Det var en gang en trolljente. Da hun var liten bodde hun i berget sammen med trollfamilien sin.
Det som var spesielt var at ingen i skogen viste at de var troll. For når de gikk ut av hulen kunne de skape seg om til hva de ville.
Trolljenta lærte fort å skape seg om og trollforeldrene var veldig flinke til å skape seg om. De var så flinke at trolljenta ofte ikke kjente de igjen når hun møtte dem på utsiden…De var så fine og flinke og perfekte, ingen så igjennom forkledningen. Ikke til noen av dem, for trollbarna hadde fått god lærdom i å skape seg om og de var også perfekte der ute i verden. Det var det de andre så, det perfekte!
Noen misstenkte nok at de var troll, men ingen turte å si noe…
For på innsiden av hulen var alt annerledes. På innsiden av hulen gikk det ikke ann å skape seg om så der var de troll. Sinte troll, aggresive,bedømmende troll, voldelige troll og slemme troll. På innsiden var det ingen som slapp inn. På innsiden bak lukked huledør kom alt det negative fram. Ingenting var godt nok for noen, ingen var flinke nok, smarte nok, tynne nok, pene nok. For de var jo troll…
Og det var urettferdig at de var troll for de andre var jo ikke det. De andre var ikke som dem. Noen ganger var de sjalu på de andre i skogen, noen ganger hatet de dem, noen ganger var det de andre sin feil at de var troll. Men de sa aldri noe til noen…For det var jo ingen som visste at de var troll og det var det heller ingen som skulle vite…
Trollfar var ofte sint og kunne både brøle og brake, hamre og dytte. Han var et sinna troll og det smalt i dunder og brak og trollungene fikk ofte kjenne på dette…Men det gikk fort over når han skapte seg om ute i verden. Men selv om han var en annen ute i verden var trollfar alltid inne i han og noen få klarte å se litt av trollet…Men de sa aldri noe…
Trollmor likte å være omskapt best. Hun likte å holde trollhulen ren og pen og at det skulle se fint ut hele tiden. Selv om ingen fikk komme inn. Trollbarna lærte å vaske å holde det rent og å holde seg rene og ha det ryddig. De lærte å lage mat og kle seg fint. Men de lærte aldri å elske seg selv som troll. De lærte å omskape seg til perfekte skapninger som verden beundret og likte og synes var pene…men på innsiden var de troll…
Trollbarna hadde nok mat og de lærte å bli flinke på skolen og å alltid yte alt de klarte. Men ofte var det ikke alltid nok, uansett hvor hard de jobbet, hvor flinke de var, hvor fine de var og hvor flinke de var til å skape seg om. For på innsiden var de troll…De ble aldri smarte nok, tynne nok, pene nok, flinke nok. For uansett hva de gjorde var de troll…
Det var andre skapninger ute i skogen som misstenkte at familien var troll. Men de sa aldri noe…
Trollungene flyttet ut i verden og forble omskapte. For det var bare i trollhulen de kunne bli troll igjen. Det var ingen der ute i verden som visste at de var troll…Det var bare de selv som visste det og de snakket ikke om det. De ble eksperter på å late som, å være perfekte, flinke, omskapte skapninger…
Årene gikk og ingen visste noe…Men de visste det at; Uansett hvor langt de reiste, hvor hardt de jobbet, hvor mye de enn prøvde var det nytteløst! For på innsiden var de og kom alltid til å være troll…
Kanskje en dag kom dagen de kunne gå ut og være troll å la verden få se dem slik de egentlig var. Kanskje kunne de være stolte av å være troll. Men de var opplært til å vite at verden var redde dem, likte dem ikke, ville ikke ha noe med dem å gjøre. Det var kun trollfamilien man kunne stole på. Det var kun dem som kunne, visste og var best. De var redde for de andre. Tenk hvis de ville dem vondt. De var jo tross alt troll…
Men en dag bestemte den ene trolljenta seg for å fortelle noen at hun var troll. Hun åpnet seg opp og fortalte om alt som hadde foregått i hulen og alt det vonde hun bar inne i seg. Om alt det fæle og alt det trollete.
Og vet dere hva? De likte henne! Selv om hun var troll…De brydde seg ikke om vortene, den tykke magen, at hun ikke kunne skrive perfekt, at hun ikke var den smarteste i skogen. At hun ikke var pen under overflaten…
De likte henne fordi hun var verdens snilleste troll og da betydde det andre ingenting. Så fra den dagen av gikk trolljenta rundt i verden og var den hun var, på innsiden var hun et troll…
Men i berget var ingenting forandret og i og med at det var bare i berget de kunne skape seg om til troll på ordentlig var det enda mange i skogen som ikke visste at de også var troll…
Vel mange misstenkte det, men ingen turte å si noe…
