I dag sto Oscar og Odin opp 06.15 :/ Men det går bra, jeg begynner å bli vant til det.
Oscar har i det siste sovet i sin egen seng og nesten hele natta. Nå er det bare Odin som er våken og må ha smokken på natta. Heldigvis sovner han fort igjen.
Men siden gutta sto opp så tidlig(ikke F da) la de seg til dupp tidlig. Så nå sover alle 3. Odin i egen seng med, store kanin, lille kanin, tigeren og grisen, 2 tepper og dyna og puta:) Han danderer det rundt seg og koooser seg i egen seng♡
I dag var jeg om min mann på foreldrekonferanse i barnehagen til Odin. Der fikk vi høre mye fint om gutten vår. Han er veldig populær blant de andre barna. Flere spør etter han når han ikke er der og snakker om han hjemme. Han er snill og vil dele med andre og er VELDIG sosial. Han elsker å leke med de andre barna og spesielt de som er litt eldre som “duller” litt med han osv. Han sover godt og det ser ut til at han trives og er glad.
Men i det siste han han begynt å rope. Høyt! Det har han gjort her hjemme en god stund. Hvor han klager og skriker hvis han ikke føler han blir sett eller hørt. De melder om at han har veldig behov for voksenkontakt og oppmerksomhet om dagen. Han er veldig opptatt av å bli sett og å få ha ting for seg selv.
Her hjemme er det jo ikke noe hemmelighet at Oscar ikke har brydd seg noe mye om Odin. Odin forfølger broren over alt og viser ofte entusiasme over å se han. Han blir som regel møtt med avvisning og blir oversett av broren. Jeg bryter mye inn for å ivareta Odins behov men jeg har tydeligvis ikke klart å gjøre dette nok…For nå viser Odin mer og mer at han ikke får nok oppmerksomhet fra oss.
Jeg prøver jo så godt jeg kan men det er ikke så lett når en har 2. Begge krever meg og Oscar MÅ en holde øye med nesten hele tiden. Jeg har ikke tid til BARE Odin. Gutta begynner å bli rimelig sjalu på hverandre om dagen og dette er jo naturlig osv.
Men jeg kan ikke annet en å gråte i dag. Jeg ser hvor skuffet Odin blir over broren mangel på interesse. Jeg ser hvor hardt han prøver og blir møtt med avvisning gang på gang. Og det finnes svært lite jeg kan gjøre 🙁
Ikveld er mammahjertet knust litt grann… Og jeg vet ikke riktig hva jeg skal gjøre for godt for noen av dem. Odin får jo kontakt med andre barn i barnehagen så noe av behovet blir jo tilfredstilt der men det er tydeligvis ikke nok…
Det gjør så vondt å se skuffelsen til Odin dag etter dag og vite at dette er noe som mest sannsynlig kommer til å vare resten av livet og uansett hva jeg gjør vil ikke situasjonen endre seg…:(
Da har vi vært hos ØNH legen og det ble en slags bomtur. Drenene er på plass og har IKKE falt ut. Så leger ser tydeligvis ulike ting inni ørene på folk 😉 Dette er både gode og dårlige nyheter. Da er drenene der og vi trenger ikke å tenke på ny operasjon eller komplikasjoner. Men vi trodde at Pirbadet/bassenger et ute av regninga igjen. Men ØNH legen mente det var verdt å prøve en tur i bassenget uansett. Han sa at det verste som kan skje er at han får en ørebetennelse og at det fordi han HAR dren blir lettere å se om det skulle oppstå 🙂
Oscar er jo som kjent et barn som ikke gir særlig uttrykk for ubehag og smerter. Men vi har bestemt oss for å ta sjansen 🙂 Så Pirbadet here we come 🙂
Vi håper for alt i verden at vi slipper infeksjon og at vi kan gjøre dette til en familiegreie litt oftere da vi ser en enorm glede for vann hos begge gutta. Men spesielt er det for Oscar da han for ikke så lenge siden hadde angst for å dusje hodet og få vann i ansiktet og nå ber han(på sin egen måte selvsagt) om å få bade og dusje.
Vi håper på knallsuksess! Og dere skal selvfølgelig få høre om hvordan det går 🙂
Akkurat nå er jeg lykkelig for at dren er ok og at det i dag gikk greit å ta av lua 🙂 Så en seier til oss i dag ♡
Jeg har gått å lagt meg nå og da begynner tankene å spinne… Jeg kan ikke noe for det men jeg gruer meg til imorra!
Det er fremdeles kaldt ute og da Må Oscar ha jakke og lue på seg. Som han mest sannsynlig ikke vil ta av. Og det må han jo så da ligger jeg å tenker på hvordan det skal gå…
Vil han få anfall? Vil det vare lenge? Vil vi få gjennomført undersøkelsen og vil legen få gjort det han skal?
Det er jo ikke vits i å ta sorgene på forskudd og F skal bli med å hjelpe meg og Oscar, men jeg kan ikke noe for det. Jeg synes det er pinlig og flaut og ekkelt og fælt også for Oscar. Jeg HATER at jeg ikke får han til å forstå og at jeg ikke er flink nok til å være tålmodig og ikke bry meg om hva andre synes.
Oscar har som kjent streptokokker og lungebetennelse men har gått på antibiotika i over en uke nå og det virker som det går bedre. Hosten er helt borte iallefall. Og de forteller at han er glad og lykkelig i barnehagen og her hjemme også virker alt som det er bare bra…
Men i dag hadde han ikke sovet i barnehagen. Det er forsåvidt ikke så uvanlig det altså, noen dager sover han andre dager ikke. Men det var noe som plaget Oscar i dag. Og da kommer frustrasjonen hans fram. Både vi og han gjør så godt vi kan for å forstå hverandre. Men han snakker jo ikke og er ikke så flink til å forklare/vise ting med seg selv. Så da får vi kommunikasjons problemer…
Han har det med å stikke fingrene i halsen så han brekker seg.Dette gjør han i mange ulike situasjoner så det er veldig vanskelig å vite hvorfor han gjør det. Men i dag bet han seg selv i hånda. Skikkelig hardt. Han gråt litt og var frustrert og jeg skulle ha gitt hva som helst i hele verden for å vite hva det er med han…HVA SOM HELST. Og nå kjenner jeg virkelig på frustrasjonen og angsten som mamma. Vil han snakke til slutt???? Eller er dette noe vi må leve med for resten av livet???
Da Odin ble født var vi veldig oppmerksomme på at Oscar ikke skulle bli behandlet noe annerledes. Altså at han skulle få mamma like mye og at han fremdeles var en baby osv. Han var jo bare 1,5 år da Odin kom til verden så han var en baby på mange måter.
Oscar viste lite tegn til sjalusi. Han koste med broren og ga han smokk og ville dele både mat og leker fra første stund. Odin derimot har vært sjalu på storebror helt siden han fikk en vilje og det var tidlig! Han kommer bort og maser og vil løftes og skal bryte av når jeg steller eller koser med Oscar.
Oscar har tålt å dele litt for mye. I barnehagen blant annet har han ikke hatt en vilje. Han har gitt fra seg leker og gått sin vei til noe nytt. Ingen krangling og han har pga dette blitt litt utsatt for ting og tang fordi han ikke har hatt en stemme. Men NÅ har han våknet til liv!
Han har virkelig fått en vilje i barnehagen og både krangler om ting han har selv men også forsøker å krangle til seg leker andre holder på med. Og han har blitt SKIKKELIG sjalu på lillebror. Før ga han opp alt lillebror tok. Nå krangler de titt og ofte og han tar også fra lillebror leker han vil ha selv. Han blir også svært opptatt av å henge rundt halsen på meg om jeg steller eller koser med lillebror og krever suss og kos selv. Han bryter seg imellom og dytter vekk broren til tider.
Kanskje noen av dere som leser dette synes det er litt rart at jeg virker glad for at Oscar har blitt sjalu og utagerer mer kan jeg forklare med dette; ALT Oscar gjør som er innenfor “normalen” gjør meg ekstremt lykkelig. Det at han er sjalu viser at han ikke er apatisk og likegyldig. Det at han utagerer betyr at han har en egen vilje 🙂 Jeg kunne ikke vært mer glad for dette og håper på en positiv utvikling framover 🙂 jo mer krangling og slåssing jo bedre 😉 he he
Oscar har ikke lekt så mye på liksom. Med det mener jeg at han hermer eller leker imitasjonsleker. Han holder mest på med bilene sine, spesielt brannbilene og leser litt i bøker. Og han er veldig glad i å tegne og håndarbeid aktiviteter.
Men han har lekt litt med pusekatten sin. Gitt den “mat” og drikkeflake. Og litt det samme med lillebror. Gitt han mat og drikke og smokk osv. Men det er sjelden…
Men i DAG folkens, i dag på badet lå telefonen min på baderomsvasken. Jeg satt på do…he he he. Og som mor får man som kjent sjelden sitte på do. Tidligere når han har tatt tlf er det for å trykke på den og se film osv. Men i dag dere i DAG tok han den opp og la den inn til øret og bablet!!!
Jeg sprekker snart av stolthet. Og han smilte og lekte og ble så glad når jeg ble så glad 🙂
Enda et lite steg i riktig retning 🙂 Jeg legger meg med et smil i dag også ♡ Spendt på hva morgendagen vil bringe 🙂
Ja da var barnebursdagen over og jeg må jo nesten si det selv i og med at jeg blogger men det blei en knall suksess!
Ballbasseng på badet i badekaret, pølser i brød/lompe og kaker og godteriposer og ikke minst HOPPESLOTT!!! Bursdagsbarnet fikk seg en god lang dupp før festen startet og kom farsonabelt sent til sin egen fest. Men han flyttet inn i hoppeslottet. Det var utrolig gøy å se hvor mye han og de andre koste seg 🙂 Det var barn og voksne over alt og jeg sprang beina av meg. Men fikk også mye hjelp av gode venner. Flere av dem bare gjør ting uten at jeg i det hele tatt må be om det. Odin ble matet og vasket og ivaretatt av en fantastisk nabo/venninne og flere av dem ble igjen og hjalp meg å rydde osv 🙂
Bursdagsbarnet spiste potetgull og koste seg og ville til og med smake på kaken sin. Han fikk både brannbiler og en kattepus(med batteri som liksom lever) og kunne ikke vært mer lykkelig tror jeg.
Vi fikk også en liten tur ute i finværet. Lekeplassen har smeltet frem og Oscar fikk disset/husket litt og vi avsluttet dagen med et bad i lag. Jeg og gutta♡
Nå har jeg støvsuget og vasket litt, satt på en oppvaskmaskin og spist kveldsmat. Og jeg sitter å ser på tv. NÅ kjenner jeg at jeg er HELT ØDELAGT…skikkelig tett i nesa og vondt i hodet og føler det som at jeg har løpt minst 5 mil…men shit det var så sykt verdt det!
Jeg har 2 stk fullstendig utslitte og lykkelige barn som ligger og sover. Hadde du sagt til meg at jeg måtte gjennomføre alt dette på nytt
imorgen også hadde jeg gjort det GLATT!
Ingenting betyr mer enn at Oscar hadde en flott dag og DET hadde han ♡
Han taklet folk og barn og trakk seg ikke unna en eneste gang. Så en stolt,sliten men lykkelig mamma klapper seg selv på skulderen og tar seg 2 paracet. Snart er det kvelden 😉
Yes, da har jeg ryddet og ordnet ferdig etter selskap nr 1 i dag 🙂 Jeg hadde migrenen fra HELVETE i hele dag men det gikk greit da…F var på jobb og gjestene kom tidligere enn forventet men det var et koselig selskap og Oscar fikk ny brannbil så han var fornøyd:) Jeg våknet med migrene og måtte ta en god del medisiner(enda er den ikke helt borte). Jeg gikk en tur ute med gutta i formiddag før duppen til Odin og det hjalp litt, men øm i knollen ja…
Nå har jeg ryddet og vasket opp og vasket klær og gjort i stand til imorgen. Laget gaveposer, kjøpt inn hoppeslott, laget ballbasseng i badekaret, blåst opp ballonger og bakt mer kaker/muffins. Oscar trivdes i dag med alle gjestene og han satte seg fort i fanget på Oldefar. Han spiste også litt. Så dette var en suksess 🙂
Imorgen braker det løs med party nr 2. Da kommer venner og kjente med barn. Så sette blir spennende…
Natt til i dag hadde jeg håpet å få tilbrakt alene i senga. Jeg hadde flyttet Oscar over i sin egen seng. Men han kom tilbake til senga vår igjen i løpet av natta. HELDIGVIS sovnet han med en gang nesten. Men han må ligge helt inntil mammaen sin…og nå ligger han ved min side igjen og jeg tørr ikke ta sjansen på å flytte han så…da sier jeg god natt folkens. Håper alle får en god natts søvn(inkludert meg selv) 😉 blogginlegg om morgendagens fest kommer imorgen ettermiddag 🙂
Sleep tight and don’t let the bed bugs bite…
Har en bed bug jeg også, Oscar heter han og han biter ikke om natta, men føtter i trynet er veldig innafor 😉 ha ha ha.
I sommer var han lidenskapelig opptatt av å lese bok alene for seg selv. Han brydde seg lite om det som foregikk rundt han. Men nå har han endelig begynt å observere 🙂
De melder i barnehagen om at han nå sakte men sikkert virker mer og mer interessert i det andre barn gjør. Han trekker ikke så mye for seg selv lengre og kan gå bort å observere det de andre barna gjør. Det har også forekommet at han har tatt kontakt og prøvd å “snakke” med dem 🙂
Men han er fremdeles tilbaketrukken når de andre kommer til han. Da trekker han seg som regel unna…Det er litt bedre med de større barna. Der virker han tryggere.
Vi ser også her hjemme at Oscar og lillebror får et stadig bedre samspill. De “leker” ikke sammen. Men de kan leke ved siden av hverandre og de kan Gjøre aktiviteter med meg sammen. Som å gjemme seg bak gardina. Springe opp trappa og hoppe i senga mens jeg går bak og later som jeg skal ta dem osv. Så det er bra. Det kommer av og til nye ord men det er ikke lett å få han til å si ordene på “kommando”. Selv i lek og med stimuli er det svært vanskelig å få han med seg. Men “øye, øye, nese, munn” er han med på.
Oscar er veldig glad og rolig om dagen. Han er mer “skjerpet” og han virker veldig lykkelig. Så mitt største håp er at han faktisk er lykkelig…
Imorgen kommer familien på bursdag og på søndag kommer venner med barn. Jeg er VELDIG spendt på hvordan han takler søndagen…så dere får følge med her 😉
Da må jeg sove for det gjenstår litt baking imorgen og Fredrik er på jobb så bakingen må foregå med de to små aleine…
