Jeg fant ikke noe bilde av Oscar i selve genseren så jeg la ved et bilde av noen servietter vi fikk i gave som viser samme motivet for å vise dere hva jeg mener 🙂
Oscar fikk en genser for en stund siden med dette motivet på. Genseren er fra det svenske merket me&i. Jeg har ei venninne som er selger for dem. De har sånn homepartyer osv. Jeg fikk en katalog og satt å bladde i sofaen en dag. Oscar satt tydeligvis å kikket også. Det hadde ikke jeg lagt merke til. Han stoppet meg i bladet og tok det fra meg. Jeg var sikker på at han ville ha noe og ville ha min oppmerksomhet. Men han la seg på gulvet og bladde opp på denne siden med denne genseren og begynte å lage traktor lyder og hestelyder.
Mamman måtte jo kjøpe den genseren for å si det sånn 😉 Heldigvis for meg er jeg veldig glad i klærne deres også da. Det er sjelden jeg kjøper så mye. Det er litt dyrere enn klær på hennes og maurits liksom. Men de holder utrolig lenge. Vask etter vask og her vaskes det mye. Med to gutter i barnehagen som har bleieuhell titt som det er går vel en bukse i vaskemaskinen minst 2 ganger i uka. Men de holder seg fine i fargen og er myke og gode 🙂
Oscar fikk ha på seg den nye genseren i barnehagen og han hadde stolt pekt på de ulike figurene og skulle vise de voksne. Og sto å så seg mye i speilet. Det er så fint at en genser kan gi så mye glede. Nå har den blitt for liten og ligger å venter på lillebror 💙
Og etter at lillebror er ferdig med den får vi gi den videre i arv for den holder i enda et par generasjoner 🙂
Lillebror har forresten en bukse fra samme merke med en sau på rompa, han går rund med rompa i været og sier; se, se, bæææ, bæææ :)Flinke lillebror 🙂
Dette er Ludde. Han er sønn av Issi som også var katten vår før. Mor og sønn. Vi hadde dem frem til Oscar var 1,5 år. De fulgte han overalt og passet på. Det var helt fantastisk for meg også. Når Oscar hadde lagt seg på kvelden lå jeg på sofaen og koste meg med kattene. De visste når du trengte dem på fanget og når du ville de skulle ligge på plassen sin. Dette var Sibirkatter fordi jeg er allergisk mot katt og hund osv. Vi fikk også lov til å være testhjem for folk, det betyr at folk som er allergiske kunne komme på besøk en liten stud å teste ut om de tålte katten før de gikk til anskaffelse av en. Det var veldig trivelig.
MEN det var jo selvfølgelig også mye jobb ned katten. De trenger stell og klipp og mat og do osv. Det ER en del jobb, men det ble mindre når de gikk ute.
Så lurer kanskje folk på hvorfor vi ikke har kattene lengre. Da vi skulle få katt søkte vi borettslaget om å ha innekatt fordi vi skulle avle på Issi. Vi fikk henne fra Værdal og samarbeidet med en oppdretter der. Siden Issi skulle ha 2 kull med bestemte hankatter kunne vi ikke risikere at hun “tyvparret” seg med andre katter her i nabolaget. For det er MANGE katter som hår ute her. Og vi søkte om å ha en innekatt. Så var vi så heldige å få beholde Ludde også så da fikk vi to katter og etter at vi ble gravide mente vi det var fint at kattene kunne være ute også. Det glemte vi å søke styret om. Det er jo så mange andre katter her…
Så kom klagene fra naboene. De sa at kattene gikk inn når dørene deres sto åpne. Typ utgangsdører ut mot gata som sto oppe og da gikk kattene inn. Den ene naboen mente katten vår brukte grillen hans….(ja det sto det i klagen!) Og lå i utemøblene hans med puter på vinteren. Jeg lagde et hus til kattene ute på verandaen vår med pledd osv. De sluttet umiddelbart å sove der da. Så sa de at kattene tisset i syrinbusken foran huset…ææææ. Det gjør jo alle hundene som går forbi også liksom. Styret forlangte at jeg hadde dem inne fra nå av. Det kunne jeg ikke for nå var de jo blitt vandt til å være ute. Jeg var i sorg! Gråt og gråt…
Vi fant noen fantastiske mennesker som kjøpte begge kattene så de fikk være sammen og de har det helt utrolig bra i dag. Vi får bilder og julekort og alt mulig. Kattene kunne ikke hatt det bedre. Men jeg SAVNER dem. Oscar også husker det tror jeg for han er ekstremt opptatt av katter. Det er KUN kattebamser han tillater og han har dem med seg over alt. Hvis vi drar på besøk til noen og de har kattebamse leker han ikke med noe annet. Og om vi er til noen som har levende katt blir han helt rolig og klapper og klapper og koser og er helt forsiktig og rolig.
Da vi var på foreldrekonferanse hos Odin før helgen var vi også inne på tema dyr.Odins pedagog har lest mye om søsken og autisme(jeg er så lykkelig for at de bryr seg så mye). Hun sa det er viktig for barnehagen å vite mye om det siden Odin er broren til en autist. Det varmer hjertet! Uansett så sa hun at det hun hadde lest også underbygget argumentet om å ha dyr. For søsken av autister opplever mye avvisning og da kan det være godt å ha noe som kommer hver gang du roper på en måte.
Nå vet jeg at man ikke skal skaffe seg dyr for at de skal ha en “rolle/jobb” i familien. Så her er det mye diskusjon fram og tilbake. F er redd det blir for mye jobb og jeg tenker først og fremst på ungene og meg selv. Jeg klarer ikke helt å slippe tanken om at familien vår ikke er komplett uten en katt.
I og med at jeg er både allergisk og redd for hund og det er jo mye mer jobb så er hund helt uaktuelt!
I dag sto Oscar og Odin opp 06.15 :/ Men det går bra, jeg begynner å bli vant til det.
Oscar har i det siste sovet i sin egen seng og nesten hele natta. Nå er det bare Odin som er våken og må ha smokken på natta. Heldigvis sovner han fort igjen.
Men siden gutta sto opp så tidlig(ikke F da) la de seg til dupp tidlig. Så nå sover alle 3. Odin i egen seng med, store kanin, lille kanin, tigeren og grisen, 2 tepper og dyna og puta:) Han danderer det rundt seg og koooser seg i egen seng♡
I dag var jeg om min mann på foreldrekonferanse i barnehagen til Odin. Der fikk vi høre mye fint om gutten vår. Han er veldig populær blant de andre barna. Flere spør etter han når han ikke er der og snakker om han hjemme. Han er snill og vil dele med andre og er VELDIG sosial. Han elsker å leke med de andre barna og spesielt de som er litt eldre som “duller” litt med han osv. Han sover godt og det ser ut til at han trives og er glad.
Men i det siste han han begynt å rope. Høyt! Det har han gjort her hjemme en god stund. Hvor han klager og skriker hvis han ikke føler han blir sett eller hørt. De melder om at han har veldig behov for voksenkontakt og oppmerksomhet om dagen. Han er veldig opptatt av å bli sett og å få ha ting for seg selv.
Her hjemme er det jo ikke noe hemmelighet at Oscar ikke har brydd seg noe mye om Odin. Odin forfølger broren over alt og viser ofte entusiasme over å se han. Han blir som regel møtt med avvisning og blir oversett av broren. Jeg bryter mye inn for å ivareta Odins behov men jeg har tydeligvis ikke klart å gjøre dette nok…For nå viser Odin mer og mer at han ikke får nok oppmerksomhet fra oss.
Jeg prøver jo så godt jeg kan men det er ikke så lett når en har 2. Begge krever meg og Oscar MÅ en holde øye med nesten hele tiden. Jeg har ikke tid til BARE Odin. Gutta begynner å bli rimelig sjalu på hverandre om dagen og dette er jo naturlig osv.
Men jeg kan ikke annet en å gråte i dag. Jeg ser hvor skuffet Odin blir over broren mangel på interesse. Jeg ser hvor hardt han prøver og blir møtt med avvisning gang på gang. Og det finnes svært lite jeg kan gjøre 🙁
Ikveld er mammahjertet knust litt grann… Og jeg vet ikke riktig hva jeg skal gjøre for godt for noen av dem. Odin får jo kontakt med andre barn i barnehagen så noe av behovet blir jo tilfredstilt der men det er tydeligvis ikke nok…
Det gjør så vondt å se skuffelsen til Odin dag etter dag og vite at dette er noe som mest sannsynlig kommer til å vare resten av livet og uansett hva jeg gjør vil ikke situasjonen endre seg…:(
Da har vi vært hos ØNH legen og det ble en slags bomtur. Drenene er på plass og har IKKE falt ut. Så leger ser tydeligvis ulike ting inni ørene på folk 😉 Dette er både gode og dårlige nyheter. Da er drenene der og vi trenger ikke å tenke på ny operasjon eller komplikasjoner. Men vi trodde at Pirbadet/bassenger et ute av regninga igjen. Men ØNH legen mente det var verdt å prøve en tur i bassenget uansett. Han sa at det verste som kan skje er at han får en ørebetennelse og at det fordi han HAR dren blir lettere å se om det skulle oppstå 🙂
Oscar er jo som kjent et barn som ikke gir særlig uttrykk for ubehag og smerter. Men vi har bestemt oss for å ta sjansen 🙂 Så Pirbadet here we come 🙂
Vi håper for alt i verden at vi slipper infeksjon og at vi kan gjøre dette til en familiegreie litt oftere da vi ser en enorm glede for vann hos begge gutta. Men spesielt er det for Oscar da han for ikke så lenge siden hadde angst for å dusje hodet og få vann i ansiktet og nå ber han(på sin egen måte selvsagt) om å få bade og dusje.
Vi håper på knallsuksess! Og dere skal selvfølgelig få høre om hvordan det går 🙂
Akkurat nå er jeg lykkelig for at dren er ok og at det i dag gikk greit å ta av lua 🙂 Så en seier til oss i dag ♡
Jeg har gått å lagt meg nå og da begynner tankene å spinne… Jeg kan ikke noe for det men jeg gruer meg til imorra!
Det er fremdeles kaldt ute og da Må Oscar ha jakke og lue på seg. Som han mest sannsynlig ikke vil ta av. Og det må han jo så da ligger jeg å tenker på hvordan det skal gå…
Vil han få anfall? Vil det vare lenge? Vil vi få gjennomført undersøkelsen og vil legen få gjort det han skal?
Det er jo ikke vits i å ta sorgene på forskudd og F skal bli med å hjelpe meg og Oscar, men jeg kan ikke noe for det. Jeg synes det er pinlig og flaut og ekkelt og fælt også for Oscar. Jeg HATER at jeg ikke får han til å forstå og at jeg ikke er flink nok til å være tålmodig og ikke bry meg om hva andre synes.
Oscar har som kjent streptokokker og lungebetennelse men har gått på antibiotika i over en uke nå og det virker som det går bedre. Hosten er helt borte iallefall. Og de forteller at han er glad og lykkelig i barnehagen og her hjemme også virker alt som det er bare bra…
Men i dag hadde han ikke sovet i barnehagen. Det er forsåvidt ikke så uvanlig det altså, noen dager sover han andre dager ikke. Men det var noe som plaget Oscar i dag. Og da kommer frustrasjonen hans fram. Både vi og han gjør så godt vi kan for å forstå hverandre. Men han snakker jo ikke og er ikke så flink til å forklare/vise ting med seg selv. Så da får vi kommunikasjons problemer…
Han har det med å stikke fingrene i halsen så han brekker seg.Dette gjør han i mange ulike situasjoner så det er veldig vanskelig å vite hvorfor han gjør det. Men i dag bet han seg selv i hånda. Skikkelig hardt. Han gråt litt og var frustrert og jeg skulle ha gitt hva som helst i hele verden for å vite hva det er med han…HVA SOM HELST. Og nå kjenner jeg virkelig på frustrasjonen og angsten som mamma. Vil han snakke til slutt???? Eller er dette noe vi må leve med for resten av livet???
Da Odin ble født var vi veldig oppmerksomme på at Oscar ikke skulle bli behandlet noe annerledes. Altså at han skulle få mamma like mye og at han fremdeles var en baby osv. Han var jo bare 1,5 år da Odin kom til verden så han var en baby på mange måter.
Oscar viste lite tegn til sjalusi. Han koste med broren og ga han smokk og ville dele både mat og leker fra første stund. Odin derimot har vært sjalu på storebror helt siden han fikk en vilje og det var tidlig! Han kommer bort og maser og vil løftes og skal bryte av når jeg steller eller koser med Oscar.
Oscar har tålt å dele litt for mye. I barnehagen blant annet har han ikke hatt en vilje. Han har gitt fra seg leker og gått sin vei til noe nytt. Ingen krangling og han har pga dette blitt litt utsatt for ting og tang fordi han ikke har hatt en stemme. Men NÅ har han våknet til liv!
Han har virkelig fått en vilje i barnehagen og både krangler om ting han har selv men også forsøker å krangle til seg leker andre holder på med. Og han har blitt SKIKKELIG sjalu på lillebror. Før ga han opp alt lillebror tok. Nå krangler de titt og ofte og han tar også fra lillebror leker han vil ha selv. Han blir også svært opptatt av å henge rundt halsen på meg om jeg steller eller koser med lillebror og krever suss og kos selv. Han bryter seg imellom og dytter vekk broren til tider.
Kanskje noen av dere som leser dette synes det er litt rart at jeg virker glad for at Oscar har blitt sjalu og utagerer mer kan jeg forklare med dette; ALT Oscar gjør som er innenfor “normalen” gjør meg ekstremt lykkelig. Det at han er sjalu viser at han ikke er apatisk og likegyldig. Det at han utagerer betyr at han har en egen vilje 🙂 Jeg kunne ikke vært mer glad for dette og håper på en positiv utvikling framover 🙂 jo mer krangling og slåssing jo bedre 😉 he he
Oscar har ikke lekt så mye på liksom. Med det mener jeg at han hermer eller leker imitasjonsleker. Han holder mest på med bilene sine, spesielt brannbilene og leser litt i bøker. Og han er veldig glad i å tegne og håndarbeid aktiviteter.
Men han har lekt litt med pusekatten sin. Gitt den “mat” og drikkeflake. Og litt det samme med lillebror. Gitt han mat og drikke og smokk osv. Men det er sjelden…
Men i DAG folkens, i dag på badet lå telefonen min på baderomsvasken. Jeg satt på do…he he he. Og som mor får man som kjent sjelden sitte på do. Tidligere når han har tatt tlf er det for å trykke på den og se film osv. Men i dag dere i DAG tok han den opp og la den inn til øret og bablet!!!
Ja da var barnebursdagen over og jeg må jo nesten si det selv i og med at jeg blogger men det blei en knall suksess!
Ballbasseng på badet i badekaret, pølser i brød/lompe og kaker og godteriposer og ikke minst HOPPESLOTT!!! Bursdagsbarnet fikk seg en god lang dupp før festen startet og kom farsonabelt sent til sin egen fest. Men han flyttet inn i hoppeslottet. Det var utrolig gøy å se hvor mye han og de andre koste seg 🙂 Det var barn og voksne over alt og jeg sprang beina av meg. Men fikk også mye hjelp av gode venner. Flere av dem bare gjør ting uten at jeg i det hele tatt må be om det. Odin ble matet og vasket og ivaretatt av en fantastisk nabo/venninne og flere av dem ble igjen og hjalp meg å rydde osv 🙂
Bursdagsbarnet spiste potetgull og koste seg og ville til og med smake på kaken sin. Han fikk både brannbiler og en kattepus(med batteri som liksom lever) og kunne ikke vært mer lykkelig tror jeg.
Vi fikk også en liten tur ute i finværet. Lekeplassen har smeltet frem og Oscar fikk disset/husket litt og vi avsluttet dagen med et bad i lag. Jeg og gutta♡
Nå har jeg støvsuget og vasket litt, satt på en oppvaskmaskin og spist kveldsmat. Og jeg sitter å ser på tv. NÅ kjenner jeg at jeg er HELT ØDELAGT…skikkelig tett i nesa og vondt i hodet og føler det som at jeg har løpt minst 5 mil…men shit det var så sykt verdt det!
Jeg har 2 stk fullstendig utslitte og lykkelige barn som ligger og sover. Hadde du sagt til meg at jeg måtte gjennomføre alt dette på nytt
imorgen også hadde jeg gjort det GLATT!
Ingenting betyr mer enn at Oscar hadde en flott dag og DET hadde han ♡
Han taklet folk og barn og trakk seg ikke unna en eneste gang. Så en stolt,sliten men lykkelig mamma klapper seg selv på skulderen og tar seg 2 paracet. Snart er det kvelden 😉
