I natt hadde vi en merkelig natt med Oscar. Han våknet for første gang på lenge og gråt. Jeg hentet han over i vår seng og så sovnet jeg.
Jeg våknet av at Oscar lå og lo og koste seg og tullet. Han la seg på armen min litt og fikk litt suss og kos. Før han la seg for seg selv igjen. Jeg var på vei til å døse av igjen da det plutselig “smalt”…
Han hylte og gråt og kavet og var helt vill. Han strogråt og tårene fosset. Han ville jeg skulle tviholde han. Hvis jeg holdt han kjempehardt gikk det litt bedre men hvis jeg slapp opp grepet hylte han igjen. Han tok seg både til ørene men også til magen på høyre side. Vi fikk litt panikk. Han nektet å legge seg så vi kunne ta tempen og han skulle ihvertfall ikke ha noe å drikke. Ambulansen ble vurdert etter 30 min med hyling av og på…
Og så helt plutselig stoppet han! Han hoppet ut av senga og tok hånda mi. Han fulgte meg ned i stua og fikk meg til å gi han 2 tørre rundstykker og juicen sin. Han tok de med bort i sofaen og satt og spiste og drakk og snakket til seg selv.
Da han var ferdig spurte jeg om vi skulle legge oss igjen. Han fikk ny bleie og så gikk vi hånd i hånd opp igjen. Vi sendte pappaen ned på sofaen og så la vi oss til å sove igjen. Han lå på armen min og koste med meg en liten stund og så ville han ligge alene og vips så sov han igjen og jeg også ♡
Lillebror våknet i 05.00 tiden men fikk smokk og bamse og jeg sa det var natta(som regel virker det ikke) men i morres FUNKET det 🙂 Han la seg igjen og sov helt til 07.20 🙂
Jeg skal strakt til å legge meg for kvelden og håper at natten i natt blir litt bedre for oss alle♡
Dette er Odin imorres kledd i gult fra topp til tå for å dra på solfest i barnehagen ♡ Vi hadde ingen gule klær til storebror i hans st og gult er ikke kult akkurat nå så det var lite å finne i butikkene også. Så han fikk gå i “vanlige” klær. Men Odin strålte som en sol i sine gule “gavanter”. Genseren er ny og kjøpt på me&i. Jeg bare elsker den lille pingvinen på framsiden og siden Odin er vår lille pingvin(går som en og kroppsform som en 😋) måtte han få den 😉 Han er også veldig glad i pingviner selv da, bare så det er nevn. Og buksen er arvet men fra samme merke.
Da vi kom i barnehagen hadde vi med gule og oransje ballonger som jeg blåste opp til ungene. Det var stas og Odin fikk annsiktsmaling og mere til. Tror de får en fantastisk dag i barnehagen i dag 💥☼🌻🌞
Hva er best for Oscar??? Jeg har jo ikke peiling… Jeg er helt utslitt av tenking i dag. Oscar går for tiden i en basebarnehage. På en stor avd der han trives utrolig godt. Men etter sommeren skal han over på ny avdeling. Lillebror går på en annen barnehage et lite stykke unna. Han går i en avdelings barnehage. I utgangspunktet tenkte vi at storebarnsavdelingen på basebarnehagen ble for stor for Oscar. Og tenkte å flytte han over til lillebror sin barnehage. Der er det mindre grupper og lettere å ha oversikt. På basebarnehagen blir det jo enda flere barn og enda mindre styring på hverdagen. Men det er i det samme bygget og han er kjent der og kjenner de andre voksne og de andre barna.
Men på lillebror sin barnehage blir det jo nytt hus, nye voksne og alt nytt på en måte. MEN det er jo mindre forhold, mindre barn og mindre støy. Litt mer struktur på hverdagen og lettere å få oversikt. Og ikke minst lillebror er der.
Hva blir best? Det gamle, store, kjente? Eller det nye, muligens tryggere og i samme bygg som lillebror???
Jeg er helt utmattet av å gå fram og tilbake nå kjenner jeg. Det er fordeler og bakdeler med begge. Men hva blir best. Alle vi snakker med anbefaler ulike ting…Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal velge. Og mannen min er også i “limbo”. Jeg føler jeg trenger hjelp. At noen bare må ta avgjørelsen for meg. Jeg håper at barnepsykologen fra Tronsletten kan komme på observasjon snart så vi kan få hans mening. For jeg tenker meg ihjel og det går ikke ann å “skru av” hodet mitt heller. For jeg har angst for at avgjørelsen jeg tar blir feil og får fatale konsekvenser for Oscar min….:(
Jeg fant ikke noe bilde av Oscar i selve genseren så jeg la ved et bilde av noen servietter vi fikk i gave som viser samme motivet for å vise dere hva jeg mener 🙂
Oscar fikk en genser for en stund siden med dette motivet på. Genseren er fra det svenske merket me&i. Jeg har ei venninne som er selger for dem. De har sånn homepartyer osv. Jeg fikk en katalog og satt å bladde i sofaen en dag. Oscar satt tydeligvis å kikket også. Det hadde ikke jeg lagt merke til. Han stoppet meg i bladet og tok det fra meg. Jeg var sikker på at han ville ha noe og ville ha min oppmerksomhet. Men han la seg på gulvet og bladde opp på denne siden med denne genseren og begynte å lage traktor lyder og hestelyder.
Mamman måtte jo kjøpe den genseren for å si det sånn 😉 Heldigvis for meg er jeg veldig glad i klærne deres også da. Det er sjelden jeg kjøper så mye. Det er litt dyrere enn klær på hennes og maurits liksom. Men de holder utrolig lenge. Vask etter vask og her vaskes det mye. Med to gutter i barnehagen som har bleieuhell titt som det er går vel en bukse i vaskemaskinen minst 2 ganger i uka. Men de holder seg fine i fargen og er myke og gode 🙂
Oscar fikk ha på seg den nye genseren i barnehagen og han hadde stolt pekt på de ulike figurene og skulle vise de voksne. Og sto å så seg mye i speilet. Det er så fint at en genser kan gi så mye glede. Nå har den blitt for liten og ligger å venter på lillebror 💙
Og etter at lillebror er ferdig med den får vi gi den videre i arv for den holder i enda et par generasjoner 🙂
Lillebror har forresten en bukse fra samme merke med en sau på rompa, han går rund med rompa i været og sier; se, se, bæææ, bæææ :)Flinke lillebror 🙂
Dette er Ludde. Han er sønn av Issi som også var katten vår før. Mor og sønn. Vi hadde dem frem til Oscar var 1,5 år. De fulgte han overalt og passet på. Det var helt fantastisk for meg også. Når Oscar hadde lagt seg på kvelden lå jeg på sofaen og koste meg med kattene. De visste når du trengte dem på fanget og når du ville de skulle ligge på plassen sin. Dette var Sibirkatter fordi jeg er allergisk mot katt og hund osv. Vi fikk også lov til å være testhjem for folk, det betyr at folk som er allergiske kunne komme på besøk en liten stud å teste ut om de tålte katten før de gikk til anskaffelse av en. Det var veldig trivelig.
MEN det var jo selvfølgelig også mye jobb ned katten. De trenger stell og klipp og mat og do osv. Det ER en del jobb, men det ble mindre når de gikk ute.
Så lurer kanskje folk på hvorfor vi ikke har kattene lengre. Da vi skulle få katt søkte vi borettslaget om å ha innekatt fordi vi skulle avle på Issi. Vi fikk henne fra Værdal og samarbeidet med en oppdretter der. Siden Issi skulle ha 2 kull med bestemte hankatter kunne vi ikke risikere at hun “tyvparret” seg med andre katter her i nabolaget. For det er MANGE katter som hår ute her. Og vi søkte om å ha en innekatt. Så var vi så heldige å få beholde Ludde også så da fikk vi to katter og etter at vi ble gravide mente vi det var fint at kattene kunne være ute også. Det glemte vi å søke styret om. Det er jo så mange andre katter her…
Så kom klagene fra naboene. De sa at kattene gikk inn når dørene deres sto åpne. Typ utgangsdører ut mot gata som sto oppe og da gikk kattene inn. Den ene naboen mente katten vår brukte grillen hans….(ja det sto det i klagen!) Og lå i utemøblene hans med puter på vinteren. Jeg lagde et hus til kattene ute på verandaen vår med pledd osv. De sluttet umiddelbart å sove der da. Så sa de at kattene tisset i syrinbusken foran huset…ææææ. Det gjør jo alle hundene som går forbi også liksom. Styret forlangte at jeg hadde dem inne fra nå av. Det kunne jeg ikke for nå var de jo blitt vandt til å være ute. Jeg var i sorg! Gråt og gråt…
Vi fant noen fantastiske mennesker som kjøpte begge kattene så de fikk være sammen og de har det helt utrolig bra i dag. Vi får bilder og julekort og alt mulig. Kattene kunne ikke hatt det bedre. Men jeg SAVNER dem. Oscar også husker det tror jeg for han er ekstremt opptatt av katter. Det er KUN kattebamser han tillater og han har dem med seg over alt. Hvis vi drar på besøk til noen og de har kattebamse leker han ikke med noe annet. Og om vi er til noen som har levende katt blir han helt rolig og klapper og klapper og koser og er helt forsiktig og rolig.
Da vi var på foreldrekonferanse hos Odin før helgen var vi også inne på tema dyr.Odins pedagog har lest mye om søsken og autisme(jeg er så lykkelig for at de bryr seg så mye). Hun sa det er viktig for barnehagen å vite mye om det siden Odin er broren til en autist. Det varmer hjertet! Uansett så sa hun at det hun hadde lest også underbygget argumentet om å ha dyr. For søsken av autister opplever mye avvisning og da kan det være godt å ha noe som kommer hver gang du roper på en måte.
Nå vet jeg at man ikke skal skaffe seg dyr for at de skal ha en “rolle/jobb” i familien. Så her er det mye diskusjon fram og tilbake. F er redd det blir for mye jobb og jeg tenker først og fremst på ungene og meg selv. Jeg klarer ikke helt å slippe tanken om at familien vår ikke er komplett uten en katt.
I og med at jeg er både allergisk og redd for hund og det er jo mye mer jobb så er hund helt uaktuelt!
I dag sto Oscar og Odin opp 06.15 :/ Men det går bra, jeg begynner å bli vant til det.
Oscar har i det siste sovet i sin egen seng og nesten hele natta. Nå er det bare Odin som er våken og må ha smokken på natta. Heldigvis sovner han fort igjen.
Men siden gutta sto opp så tidlig(ikke F da) la de seg til dupp tidlig. Så nå sover alle 3. Odin i egen seng med, store kanin, lille kanin, tigeren og grisen, 2 tepper og dyna og puta:) Han danderer det rundt seg og koooser seg i egen seng♡
I dag var jeg om min mann på foreldrekonferanse i barnehagen til Odin. Der fikk vi høre mye fint om gutten vår. Han er veldig populær blant de andre barna. Flere spør etter han når han ikke er der og snakker om han hjemme. Han er snill og vil dele med andre og er VELDIG sosial. Han elsker å leke med de andre barna og spesielt de som er litt eldre som “duller” litt med han osv. Han sover godt og det ser ut til at han trives og er glad.
Men i det siste han han begynt å rope. Høyt! Det har han gjort her hjemme en god stund. Hvor han klager og skriker hvis han ikke føler han blir sett eller hørt. De melder om at han har veldig behov for voksenkontakt og oppmerksomhet om dagen. Han er veldig opptatt av å bli sett og å få ha ting for seg selv.
Her hjemme er det jo ikke noe hemmelighet at Oscar ikke har brydd seg noe mye om Odin. Odin forfølger broren over alt og viser ofte entusiasme over å se han. Han blir som regel møtt med avvisning og blir oversett av broren. Jeg bryter mye inn for å ivareta Odins behov men jeg har tydeligvis ikke klart å gjøre dette nok…For nå viser Odin mer og mer at han ikke får nok oppmerksomhet fra oss.
Jeg prøver jo så godt jeg kan men det er ikke så lett når en har 2. Begge krever meg og Oscar MÅ en holde øye med nesten hele tiden. Jeg har ikke tid til BARE Odin. Gutta begynner å bli rimelig sjalu på hverandre om dagen og dette er jo naturlig osv.
Men jeg kan ikke annet en å gråte i dag. Jeg ser hvor skuffet Odin blir over broren mangel på interesse. Jeg ser hvor hardt han prøver og blir møtt med avvisning gang på gang. Og det finnes svært lite jeg kan gjøre 🙁
Ikveld er mammahjertet knust litt grann… Og jeg vet ikke riktig hva jeg skal gjøre for godt for noen av dem. Odin får jo kontakt med andre barn i barnehagen så noe av behovet blir jo tilfredstilt der men det er tydeligvis ikke nok…
Det gjør så vondt å se skuffelsen til Odin dag etter dag og vite at dette er noe som mest sannsynlig kommer til å vare resten av livet og uansett hva jeg gjør vil ikke situasjonen endre seg…:(
Da har vi vært hos ØNH legen og det ble en slags bomtur. Drenene er på plass og har IKKE falt ut. Så leger ser tydeligvis ulike ting inni ørene på folk 😉 Dette er både gode og dårlige nyheter. Da er drenene der og vi trenger ikke å tenke på ny operasjon eller komplikasjoner. Men vi trodde at Pirbadet/bassenger et ute av regninga igjen. Men ØNH legen mente det var verdt å prøve en tur i bassenget uansett. Han sa at det verste som kan skje er at han får en ørebetennelse og at det fordi han HAR dren blir lettere å se om det skulle oppstå 🙂
Oscar er jo som kjent et barn som ikke gir særlig uttrykk for ubehag og smerter. Men vi har bestemt oss for å ta sjansen 🙂 Så Pirbadet here we come 🙂
Vi håper for alt i verden at vi slipper infeksjon og at vi kan gjøre dette til en familiegreie litt oftere da vi ser en enorm glede for vann hos begge gutta. Men spesielt er det for Oscar da han for ikke så lenge siden hadde angst for å dusje hodet og få vann i ansiktet og nå ber han(på sin egen måte selvsagt) om å få bade og dusje.
Vi håper på knallsuksess! Og dere skal selvfølgelig få høre om hvordan det går 🙂
Akkurat nå er jeg lykkelig for at dren er ok og at det i dag gikk greit å ta av lua 🙂 Så en seier til oss i dag ♡
Jeg har gått å lagt meg nå og da begynner tankene å spinne… Jeg kan ikke noe for det men jeg gruer meg til imorra!
Det er fremdeles kaldt ute og da Må Oscar ha jakke og lue på seg. Som han mest sannsynlig ikke vil ta av. Og det må han jo så da ligger jeg å tenker på hvordan det skal gå…
Vil han få anfall? Vil det vare lenge? Vil vi få gjennomført undersøkelsen og vil legen få gjort det han skal?
Det er jo ikke vits i å ta sorgene på forskudd og F skal bli med å hjelpe meg og Oscar, men jeg kan ikke noe for det. Jeg synes det er pinlig og flaut og ekkelt og fælt også for Oscar. Jeg HATER at jeg ikke får han til å forstå og at jeg ikke er flink nok til å være tålmodig og ikke bry meg om hva andre synes.
Oscar har som kjent streptokokker og lungebetennelse men har gått på antibiotika i over en uke nå og det virker som det går bedre. Hosten er helt borte iallefall. Og de forteller at han er glad og lykkelig i barnehagen og her hjemme også virker alt som det er bare bra…
Men i dag hadde han ikke sovet i barnehagen. Det er forsåvidt ikke så uvanlig det altså, noen dager sover han andre dager ikke. Men det var noe som plaget Oscar i dag. Og da kommer frustrasjonen hans fram. Både vi og han gjør så godt vi kan for å forstå hverandre. Men han snakker jo ikke og er ikke så flink til å forklare/vise ting med seg selv. Så da får vi kommunikasjons problemer…
Han har det med å stikke fingrene i halsen så han brekker seg.Dette gjør han i mange ulike situasjoner så det er veldig vanskelig å vite hvorfor han gjør det. Men i dag bet han seg selv i hånda. Skikkelig hardt. Han gråt litt og var frustrert og jeg skulle ha gitt hva som helst i hele verden for å vite hva det er med han…HVA SOM HELST. Og nå kjenner jeg virkelig på frustrasjonen og angsten som mamma. Vil han snakke til slutt???? Eller er dette noe vi må leve med for resten av livet???
