Hodebry…

Mandag 11 mai sto jeg og kjæresten på kjøkkenet og lagde middag sammen. Da hørte vi et rart dunk/smell. Jeg ser bort på stua og der sitter Oscar på gulvet helt inntil radiator/veggen og gnir seg i hodet og sier aua…
Jeg løper bort og kulen som sto ut av hodet hans var sånn man ser på tegnefilm…så skjedde det noe rart…Mens jeg undersøkte og kjente osv(det ble blåmerke i hodebunnen tvert!) Forsvinner kulen tilbake i hodet…Jeg begynte å tro jeg hadde blitt gal. Men så kom den tilbake. Fra å være på st med en golfball og stå ut var den nå på st med en tennisball delt i to…Oscar gråt ikke, virket helt fin. Spiste og drakk(vi la is på kulen). Han brydde seg ikke bemerkelsesverdig over greia. Vi skjønte ikke hvordan dette hadde gått til…

Vi slapp han ikke av synet! Så prøvde han igjen! Stilte seg på hælene sine lente seg mot veggen og lot seg skli frammover. Vi forsto at det måtte være slik han hadde skadet seg første omgangen for han ville jo på den måten miste balansen og slå hodet bakover…

Dagene gikk og vi sa fra til skolen osv.
Vi fulgte ekstra nøye med på natten…
17 mai bemerker BPA en kul i hodet til Oscar. Jeg spør om den er på høyre side. Nei denne er oppe på hodet på venstre side…igjen på st mellom en pingpong og en golfball…jeg forstår ingenting…legetime dagen etter. Legen er ikke veldig bekymret pga han virker i grei form. Men vi får IKKE ta på hodet hans. Gi han litt Paracet sier legen…

Så fredag morgen våkner vi til et blodbad. Og jeg overdriver faktisk ikke. Måtte ta bilder for å vise til legen(da jeg har en følelse av at de tenker jeg er litt vell bekymret og hønemor…) Det var blod OVER ALT! Puta var gjennomtrekt i blod(den måtte vi kaste), madrassen var full, dyna og dynetrekk. Veggen over senga hadde runde hodeformer av blod og langs kanten på senga var det smurt utover(han har spesialseng) gutten var full av stivnet blod…håret, annsiktet, inni øret, halsen. Pysjen var stiv av blod…

Jeg synes selv at på tross av ALT vi har vært igjennom. Med pustestans, besviming/bortfall/bevistløs, brekte bein, feberanfall og ja you name it, klarer jeg å forholde meg rolig…Denne gangen knakk jeg sammen…jeg fikk panikk…
Jeg som har reddet et barn som hadde druknet som 18 åring. Gitt hjere lungeredning til en person som falt om. Teipet opp/stripset/bandasjert og tørket vekk nok blod/snørr og tårer for en livstid…jeg frøys!
Jeg stammet og skalv og fikk panikk…JM steppet inn. Fikk Oscar i dusjen fikk i Odin frokost og trøstet meg der jeg sto å hylgrein og skalv…fikk Odin i barnehagen…
Jeg kom til meg selv rimelig fort…5 min med panikk…så var det tlf til legen og rett dit.

Der tok de oss ikke veldig seriøst(dette var ikke fastlegen vår da…) Han er jo autist fikk jeg som konklusjon…men jeg skriver et notat til fastlegen… Jeg var så sint og lei meg og knust at jeg orket ikke krangle…men såret blødde og det kom verk utav det…La det være fikk jeg beskjed om…

Jeg dro hjem. Ringte straks til Trondsletten(der de fleste hadde fri pga inneklemt dag) men legen ringte meg tilbake. Vi fikk time på mandagen og fikk beskjed om å følge med såret og feber…

Mandagen kom vi dro på Trondsletten og de ville henvise han til MR…

Han skal inn å ta en gastroskopi snart så de håpet han kunne få ta en MR når han da først var lagt i narkose…

De ringte fra sykehuset ang gastro vi fikk time 18.06. Jeg etterspurte MR de skulle sjekke det… Ja vell tenkte jeg…
Jeg ringer kommunen…Vi må ha hjelp!
De setter inn tiltak med en gang…Vi får BPA på natt som skal være våkne og obervere Oscar så jeg kan få sove. 1 uke…

Så ble det torsdag og vi oppdager enda en kul i hodet til Oscar…Jeg melder fra til legen igjen. Jeg melder fra til kommunen om ny kul og time til gastro den 18. Min største bekymring er at han må slutte på medisinen sin 14 dager før undersøkelsen og det er i de periodene han har forsøkt å gå uten medisiner at han har skadet seg selv mest på natta…Kommunen setter inn tiltak! Vi får BPA på natt ut juni❤
Ergo er på saken i forhold til å få til en bedre løsning med senga…

På fredagen kaster han plutselig opp…Jeg melder fra til legen…

Natt til i dag vil ikke Oscar sove, han har vært våken siden 23.30 ish…veldig urolig men ikke stått opp. Håpet har vært at han skulle sovne men nei…sto opp 04.40…
Og i dag våkner vi til en ny blodig seng…
Jeg ringer legevakta… vi får komme rett inn.
Legen henviser oss til barneavd/spesialist og mener vi må få en MR asap! Vi kan ikke vente til den 18…

Så nå går jeg å venter på tlf fra sykehuset. Han skal uansett inn å ta røngten av magen pga forstoppelsen på onsdag…Han får paracet da legen mener han er tydelig smertepåvirket…

Jeg er ganske sliten nå…men hjertet mitt er mest knust for Oscar…
Tenk alt han går igjennom…💔
Uten språk…
Uten ord…
Uten å få fram hva som er galt…

Jeg må bare be gud, de høyere makter og alt som finnes om at det ikke er noe alvorlig med han…men hjertet mitt blør…💔

Du elsker å KNULLE du mamma…

For alle sarte sjeler som nettopp fikk fredagspizzaen eller tacoen eller kaffen, øl, vin eller vann i vranga etter å ha lest overskriften…Her kommer historien;

Vi var på tur på hytta i Rindal for en liten stund tibake(etter at det ble lov pga korona selfølgelig). Oscar har fått en ny BPA, en mann og han var med på turen. Dette var møte nr 3 med ny BPA så vi var ikke godt kjent…
Vi koste oss i sol og ikke minst snø. Over 3 meters høyde og vi gravde snøhule og vi grillet og vi kjørte snøscooter og hadde det så fint.

Den nye BPA mannen nevnes ikke med navn da jeg ikke har spurt om jeg kan få dele det med verden enda, men han kjørte bilen så jeg og JM slapp. Et godt stykke på vei tilbake var vi kommet. JM og BPA småpratet litt om vær og vind, fisking med mere. Men ungene hadde vært litt stille en stund da alle var slitne og litt daffe. Jeg kikker ut av vinduet og aner fred og ingen fare da det plutselig lyder fra min venstre flanke(der satt Odin på 5 år); Du elsker å KNULLE du mamma!

Nå ble det HELT stille i bilen!

Ny BPA…

Hva sier jeg nå???…Det farer noen tanker igjennom hodet for å si det sånn…

Øhm…Hva sa du nå Odin? Gikk jeg for…med et håp om at vi hadde hørt feil…

Du elsker å KNULLE! sa han igjen mye høyere…
Jeg får litt panikk(har han hørt noe? Har han vært våken når vi trodde han sov???)…”kanskje vi kan snakke om dette når vi kommer hjem eller en annen gang” prøver jeg meg på…vi trenger ikke prate om det nå…litt flau, litt forferdet, ikke minst ekstremt overasket!

Du liker å knulle men du liker ikke at barn knuller. Barn får ikke lov å knulle…

Øhm, altså nei…barn får ikke knulle. Det er ikke lov. Hvem har lært deg det ordet?!?

NEI MAMMA! IKKE KNULLE, KNULLE!!! JEG MENER KNULLE!!!

Da går det opp for meg at Odin ikke kan si R!

Og hele bilen knekker sammen i latter!!!

Mamma liker å KNURRE!!!
Vi lo og lo og lo…

Det hører til historien å forklare at Odin en god stund nå har blitt irettesatt når han har vært sint og han knurrer til oss…
Det er ikke lov til å knurre!
Vi bruker ordene våre pleier jeg å si…
Og der fikk jeg den servert rett i fleisen…
Ha ha ha ha…

Og en liten ekstra godbit til de som har like barnslig humor som meg;

Ved middagsbordet i dag utbryter Odin; mamma liker å knulle og Jan Magne liker å knulle med rompa!

Og modne som vi er må vi jo le…

Heldigvis fortsetter Odin med;
ROMPA, ROMPA, PROMPA MED ROMPA!!!

Han er bare 5 år enda men det blir gøy å fortelle denne historien i konfirmasjonen hans!

Ha en fortreffelig fin fredag godtfolk.

Og husk; det er ikke pent å KNULLE(les knurre)…

Min lille bønn…

Jeg vil starte med å si at dette innlegget på ingen måte er ment blasfemisk eller ment for å krenke noen i sin tro eller religion ❤

Dette kom til meg i natt når Odin ikke ville sove og jeg lå å ba en stille bønn for meg selv😅 Og det hørtes ut omtrent som dette;

Fader vår(og Budda, Allah, Jehova, Shiva,Wishnu,engler og alle andre som måtte finnes).
Du som er i himmelen(evt den andre siden, en annen planet, en annen dimensjon eller hvor du måtte være..)
Komme ditt rike(kan det komme litt søvn…)
Skje din vilje, på jorden som i himmelen(det hadde vært himmel på jorden for meg akkurat nå om du kunne spille på lag og la det være din vilje at Odin sovnet igjen…nå! Helst…vær så snill???)
Gi oss i dag vårt daglige brød( gi meg i dag mitt daglige glutenfrie brød, gutta kan få med gluten da…jeg glemte å handle brød i går…)
Forlat oss vår skyld. Som vi og forlater våre skyldere.(tilgi meg for de tankene som nå farer igjennom hodet mitt, jeg trenger å sooooove😅 så skal jeg tilgi Odin for at han ikke sover…)
Led oss ikke inn i fristelse, men fri oss fra det onde.(kan det være ondskap som holder Odin våken tro?…kan du i så fall fri han fra det så vi får sove…ellers er jeg redd det går en liten djevel i meg snart…)
Riket er ditt og makten i evighet.( så til den av dere som sitter med litt makt der oppe, hvem dere enn måtte være…HJELP!!!)
Amen, Ooohm, Allah akbar og ja…
Takk, vær så snill og setter pris på det…
Vennlig hilsen Line😘🤞🙈

Tenk hvis jeg dør?!?

Hva farsken???
Tenker sikkert mange av dere nå.
Hva skjer?

Jeg sliter litt med meg selv om dagen…
Oscar har vært mye syk den siste tiden. Jeg har måttet stille opp ekstra, våken på natta. Ørebetennelse, forstoppelse, slår seg…
Jeg har brukt de siste mnd på å konsultere med ulike leger, i møter, pr tlf…
Det har vært en fulltidsjobb i koordinering og oppfølging. Og det er ikke over enda…
Sånn er det bare og dette er jeg forsovidt vandt til. Jeg er mamma og jeg stiller opp 24/7.

Så er det Odin min! Han har det tøft, sliter med sitt. Møter med barnehagen, telefoner til PPT. Koordinering og søknader, møter med legen og oppfølging. Dette er normalt. Jeg er mamma, jeg stiller opp 24/7. Sånn er livet…

Så er det meg…
Jeg er syk, mister følelsen i armer, betennelser i kroppen, oppfølging hos lege, kontakt med eksperter, sykehuset. Skulle ta en søvntest, såkalt PSG. Forberedte meg på dette, ordnet med BPA til Oscar osv…så ringer de fra sykehuset 2 dager før og sier;
Du må sove her under testen!
Hva!!! Nei!!! Hvorfor!!! Og ikke minst; HVORDAN???

Jeg er alene med to små…jeg kan ikke sove på sykehuset(det hadde forøvrig vært som en husmorferie for meg det)…
Hvordan gjennomfører jeg noe sånt?
Oscar har separasjonsangst fra mamman sin.
Odin hadde kunnet være med kjæresten min her hjemme men han kan ikke ha begge to…

Jeg prøver å forklare dette for dem på sykehuset…Da er jeg;VANSKELIG…

Jeg får under tvil flyttet timen til høsten og har da litt bedre tid på å få planlagt og koordinert noe. Med BPA muligens…Den tid den sorg…men samtidig ikke…

Dette er livet…
Så var det armen som “døde”…
Legevakten ble ringt, de ville ha meg inn asap! Snakket om innleggelse…
NEI! HVORDAN!?!
Igjen måtte jeg forklare…
Jeg kan ikke ligge på sykehuset for jeg må passe på barna mine. Jeg kan ikke bare “ringe søstra mi eller naboen” for mine barn takler ikke det…de må ha MAMMA!
De på sykehuset forsto(under sterk tvil) og jeg fikk komme dagen etter…

Så var det en som sa; men Line, hva skjer hvis du blir syk??? Sånn på ordentlig???
Hva gjør du da???
Ja! Tenkte jeg hva gjør jeg da???
Og jeg lagde kriseplaner i hodet mitt og ordnet plan; A B C D E F G og til og med H…
Følte meg litt bedre og tenkte at dette klarer vi jo, dette klarer JEG jo så lenge jeg ikke DØR…

Tenk hvis jeg dør!!!
Dette er tanker i mareritt, tanker i våken tilstand, tanker, tanker, tanker…

Tenk hvis jeg dør…

DU er en ekte hverdagshelt❤

Oscar min Oscar!❤
Hva du må gå igjennom…💔

I disse tider snakkes det mye om ulike typer og former for hverdagshelter…Hva de gjør og hva de står i…

Og jeg tenker som så Oscar min at du er den største helten av dem alle…

Ørebetennelse etter ørebetennelse…
Vondt i halsen…
Blåmerker, fall og uhell…
Brukne tær og bein…
Og ekstrem forstoppelse…
Hodepine…
Allergier…
Ulike smerter…
Søvnløse netter…

Det er ikke rart at du velger å ikke “være her” mange ganger. Du kobler ut denne verden og rømmer inn i ditt eget drømmeland…

Der håper jeg du trives, at du har det bra og at du får pause fra alt du må stå i på “denne siden”…

I dag var vi på sykehuset igjen…
For å følge opp forstoppelsen. Mora di har styret med dette siden innleggeøsen uten at du har fått med deg det vil jeg tro.
Men du har måttet gjennomgå…Ulike medisiner, forsøk på ulike doser…tatt vekk mat…tvunget i deg annen mat…
Og du står i det!
Uten å gråte!
Uten å klage!
Jeg ser du har smerter og jeg ser du har det vondt…💔
Men hver dag våkner du med et smil, hver dag hører vi deg le, hver dag får vi kos og klem!

DU er helten min Oscar.
Blodprøver uten en mine.
Røngten uten protester.
Undersøkelser av kirurg uten å klage.
Og ikke minst venting, venting,venting uten sutring…
DU er en helt!

Så måtte vi til fastlegen noe du ba om selv i dag på din måte. For du har vondt i ørene igjen. Og ørebetennelse var nok et faktum…
Men du spiser medisin og tar dråper…uten å protestere, uten å klage, uten tårer!

Kjære, vakre Oscar min!
Om.jeg kunne bytte plass med deg hadde jeg gjort det! Kunne jeg tatt vekk all din smerte hadde jeg tatt den! Hadde du kunnet snakke skulle jeg gladelig ha tiet…

Du klager ALDRI!
Du smiler ALLTID!

DU er en ekte hverdagshelt!

Jeg elsker deg!!!

Den lille greven som ikke ville bli stor…

“Det er ikke lett å leve som en ganske simpel greve. Var jeg i det minste prins,ble jeg lettere til sinns. Derfor vil jeg ikke vike, før jeg styrer kongeriket!”
Hentet Fra; Reisen til Julestjernen. NRK.

Det var en gang en liten greve. Han var født inn i en kongefamiliens der storebror var prins. Dronningen styrte alene, men med god hjelp fra en hertug. Kongen, grevens far hadde flyttet til et annet rike med ny familie så han hørte de ikke noe fra…

Greven var en vilter fyr. Han var så glad som ingen andre når han var glad. Men det var ingen som ble så sint som greven når han ble sint.
Greven synes det var vanskelig at han ikke var som sin bror prinsen. Han synes det var urettferdig at prinsen fikk alt han fikk og fikk gjøre alt han fikk gjøre. Greven både elsket og hatet sin bror…

Prinsen hadde det ikke så greit, han hadde flere diagnoser som gjorde at han hverken kunne snakke og det var svært vanskelig å forstå andre. Prinsen måtte ha tilsyn hele tiden og måtte ha mye hjelp, støtte og veiledning. Selv om han var eldre enn greven var han alikevell yngre. Dette var det svært vanskelig for greven å forstå og akseptere…

Greven kunne det meste selv, snakke, kle på seg, spise, dusje,leke med andre barn og ikke minst være alene…

Det var ikke så enkle tider i kongeriket… Dronningen var syk, hertugen var syk og prinsen var mye syk. Kongen var som nevnt ikke tilstedeværende…
Men de hadde hjelp med prinsen. De hadde trofaste hjelpere som jobbet på slottet for å støtte kongegamilien og ikke minst hjelpe prinsen. Men dette var vanskelig for greven…

Han var mye sjalu og da det til stadighet både sluttet folk og kom nye til på alle arenaer i grevens liv var det ikke lett for han å holde tritt…

Greven hadde andre forventninger tilknyttet sin oppvekst og utvikling enn prinsen. Dette ble vanskelig å forholde seg til…

Greven tok grep! Han ville ikke spise selv, men mates. Ville ikke kle seg selv, men kles på. Ville ikke gå på do men bruke bleie…Ville ha hjelp til alt og snakket som en baby. Han sa til dronningen at han aldri ville bli stor! Han ville bo i mammas fang for alltid. Og at det var urettferdig at han måtte bli stor men at prinsen slapp…

Hva skulle dronningen si…? Hun var fortvilet! På den ene siden måttte greven lære om livets harde realiteter, at han måtte gjøre ting, bli voksen, ta ansvar og at uansett hva dronningen gjorde var dette familien han var født inn i…
På den andre siden forstod hun sjalusien og prøvde alt hun kunne for å tilrettelegge og skape minst mulige ulikheter og sjalusi…

Dette var en daglig kamp og de som sto å så på eller levde rundt kongefamilien forstod nok ikke alltid dronningens valg og hennes daglige kamper og bekymringer…

Greven skulle begynne på skolen til høsten og det ville han ikke. Han vil ikke spise selv, vil ikke kle seg selv, vil ikke gå på do, vil ikke noen ting…Alt vil han kontrollere, alt vil han ha styr på, ALT vil han bestemme!

Dronningen har ligget mange netter våken og grublet, bekymret seg og tenkt…Gjorde hun det rette, var hun flink, var hun en god mor???

Hva skulle hun gjøre med den lille greven som ikke ville bli stor…

I dag er jeg SINT! 🤬

Ja dere i dag er jeg faktisk lynforbanna for å være ærlig!!!

Jeg er som regel en som støtter helsenorge og skryter av både leger og sykehuset vi har her i byen… men i dag er jeg forbanna!

Oscar har som kjent barneautisme og uspesifisert psykisk utviklingshemming, han er nonverbal og har SINNSYKT høy smerteterskel…

Men han har vært så uheldig, så uheldig og vært mye syk og plaget og blitt utsatt for uhell/ulykker jeg ikke unner min verste fiende…

Jeg stiller alltid opp og forklarer lege etter lege om utfordringene hans og det at han ikke kan si hvor han har vondt…

For 3 uker siden ble vi hentet i ambulansen og kjørt på sykehuset…Oscar var helt borte og besvimte og nektet å spise og drikke…han hadde vondt når han tisset og hadde allergi og kastet opp…vi ble sendt hjem etter noen timer da de “ikke fant noe mer” enn det de trodde var en urinveisinfeksjon…det ble tatt ultralyd av blæra(kun blæra) og røngten av magen…

Vi fikk ingen hjelp, jeg fikk inntrykk av at de tenkte jeg var hysterisk mor og at en omgangsyke og en urinveisinfeksjon var lite å stresse med…Men det er JEG som kjenner sønnen min og jeg VISSTE at det iallefall IKKE var en omgangsyke(som vi har hatt mange ganger før!)

Han var fortsatt dårlig på mandag og legen tok litt lett på det først men beklaget seg og vi fikk hjelp gang nr 2… siden Oscar slet såpass mye med tissing fikk vi antibiotikakur, for det de antok var en kraftig urinveisinfeksjon i og med at han hadde så store vansker med vannlatingen så måtte han få noe hjelp. Det funket litt…og vi fikk strengt regime på allergimedisin, store doser! Hva han er allergisk mot vet ingen…

Så i dag holder Oscar på å klø seg i hjel. Han blødde neseblod pga kløe, ville rive ut øynene sine og klødde over hele kroppen…ville ikke tisse…

Jeg dro til legen igjen…hun sendte oss til sankt Olav og der var vi igjennom samme runden. Blodprøver, urinveisprøve(som ble tatt etter at Oscar fikk morfin for smertene), ny røngten og ultralyd…

MEN i dag var det en kirurg som tok oss på alvor…når jeg satt der å grein å sa at ungen min har det vondt og nå måtte de finne ut av dette! Enda en kirurg ble tilkalt og innleggelse var et faktum!

Vi blir innlagt og gjennomfører det ene etter det andre. Jeg har hverken spist eller drukket, da Oscar har separasjonsangst kan ikke hvem som helst se etter han. Jeg måtte ta han med når jeg måtte på do!

Så kommer en 3 kirurg…Oscar har forstoppelse! ALVORLIG! forstoppelse…skikkelig ille!!! Full fra topp til tå og masse harde knoller! Dette hadde de sett både på røngten og ultralyd!!!

Så når jeg spørr om hvor lenge dette har pågått fikk jeg til svar; en god stund/ganske lenge i forhold til alvorlighetsgraden…Så spør jeg om hvorfor de ikke så dette på den forrige runden???!!!???

Jo dere skjønner at da hadde de sett på bildene med andre “briller”…!!!! Sett etter andre ting…Jeg ville SKRIKE!!!!
KØDDER DERE???!!!???
ANDRE BRILLER???!!!???
HVA I HELVETE!!!
JEG HAR EN SØNN SOM IKKE KAN SNAKKE!!!HAN KAN HA HVA SOM HELST FOR FAAN! TA PÅ DERE ALLE FUCKINGS BRILLENE DERE HAR!!!

Jeg sa ikke det…

Så nå må min kjære lille nydelige engel tømmes fra toppen og fra bunnen!!! Og som vanlig var han fantastisk! Slanger opp og piller ned!
Nå fikk vi komme hjem en tur og må tilbake i morgen for ny runde…så ber vi til alt som finnes om at vi slipper operasjon!!!

Nå ligger jeg til sengs med kamera på og lyden på topp…men synkt vondt i hodet og magen(stress diaré) og blør fra der damer blør fra(stress blødninger antar jeg)…håper på litt søvn før vi må tilbake på sykehuset med Oscar i morgen tidlig…

Odin koser seg med JM her hjemme heldigvis og imorgen håper vi det ikke tar 8 timer som i dag!❤

Sliten, såret, forbanna og lei meg…
Kom nattens mørke og ta meg med! Måtte du litt søvn bringe…🙏

1 møte med skolen på lillebror…

Vi har jobbet mot skolestart siden i høst. Og lillebror har NEKTET å begynne på skolen!

Og i dag var det innskriving på skolen…
Odin har ikke villet bli med og ville ikke skrive navnet sitt i boka eller noe.

Vi fikk alliert oss med en nabojente som Odin liker godt og er trygg på som skal begynne i samme klasse og da ble han med til skolen under tvil…

Så kom vi bort på skolen og mot den store boka. Jeg gjorde meg klar for å hjelpe Odin å skrive navnet sitt. Men han dytta meg vekk han og skrev; ODIO….!!!!❤❤❤❤ 3 av 4 bokstaver det!!! Visste ikke at han kunne en jeg!

Så stolt mamma!!!
Og selv om han var litt urolig(seg selv) var rekror på skolen på ballen og Odin følte seg trygg og ivaretatt❤

Tenk at min lille greve skal bli skolegutt!!!
Hvor ble årene av?
Jeg er stolt og nærvøs og redd og ja alt egentlig…

Kommer skolen til å klare å se Odin like godt som de gjør i barnehagen…
Kommer han til å takle å være en av så mange???
De er 57 stk som skal begynne på trinnet…

Vi har begynt prosessen allerede med ansvarsgruppemøter og sammarbeid og klumpen i magen er der…

Nå blir neste steg førskoledag…så får vi se hvordan det går 😘

Lille vakre greven min❤ Jeg er så stolt av gutten min!❤

Våknet i en blodpøl…

Det å finne Lykke i ulykka er det noe som heter og det er der jeg prøver å ha fokuset i dag…

I går klarte Oscar å slå seg i tåa som han har skadet fra før(det er misstanke om brudd)😭

Han fikk SKIKKELIG vondt! Han har som kjent en enormt høy smerteterskel og han gråt og klaget hele kvelden…Han fikk smertestillende og sovemedisin igjen og sovnet heldigvis.

Våknet 05.50 imorres og gurgla rundt og kvittra som han pleier. Jeg hentet han ned i mørket og han la seg i saccosekken og kikket på tv.

Så setter jeg på lyset og ser på foten, den er full av BLOD! Over hele foten!!! og negelen ser rar ut…

Han ville dusje selv…men gråt og klaget litt i starten. Blodet ble vasket bort og jeg går opp for å hente klær til han og skrur på lyset!

Da ser jeg det!!!! Det var blod OVERALT! seriøst OVERALT! og neggelen ligger i senga. Det var blod helt inn til dyna igjennom dynetrekket, inn til puta gjennom putetrekket og tvers igjennom overmadrassen…

STAKKARS, STAKKARS OSCAR…😭💔
Det må jo ha vært så vondt. Men jeg har ikke sett noen ting eller hørt en lyd…😱

Men det finnes lykke i ulykken!
For tåa er nå normal størrelse og det virker ikke som det er så vondt lengre og er vi heldige er det ikke brudd allikevell bare en/to skikkelige smeller. Og nå som negelen har falt av har alt blodet kommet ut og ny negel kan få vokse ut…

Vi beholder rullestolen noen uker til og gjør det beste vi kan for at Oscar skal ha det best mulig ❤

Nå er alt vasket og skiftet og Oscar har fått bandasje på tåa og is og hjemmelaget pizza. Vært på to trilleturer i rullestolen og vi lever alle sammen 😅😘❤

Håper på en mindre dramatisk oppvåkning imorgen!

En trillebår historie…

Ja dere leste rett!

En trillebår!

I går var dagen med stor D!!!
Som mange så var det min operasjonsdag, JM spydde hele natta og Oscar våknet halt og ville ikke gå… Så slik gikk det;

Jeg kjører Oscar på skolen(gråter under levering) og Odin i barnehagen.
Får tak i min kjære veninne Marte som kaster seg rundt for å stille opp for meg på sykehuset…
Får ring legekontoret og skaffet en rekvisisjon til røngten av foten til Oscar.
Sjekker med skolen og han har det bra…

Ned på sykehuset og blir slått ut av noe sterke medisiner mens de styrer og ordner nedi magan på meg(jeg husker ingenting)…ting ser bra ut og ørtogførti nye prøver blir tatt(kjennes ut som noen har gått bananas med en strikkepinne i magen på meg)så håper vi resultatene er gode…
Det blir konstantert betennelse i magesekken(som jeg har hatt i mange år…) og fortsettelse på medisiner…Svulster/polypper vil komme å gå for resten av livet. Jeg må inn til sjekk hvert 5 år…Hvis jeg ikke blir dårlig selfølgeli da tar de det med en gang…
Sånn er livet…kunne vært værre…

Så mens jeg står der halvrusa og skal betale kommer det en hyggelig sykepleierer og gir meg et glass vann(for jeg har syk hodepine) som hun insisterer på at jeg skal drikke og foreslår at jeg drar hjem og hviler meg resten av dagen!!!!

JADDA!!!!

Jommen sa jeg smør…
Marte kjører meg hjem mens jeg driver lobbyvirksomhet i bilen…Jeg får tak i en BPA til Oscar og vi henter han i bil(hun må kjøre for jeg kan ikke kjøre på 24 timer…) og ned på sykehuset for å ta røngten av foten og på skaden osv…Dette tar vel en 3-4 timer til sammen…
Konklusjonen er usikkert brudd(det samme sa de sist da tåa var KNUST) men ny time på onsdag for ny røngten og undersøkelse…
Oscar klarer knapt å gå med sko på så han må støttres/halveis bæres fra bilen og inn…smertestillende og sovemedisin og ungen får en rolig og fin natt…Det får ikke mora som må opp å sjekke og følge med…

Samma det!!!

Så imorres får jeg Oscar ned trappa og tenker tilbake på den lille men dog så utfordrende turen fra bilen og hjem…og nå er jeg alene OG har med lillebror…

Da kommer a’mor på en “god” ide…

Jeg går på fellesrommet i blokka å henter en trillebår som jeg “pynter” med liggeunderlag og pledd og løfter Oscar oppi med sine 44 kg…og triller han til skolen(med en råsur og sjalu lillebror i helene selfølgeli)…

Triller så den lille greven i barnehagen…triller innom butikken(Ja!jeg tok med trillebåra på butikken…🤪)
Og triller hjem…

Får ringt NorService og bestilt en rullestol…

Så nå skal jeg med sykt vondt i magen og ryggen og hodepine fra helvete kjøre å hente rullestol(det har jo nesten gått 24 timer…)

Og så kommer helga…som egentlig skulle være pappahelg men som pluteselig ikke kunne være det allikevell…

Så; Gud, Allah, Budda, Shiva, Jehova og alle dere andre; GI MEG STYRKE!!! vær så snill…