Det er ikke så lett å forstå meg kanskje…

Vi har hatt en fin og suksessfull helg. Den startet med at Oscar og Odin hadde sin første overnatting hos mommo og bessebess. Det gikk etter forholdene bra. Gutta som mer eller mindre godt hele natten, men sto opp grusomt tidlig….Jeg og F koste oss her hjemme med en skikkelig god middag og en flaske vin. Ordentlig kvalitetstid sammen, noe vi virkelig trengte 🙂 Det var fantastisk og vi er veldig takknemlig for at vi fikk muligheten til det.

Lørdagen ble bare å slappe av her hjemme og søndagen var vi i barnebursdag hos en nabo. Det gikk ganske greit for Oscar. Han hadde bare små protester og kom seg fort. Han var veldig trøtt da han ikke ville duppe så han “forsvant” litt for oss til tider. Men var flink til å komme å hente oss og vise oss når det var noe han ville.

Vi hadde en rolig kose ettermiddag her hjemme etter det og mens F la guttene gikk jeg en tur med ei venninne…:)

Hun spurte meg om jeg hadde fått tenkt på dette med avlastning mer og om jeg hadde bestemt meg. Og svaret er at nei jeg har ikke bestemt meg enda. Det er nok ikke så lett for folk å forstå hvorfor dette er så vanskelig for meg. Jeg har et barn som ikke er som alle andre barn. Han kan ikke snakke, vi sliter med kommunikasjon. Vi ser/ er med han hver dag og vi sliter/har utfordringer med å forstå han. Det er ikke det samme som å gi slipp på et barn som har andre utfordringer. Det sitter utrolig langt inne. Jo da, han er i barnehagen og de er flinke. Og det virker på meg som at han trives der. Men dette blir noe annet. Dette blir på et helt annet nivå. Jeg låner ikke bort ungen min til familien han kjenner eller venner vi kjenner. Dette blir fremmede. Og ja jeg vet at vi får bli kjent med dem først osv og at vi kan velge noen andre om vi ikke får “kjemi”. Men hva om jeg liker dem men Oscar ikke…

Det er her problemet for meg oppstår. Barn som kan snakke kan fortelle hva de vil og ikke. De kan fortelle hva de har gjort/opplevd/føler. Det kan ikke Oscar. Det vil si at jeg MÅ stole på at noen andre kan “avlese” min sønn som meg. Og det lærer de sikkert etterhvert osv. Men dette hadde vært enklere om han kunne snakke. 

Akkurat nå, på dette tidspunktet tror jeg ikke at jeg klarer å stole på noen andre enn meg selv og nærmeste familie. Så får vi bare se hva fremtiden bringer…

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg