Helga som har gått har ikke blitt som planlagt…
Mange tanker igjennom hodet og mye av dem går på at det kanskje ikke er vits i å planlegge noe som.helst lengre…
Veldig ofte går ikke ting vår vei og sjelden blir det som vi planla…
Dette gjelder jo for mange tenker kanskje dere og den ser jeg men…vel…hmm…ja…
Oscar min har som kjent BPA assistenter og en helg i mnd skal han etter planen sove hos en av dem. Dette lot seg ikke gjennomføre denne mnd da han må ha tilsyn 24/7 og vi har egne(vikarer)BPA folk som sitter på natta og observerer Oscar og skriver logg…
Så hva gjør vi…?
JO vi hører om Odin kan få dra på overnatting et sted istedenfor…Altså vi bytter…
Det vil si at Odin får en helg alene med full fokus og aktiviteter han liker og jeg får litt etterlengtet kvalitetstid med Oscar min…
For det er ikke bare bare å sende ungen sin avgårde skal jeg si dere. Derfor er jeg så lykkelig at vi har denne BPA ordningen. For da er Oscar hjemme her hos meg og de hjelper han med utfordringer så jeg kan få lov til å være mamma…BARE mamma! Og ikke hjelpepleier…
Det er et slit å ha en stor 7 åring som må ha hjelp til alt. Han må følges på do, ha hjelp til tørking etter do, hjelp i spisesituasjoner da det grises og han sliter med bestikk og lignende. Må følges med under av og påkledning. Må ha tilsyn ute/inne for at han ikke skal slå seg/ramle, løpe ut i trafikken,spise tapeten på rommet sitt eller skade seg på ulike ting…En veldig stor baby på en måte…Men gud som jeg ELSKER han! Men det er slitsomt…
Det er spesielt å se de andre fra klassen til Oscar sykle forbi i flokk, ute i det fri. Alene, selvstendige…voksende barn, med frihet og egne valg og meninger…
Min gullgutt kan ikke det…
Det er en sorg som jeg har sagt før, som møter en på nytt og på nytt og på nytt. I nye situasjoner…du er kommet over noe og så kommer noe nytt…
Men disse andre barna ordner seg selv og disse foreldrene som kanskje kan sove litt lengre på morgenen nå…og foreldrene kan kanskje gå på butikken en tur, ta seg en dusj når de vil og ikke minst gå på do alene…Jeg kan ikke det…
Men nå har Oscar BPA og da blir alt litt lettere. Men nøkkelordet er; LITT!
For han er min gutt og mitt ansvar…
Nå i helga har han vært med meg alene nesten hele helga. Jeg ble dårlig i går kveld i magen og har nesten ikke sovet i natt så jeg måtte kalle inn forsterkninger i dag formiddag så jeg fikk sove et par timer…Men det er ikke gratis så her må man prioritere…
Men for en helg vi har hatt❤
Vi har handlet ssmmen og syklet sammen og delt en softis og kjørt rulletrapp…igjen og igjen og igjen har vi kjørt rulletrapp!…:)
Og vi har kosa oss masse…Oscar har slappet av og møtt kusina si alene og fått knyttet nye bånd til henne uten lillebror på slep. Og han har hatt mamma helt for seg selv HELE dagen, full fokus fra mor og masse nærhet og kos…
Men han vet ikke at mamma har vært “på” hele tiden…at hun følger med han med argusøyne absolutt hele tiden han er våken! At hun sliter seg ut med planlegging av en handletur og sykkeltur og rulletrappkjøring…at man ikke kan lukke øynene i 5 min for å slappe av…
Men han har kosa seg tror jeg!
Han har fått et pusterom!
Odin har fått et pusterom…
JM har vært på hytta og fått et pusterom…
Imorgen starter uka på nytt…
Jeg skal snakke med ergoterapeut og hjelpemiddelsentralen og fastlegen og sykehuset…Jeg skal koordinere og organisere…Ikke nok tid i døgnet…
Så når jeg ligger her i senga nå og skulle hatt mitt pusterom er det som om veggene klemmer meg og taket truer med å falle ned…og stresset sitter som en klump i brystet, hodet dunker…
Når jeg skal puste kommer tankene…bekymringene og redsler jeg ikke har tid til å tenke på i løpet av dagen…
Det spinner seg ut merkelige scenarier i hodet mitt…Helt absurde ting, men så virkelig…så skremmende så ekte…Jeg VET at det er tull men klarer ikke å styre det…
Kroppen min er utsatt for så mye stress…
Ang Kreften til JM, utredningen til Odin og Oscar sin “sykdom” hva de vil finne ut på sykehuset…Det er så stort/enormt og omfattende at man ikke klarer å ta det innover seg så da “leker” hjernen med meg…
Ser for meg at Oscar er på bussen og den krasjer og han dør…at han skal ta en Ferje med BPA og hopper ut i vannet og drukner… At de ikke følger med og han blir overkjørt av en bil, at hsn blir kidnappet, tatt til fange og missbrukt…Og jeg ser ALT! Hele scenarioet…fra starten til han ligger i kista i begravelsen…og jeg prøver å stoppe hodet mitt men det går ikke…
Når jeg skal ha pusterom…
Ender det i at jeg ikke får puste…
