“Det er ikke lett å leve som en ganske simpel greve. Var jeg i det minste prins,ble jeg lettere til sinns. Derfor vil jeg ikke vike, før jeg styrer kongeriket!”
Hentet Fra; Reisen til Julestjernen. NRK.
Det var en gang en liten greve. Han var født inn i en kongefamiliens der storebror var prins. Dronningen styrte alene, men med god hjelp fra en hertug. Kongen, grevens far hadde flyttet til et annet rike med ny familie så han hørte de ikke noe fra…
Greven var en vilter fyr. Han var så glad som ingen andre når han var glad. Men det var ingen som ble så sint som greven når han ble sint.
Greven synes det var vanskelig at han ikke var som sin bror prinsen. Han synes det var urettferdig at prinsen fikk alt han fikk og fikk gjøre alt han fikk gjøre. Greven både elsket og hatet sin bror…
Prinsen hadde det ikke så greit, han hadde flere diagnoser som gjorde at han hverken kunne snakke og det var svært vanskelig å forstå andre. Prinsen måtte ha tilsyn hele tiden og måtte ha mye hjelp, støtte og veiledning. Selv om han var eldre enn greven var han alikevell yngre. Dette var det svært vanskelig for greven å forstå og akseptere…
Greven kunne det meste selv, snakke, kle på seg, spise, dusje,leke med andre barn og ikke minst være alene…
Det var ikke så enkle tider i kongeriket… Dronningen var syk, hertugen var syk og prinsen var mye syk. Kongen var som nevnt ikke tilstedeværende…
Men de hadde hjelp med prinsen. De hadde trofaste hjelpere som jobbet på slottet for å støtte kongegamilien og ikke minst hjelpe prinsen. Men dette var vanskelig for greven…
Han var mye sjalu og da det til stadighet både sluttet folk og kom nye til på alle arenaer i grevens liv var det ikke lett for han å holde tritt…
Greven hadde andre forventninger tilknyttet sin oppvekst og utvikling enn prinsen. Dette ble vanskelig å forholde seg til…
Greven tok grep! Han ville ikke spise selv, men mates. Ville ikke kle seg selv, men kles på. Ville ikke gå på do men bruke bleie…Ville ha hjelp til alt og snakket som en baby. Han sa til dronningen at han aldri ville bli stor! Han ville bo i mammas fang for alltid. Og at det var urettferdig at han måtte bli stor men at prinsen slapp…
Hva skulle dronningen si…? Hun var fortvilet! På den ene siden måttte greven lære om livets harde realiteter, at han måtte gjøre ting, bli voksen, ta ansvar og at uansett hva dronningen gjorde var dette familien han var født inn i…
På den andre siden forstod hun sjalusien og prøvde alt hun kunne for å tilrettelegge og skape minst mulige ulikheter og sjalusi…
Dette var en daglig kamp og de som sto å så på eller levde rundt kongefamilien forstod nok ikke alltid dronningens valg og hennes daglige kamper og bekymringer…
Greven skulle begynne på skolen til høsten og det ville han ikke. Han vil ikke spise selv, vil ikke kle seg selv, vil ikke gå på do, vil ikke noen ting…Alt vil han kontrollere, alt vil han ha styr på, ALT vil han bestemme!
Dronningen har ligget mange netter våken og grublet, bekymret seg og tenkt…Gjorde hun det rette, var hun flink, var hun en god mor???
Hva skulle hun gjøre med den lille greven som ikke ville bli stor…
