En brukket fot og mye rot…

Forrige uke ringte de fra barnehagen til Oscar og sa de la merke til at han var svært håven i foten, blå og gikk litt på siden. Dette var på Oscar sin bursdag. Jeg spurte om det virket så alvorlig at jeg måtte hente han og dra på sykehuset men vi ble enige om å vente da det ikke virket som det plaget han noe særlig.

Her gjorde jeg feil nr 1…

Dagene gikk og det virket som det gikk bra med foten, Oscar gikk på, hoppet på og sprang på den. Men han sov veldig urolig om natten. Han gikk da på antibiotikakur også så jeg tenkte det kunne ha noe med det å gjøre.

Feil nr 2…

Så på tordag kveld denne uken var Oscar uheldig å sparke borti noe som lå på gulvet og traff rett på den vonde tåa. Og begynte å halte med den gang. Jeg ventet til dagen etter, ringte legen og fikk time 13.00.

Feil nr 3…

Vi kom til legen og som jeg mistenkte ville legen sende han på røngten. Og vi dro rett ned på sykehuset. Inn på skaden, hvor de var svært lite imøtekommende og ville ikke høre på meg men jeg forklarte om Oscar og de henviste oss til røngten først. Vi gikk hele veien.

Feil nr 4…

Oppe på røngten sto vi lenge i kø. Stakkars Oscar. Men da vi til slutt kom frem fikk jeg forklare om Oscar og de hadde jo vært vinte til oppførselen hans i køen, så her kom vi faktisk rett inn. Til en veldig fin, snill og hyggelig røngtenlege. Han forsto! Jeg ble litt lettet over at nå skulle det gå fint frammover.

Feil nr 5…

Jeg spurte røngten legen og hva han så og han sa at han var 99% sikker på at det var brudd og pga Oscar sin tilstand skulle han ringe en lege å få de til å se på det med en gang. Vi satte oss og ventet og det skjedde ikke noe. Mannen kom tilbake og reagerte på at vi ikke hadde fått hjelp, løp(bokstavelig talt) avgårde og ringte legen igjen og kom tilbake og sendte oss ned på skaden atter en gang. Vi gikk hele veien.

Feil nr 6…

Nede på skaden måtte vi registreres på nytt og de sa det var mye venting. Jeg sa at det gikk ikke for Oscar var allerede sliten og venting nå ville være døden. Vi kunne heller dra hjem og komme tilbake senere. Om det ikke var så alvorlig at han måtte gipses asap. De sa de skulle gi beskjed inn om at han måtte prioriteres men kunne ikke love noe. Så pliktoppfyllende meg satte oss ned for å vente.

Feil nr 7…

Og der satt vi da, og satt, og satt, og satt…Og til slutt gikk det som det måtte gå…Oscar taklet ikke mer…da kom det en sykepleier og hentet oss. Og vi ble med bak.

Feil nr 8…

For tror dere vi fikk hjelp bak der?!? Å nei da, da skulle vi bare få et nytt sted å vente. Da var det “bare” 20 minutter til det kom en ny lege på vakt som kunne se på Oscar…

Feil nr 9…

Da burde jeg ha gått vår vei…For 10 over fire satt jeg med en hylgråtende Oscar i armene som bet meg og tryglet om å få dra hjem. Jeg sang og sang og vogget. Og han hylte!!! Da kom en ny sykepleier bort og spurte om det gikk bra?!?

Feil nr 10…

KØDDER DU MED MEG!!! ser det ut som det går bra???(og feilen her er at dette har jeg jo ikke baller til å skrike ut) så isteden begynner jeg å strigråte og ber om at vi må få dra hjem…Da løper hun å henter en lege og vips fikk vi komme inn gitt og nå trodde jeg at det værte var over.

Feil nr 11…

For legen begynte med 1000 spørsmål som jeg allerede hadde svart på minstb4 ganger og spørsmål om feber og innfeksjoner og fandens oldemor. Så stammer jeg fram at han går på antibiotikakur pga brennkopper og er forkjølet så feber har hsn hatt. Men er det infeksjon han har??? Røngten legen sa jo brudd…

Feil nr 12…

Røngtenbildene viser et brudd ja, sier legen. Og da raste det sammen for meg. Ok! Men hva gjør vi med det da??? Gips??? Sko??? Operasjon??? Han må gå med sko i 3 uker og da får dere ny time til ny røngten og undersøkelse. Og vips var vi eiere av to sett gipssko/skinner og på vei ut av Sankt Olavs etter drøyt 4 timer. Men måtte stoppe å betale for den ekstra skoen da…

Mor helt utslitt etter alt sammen og Oscar lykkelig for å få komme seg ut(i tillegg hadde han ingen aning om at han må gå med denne skoen i tre uker…)

Han fikk fiskegratengen til middag og mor hadde et sammenbrudd i duasjen etter leggetid. Takk for forståelsen sankt Olav og takk(alle utenom røngten fyren) for for jævelig dårlig service…:(

Vi kunne i teorien vært inn og ut på 30 min…

Men litt skal man stri med som om man ikke har nok med den dårlige samvittigheten over at man ikke forsto omfanget av skaden til sin kjære sønn…Hjertet er sprukket og hodet er tungt, sambittigheten er svart og energien er på rødt nivå…kjenner virkelig jeg gleder meg til oppfølging om 3 uker…

Værsågod takk skal du faan meg ha…

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg