirker en hel familie…
Jeg deler oppturer og nedturer slik livet narurlig nok er med Oscar i sentrum…
For Oscar ER i sentrum!
Det er ikke lett å komme rundt og utenom det…
At det er et enormt stort spenn i de ulike diagnosene Oscar har og at det vil påvirke alle på ulike måter men at min blogg handler om hvor Oscar ligger på skalaen og hvordan dette påvirker oss som familie…

Jeg har en sønn til som for for tiden også er under utredning. Og selv om jeg kan komme til å snakke om hans diagnoser i fremtiden vil jeg være forsiktig med å gå i detalj på hvilke utfordringer han nå har og vil ha.
Men det kan være like viktig for han å dele, for at han også skal få fortsåelse og folk rundt skal forstå han.
Men skal ikke skamme seg over diagnosene sine, de er en del av gjør deg til det unike individet du er💙

Men jeg deler ikke for personlige historier i detalj som for han sin del vil kunne få konsekvenser om en kompis på ungdomsskolen oppfatter infoen feil for eksempel…
Her deles det som er viktig så langt med lærere og foreldre i klassen så må jeg stole på at de formidler dette på “riktig” måte til sine barn for at Lillebror også skal få den tilretteleggingen og forståelsen HAN trenger…

Så jeg tenker nøye! Over hva jeg deler ja!
Og jeg deler om Oscar så langt for at vi som familie, lillebror og ikke minst Oscar skal få den forståelsen vi trenger for at livene våre skal bli så fine som det går ann …
At han skal få den tilretteleggingen han trenger, at han skal bli sett på på en forståelsesfull måte der ute i samfunnet!
At han skal slippe kommentarene og det vonde fordi vi tørr å stå fram og si ting som det er;
The good!
The bad!
And the ugly!

Og igjen så er det Fantastisk at folk har meninger og jeg setter stor pris på at jeg blir kontaktet direkte av enkelte…
Men ikke glem å les dere opp og informer dere selv før dere danner dere en mening om en person eller situasjon❤

Og man må aldri glemme!;

Det kunne vært verre…😘

Mamma! En dag skal jeg fly til månen!

Det er lørdsg formiddag og vi har hjemmehelg hele gjengen.
Oscar nyyyyter til det fulle at han har fri og nekter å stå opp…
Har koooosa seg glugg i senga i timesvis og bare ler og tuller når jeg foreslår vi skal stå opp igjennom kameraet(jeg kan trykke på en knapp og så hører han det oppe…)
Odin har stått opp selv og har vært uheldig å tisset i sengen. Men har tatt av pysj og kastet til vask og har til og med tatt seg et bad!
Han kommer nyvasket, litt våt i håret ned på soverommet til en meget trøtt mamma. Legger seg under dyna til meg og hvisker;
Vi ligger her å slapper av mamma!
Vi trenger ikke starte dagen enda…
Og jeg griper rundt han og klemmer og han hvisker; mamma! Jeg elsker deg!
For en perfekt start på dagen!

Helt til gutten fiser og proklamerer at han er sulten på vaffler😂😂😂
Og vi drar oss opp begge to❤

Odin er nå blitt 6 år og han sitter på stua og leker for seg selv, mens jeg står på kjøkkenet og lager grove frokostvaffler…og plutselig helt ut av det blå utbryte han;

Mamma! En dag skal jeg fly til månen!

Jeg smiler for meg selv og kjenner noen tårer presse på og hjertet mitt bugne av stolthet!
Og svarte;

Vet du Odin! Det GLEDER jeg meg til å se!!!

Odin; da må du se meg på TV mamma! Da kommer jeg på tv!

Ja det gjør du skatt❤

Tenk for en fantastisk samtale å få lov å ha på morgenkvisten. En liten gutt med verden og ikke minst verdensrommet for sine føtter!

Selv om jeg inne i mitt voksne hode tenker…; det er vanskelig å bli astronaut Odin og svært få får til det…Det har kun vært så og så mange på månen og det skal nok mye til at du blir en av dem osv osv…
Så velger jeg denne gangen å holde tunga mi om det…

La gutten drømme og fantasere!
La han tenke at verden er hans lekeplass og han kan bli hva han vil!
La han rømme inn i sin egen verden der alt er lov og alt går ann!
Og han lar meg få være med❤

For tiden kommer tidsnok med realitetssjekk i forhold til selvtilitten med alvor og tunge stunder…, der han må forholde seg til en bror som krever mye og en far som ikke deltar og den tøffe samtalen rundt hvorfor det er sånn!
En bonusfar med kreft…
Og mere til…

Men akkurat nå!
Akkurat denne dagen!
Så flyr han i sin fremtid til månen!
Og jeg og storebror sitter å ser det på tv…
Og jeg nyter guttens selvtilitt og store drømmer og jeg dyrker selvet i han og forteller at han kan bli hva han vil i hele verden så lemge han jobber hardt for det!
For han er så sterk, så smart, så flink og så empatisk og snill!!!

Mamma! En dag skal jeg fly til månen!

Og hvem vet…
Kanskje en dag gjør han nettopp det!