Dette er Ludde. Han er sønn av Issi som også var katten vår før. Mor og sønn. Vi hadde dem frem til Oscar var 1,5 år. De fulgte han overalt og passet på. Det var helt fantastisk for meg også. Når Oscar hadde lagt seg på kvelden lå jeg på sofaen og koste meg med kattene. De visste når du trengte dem på fanget og når du ville de skulle ligge på plassen sin. Dette var Sibirkatter fordi jeg er allergisk mot katt og hund osv. Vi fikk også lov til å være testhjem for folk, det betyr at folk som er allergiske kunne komme på besøk en liten stud å teste ut om de tålte katten før de gikk til anskaffelse av en. Det var veldig trivelig.
MEN det var jo selvfølgelig også mye jobb ned katten. De trenger stell og klipp og mat og do osv. Det ER en del jobb, men det ble mindre når de gikk ute.
Så lurer kanskje folk på hvorfor vi ikke har kattene lengre. Da vi skulle få katt søkte vi borettslaget om å ha innekatt fordi vi skulle avle på Issi. Vi fikk henne fra Værdal og samarbeidet med en oppdretter der. Siden Issi skulle ha 2 kull med bestemte hankatter kunne vi ikke risikere at hun “tyvparret” seg med andre katter her i nabolaget. For det er MANGE katter som hår ute her. Og vi søkte om å ha en innekatt. Så var vi så heldige å få beholde Ludde også så da fikk vi to katter og etter at vi ble gravide mente vi det var fint at kattene kunne være ute også. Det glemte vi å søke styret om. Det er jo så mange andre katter her…
Så kom klagene fra naboene. De sa at kattene gikk inn når dørene deres sto åpne. Typ utgangsdører ut mot gata som sto oppe og da gikk kattene inn. Den ene naboen mente katten vår brukte grillen hans….(ja det sto det i klagen!) Og lå i utemøblene hans med puter på vinteren. Jeg lagde et hus til kattene ute på verandaen vår med pledd osv. De sluttet umiddelbart å sove der da. Så sa de at kattene tisset i syrinbusken foran huset…ææææ. Det gjør jo alle hundene som går forbi også liksom. Styret forlangte at jeg hadde dem inne fra nå av. Det kunne jeg ikke for nå var de jo blitt vandt til å være ute. Jeg var i sorg! Gråt og gråt…
Vi fant noen fantastiske mennesker som kjøpte begge kattene så de fikk være sammen og de har det helt utrolig bra i dag. Vi får bilder og julekort og alt mulig. Kattene kunne ikke hatt det bedre. Men jeg SAVNER dem. Oscar også husker det tror jeg for han er ekstremt opptatt av katter. Det er KUN kattebamser han tillater og han har dem med seg over alt. Hvis vi drar på besøk til noen og de har kattebamse leker han ikke med noe annet. Og om vi er til noen som har levende katt blir han helt rolig og klapper og klapper og koser og er helt forsiktig og rolig.
Da vi var på foreldrekonferanse hos Odin før helgen var vi også inne på tema dyr.Odins pedagog har lest mye om søsken og autisme(jeg er så lykkelig for at de bryr seg så mye). Hun sa det er viktig for barnehagen å vite mye om det siden Odin er broren til en autist. Det varmer hjertet! Uansett så sa hun at det hun hadde lest også underbygget argumentet om å ha dyr. For søsken av autister opplever mye avvisning og da kan det være godt å ha noe som kommer hver gang du roper på en måte.
Nå vet jeg at man ikke skal skaffe seg dyr for at de skal ha en “rolle/jobb” i familien. Så her er det mye diskusjon fram og tilbake. F er redd det blir for mye jobb og jeg tenker først og fremst på ungene og meg selv. Jeg klarer ikke helt å slippe tanken om at familien vår ikke er komplett uten en katt.
I og med at jeg er både allergisk og redd for hund og det er jo mye mer jobb så er hund helt uaktuelt!
Jeg drømmer om en katt eller to ♡♡
