Hva vil det si å være sterk? Dette har jeg snakket om før…og de to som sitter på skuldrene og troen og tvilen. Og det “gode” mot det “onde”… I helgen har jeg vært så svak som det er mulig å bli men også så sterk som det går ann…

Jeg hadde bestemt at Oscar skulle igjennom en ny utredning før han begynner på skolen til høsten. Eller det vil si Lærerline/spesialpedagogline hadde bestemt dette. Hun har stålkontroll på timesatser, IOP’er, sakkyndige vurderinger og tilpasninger. Om midler skolen trenger og tilrettelegging. Så hun/Jeg hadde bestemt at en utredning nå var viktig. For Lærerline hun ser løsninger, og planlegger fremtiden. Iskaldt. Hun ser en gutt på fem hvor oddsen er imot han, han har ikke språk, han sliter med forståelsen, han har utfordringer litt mer enn hva papiret sier nå…Lærerline vil at skolen skal vite nøyaktig hva de får og kan begynne å jobbe med det allerede nå. Hun vet at ting tar tid og hun legger til rette og tvinger fram systemer og organiserer. Det er Lærerline…

Det var Lærerline som var på møtet på Trondsletten på fredagen. Det var hun som satt der med psykologen og tok imot informasjon. Som hun videre organiserte til skole, barnehage og far. Det var hun som regnet ut fremgang og prognoser og tok imot ny diagnose. Som hun bearbeidet i form av mer tilrettelegging i både barnehagen og skolen. Rett i planleggingsmodus rett i jobb modus… Det var Lærerline som var på plass hele resten av den dagen…som handlet julegardiner og mere til. Som planla julefeiring og som handlet duker som en proff organisator. Hun ville ikke snakke om det med sin kjære, skjøv det unna og skrudde av… Hun har der hele dagen og store deler av kvelden…

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Så da Line gikk i dusjen på kvelden. Klarte ikke Lærerline å holde maska lengre…Da tok mammaline over. Det er hun som elsker, som sørger, som bekymrer seg og som gråter. Det er hun som har følelsene utenpå og så kan bryte sammen…Mammaline har vært under enormt press den siste tiden. Med et samlivsbrudd som bekymrer i forhold til barna, med en svært utfordrende situasjon for Odin der hjertet nesten ikke klarer å slå for smerten tar overhånd. Og for bekymringene og tankene rundt enda en diagnose for Oscar…Det er mammaline som sitter på sorgen men også på håpet. Og på fredag ble det siste lille lyset av håpet slukket…

Da smalt det for mammaline…Beina gav etter under kroppen…hendene mistet styrken, hjertet slo så hardt at hun brakk seg…og hun fikk ikke puste…Så kom tårene. Som en flod, som en strøm, som en voldsom foss…Hun hadde ikke sjangs til å holde dem tilbake. Hun hulket, gråt, høstet og brakk seg…Lenge…Men hun klarte til slutt og komme seg på beina. Gikk opp og satt i Oscar sin seng og gråt enda mer…Lenge…

Så gikk hun ned. Fant seg noen sovetabletter og sovnet…Kald, Tom, trist, knust…Men allikevel full. Full av kvalme, redsel, skam, smerte og fortvilelse. Det er en merkelig følelse og ha.

Dagen etter var kvalmen der enda. Men hun tok seg sammen. Sto opp, spiste litt og gikk på butikken. Men det var rart. Det var som om hun gikk ved siden av seg selv. Som om hun ikke var i seg selv. Hun var kald, stille og avvisende. Ville ikke snakke om det, ville ikke kjenne på noe…Så kom telefonen fra hennes beste veninne; Hvordan går det med deg?

Da smalt det igjen og tårene kom, pusten forsvant og kroppen ble kald. Heldigvis har jeg gode nære venner og fint bekjentskap. Min veninne og hennes kjæreste kom med det samme og jeg gråt og for første gang så jeg det høyt. Det tok litt tid og jeg snakket litt rundt før ordene klarte å komme…

Oscar har en kognitiv mental alder på ca 2 år når det gjelder oppfatning og forståelse. Og han har i tillegg til barneautisme en uspesifisert psykisk utviklingshemming…

Så kommer den store stygge ulven og biter meg i Ræva! Ta deg sammen din kjerring! Finnes de som har det verre enn deg! Med barn på intensive, kreft og uhelbredelige sykdommer. Folk som har mistet barna sine. Hvem faan er du som tror du kan sitte her og grine for noe sånt. Fy faan for ei selvopptatt og svak bitch du er…

Så kommer sorgen…Så er jeg kvalm igjen og luften vill ikke inn i lungene mine. Hendene vil ikke gripe, tårene vil ikke stoppe. 

Du er svak! Skjerp deg! Ta deg sammen! Slutt å sippe! Gå på jobben og tenk på noe annet…

Er jeg sterk, er jeg svak, klarer jeg dette nå? Hva er riktig, hva er feil. Har det kikka for meg? Hva skal jeg gjøre???

Det er ikke så lett å være mammaline akkurat nå. Hun er så sterk og så svak samtidig. Hun ligger ikke i senga og hyler hele dagen, Hun står opp og lager middag. Hun vasker klær og rydder huset. Hun leker med ungene og synger dem i søvn…Men så når mørket faller på…da smeller det…