I dag våknet jeg kvalm…
Så mange emosjoner på en gang…
Det er som å sitte på en karusell som bare går rundt og rund…man blir til slutt kvalm og svimmel…

Sist uke var jo litt utfordrende som de som leser fast fikk lese. Oscar måtte innom sykehuset og det var mye styr med ulike leger og beskjeder og nye utredningsprosesser osv osv…
Og fredagen kom og jeg hadde planer om et sammenbrudd, for å slippe ut noen emosjoner jeg har båret på lenge…
Men kroppen var helt nummen, død, avslått. Ikke en tåre kom som bestilt…
Så det planlagte sammenbruddet kom ikke som avtalt det heller…

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Lørdagen kom og jeg dro og sov over hos JM og fikk både, middag, frokost og lunsj før jeg dro hjemmover igjen for å ta imot gutta som begge to hadde kost seg på avlastning på hver sin kant💙💙

Søndag kveld røynet på og Oscar koser seg i badekaret/dusjen, jeg styret med Odin i stua litt og så ville han også dusje.
Da vi kom inn på badet sitter Oscar i badekaret og hylgråter/hikster, helt uten lyd…
Jeg hopper oppi med alle klærne på og prøver å trøste han…
Han hyyyyler og jeg får nesten panikk.
Hvor er han skadet???
Hva har skjedd???
Etter litt fram og tilbake får jeg til slutt lokalisert smertene og finner ut at det er øret…
Odin henter hodelykt og q-tips og jeg får fisket noen svart/brune slimklumper utav øret til Oscar og spør om han vil ha medisin for han har jo tydelige smerter…
Han ser rett på meg og svarer bestemt;
JA!
Jeg hopper ut av karet og må få av de våte klærne som jeg glemte oppi det hele…
Odin prøver å tørke meg🙈❤
Og jeg flyr ut på kjøkkenet i undertøyet med et håndkle rundt meg, får ordnet med paracet og drikke og inn på badet igjen…
Oscar får ikke i seg dette fort nok kan det se ut som og Odin hopper oppi karet og prøver å distrahere/trøste han❤
Så sitter jeg på en krakk utenfor karet og prøver å trøste til han vil reise seg(jeg prøvde å få han ut, men han er over 50 kg og når han stritter imot sliter jeg…)og komme opp.

Han vil heldigvis ha kveldsmat og Odin er en engel og gjør alt etter boka denne kvelden så jeg får de i seng(Odin i min seng men…😅).

Får sendt mld til ønh legen til Oscar og følte at alle batteriene jeg hadde fått ladet litt på lørdagen nå var tomme igjen…

Men mandagen kom, ØNH legen ordnet time til Oscar tirsdag morgen og jeg og Odin var invitert i bursdag på ettermiddagen på mandag.
Dette hadde Odin gledet seg til lenge så jeg ordnet så BPA hentet Oscar på skolen og gjorde noe kos med han. Oscar var også invitert i bursdag altså, det var bare omstendighetene som førte til at han ikke ble med denne gangen…
Meg og Odin koste oss på bursdagen og kom hjem og BPA hjalp til med legging osv. Odin igjen nede hos meg. Han fikk se litt på nettbrettet før han skulle sove…
Oscar fikk ikke sove…kjempeurolig og begynte å skalle hodet, jeg gikk opp å spurte om han ville ha medisin og fikk et klart og tydelig; JA! Igjen…
Han fikk det og jeg satt å fulgte med til han sovnet og da var jeg tom igjen og gikk ned for å legge meg(22.00..)
Og hvem ligger der med nettbrettet tro?!?
Odin! For jeg hadde jo glemt å gå ned å hente det og si god natt 🙈
Følte meg som verdens værste mamma men han var happy for nå la vi oss jo samtidig 😅

Tirsdag morgen kom og jeg fikk hjelp av en annen BPA til å hente Odin her hjemme og levere han på skolen mens jeg tok med Oscar til ØNH. Og da fikk vi vite at han har ørebetennelse igjen…💔
Apoteket neste, øredråper, fikk gitt første dose og levert han på skolen og skulle hjem å slappe av litt og da ble jeg dårlig i magen selfølgeli. MEN!!! Fikk sovet litt på sofaen før jeg hentet gutta…

Så kom onsdag og Odin hadde time på BUP,trodde jeg iallefall…🙈…
Det viste seg nemmelig at det var “min” time. Altså veiledningstime for bare meg…
Men Odin var jo med så han måtte jo bare bli med. Og vi snakket både med han og rundt han. Og kom inn på dette med do…
Han har hatt angst for å gå på do og gjøre nr 2 i mange år etter en vondt doopplevelse hos faren…
Dette har vært veldig hemmelig for det kan fort føre til mobbing og lignende…
Men når vi kjørte hjemmover i bilen sa han plutselig at han var klar til å prøve å gå på do…
Dette har blitt sagt før og vi har prøvd seriøst ALT av tips/triks/pedagogiske metoder…ingenting har så langt fungert.
Et godt sammarbeid med legen har vi også.

Så jeg hadde ikke de største forventningene…
MEN snakket med legen og ordnet og organiserte(lurer dere på mer detaljer rundt dette så kontakt meg personlig😘) og la til rette.
Odin kom hjem fra skolen og var like klar og satte seg ned og fikset det!!!!
På 1 førsøket!!!
Jeg hylte og jublet av stolthet og gutten stråååålte av stolthet og vi måtte ringe alle de nærmeste i familien og fortelle❤

Og selfølgeli måtte vi på butikken å kjøpe premie! Så JM passet på Oscar og jeg og Odin kjørte på OBS og kjøpte legorobot og en annen leke han har mast om en stund og han var så stolt og jeg var så stolt og ja….❤❤❤

Natta kom og jeg skulle på ny lade batteriene men Odin var våken midt på natta(02.00-03.30)og jeg måtte ligge hos han og Oscar våknet grytidlig og jeg er trøtt og sliten og lettet og glad for Odin og redd for øret til Oscar og har hodepine…

Men i dag får vi besøk og tante Mathe(brors kjæreste) og onkel Gard(min bror) og vi skal lage pizza og kose oss og feire Odin så nå skal mor prøve å duppe litt på sofaen igjen og prøve å sette bekymringene på vent littegranne…
Og håpe at batteriene rekker å lades litt…

For det kunne vært verre…
Jeg kunne vært dau…

❤

Ja folkens her i gården må man planlegge sammenbruddene sine og mitt ble instilt til i dag…

Jeg sliter med samvittigheten rundt avlastningen til gutta…
Oscar er hos en flott BPA og Odin er hos en fantastisk familie og jeg VET de har det kjempefint og koser seg men samvittigheten min river meg i filler…

Ungene mine er ikke her hos meg💔
Og det er jeg som har bestemt at det skal være sånn…Jeg føler meg bånn i bøtta og som verdens værste mamma…

JEG satte de to til verden og det er JEG som skal ta vare på dem!

Men…

Jeg har kjent på en utmattelse siden før jul…
Alt dette med barnevernet og Oscar og sykehuset og Odin som har startet på BUP og alt med meg selv osv…
Jeg hadde et mini sammenbrudd på sykehuset da alt toppet seg med narkosen til Oscar og da en svær biker dude kom bort å lurte på om det gikk bra tok flauheten over og jeg tok meg sammen…

Så har det gått slag i slag…
Oscar har hatt nye kuler i hodet og allergiske reaksjoner og nye leger og ny info og videre utredning. Og jeg er så glad for at toget nå går fremmover og at han/vi blir hørt og at legene bekrefter det jeg ser og tenker…
Selv om det svir enda mer i SinnaLine at legene nå støtter det denne dusten av en lege meldte meg til barnevernet for!

Jeg blir så sint og lei meg og forbanna og letta og kvalm og ALT!!!på fuckings en gang når legen nå bekrefter at Ibux er farlig for Oscar og at kulene helt klart kan ha en sammenheng med anfallene og forstoppelse..
For tidligere har jeg blitt fremstilt som gal og nevrotisk og at jeg tror jeg er lege og at alt dette bare er tull og ikke minst at jeg slår ungen min i verste fall for kulene kommer Iallefall IKKE av at han slår seg selv i hodet fordi han blir dårlig av IBUX NEI!!!

FORBANNA HELVETES DRITTSEKKER!
Vil jeg hyle!
Beklager språkbruken folkens!
Men altså hvordan kan legenorge fungere sånn…
Hadde legene i sommer kontaktet for eksempel hudlege da…eller allergolog som jeg(den hysteriske bedreviteren) foreslo da, for å få inn eksperter på området. Så hadde kanskje så sinnsykt mye smerte og traumer for den nydelige gutten min vært unngått…

Så hadde vi kunnet gi ungen min riktig behandling!
Og som fastlegen presiserer;
EN tlf fra mr.arrogant drittsekk lege som meldte til barnevernet til enten han selv eller Trondsletten hadde stoppet HELE barneverfadesen!

Det er tøft å svelge selv om det er over nå og vi må se fremmover og vi nå seiler i riktig retning…

Men det gjør så vondt, det har satt ulidelige spor…minner jeg ikke kommer over, traumer som blir der for alltid. På tross av at man er fullstendig uskyldig blir man most igjennom et system som ikke ligner grisen og kommer ut i motsatt ende knekt, brutt ned og medtatt…

Kroppen stopper opp og vil ikke mer, man får ikke sove, vil ikke spise, blir apatisk og nedbrutt…

Men man reiser seg igjen…

Og går på…

I går var en tøff dag og i dag var en tøff dag.
Allergologen var super! Virkelig! Og det var hudlegen forrige uke også…Nå har vi tatt første steget på en laaaaang stige for å hjelpe Oscar. Men nå får vi i det minste hjelp! Og det er jeg veldig, veldig glad for…

Og jeg er takknemlig for at BUP ser og vil hjelpe Odin og veien der er også lang men vi har begynt å gå…

Bare at jeg er med på hvert steg…
Og jeg koordinerer og organiserer og er der før, under og etter…Alene…

Selv om jeg har en flott kjæreste som bidrar det han kan og flere gode venner jeg vet jeg kan ringe og søstra mi og broren min og deres respektive så er jeg alene…
Jeg er med på alle avtaler og på alle møter og følger opp medisiner og annet.
Og det skal jeg Selfølgeli gjøre også❤

Men når Oscar hylgråtene og med sammenbrudd tviholder fast i meg når jeg MÅ levere han på skolen for Odin skal på BUP i dag…
Ja da rakner det for a’mor altså…
Det var så vondt at jeg har ikke ord og ikke kunne jeg vise hvor mye det påvirket meg heller. Jeg hedde ikke tid til å slippe ut mine følelser for vi måtte videre til leste møte.
Og Odin åpner seg opp om vanskelige ting(som han selfølgeli skal og jeg er så stolt over hvor flink han er og hvor trygg han er❤…)hos BUP så blir det rett Og slett for mye altså…

Det er så mye som er vondt og urettferdig føles det som…og jeg er så sint på enkelte som ikke gidder å bidra og ikke tar seg sammen nok til å stille opp for gutta…

Men hva skal jeg med sinnet?
Det fører ikke frem…
Det vil ikke få ting som er gjort til å bli ugjort, det vil ikke motivere enkelte til å sette ned flaska og se utover seg selv og sin egoisme. Man kan ikke tvinge noen til å se…

Men i dag skal jeg få lov til å gråte!
I dag skal jeg sette meg i badekaret og skru på dusjen og hyle og grine og skrike og banne og ja…I dag må det ut…

For i dag er det bare meg her hjemme…
(Og katta da…😘)
Så i kveld og i natt skal sammenbruddet få komme…

I morgen kommer en ny dag…

Det blir litt verre…
Men så MÅ det bli litt bedre…

Fy farao for en saf ass!
Forsov meg 30 min for JM sto opp med Odin og jeg hadde glemt å skru på klokka.
Men det gikk fint og begge gutta kom seg på skolen ca i tide. Oscar litt etter Odin da men hvem teller minutter😂

Så etter jeg leverte Oscar dro jeg på butikken en rask tur og så hjem, pakket ut varer og begynte å savne tlf min. Den lå heldigvis i jakkelomma uten lyd på da…
Og jeg sjekker den og har 5 ubesvarte anrop fra skolen, fra de som jobber med Oscar…
Jeg så han for 15 min siden…
Nå! Tenkte jeg…NÅ! Har han daua…

Ringer tilbake…

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Han har ikke daua heldigvis men de var ganske oppskaket for Oscar hadde allergisk sjokk anfall og det har han ikke hatt på skolen før…
Mor kaster seg i bilen med medisiner og mere til og rusher til skolen.
Får i gutten medisiner og smører krem…
Liten effekt.
Jeg ringer legen og får komme med en gang.
Vi hiver oss i bilen og kjører til legen.

Der blir vi selfølgeli sittende å vente en liten stund mens Oscar holder på å rive seg opp i annsiktet og klager høylytt og gråter.
Så besvimer han…

Jeg trodde ikke det jeg så egentlig for dette har jeg ikke opplevd før. Så jeg var litt i vanntro mens jeg ristet i han og prøvde å få kontakt. Mens damen som var der med sin lille datter spretter opp og henter hjelp❤

Vi får komme inn på et rom og Oscar nekter å legge seg ned på benken så han sitter å svimler i en stol mens jeg holder han. Blodtrykket blir målt og det er høyt av alle ting…

Vi blir hos legen i 3 timer der han blir sjekket, sykehuset blir konsultert og han får noen nye medisiner og blodtrykket og allergien går litt ned.

Det blir bestemt at han skal få dra hjem(for vi har jo time på sankt Olav Hospital imorgen til allergolog). Og så skal legen ringe på slutten av dagen. Og vi drar hjem vi og etter en liten stund så blusser allergien opp igjen og det blir bestemt at vi må på sykehuset…

Så atter en gang putter jeg en allergisk, ukomfortabel og syk gutt i bilen og kjører avgårde. Han klør noe vondsomt i bilen og sitter ikke i ro og jeg stresser og kjører og prøver å holde hodet kaldt og komme fram så fort jeg kan og DA FOLKENS!!! DA!!!!
Blir jeg stoppet i laserkontroll…😱
Jeg hadde kjørt liiiit for fort i en 60 sone før Lerkendal og politimannen vinker meg inn og jeg kjenner hele kroppen rakne og tårene presser på…

Du har kjørt for fort du må bort på parkeringsplassen ved Simens å stille deg i kø og snakke med politiet…
Men…jeg er på vei til sykehuset med en unge med allergisk sjokk som ikke kan snakke…
Jeg…jeg…jeg…herregud…
Ja da tar vi praten nå med en gang sier han, kjør bort dit nå!

Og jeg kjører og jeg griner og jeg griner og tenker at nå…nå orker jeg ikke mere…
Så kommer en politidame bort og spør hvordan det går med Oscar? Ikke så bra sier jeg, vi må på sykehuset nå vi har fått beskjed fra legen om å dra med en gang…
Jeg beklager virkelig får jeg snufset fram mens jeg seriøstvstrigriner…Jeg har ALDRI kjørt for fort i hele mitt liv og nå…altså jeg beklager…
Hun kikker bak på Oscar som sitter der rødsprengt og biter seg i fingrene.
Bare kjør du…sier hun.
Og husk å være mer forsiktig på veien frammover…
Jeg takket og lovte å aldri gjøre det igjen…

Så til Trøndelag politidistrikt;
Jeg takker fra bunnen av mitt hjerte for forståelsen for dagens hendelse og lover på heder og ære at dette aldri skal gjenta seg!
I dag utøvde dere et skjønn som virkelig viser at dere tar hensyn til og forstår de unike situasjonene!
(Hvis noen jeg kjenner eller noen som leser dette kjenner noen i politiet så send dem link! Så jeg får takket dem❤)

Jeg kjørte videre(ikke en km for fort!)
Vi kom oss på sykehuset og Oscar hadde det virkelig ikke bra💔
Det ble undersøkelser og blodprøver og streptokokk test m.m(som jeg måtte ta på han faktisk😅)….
Og det ble fastslått at han ikke kunne få mer medisin men at jeg måtte smøre han fra topp til tå med kortison salve…
Han er virkelig en helt men i dag kanskje ekstra mye, for så mye ubehag har jeg ikke swtt før og han både klaget og gråt på sykehuset…💔

Da var det godt å komme hjem(selv om det ble sent…) til en osteloff og et bad og mor smørte opp fra topp til tå og Oscar fant senga si og sovnet uten noe videre dramatikk.

Nå seg jeg selv ned i sofaen og skal prøve å få spist litt for det har vist seg vanskelig i dag…Jeg har ikke klart å dytte i meg noe annet enn en liten proteinbar fra coop som smakte spy! Så sorry coop her må dere tilbake til tegnebrettet ass…🤮

Nå skal et rundstykke og et par glass pepsi Max fortæres før jeg finner senga…

For imorgen kommer nok en dag da Oscar har time på sykehuset og Odin har time på BUP etter det…

Så jeg får henge superheltinne kappa til tørk og stålsette meg for enda en dag!

Moms out!

MEN!!!!
Ikke glem da folkens!!!
Det kunne vært verre 😘❤

I dag og imorra skulle vi ha litt avlastning på begge gutta.
Avlastningsfamilien til Odin har med han på hyttetur og Oscar skulle sove hos en BPA assistent 🙂

Slik ble det ikke…

I går kom Oscar hjem fra skolen med allergisk reaksjon igjen og hadde ikke vært på do, så en forstoppelse var nok på gang igjen. Nå er jeg faktisk rimelig sikker på at disse allergiske reaksjonene har en sammenheng med forstoppelses utfordringer altså for nå er det 5 gangen begge skjer samtidig…

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Men mor visste råd og hadde spart litt medisin fra jula som Oscar fikk og da forsvant den værste kløen. Men vi fikk han ikke til å gå på do…Og her begikk a’mor første feil for jeg burde gitt Oscar et klyx fredag kvelden men tenkte å vente å se om det hjalp med litt ekstra laxerende han fikk istedenfor.

Det var litt ekstra aktivitet i natt og jeg var oppe noen runder for å sjekke han. Men alt virket tilsynelatende ok.

Han våknet og spiste frokost og fikk litt mer allergimedisin og BPA kom for å hente han med seg. Oscar ville være hos mammaen sin men dette er ikke uvanlig så vi dyttet han litt pent ut døra😅🙈

Jeg ba BPA gi han et klyx om han ikke kom seg på do etter lunsj. Noe han ikke gjorde…
Men klyxet funket ikke slik det pleier og han fikk ikke tømt seg helt…

Og så ringer BPA!

Oscar kaster opp😱 over hele dissa på lekeplassen stakkars. Og jeg hiver meg i bilen for å hente han. Og han spyr på nytt inne og vi tar med bøtte i bilen og ringer legevakta for gutten er likblek og urinen er gul/brun og han får ikke bæsjet…OG atter en gang kommer de fram til at han må sjekkes for han kan jo ikke snakke…Vi fikk time på legevakta…

Men Oscar NEKTER å reise seg og skal på ingen måte ut i bilen igjen! Han legger seg ned og roper; NEI! Og siden jeg til vanlig har verdens mest medgjørlige sønn, som ALLTID gjør som han får beskjed om og er med på alt… så hører jeg på han denne gangen og respekterer hans ønsker og ringer legevakta igjen og de velger å sende en legevaktbil istedenfor…
Og de kommer og gjør ABSOLUTT INGEN TING!!!

Jeg sier han har gule stafylokokker i nesa igjen som man LETT kan se med en lommelykt. Oscar har dette ofte i forbindelse med virusinfeksjoner, det er noe han får ganske ofte så jeg kjenner til symtomene og hvordan det ser ut og når det er ille får han antibiotikakur(jeg har akkurat det samme tro det eller ei…)legen gidder ikke å se…

Jeg forklarer om urinen og magen, legen sjekker ingenting…Sier bare at om han kaster opp igjen må vi ringe og komme ned på barn mottak…
Ikke lyttet han på han, kjente han på han, ingenting…Hvorfor kom de da tenker jeg???

Oscar fikk i seg litt mat og jeg gikk å la han som vanlig men i dag lå jeg å lullet og bysset og koste/strøyk på han til han sovnet❤

Skal jeg gå? Spurte jeg han.
Og fikk et kontat; NEI! i retur…

Så jeg lå der og holdt han i hånda og strøyk.
MAMMA hvisker han rett før han sovner…

Jeg elsker seg frosken, hvisker jeg tilbake❤

Og nå står kameraet på full lydstyrke og tlf står på alarm 1 gang i timen. Men muligheten er stor for at jeg legger meg med han i natt…

Mamma må til når Oscar er syk 💙

Denne utrolig skjønne gutten er inne i en nydelig periode❤
Han er våken og bestemt og vet veldig godt hva han vil og ikke vil!

Han er sta og vrang og kranglete😍😘
Og han ler og koser seg og leker med oss❤

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Når vi går hjem fra skolen nå springer han litt fra meg(tror han) og rundt hjørnet på skolen og der gjemmer han seg i en busk(og vi ser han faktisk ikke🙈😅, i 2 sek…) og så kommer vi og roper; hvor er Oscar??? Hvor er Oscar???
Og han flirer og vi sier; øuah! Til hverandre❤

Han sier; IS! når han vil ha is og han vil sitte i fanget og han vil kose og leke med oss, han teller og øver på lyder❤

Og det fineste av alt! Han synger😍😍😍

Overalt synger han ❤
På turog på rommet og i bilen og i badekaret; OVERALT!
Og det er så fint å høre på❤
Han synger og vi forstår med bevegelsene hvilke sanger det er❤ og at melodien kan ligne originalen. Han spiller instrumentene sine og koser seg.

Han har vondt i øret stakkars og i magen til tider og vi både ser og føler at han har vondt💔 Men han viser meg nå om han trenger Paracet og om han er hard i magen. For han går til skapet og sier; med! Med! Som er medisin.
Og vil jeg skal massere han på siden av lårene og magen når han har vondt i magen❤

Det føles så godt nå❤
At han viser og tar initiativ❤

Og mors tårer triller og hjertet sprekker av glede for det vakreste i verden er Oscar som synger❤

I mitt lille vindu.
Ser jeg alt som skjer…
Alle folka uttafor,
Som hygger seg og ler…

Det siste året har vært rart for alle. Karrantener, isolasjon og sosial nedstigning…

I mitt lille “vindu” leser jeg om folk som sliter og synes dette er tøft og uvanlig og vanskelig…

Og den siste tiden har det truffet meg hardere og hardere at dette året egentlig ikke har vært så unormalt år for oss…

Vi er ikke ukjent med å stå på sidelinjen, obervere og se/lese om det de andre gjør sammen, uten oss. Være på utsiden og ikke bli inkludert…

Det som har vært uvanlig for oss er at nå har alle de andre også hatt det sånn og på en eller annen forskrudd måte har det faktisk føltes litt godt😢

For når folk er stengt inne og ikke får være sammen blir ikke vi glemt/utestengt…
Da trenger jeg ikke være lei meg når jeg ser venner på Facebook legger ut fine bilder av skøyteturer sammen og hytteturer sammen og koselig sammvær sammen…
Uten oss…

Guttene i klassen møtes for å gå på skøyter, ake, bygge borg. Foreldre bygger nettverk og drikker kaffe og koser seg mens ungene leker…
Vi blir glemt…

Oscar går på nærskolen sin, i en helt normal klasse…Eller det skal han egentlig. Men han er den han er så han må ha pauser og få jobbe med sine ting. For seg selv og borte fra fellesskapet…
Da blir han fort glemt…
Både elevene og lærerne glemmer at Oscar er der og må få bli med på det han kan…
For han trives i klassen!
Han liker å være der og han har så mye læring i å få være der…
Det at han da blir glemt når ting blir planlagt, turer, forestilinger, juleverksteder…
Det gjør vondt!

Nå i år har det vært vanskelig med bursdager og felles arrangementer og skolene har vært nødt til å innføre ulike tiltak for å ivareta smittevern og sånn.
Og da har et av tiltakene vært at Oscar blitt isolert fra klassen sin ved flere anledninger.
Da blir han glemt, lærerne glemmer å inkludere han når det går og elevene glemmer at han går i klassen…Foreldrene glemmer at vi også er der…Jeg møter de ikke for jeg må levere Oscar et annet sted på skolen mens de henter og leverer i gangen til klassen…
Vi er skyggene som går forbi…

Sånn føles det også på privaten…
Vi er skyggene som får likes på blogg og Facebook, som får støtte og fine kommenterer igjennom vinduet, men svært få kommer å ringer på døra…

Jeg vet at vi er annerledes og kanskje har med oss litt mer bagasje på tur når vi får bli med. Men baggene er ikke så tunge at vi ikke klarer å bære dem…Vi kan bli med…Vi vil bli med…
Vi ønsker å få være med…

Det gjør vondt for meg å se disse bildene som venner legger ut…
De der borte, de som vi kjente så godt…
De vi var med før…
Men ikke nå…
Halloween turer sammen…
Skøyteturer, ski turer, aketurer…
Sammen.
Uten oss…

Før var jeg den som inviterte inn alle, middager, grilling, kos og hygge.
Sammen alle sammen og vi hadde venner med barn på samme alder og jeg organiserte og ordnet i stand…

Men så ble det litt mye…
Litt mye for meg og
litt mye med oss tenker jeg…

Og nå sitter jeg her å ser på dem der ute…

Jeg måtte ta meg sammen for ikke å grine når jeg gikk forbi skytebanen i dag og så grupper med foreldre som koste seg sammen…
Vi kunne også vært med der…

Så tenker jeg er det
MEG???
OSS???
Orker folk oss ikke…
Er vi så mye…
Er JEG for mye…

Ei gammel venninne sa for noen år siden etter noen drinker for mye innabors;
at hun ikke klarte å snakke med meg lengre…For hun følte at jeg hadde så mye…
Og hun visste ikke hva hun skulle si…Hun turte ikke “klage” over sine “problemer” til meg når vårt liv er som det er…Og at det er for tøft og vanskelig å høre om det for man vet ikke hva man skal si.

Det satte sine spor…

For jeg får ikke gjort noe med det!💔
Det er sånn vi har det, sånn vi lever og sånn vi er…Og jeg føler seriøst at selv i det mørkeste mørke så prøver jeg å holde motet oppe! Tenke på det positive og være der for de rundt meg…

Jeg har noen gode nære venner og ei av dem er i litt samme situasjon som oss og min historie kunne like godt vært hennes historie…
Og det gjør så vondt å høre…
At vi mister de rundt oss, at vi ikke får bli med, hvorfor?
Fordi vi er annerledes…

I dag ble en ekstra vondt dag…

Vi dro på isfisking i dag, vi 4 som familie og BPA…Helt alene…
Så kom vi hjem og så alle på skøytebanen…

Jeg ser og jeg ser og jeg ser…

Men får ikke mulighet til å være med…💔

Jeg har jo vist bilder av Oscar på tur før.
Han ELSKER å gå på tur!
Bryr seg lite og vær og klær og årstid.
Ut på tur og ALDRI sur det er virkelig hans motto.
Og nå som Trondheim kommune har kommet med nye tiltak rundt smittesituasjonen vår blir det ekstra stas å få være ute og røre på seg.
Jeg blir så glad av å se han i bevegelse, hoppende, trippende, skippende bortover og ofte så “synger” han på sin egen måte.
Alle som jobber rundt Oscar er flinke til å ta han med ut og la han få puste, løpe og leve❤

For det er corona og det er så mange restriksjoner og regler og ting vi ikke kan få gjort akkurat nå…
Som;
Lekeland og hoppeland(rush), og badebasseng og ikke minst kjøre rulletrapp på kjøpesenter…
MEN vi kan være ute og gå og løpe og kose oss og ta et tips fra Oscar når vi går og nynn en liten sang for deg selv og kanskje for de du gpr forbi…😘
For jeg kan love dere at ikke ÉN person vi har passert som har sett og hørt han komme skippende/syngende har dratt på smilebådet og løftet hodet❤

I går var det første skoledag etter ferien for Odin og Oscar. Egentlig skulle begge være på SFO i romjula. Men den ble stengt pga for mange smittede ved vår skole og da for få ansatte til å ha på jobb. Men skolen fikk alikevell til å ha et opplegg for Oscar noen timer hver dag. Så han fikk komme og være i gymsalen og storkose seg med leker og moro❤
Heldigvis hadde jeg forutsett at noe slik muligens ville skje så jeg hadde noen oppsparte BPA timer som jeg omdisponerte til Odin.
Så han fikk kommet seg litt mer ut og i akrivitet enn det jeg makter å ta han med på også 😘
Men i går var første dag tilbake til “normalen”.
Og Odin kom hjem med lekser som skulle gjøres. Her har vi prøvd litt ulike metoder for å få motivert han til å ville gjøre lekser. Vi har forsøkt et ark hver dag…Vente til litt uti uka, men har egentlig landet på at mandag er den dagen vi har mest energi og overskudd så da peiser vi på og blir ferdige med en gang(med 4 ark) og så er det jo leselekse hver dag i tillegg…
Så i går etter middag og litt lek og bading så satte jeg og Odin oss ned for å gjøre lekser som vanlig…
Det som var litt mer “uvanlig” var at Oscar ikke ville på rommet sitt og slappe av med boblevegg og lekene sine. Han surret rundt oss og fram og tilbake på gulvet og fant ikke ro. Og sa blankt: NEI! til alt som ble foreslått for han av BPA.
Så da spurte jeg; Vil du gjøre lekser Oscar???
Og da hoppet han til og sprang til bordet og satte seg ned! For; JA! Det ville han også❤
Heldigvis var det koronapandemi i vår og Oscar var hjemme 1 uke og da fikk vi en drøss!!! Med aktivitetsark tilpasset hans nivå i en perm med hjem og den har jeg tatt vare på. Så jeg dro fram talloppgaver, og matching og klipping og greier og han koste seg og sto på.
Og da vi var ferdige var begge gutta SÅÅÅ fornøyd med sin egen insats og mor var enormt stolt av de to flinke gutta sine💙💙
Sånne dager legger vi i det gode minner skrinet og tar fram de dagene det butter mer imot💙

For i går!
Kunne det definitivt vært mye verre…😂😘🙈

Dette nydelige bildet sneik jeg meg til da jeg sto å tok oppvasken på kjøkkenet en kveld, gutta lå å så på film og plutselig hørte jeg;
Jeg elsker deg Oscar❤
Kooooos! Sier Odin.
Og jeg sneik meg rundt hjørnet og tok en titt…
Tårene trillet og hjertet vokste nesten ut av brystet og mors stolthet fløy oppunder taket!

Den siste tiden har det vært mange fine stunder mellom gutta. Og selv om minstemann ofte blir både sjalu og sint og både kan slå og hive broren ut av rommet sitt. Så overskygges de tøffe “kranglene” av de gode stundene som den på bildet❤

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Gutta MINE!💙💙

Gutta har ikke sett eller hørt fra sin far på snart 1 år…
Han betaler ikke bidrag til gutta og vi hører ingenting utover en gave i bursdag eller til jul som enten sendes i posten eller blir levert via andre…
Jeg har foreldreansvaret for dem og er den eneste som følger opp og stiller opp og er der for dem…

Helt siden far meldte seg ut av livene til gutta frivillig eller egentlig helt siden gutta ble født og vi ikke ble enige om navnene dere, har jeg tenkt på dette med navnene de har…

Det ble en del press fra familien om hva de skulle hete når vi valgte navn på gutta…
Spesielt når de gjalt Odin, da han er født på dødsdagen til et avdødt familiemedlem…
Og jeg tenkte at av respekt for nærmeste familie og tradisjoner de hadde og da min ex føyde jeg meg og valgte mellomnavn og etternavn deretter…
For jeg nektet å kalle opp Odin etter den de ønsket og da måtte jeg gi meg på noe følte jeg…

Men det har ikke føltes riktig…
Og hele 2020 har det bare føltes mer og mer feil…
Det er MINE gutter!
Det er jeg som har dem og tar vare på dem og det er rettferdig og riktig at det er mitt navn de bærer videre…
De vet jo hvem faren er osv…
Så det er ikke det det handler om.
Noen synes kanskje dette er smålig osv.
Men for meg er det viktig!

Jeg foreslo for min ex da vi giftet oss at vi skulle ta hverandres navn så alle i familien kunne hete wet samme, noe han nektet.
Hadde han gått med på det hadde vi jo begge hett det samme som gutta nå. Men nå ble det ikke sånn og det var hans navn som sto sist og da ble det dominerende…

På nyttårsaften sto jeg som jeg alltid gjør å så på raketter mens tårene presset på og alt det tøffe i året som har vært kommer vellende opp…Alle kamper, sykdommer, redsler og tøffe stunder…

Og HÅPET om at det nye året skal bringe med seg flere av de gode stundene og mindre av det vonde og ikke minst det sterkeste av alle ønsker at Oscar skal lære å snakke…

Og jeg tenkte på alt JEG har gjort og stått i og stilt opp på i året som har gått!
JEG; Line Natalie Røllheim Albertsen!
Mamman til Oscar og Odin.

Og da bestemte jeg at 2021 skal starte med at gutta nå blir helt mine…
Oscar Røllheim-Albertsen💙
Odin Røllheim-Albertsen 💙
Heter de nå…

Og vi skal gå 2021 i møte med mye mot og kjærlighet og håp om bedre tider…
Og ikke minst styrke i de kampene som vil komme!

Meg og gutta mine og JM som ekstra side kick💙

Det vil gå bra!
Det skal gå bra!
Det kommer til å gå bra💙

Det kunne vært verre…

Jeg er takknemlig…

Jeg er takknemlig for at vi lever og er,
For mat i våre mager og at vi har nok klær…

Jeg er takknemlig for at pengene akkurat strekker til…
For at ungene har gaver under juletre og synes at mamma hun er snill…

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg er takknemlig for mine nydelige gutter to…
For vakre øyeblikk med dem og for deres naive barnetro…

Jeg er takknemlig for at vi sover under et solid tak, og at det å holde varmen her er ingen vrien sak…

Jeg er takknemlig jeg, for at jeg fikk ufør i fra NAV…
At det hele ordnet seg uten krangler, kamp og krav…

Jeg er takknemlig for at legene rundt oss fins…
At de jobber hardt og godt og ser min lille prins…

Jeg er takknemlig for at kjæresten min er her…
Vi vet ikke hvor lenge vi har han men nyter alle stundene han er nær…

Jeg er takknemlig for at Oscar har fått BPA…
At de er glade i gutta mine, jobber godt så vi alle har det bra!

Og jeg er takknemlig for kommunen! Ja tenk på det! For de har hjulpet oss og støttet oss og var villige til å se…

Og jeg er så utrolig takknemlig for gutta mine!
At de begge er så sterke, tøffe, modige og fine!

At de har empati i sine hjerter ❤
Og når de ler og smiler letter alle mine smerter…

Og jeg er takknemlig for alle fine stunder med alle jeg er glad i og med dem!
Og jeg er takknemlig for at jeg får lov å gi dem klem…

Jeg er takknemlig for at Odin har så god fantasi…
For han energi og pågangsmot og at han alltid er snill og blid…

Jeg er takknemlig for Oscar og hans pågangsmot og hans sterke hjerte…
For at han øver på ord og på å utrykke seg og jobber modig igjennom sin smerte…

Jeg er takknemlig for at vi har holdt oss friske fra Corona og ikke har mistet noen som har blitt syke…
Og at julevinden atter en gang alle våre kinn kan stryke…

Jeg er takknemlig for alle tunge skritt i mine sko…
For veien har vært lang og hard, kampene har vært mange men jeg står her jo!

Jeg er takknemlig for at jeg får en jul igjen, med nær familie og gutta og JM og en ansatt og en venn…

Jeg er takknemlig for min kraft, min styrke, mitt håp og min sterke tro!
På at et skritt av gangen skal jeg krysse en enda en ny vei, et hav, et fjell eller en ny bro…

Bildet er tatt forrige helg da jeg og Oscarbakte lussekatter sammen, bare vi to❤

Mens så satt mor i gangen på sykehuset og grein så det spruter…

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Så fort ting kan snu…

Oscar skulle jo inn i dag og reoperere øret sitt som har plaget han. Og i og med at vi skulle møte fastende så vekket jeg han ikke før rett før vi skulle ut døra…
Da vi kommer ned på sykehuset oppdager vi en ny kul i hodet som har sprekt opp og blødd…😱
Jeg får legen til å kontakte Barn Mottak med en gang da det er der vi får oppfølging for disse kulene…
Legen som følger opp Oscar er ikke på jobb selfølgeli og en annen lege ringer MEG og vil vi skal komme dit…🙈
Jeg beordrer regelrett vedkommende å ta kontakt med ØNH kirurg som skal operere Oscar og bli enig med han om hvem som gjør hva og hva som skal gjøres…
Heldigvis har vi verdens beste lege på Trondsletten som også blandet seg inn så nå håper jeg de fikk koordinert seg alle sammen og at ting blir gjort/gjennomført…
Mange kokker og mye søl men til slutt så må de vel få til å lage middag…🙈

Narkosen til Oscar i dag gikk ikke som forventet…
Sist gang sovnet han godt inn med meg ved sin side i senga og alt gikk knirkefritt…
Denne gangen bråvåknet han inne på operasjonsstua og heiv seg rund og reiste seg og klamret seg til meg og skulle på INGEN måte puste inn i masken. Jeg så skrekken og panikken i øynene hans…
Mens jeg tviholdt han i armene mine og sang; kattepus å kattepus…Så rolig jeg kunne…
Så sovnet han til slutt…

Og mor ble plassert ute i gangen mens tårene fosset…

Vi var jo på oppsummeringssamtale hos BUP i går og i dag ville jeg ringe BV og få høre hva de tenker nå. Så jeg fikk tatt meg sammen litt og fikk ringt dem. De avslutter/henlegger nå saken! Og vi er ferdige med barnevernet!!!

Og da kom tårene enda en gang! Denne gangen av lettelse…
Advokaten ble informert og selv om det kostet oss 10.000 kr nå før jul i utgifter til henne var det verdt det!

Og så ble jeg redd for Oscar igjen og 100.Tusen følelser strømmet igjennom hodet…

Nå sitter jeg ved Oscar sin side og venter på at han skal våkne. Han snorker ❤
Operasjonen gikk bra!
Det har ligget slimete ørevoks i mellomøret til Oscar stakkars og DET er vondt og ubehagelig det…
Så nå er det sugd ut…Og hullet er pyntet opp og vi håper og ber til gud og alle øvre makter om at det nå gror av seg selv…og vi ikke trenger flere operasjoner…

Kulen så grei ut og konklusjonen er at han har skallet seg i hodet på grunn av smerter…💔

Jeg har ikke klart å spise enda…men man kommer langt med Pepsi Max!

Nå håper jeg julefreden kan senke seg over hus og heim og at vi kan feire uten smerter og med ro i sinnet…❤

Resten av Barnevernet historien fortelles når jeg har fått landet og funnet bakken igjen…