Oscar har som kjent streptokokker og lungebetennelse men har gått på antibiotika i over en uke nå og det virker som det går bedre. Hosten er helt borte iallefall. Og de forteller at han er glad og lykkelig i barnehagen og her hjemme også virker alt som det er bare bra…
Men i dag hadde han ikke sovet i barnehagen. Det er forsåvidt ikke så uvanlig det altså, noen dager sover han andre dager ikke. Men det var noe som plaget Oscar i dag. Og da kommer frustrasjonen hans fram. Både vi og han gjør så godt vi kan for å forstå hverandre. Men han snakker jo ikke og er ikke så flink til å forklare/vise ting med seg selv. Så da får vi kommunikasjons problemer…
Han har det med å stikke fingrene i halsen så han brekker seg.Dette gjør han i mange ulike situasjoner så det er veldig vanskelig å vite hvorfor han gjør det. Men i dag bet han seg selv i hånda. Skikkelig hardt. Han gråt litt og var frustrert og jeg skulle ha gitt hva som helst i hele verden for å vite hva det er med han…HVA SOM HELST. Og nå kjenner jeg virkelig på frustrasjonen og angsten som mamma. Vil han snakke til slutt???? Eller er dette noe vi må leve med for resten av livet???
Litt utafor i dag 🙁
