I dag har det vært 17 mai, en nervøs dag for meg. I fjord gikk det greit i toget gutta fikk en ballong og hadde det greit. Jeg kan ikke si at de koste seg men de tolererte alt “ståhei”. Vi hadde planer om å dra på et arrangement på nærskolen vår her i byen etter toget. Men den plassen måtte vi bare skrinlegge da Oscar hoppet ut av vognen og løp hjemover. Så da droppet vi det. Det var egentlig veldig trist for vi synes jo denne dagen er stas også men vi må ta hensyn til Oscar og hans behov.
Så i år fant vi ut at barnehagen kunne ha sitt eget arrangement. Både fordi det er flere som ikke har noen tilknytning til skolen og også for at de aller minste kan haven trygg, kjent og ikke minst roligere plass å dra til. Og jeg må innrømme at det lå egoistiske grunner bak dette også. Oscar er kjent i barnehagen og jeg trodde dette var noe han kom til å tolerere.
Det gjorde han!!! Han var såååå flink. Snill og tålmodig i barnetoget og lekte seg rundt i barnehagen etterpå. Oscar liker ikke kake og det er vanskelig for oss å få han til å spise noe når det er mye “styr” men det gikk bra. Han fikk kjøpe seg en ballong og lekte i dissa si. Jeg sier dissa hans for det er der han “bor” når han er ute å leker i barnehagen 😉
Odin sov seg igjennom hele seansen. Han var sur og gretten i toget og sovnet tvert han fikk lagt seg i vognen sin da vi kom tilbake til barnehagen. Når han våknet dro de andre hjem mens jeg ryddet og ordnet og fikset som en ekte FAU sjef må gjøre på slike dager.
Men i kveld legger jeg meg lykkelig og glad og anser dagen som en suksess 🙂
Dette bildet henger på stua vår og for meg tolker jeg det som at Oscar er det store grønne hjertet og jeg er den lille sorte figuren på bakken. Han er litt i sin egen “atmosfære” og jeg står litt hjelpeløs tilbake og må ofte bare observere på avstand for uansett hva jeg gjør får jeg ikke “tak i han”…
Nå om dagen er det veldig utfordrende her hjemme. Vi har hatt mye fremgang på flere områder men nå stoppet vi litt opp. Og står ovenfor ganske tøffe utfordringer i hverdagen.
Oscar har aldri vært noe sint og frustrert utenom spesielle situasjoner. Men nå blir han sint og hissig daglig. Han hyler og gråter og kaster ting. Det kan både være når ting ikke blir akkurat som han vil. Men vi skjønner ikke helt hva som “gikk galt”. Han får jo ikke til å forklare oss hva han tenker og hvorfor det ble feil. Han biter…:( Både oss og lillebror. Både når han er sint men også uprovosert. Det ligger nok mye frustrasjon bak dette. Han får ikke ut/fram det han ønsker og vi forstår ikke så da utagerer han på oss og på ting. Det er ikke i barnehagen så langt heldigvis, men jeg har en intens angst i magen for at det skal eskalere dit…:(
Det gjør forferdelig vondt at jeg ikke klarer å forstå sønnen min og at han ikke kan vise meg eller få kommunisert hva han tenker og mener og føler. Han har mange emosjoner da heldigvis, det er bra! Han er både glad og sint og lei seg. Ikke avflatet eller apatisk, så jeg prøver virkelig å se det positive…
Men han gråter også mye. Spesielt om natten…Når han ligger å sover og drømmer gråter han, noen ganger bare litt, men ofte hysterisk og det varer lenge etter at han våkner også…Dette gjør så UTROLIG VONDT for meg…Hvorfor gråter han? Hva er det som gjør at han må bearbeide alt dette på natta, finnes det noe vi kan gjøre???
Jeg føler meg om dagen som verdens verste mor som ikke skjønner noen ting. Ikke får til noen ting og ikke gjør noe riktig…
Jeg får ikke til å puste ordentlig og føler en klump i brystet. Det er som at jeg synker…
I natt gikk det en alarm, da våknet Oscar. Han kom inn til meg og la seg, men sovnet ikke…Så han var våken fra 04.00…
Da “våkner” mammaen med en super migrene. Og jeg måtte ringe jobben å avlyse i dag. Jeg har ligger med hodepine store deler av dagen. Jeg er selvsagt forkjøla i tillegg så hosting kombinert med sterk hodepine er IKKE gøy, i tilfelle noen lurer.
Men siden jeg jobber redusert og er litt sykemeldt for å klare å holde hodet over vannet kan jeg ikke bruke egenmelding på jobb. Så da måtte jeg til legen…
Det er ganske slitsomt å være mamma om dagen vi har mye utfordringer med Oscar….Jeg skal skrive et eget blogginnlegg om det når jeg får tatt meg litt sammen. Det er ikke så lett å skrive når man gråter 🙁
I går dro vi en tur til Selbu. Besteforeldrene til F bor der. Det blir altså oldeforeldrene til Oscar og Odin. De har ikke går, men søskenbarna til F har en går. Så i går fikk Oscar komme på besøk en tur.
Han fikk se sauene og kjøre traktor. Dette synes han var veldig stas. Det er ikke så lett for Oscar å finne fokus på et helt nytt sted, så det ble en god del løping og hopping før pappaen bestemte seg får å stille han i et hjørne. Det er dette dere ser på bildet. Han sto der en liten stund og klappet sauene og var ikke det minste redd 🙂
Han fikk også kjøre traktor. Og dette var nok mest stas 🙂 Oscar hadde sovet veldig dårlig natt til i går så han var ikke helt i form. Jeg mente at det kanskje ble for mye for han med både oldeforeldre besøker og gården. Men F insisterte på at de skulle dra. Det gikk heldigvis bra og ble en suksess. Men kunne like fort ha endt dårlig. Jeg synes det er forferdelig vanskelig å vite når nok er nok. Og når Oscar har fått for mange inntrykk. Det er enda en hårfin balansegang. Jeg kjenner også veldig på følelsen av hvor vanskelig det er å stole på andre, selv F til å klare å “lese” han like godt som jeg kan…
I dag har vært en hektisk dag. Oscar våknet 05.15 og jeg har vært oppe siden det…Det var langdag på jobb og det er alltid krevende. Og etter jobb hadde jeg avtalt at ei venninne som jobber som frisør skulle komme å klippe håret til Odin. Det er første gang han får en “profesjonell” hårklipp. Jeg er veldig glad for at vi tok den hjemme for å si det sånn…for hvis vi trodde det å klippe Oscar var utfordrende trodde vi feil…Odin er MYE verre enn Oscar 😉 he he he…Det er litt bittersøtt egentlig, men vi fikk tatt det til slutt og det er bra.
Min venninne har en datter som er aldeles nydelig. Hun var med i dag og mens vi styra på med Odin og klipp, ville Oscar bade. Helt greit for meg for da slapp vi at han gikk å tråkket i alt håret på gulvet. Den lille frøkna ville også bade så hun hoppet oppi til Oscar. Plutselig hører vi at Oscar ler ♡ Min venninne gikk inn på badet og da sa datteren; “Vi kan leke i lag selv om han ikke kan snakke vi mamma”….Hjertet mitt eksploderte av lykke!!!
Men i dag har jeg også hatt mye tanker om fremtiden til Oscar. Hva som kommer til å skje, alt vi må tenke på og planlegge og ta i betraktning. Og stadig nye ting “dukker opp”. Alle foreldre har jo tanker og “bekymringer” om fremtiden til barna sine, men de fleste slipper å ta stilling til en del ting vi står ovenfor. For eksempel så begynner barn på skolen i 5-6 års alderen. De begynner på den skolen som ligger nærmest der de bor. De har kanskje venner og kjente og barn å leke med på eget nivå. De har kanskje felles interesse med noen andre i klassen…
Alt dette suste igjennom hodet mitt i dag. Vanlig klasse? Spesial klasse? Nærmiljøet? Eget miljø? Tvungen sosialisering? Sosialisering med likesinnede? Hva blir likesinnede? Hvor sterkt blir han påvirket? Hvor “handikapet” blir han? Kommer språket? Hva hvis ikke? Tegnspråk? Bør vi starte nå? Hvordan skal jeg evt få hans fokus om jeg starter nå? Bør han få mulighet til å uttrykke seg mer med pc/eller andre skjerm og lyd hjelpemidler, eller vil dette minke viljen til å uttrykke eget språk?
Jeg får bokstavelig talt pustevansker og blir kvalm og svimmel av dette….Jeg vet at den tid den sorg osv, osv….Men det er faan meg lettere sagt enn gjort. Så i kveld skriver jeg blogg for å få det litt “ut av systemet” og prøver å “slå av hodet” litt og håper på en god natt søvn. Jeg vet at bekymringene er der imorgen også…Så dype åndedrag og slå av lyset!
Jeg har grått litt i dag, for både det ene og det andre…Men jeg har grått av glede!!!!!
Det gikk superbra hos Tannlegen. Oscar kledde av seg selv, men gjorde det nok litt på autopilot, for da han skjønte hva han hadde gjort protesterte han og gråt og sutret. Men inne hos tannlegen gikk det kjempebra. Han fikk sitte på fanget mitt. Jeg var smart og tok med tannbørsten hans hjemme i fra og “lurte” han til å tro at vi skulle pusse tennene. Og da gapet han høyt og hun fikk lurt både speil og en sånn spiss sak inn i munnen på Oscar. Han har kjempefine tenner! Null hull, ingen karies og flotte fine harde tenner 🙂 Vi fikk mye skryt for pusseritualene våre her hjemme 🙂 Oscar fikk en premie, han valgte den ut selv. En bitteliten gul ball og han har lekt med den masse og til og med delt den med broren sin ♡ Da vi kom i bilen igjen var jeg så lettet at jeg gråt.
Jeg leverte Oscar i barnehagen og vi har vært på møte der i dag også. Det er nå bestemt at Oscar fra høsten av skal begynne i lillebror sin barnehage fra høsten av. Dersom vi ser at det ikke fungerer eller han ikke trives får han flytte tilbake 🙂 Det roer meg kraftig ned og jeg er ikke så nervøs for byttet da lenger. Nå vet jeg at vi har en mulighet for å bytte tilbake om dette skulle bli feil for Oscar 🙂 Jeg kan ikke få skrytt nok av barnehagen og de voksne der. Og ikke minst Oscar sin assistent. Hun er virkelig engasjert og dyktig. Og genuint opptatt av sønnen min. Det varmer mammahjertet ♡
Så over til grunn nr to til dagens tårer…Dette har også litt med assistenten til Oscar å gjøre. Vi har en sånn bok som de skriver i i barnehagen. Om hva Oscar gjør og framskritt og alt mulig egentlig. Den får vi med hjem hver helg. Og så kan jeg skrive tilbake om hva som har skjedd i helga osv så de kan snakke om dette i barnehagen. I dag når jeg åpnet boka og leste måtte jeg bare gråte…Oscar har hatt sånn fremskritt i det siste. Vi får jo også høre litt hver dag men det er noe med å se det på papiret. Han “leker” med de andre barna mer og mer. Ler med dem og hermer. Han lar dem få være ved siden av han og “huske/disser” sammen med barn. Han leker gjemsel med de voksne. Han hadde blitt med på en storebarnlek. Hvor mange av barna hadde løpt etter en av de voksne og skulle “ta” han. Da hadde Oscar kastet seg med i leken og sprang sammen med dem og lo og smilte!
Han er også blitt mer utagerende følelsesmessig. Han gråter mer og blir skikkelig sint og han smiler og ler MYE 🙂
Dette høres kanskje ikke så veldig stort ut. Men for oss er dette fantastisk! Det betyr at vi er på rett vei og at han er “der inne” 🙂
Nå håper vi bare at språket kommer på plass snart…
For ca 1 mnd siden fikk vi en innkalling til tannlegen til Oscar. Han har jo fylt 3 år…Jeg kjente hjertet sank i kroppen. Jeg har aldri vært redd for tannlegen eller noe sånt. Jeg har egentlig alltid hatt et veldig bra forhold til tannleger. Men Oscar biter jo HARDT sammen når vi prøver å fiske noe ut av munnen hans. Han er veldig flink til å pusse tennene og det liker han heldigvis godt.
Jeg ringte tannlegen og “advarte” om at Oscar er som han er. De sa at de har mange ulike barn innom men jeg er usikker på om hun i tlf egentlig forstod hva jeg mente. Så jeg er nervøs…Både i forhold til nytt sted og nye folk og det med lua og jakka…så det spørs om han bare må få gå med jakka og lua si inn til tannlegen imorgen….
Oscar er veldig glad i de glutenfrie rundstykkene til mamman sin. Han vil ikke spise vanlig brød til frokost i barnehagen. Enda vi har prøvd med alt av pålegg osv. Så han har fått med seg glutenfrie rundstykker. Jeg har smurt på ting de sier i barnehagen at han liker. Men her hjemme vil han ikke ha pålegg på maten. Han vil gjerne ha pålegg men ved siden av. Så i dag prøver vi noe nytt. Rundstykker, tørre, uten noe på…og favoritten brunost ved siden av. Han elsker frukt da, så det får han hver dag. Han fikk en periode yoghurt men den ville han heller ikke ha. Så i dag er jeg spendt på om han spiser maten sin ♡
Mamman er villig til å prøve alt for at lillegull skal bli fornøyd. Så er det kanskje noen som tenker at; han spiser jo det han får servert når han blir sulten nok….nei han gjør ikke det faktisk. Han brekker seg 🙁 Så her må vi bare jobbe på og eksperimentere. Jeg gleder meg ENORMT til han kan snakke så han kan velge selv hva han vil spise…. 🙂
Vi har hatt en fin og suksessfull helg. Den startet med at Oscar og Odin hadde sin første overnatting hos mommo og bessebess. Det gikk etter forholdene bra. Gutta som mer eller mindre godt hele natten, men sto opp grusomt tidlig….Jeg og F koste oss her hjemme med en skikkelig god middag og en flaske vin. Ordentlig kvalitetstid sammen, noe vi virkelig trengte 🙂 Det var fantastisk og vi er veldig takknemlig for at vi fikk muligheten til det.
Lørdagen ble bare å slappe av her hjemme og søndagen var vi i barnebursdag hos en nabo. Det gikk ganske greit for Oscar. Han hadde bare små protester og kom seg fort. Han var veldig trøtt da han ikke ville duppe så han “forsvant” litt for oss til tider. Men var flink til å komme å hente oss og vise oss når det var noe han ville.
Vi hadde en rolig kose ettermiddag her hjemme etter det og mens F la guttene gikk jeg en tur med ei venninne…:)
Hun spurte meg om jeg hadde fått tenkt på dette med avlastning mer og om jeg hadde bestemt meg. Og svaret er at nei jeg har ikke bestemt meg enda. Det er nok ikke så lett for folk å forstå hvorfor dette er så vanskelig for meg. Jeg har et barn som ikke er som alle andre barn. Han kan ikke snakke, vi sliter med kommunikasjon. Vi ser/ er med han hver dag og vi sliter/har utfordringer med å forstå han. Det er ikke det samme som å gi slipp på et barn som har andre utfordringer. Det sitter utrolig langt inne. Jo da, han er i barnehagen og de er flinke. Og det virker på meg som at han trives der. Men dette blir noe annet. Dette blir på et helt annet nivå. Jeg låner ikke bort ungen min til familien han kjenner eller venner vi kjenner. Dette blir fremmede. Og ja jeg vet at vi får bli kjent med dem først osv og at vi kan velge noen andre om vi ikke får “kjemi”. Men hva om jeg liker dem men Oscar ikke…
Det er her problemet for meg oppstår. Barn som kan snakke kan fortelle hva de vil og ikke. De kan fortelle hva de har gjort/opplevd/føler. Det kan ikke Oscar. Det vil si at jeg MÅ stole på at noen andre kan “avlese” min sønn som meg. Og det lærer de sikkert etterhvert osv. Men dette hadde vært enklere om han kunne snakke.
Akkurat nå, på dette tidspunktet tror jeg ikke at jeg klarer å stole på noen andre enn meg selv og nærmeste familie. Så får vi bare se hva fremtiden bringer…
Vi har en gutt vi med øyne blå, med silkehår og med ører små og midt i fjeset en liten nese, så stor som så.
Så blødt som fløyel er Odins kinn og han er deilig og tykk og trinn. Med sterke hender og mange tenner, i munnen sin.
Og han kan bite i sine tær. Og han kan danse foruten klær. Og han kan spise og stå å vise, hvor stor han er.
Odin rusker i mammas hår. Han ler og vinker til dem som går. Han baker kake og lar oss smake, på alt han får.
I badekaret plasker han kan du tro. Vi hører sjelden han skriker no. Nei jammen skulle du se Odin tulle, hvor han er god….♡
Dette er en barnesang som er skrever litt om for å passe Odin enda bedre. Denne synger jeg for Odin ofte og han elsker den. Den beskriver han perfekt. Han er våken, sjarmerende, blid, snill og omtenksom. Han og broren får et tettere og tettere bånd som jeg håper varer livet ut. Han er i mitt hjerte og jeg er ubeskrivelig lykkelig for at han er den han er!
