Denne figuren fikk jeg av min kjære F. Det er et symbol på meg og gutta. Jeg valgte den ut selv da 😉 Men jeg synes den er veldig fin og symbolsk. Spesielt her i huset hvor ungene kommer foran ALT!
Men ved å hele tiden sette ungene først får iallfall jeg konstant dårlig samvittighet for alt jeg ikke gjør for meg selv. Jeg burde ha vært på treningstudio oftere jeg burde lage sunnere mat fra bunnen av. Jeg burde vært mer aktiv selv og sluttet å drikke brus og telt kalorier og vært i mye bedre form. Jeg burde vært 5 kg lettere. Sikkert 15 om jeg fikk velge men realisten i meg går for 5 😉
Men jeg har bare ikke energi og overskudd til det. Jeg ELSKER sjokolade og søtsaker. Jeg våkner midt på natta og drømmer om det…Hvis jeg nekter meg selv noe over lengre tid klarer jeg ikke å fokusere på noe annet.
Jeg sitter jo ikke akkurat så mye i ro da…Jeg rydder og vasker og vasker klær og lager mat og herjer med gutta osv, osv…men jeg orker ikke å trene for tiden og jeg klarer ikke å bare spise sunt…Det bare går ikke, så da går man rundt her da og føler seg ikke bra og har dårlig samvittighet og føler seg feit osv…så ser man disse damene på tv eller på Facebook eller i media eller hvor som helst som er så sunne og friske og flinke og PERFEKTE.
Jeg klarer ikke alt det på en gang jeg…Hvert et blad i butikken om dagen; Hvordan få strandkroppen? Kom i form til sommeren… Få sprettrompe… 10 trinn for å få flat mage….Spis sunt, lev lenge. Nei mat og ja mat. Bli slank til sesongen….
Altså seriøst…jeg kommer ikke til å “få sommerkroppen”…klarer ikke det akkurat nå dessverre. Og jeg vet jo at det ikke er noe “galt” i det, men allikevel har jeg skikkelig dårlig samvittighet 🙁
Dette er min nye veske som jeg fikk til jul av min kjære Fredrik 🙂
Oscar er glad i å tegne. Det har han bestandig vært. Men har ofte ikke konsentrasjon til å sitte så lenge. Finner han en pen tar han det første og beste han finner og skribler i vei. Lapper, brev, veggen og nå siste tilskudd vesken min. Dette var min egen feil egentlig da for jeg la fra meg penna lett tilgjengelig for han og veska sto rett ved siden av. Jeg var litt stressa på morgenen og skulle bare skrive kjapt i boka til Oscar. Han har en sånn kommunikasjons bok som blir sendt fram og tilbake mellom oss og barnehagen. Så la jeg fra meg penna og skulle legge boka i sekken til Oscar og så satte jeg Odin i vogna og la sekkene i vogna. Da jeg gikk inn igjen for å hente Oscar var dette synet som møtte meg:) Han var ikke ferdig da, jeg måtte stoppe han. “Tegner du, du da?” Sa jeg. Han så på meg å smilte. Jeg kunne jo ikke bli sint eller noe. Han fant en penn og gjorde det han liker, nemlig å tegne. Så nå går jeg rundt med denne vesken og er ganske fornøyd faktisk. Ingen som har lik og dette betyr at Oscar er våken, observant og en problemløser 🙂 Jeg er faktisk litt stolt 🙂
Oscar og broren leker mer og mer sammen. Plutselig her en kveld gikk Oscar bort og susset broren i panna. Dette betyr ikke at broren ikke blir avvist. For det skjer nesten hele tiden, ALT skjer på Oscar sine premisser. Men i badekaret leker de sammen, de hermer og ler og hyler og koser seg 🙂 De får bade hver dag ♡
Oscar hermer mer og mer og blir stadig flinkere til å observere barna og oss voksne rundt seg. Han imiterer oftere enn før og han får med seg mer enn vi tror. Han ser noe blir gjort og så hermer han.
Han får også stadig sterkere vilje. Han sier nei og ja med å riste eller nikke med hodet. Så vi ser fremskritt.
Men han trekker seg også inn i sin egen verden og stenger alt ute. Og alt er på hans premisser. Vi kan ikke få til noe om ikke det er han selv som tar initiativet. Så vi har enda mye å jobbe med…
Dette bildet er tatt av; Chavez Photography. Det er hans hund Rex. Vi var å lekte litt en kveld og tok noen bilder. Fotografen er proff men ville bare teste ut noen ideer og jeg stiller selvfølgelig opp å hjelper til.
Jeg hater egentlig å stå foran kameraet. Jeg føler meg fullstendig utenfor komfortsonen min og synes alltid jeg blir rar og stygg på bilder. De fleste av bildene skulle taes med maske på så derfor hadde jeg ikke på sminke. Dette var bare prøvebilder men jeg synes de ble bra jeg…Det er jo sånn jeg ser ut liksom. Helt usminka og 100% ekte.
Ei venninne påpekte i kveld da vi var ute å gikk en tur at jeg har så mye energi og har 100 jern i ilden samtidig. Og det er sant. Jeg har nok mer energi enn de fleste. Jeg liker å utfordre meg selv, jeg liker å ha nye ting å gjøre. Jeg er modell for ei venninne som selger me & i klær når hun trenger det og jeg stiller opp på sangoppdrag hvis noen vil ha meg og nå disse bildene, jeg jobber og jeg blogger og jeg arrangerer ting og tang for både familie, naboer og venner og kjente.
I helgene planlegger jeg div aktiviteter for ungene. Som nå i helga var det besøk og utelek m.m hele helga. Jeg stekte pannekaker/lapper til naboene og jeg ordner og organiserer. Jeg liker det. Jeg liker å være opptatt. Det betyr ikke at jeg ikke liker å bare slappe av foran tv’en for det har også sin sjarm men da begynner jeg fort å tenke…
Jeg bryr meg om andre å jeg liker å stille opp for folk som trenger det. Jeg vil gjøre andre glad. Det gjør meg glad. Mange sier jeg har et stort hjerte. Det setter jeg pris på 🙂
Venninnen min spurte i dag også om hvordan jeg har det. At hun leser bloggen og tenker på meg og at hun synes jeg er sterk og flink. Men alt er relativt. Jo da jeg er sterk og flink på noen områder men svak og knust på andre. Jeg pleier ofte å svare det når folk spør meg om hvordan jeg har det om dagen; alt er relativt, det sier vel det meste…
Jeg setter pris på at folk leser og deler denne bloggen. Jeg har fått noen faste “følgere” og jeg kjenner ingen av dem og det er faktisk litt ekstra stas må jeg si. Jeg setter pris på at folk ser en verdi i det jeg skriver og kanskje kjenner seg igjen i noe av det uansett om de har barn eller ikke og uansett om de barna er innenfor “normalen” eller ikke.
Jeg er som jeg er. På godt og ondt. Livet ble som det ble på godt og ondt. Man må spille med de kortene man fikk, med flaks eller uflaks. Men alt i livet er relativt, ikke svart, ikke hvitt, men relativt…
Vi har hatt en aktiv og fin dag egentlig. Vi var på besøk hos min søster og det gikk fint. Litt protester men det gikk veldig fort over og han fant seg fort til rette. Og så dro vi hjem. Vi lekte litt inn og ut på terrassen og spiste litt lunsj. Odin lærte seg å gå opp og ned trappa♡ Så la vi Odin til dupp og jeg og Oscar la oss sammen. Han var veldig urolig og virket ikke trøtt. Noe som var rart for han var veldig trøtt rett før dette. Jeg var tålmodig å bare lå og slappet av mens han styret rundt. Så la han seg på armen min og skulle akkurat til å sovne…
Da kom gråteanfallet…han hylte og gråt, var helt utrøstelig. Jeg måtte tviholde han…Jeg bar han ned for at han ikke skulle vekke broren. Vi satt i 40min og vugget og jeg trøstet så godt jeg kunne…Så var det over. Helt plutselig igjen!
Jeg bytter ut lekene til ungene ca 1 gang i mnd nå. Det vil si at jeg har 3 kasser med ulike leker. Dupol, togbane og småbiler. Så ca 1 gang i mnd bytter jeg ut en kasse med en ny. Da vlir det spennende å få tilbake de gamle lekene og de blir på en måte litt “nye”. I dag var det leiebiler som kom opp fra kjelleren. Odin la straks merke til at kassen var byttet ut og sprang bort. Han sto nemlig Opp først i dag. Han var mye våken i natt så jeg hadde forventet at han skulle sove litt lengre. Men dengang ei. 30 min seinere kom storebror ned trappa. Han ble veldig lykkelig da han fikk igjen alle brannbilene sine 🙂 Han sov i natt. Så min misstanke er at de diskuterer seg imellom og blir enige om hvem som skal være våken og plage mammaen…;)
Dette er nesten hver fredag natt….F jobber på lørdager fra 06-14 og da er jeg alene. DA sover de nesten aldri og å få koordinert dupp er som regel umulig. Så migrene er ofte uungåelig på lørdager.
Nå har jeg “sultet” dem litt så de skal være ordentlig sultne til frokost. Vi sitter på gulvet å leker med bilene fram til 08.00 og da blir det frokost 🙂
De leker ikke sammen men ved siden av hverandre i hvertfall og mamma får bli med 🙂
Dette bildet beskriver ganske godt hvordan jeg føler meg i dag. Jeg tolker det sånn; det store grønne hjertet er Oscar min og den lille svarte figuren som står på bakken å kikker opp på det er meg. Uansett hva jeg gjør vil jeg aldri klare å få tak i det eller nå det eller forstå det. Hjertet er utenfor min rekkevidde. Jeg kan stå å se på og rope og vise/veilede. Men hva hjertet ser og oppfatter av det jeg gjør langt der nede aner jeg ikke.
Tronsletten var et produktivt møte i dag. Vi fikk maset litt om å få igang prosessen. Håper det skjer noe snart. Vi fikk veiledning i forhold til ulike ting vi har krav på, så nå må jeg og min mann sette oss ned å diskutere hva vi tror blir det beste for oss alle som familie og hva som blir best for Oscar men også for Odin.
Det var et tøft møte. Realiteten er ikke til å stikke under en stol lengre. Vi har stadig små fremskritt med Oscar så vi beveger oss i riktig retning men det vil aldri bli sånn som jeg ønsker.
Vi så en skjønn gutt i korridoren der i dag. Da sank hjertet og jeg ble kvalm…Er det dette vi har i vente? Er det sånn det blir? Er vi innafor rekkevidde her? Hvordan har denne gutten det egentlig? Hva med foreldrene? Søsknene? Er han lykkelig? Alt dette suste igjennom hodet. Hadde jeg kunnet hadde jeg stilt alle spørsmålene til faren hans. Men det kunne jeg jo ikke, jeg kjenner jo ikke dem…Han så ut som en glad og lykkelig gutt altså men det var ikke vanskelig å oppfatte at han var annerledes…
Blir dette våre liv? Jeg kan ikke noe for det, men dette gjør ulidelig vondt i hjertet mitt. Jeg klarer ikke å slutte å gråte i dag. Jeg holder meg sammen en stund og så begynner tankene å fly og da kommer tårene. Det er tungt å være mamma i dag.
Jeg ELSKER gutten min og han er verdens fineste. Men jeg hadde gitt hva som helst for en måte å få fatt i hjertet…Hva som helst for en bekreftelse på at han ser meg at han er tilstede, at han observerer. At han vet at jeg elsker han betingelsesløst uansett hva….
Men jeg er så liten og hjelpeløs og han er så uendelig langt borte…
Nå sitter vi i bilen på vei til møte på Tronsletten. F og jeg. Jeg gruer meg, har sovet dårlig. Gråten sitter allerede i halsen. Jeg er spent og gruer meg og gleder meg og ALT på en gang.
Vi hadde en liten opptur imorres da Oscar tok fram en bok og sa to ord han kan og pekte på riktige bilder.
Men så kom en liten nedtur da han ikke ville i barnehagen. Men vi fikk lurt han inn med favorittleken som de ofte må gjemme for han er helt besatt av den. Og det er jo ikke overraskende at det er en brannbil 😉
Akkurat nå er jeg kvalm og har hodepine. Jeg må ta meg sammen, gjennomføre måte. Ta meg tid til et forventet lite sammenbrudd i etterkant. Men så må man riste det av seg og fikse fjeset for F har bursdag i dag og skal feires av familien og da må kona stå for bevertning….
Dere får høre fra meg ikveld hvordan dagen har gått 🙂
I natt hadde vi en merkelig natt med Oscar. Han våknet for første gang på lenge og gråt. Jeg hentet han over i vår seng og så sovnet jeg.
Jeg våknet av at Oscar lå og lo og koste seg og tullet. Han la seg på armen min litt og fikk litt suss og kos. Før han la seg for seg selv igjen. Jeg var på vei til å døse av igjen da det plutselig “smalt”…
Han hylte og gråt og kavet og var helt vill. Han strogråt og tårene fosset. Han ville jeg skulle tviholde han. Hvis jeg holdt han kjempehardt gikk det litt bedre men hvis jeg slapp opp grepet hylte han igjen. Han tok seg både til ørene men også til magen på høyre side. Vi fikk litt panikk. Han nektet å legge seg så vi kunne ta tempen og han skulle ihvertfall ikke ha noe å drikke. Ambulansen ble vurdert etter 30 min med hyling av og på…
Og så helt plutselig stoppet han! Han hoppet ut av senga og tok hånda mi. Han fulgte meg ned i stua og fikk meg til å gi han 2 tørre rundstykker og juicen sin. Han tok de med bort i sofaen og satt og spiste og drakk og snakket til seg selv.
Da han var ferdig spurte jeg om vi skulle legge oss igjen. Han fikk ny bleie og så gikk vi hånd i hånd opp igjen. Vi sendte pappaen ned på sofaen og så la vi oss til å sove igjen. Han lå på armen min og koste med meg en liten stund og så ville han ligge alene og vips så sov han igjen og jeg også ♡
Lillebror våknet i 05.00 tiden men fikk smokk og bamse og jeg sa det var natta(som regel virker det ikke) men i morres FUNKET det 🙂 Han la seg igjen og sov helt til 07.20 🙂
Jeg skal strakt til å legge meg for kvelden og håper at natten i natt blir litt bedre for oss alle♡
Dette er Odin imorres kledd i gult fra topp til tå for å dra på solfest i barnehagen ♡ Vi hadde ingen gule klær til storebror i hans st og gult er ikke kult akkurat nå så det var lite å finne i butikkene også. Så han fikk gå i “vanlige” klær. Men Odin strålte som en sol i sine gule “gavanter”. Genseren er ny og kjøpt på me&i. Jeg bare elsker den lille pingvinen på framsiden og siden Odin er vår lille pingvin(går som en og kroppsform som en 😋) måtte han få den 😉 Han er også veldig glad i pingviner selv da, bare så det er nevn. Og buksen er arvet men fra samme merke.
Da vi kom i barnehagen hadde vi med gule og oransje ballonger som jeg blåste opp til ungene. Det var stas og Odin fikk annsiktsmaling og mere til. Tror de får en fantastisk dag i barnehagen i dag 💥☼🌻🌞
Hva er best for Oscar??? Jeg har jo ikke peiling… Jeg er helt utslitt av tenking i dag. Oscar går for tiden i en basebarnehage. På en stor avd der han trives utrolig godt. Men etter sommeren skal han over på ny avdeling. Lillebror går på en annen barnehage et lite stykke unna. Han går i en avdelings barnehage. I utgangspunktet tenkte vi at storebarnsavdelingen på basebarnehagen ble for stor for Oscar. Og tenkte å flytte han over til lillebror sin barnehage. Der er det mindre grupper og lettere å ha oversikt. På basebarnehagen blir det jo enda flere barn og enda mindre styring på hverdagen. Men det er i det samme bygget og han er kjent der og kjenner de andre voksne og de andre barna.
Men på lillebror sin barnehage blir det jo nytt hus, nye voksne og alt nytt på en måte. MEN det er jo mindre forhold, mindre barn og mindre støy. Litt mer struktur på hverdagen og lettere å få oversikt. Og ikke minst lillebror er der.
Hva blir best? Det gamle, store, kjente? Eller det nye, muligens tryggere og i samme bygg som lillebror???
Jeg er helt utmattet av å gå fram og tilbake nå kjenner jeg. Det er fordeler og bakdeler med begge. Men hva blir best. Alle vi snakker med anbefaler ulike ting…Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal velge. Og mannen min er også i “limbo”. Jeg føler jeg trenger hjelp. At noen bare må ta avgjørelsen for meg. Jeg håper at barnepsykologen fra Tronsletten kan komme på observasjon snart så vi kan få hans mening. For jeg tenker meg ihjel og det går ikke ann å “skru av” hodet mitt heller. For jeg har angst for at avgjørelsen jeg tar blir feil og får fatale konsekvenser for Oscar min….:(
