I sommer var han lidenskapelig opptatt av å lese bok alene for seg selv. Han brydde seg lite om det som foregikk rundt han. Men nå har han endelig begynt å observere 🙂
De melder i barnehagen om at han nå sakte men sikkert virker mer og mer interessert i det andre barn gjør. Han trekker ikke så mye for seg selv lengre og kan gå bort å observere det de andre barna gjør. Det har også forekommet at han har tatt kontakt og prøvd å “snakke” med dem 🙂
Men han er fremdeles tilbaketrukken når de andre kommer til han. Da trekker han seg som regel unna…Det er litt bedre med de større barna. Der virker han tryggere.
Vi ser også her hjemme at Oscar og lillebror får et stadig bedre samspill. De “leker” ikke sammen. Men de kan leke ved siden av hverandre og de kan Gjøre aktiviteter med meg sammen. Som å gjemme seg bak gardina. Springe opp trappa og hoppe i senga mens jeg går bak og later som jeg skal ta dem osv. Så det er bra. Det kommer av og til nye ord men det er ikke lett å få han til å si ordene på “kommando”. Selv i lek og med stimuli er det svært vanskelig å få han med seg. Men “øye, øye, nese, munn” er han med på.
Oscar er veldig glad og rolig om dagen. Han er mer “skjerpet” og han virker veldig lykkelig. Så mitt største håp er at han faktisk er lykkelig…
Imorgen kommer familien på bursdag og på søndag kommer venner med barn. Jeg er VELDIG spendt på hvordan han takler søndagen…så dere får følge med her 😉
Da må jeg sove for det gjenstår litt baking imorgen og Fredrik er på jobb så bakingen må foregå med de to små aleine…
I helga skal vi feire vår elskede 3 åring Oscar. Jeg er småsyk og redusert men jeg gleder meg. På lørdag skal vi ha familiefest og på søndag skal vi ha barnebursdag. Jeg vasker hus, baker kaker og lager gaveposer og ordner og organiserer.
Oscar liker baller, så det blir ballbasseng i badekaret. Og Oscar ELSKER å hoppe så jeg skal ut å kjøpe hoppeslott i dag. Han pleier å følge meg opp i senga får å hoppe og base. Ja han får lov til å hoppe i senga vår 😉 Så nå tenkte mamman å kjøpe et hoppeslott han og broren kan bruke. Jeg håper han får noen nye brannbiler og kattepuser som også er ENORME favoritter…så nå får jeg bare hive meg rundt og ordne alt som må ordnes…inn med 2 paracet og sette i gang!
Da har vi fått oss ny fastlege. Det var på tide! Hun virker så langt veldig flott og tok godt imot Oscar i dag. Men i og med at vi var på et nytt sted så ville han ikke kle av seg og da måtte jeg tvinge han og da fikk han “gråteanfall” som vanlig. Det er så frustrerende at jeg ikke kan få han til å ta av seg lua uten drama og jeg gleder meg helt SINNSYKT til sommeren da han ikke trenger lue mer.
Han lå på gulvet på venterommet og lekte med en bil. Jeg ville ikke krangle med han der så han ikke var helt vill inne hos legen så jeg lot han være i fred. Da en dame sier til meg; Blir han ikke varm, bør du ikke kle av han. Du har jo tatt av deg jakka…
Jeg svarte at han ikke liker å ta av seg klærne sine på ukjente steder.
Jeg sa at han ikke er som alle andre og at han må ha litt egne tilpasninger…
“Alle barn er jo unike, de kan allikevel ikke få bestemme alt selv da” sa hun.
Ja….hva svarer man da liksom. Heldigvis ble vi ropt opp da!
Stakkars Oscar hadde også streptokokker og begynnende lungebetennelse:( Men han har vært i barnehagen og de har meldt om at han har vært i god form…Han må ha en enormt høy smerteterskel. Men nå er antibiotikaen kjøpt inn men i kveld kom alt opp igjen…huff. Jeg håper det fikk litt virkning da. For det tok 1,5 time før han kastet opp…Han skal heldigvis bare få 2 ganger om dagen. Odin skal ha 4 ganger om dagen…Så dette blir livet i 10 dager framover…
Da er det konstatert at Odin har streptokokker…så da har vi en grunn til at han er så slitsom og gretten. Stakkars liten:(
Jeg er sååå fornøyd med den nye legen da. Hun var kjempe flink og åpen. Hun er bare vikar for vår egentlige lege men skal være der fram til sommeren. Så håper det blir hun som stiller opp på neste annsvarsgruppemøte. Jeg skal ha et møte med henne hvor jeg skal gå igjennom hele “Oscar saken” og livene våre generelt. Men egentlig kan jeg jo bare be henne lese denne bloggen 😉
Ingen som vet bedre hvordan jeg har det enn dere som leser her og hvilke utfordringer vi står ovenfor i hverdagen…
Så igjen; takk for at dere leser og takk for at dere deler og ikke minst TUSEN TAKK for alle kommentarer og positive tilbakemeldinger. Det varmer hjertet og gir meg håp!
Som jeg skrev i innlegget om “Hjemme med lillebror” har jeg blitt kalt en “legehore” og mange mener nok at jeg drar litt vel ofte til legen med ungene mine. Dette er hvorfor;
Dere som har lest de tidligere postene vet at vi hadde en tøff tid med Oscar, både svangerskapet og fødselen var hard. Han hadde mye mageproblemer i starten og hadde feberkramper som en gang resulterte i en pustestans og bortfall. Ambulansen kom på døra og gav han de nødvendige medisinene han trengte og det gikk bra. Jeg var da alene da F var på jobbreise. Etter det var vi flere turer ned på sykehuset midt på natten for at Oscar skulle få hjelp til å puste og medisiner o.l. Han hadde mye falsk krupp og slet med å puste.
Da Odin var litt over 2 mnd i julen 2014. Ble han skikkelig syk. Vi dro på legevakten 30.12 og ble sendt hjem igjen. De mente han bare var forkjølet og at vi var litt overbeskyttende. Men han ble stadig verre. Vi sov på skift. Så 2 nyttårsdag står jeg opp, pappan hadde nattskiftet og styrte litt med Oscar. Odin slet veldig med å puste. Brystkassa var som en strek. Jeg ringte legevakten og de var rimrlig oppgitt og sa at jeg hadde jo vært der noen dager i forveien men fikk komme en tur til om jeg mente det var absolutt nødvendig. Jeg dro rett ned. På vei ned i bilen, da vi var kommet nesten til sykehuset sluttet Odin å puste! Jeg sto ved et rødt lys og kroppen ble helt kald. Jeg ble kvalm og svimmel. Kjørte så fort jeg kunne til legevakten. Parkerte ulovlig og sprang inn. Da jeg løftet setet kom han litt til seg selv igjen så jeg stilte meg i kø….Så kom jeg til meg selv og tenkte at jeg kan jo ikke stå i kø og da sprang jeg inn i glassburet og sa; han sluttet å puste jeg må ha hjelp. Damen åpnet buret og tok ungen. Han var helt hvit. Hun sprang bak med han og jeg etter…3 leger og 4 sykepleiere og oksygen og adrenalin og “you name it”….Det jeg tenkte på var at vi kom til å få bot for jeg sto parkert på handykap…Jeg var i sjokk. Vi ble lagt inn og observert og sjekket 24 timer i døgnet. Da vi fikk oss et rom og Odin sov og jeg satt der kom det en sykepleier bort til meg og spurte om det gikk bra med meg. Jeg knakk helt sammen…Vi var innlagt i over en uke…Dette var en av flere skremmende opplevelser vi har hatt. Så “legehore” ja, ja, gjerne det. Men bedre “safe than sorry” …
I påsken ble Oscar syk med feber. På mandag ble Odin smittet. Å være hjemme med de to gutta er to vilt ulike verdener. Oscar er rolig og enkel på sitt vis. Pleier ikke å være så masete, men det er vanskelig å tolke han. Hvor han har vondt og hva han vil osv.
Odin derimot er en UTFORDRING…Han er kravstor, masete og krevende. Han kjefter og sutrer og NEI er det eneste ordet jeg hører 😉 he he he. Han sier nei til alt og ombestemmer seg 2 sek etterpå. Han har svært høy feber så vi skal ta oss en tur til legen i dag.
Vi har byttet fastlege så jeg håper vi får litt bedre oppfølging av den nye legen. Jeg vil ikke legge ut for mye her offentlig om den gamle legen men kort oppsummert var vi ikke fornøyd med oppfølging og følte ikke den forståelsen og engasjementet vi trenger da vi har et barn som Oscar bl.annet.
Nå skal jeg og Odin straks gå nedover til den nye legen å få sjekket han ut. Flere har beskyldt meg for å være en “legehore” da jeg ofte er å finne på legekontoret men etter flere uhyre tøffe opplever der ungene hang i en tynn tråd er jeg heller føre var 🙂 Les eget innlegg om “Nesten borte” for mer info om dette 🙂
I dag feiret Oscar bursdagen sin i barnehagen. I fjord ville han ikke feires så jeg var litt spendt på hvordan det skulle gå…
Det gikk over all forventing. Han hadde en fantastisk feiring. Fikk krone(som han hadde pyntet selv) og kappe. Og barnehagen tok mange fine bilder som jeg fikk se når jeg kom å hentet han. De skulle sende dem på mail i tillegg 🙂
Jeg er så glad for at feiringen ble fin og jeg er så glad for at de er så flinke i barnehagen! Til helga skal vi ha familiebursdag og barnebursdag. Jeg skal bruke uka til å bake og organisere 🙂 Jeg håper det blir bra…
Kanskje noen lurer på hvorfor vi har store feiringer når Oscar er som han er. Men det er vel nettopp derfor vi gjør det. Så han skal bli vant til det og komfortabel med det…Det er det vi håper iallefall. Og funker ikke det så slutter vi. Men vi har fått tips om jo mer vi “venner han til” når han er liten jo bedre er det. Så da får vi håpe “ekspertene” har rett. Men når Oscar blir større skal han selvfølgelig få bestemme dette helt selv 🙂
Statuser fra de festene kommer etter at de har vært 🙂
I går kveld var jeg veldig nervøs og engstelig for hvordan det skulle gå å levere Oscar i barnehagen i dag.
Han har sovet i min seng i natt og han har hatt en fin og rolig natt og sov helt til 07.15 🙂 Jeg derimot har flydd opp og sjekka lillebror hundre ganger og ordnet med drikke og skokk og kos og byssing. Hans tur til å få feber nå…:(
Vi fikk litt dårlig tid imorres da gutta sov litt lenge. Men jeg sto å smurte matpakke til Oscar og forberedte han på at han skulle i barnehagen å spise frokosten sin. Og da vi skulle kle på oss gikk det veldig fint og i vogna gikk det bra. Helt til vi kom til porten i barnehagen, da begynte han å gråte. Men det gikk over da jeg stilte dem utenfor døra og jeg gikk inn med ting og tang. Da ble han nysjerrig…og jeg hentet han og da bar han skikkelig glad. Han hoppet opp og ned og “snakket/ropte” på sitt språk. Kledde av seg selv og sprang inn i barnehagen 🙂
Jeg ble så lettet!!! Og jeg håper han får en fin dag. Jeg er hjemme med lillebror og han er IKKE en enkel pasient kan jeg fortelle 😉 he he he. Mer om dagen med lillebror i neste blogginnlegg 😉
I den siste tiden før påske ble det plutselig veldig vanskelig å levere Oscar i barnehagen. Han hylte og gråt og det vedvarte lenge. Den ene dagen vurderte jeg til og med å dra i fra jobb å hente han igjen da han hadde vært lei seg lenge…
Det har gått opp og ned med leveringen av Oscar. Men det har vært bare bra egentlig siden november/desember og helt fram til nå…Jeg vet selvfølgelig at ting går i bølgedaler og at barn har opp og nedturer, men det som gjør det vanskelig for meg som mor er at jeg ikke får snakket med Oscar. Han kan ikke fortelle meg hvorfor han ikke vil i barnehagen eller hvorfor han blir så lei seg ved levering…Det kan jo ikke de minste barna heller tenker du kanskje og det har du jo rett i. Men kanskje flere som er 3 år vil kunne klare å formidle på et vis hvordan de tenker og hva de føler? Ikke vet jeg, jeg er bare lei meg og frustrert…
Jeg VET at Oscar har det fint i barnehagen og at han har fine dager og gjør koselige og morsomme ting. Han får ekstra oppfølging og alt. Kanskje det bare er “trass” men det føles ikke sånn…og dette er noe av det verste med å være mamma; å måtte forlate ungen i krampegråt for å MÅTTE dra på jobben… Psyken min er virkelig ikke sterk nok til å takle det over lengre tid. Så når vi var å gikk tur i dag og gråten kom og jeg ligger her nå i senga med et snorketroll inntill meg vrenger magen seg og kvalmen og panikken kommer…
Hva er best? Hva er riktig? Gjør jeg det rette? Bør jeg jobbe mindre å ha han hjemme mer? Er jeg flink nok? Får jeg han til å forstå? Vil han tilgi meg? Får han angst? Er han redd? Har han vondt? Har han det bra? Får han traumer av dette???
Da var påskeferien over og Oscar har fått være hjemme med hele familien sin i en uke. Da vi var ute å gikk tur i dag begynte han å gråte da vi nærmet oss barnehagen. Jeg kjenner nervene spenne seg…
Vi har hatt en flott uke, selv om Oscar har vært litt syk. Ikke noe alvorlig, bare litt feber. Oscar blir flinkere og flinkere til å kommunisere. Han rister på hodet til nei og smiler stort til ja. Han henter oss og leder oss til det han vil og peker. Men ingen ord…:(
Han hadde bursdag i går og ble 3 år. Det føles så rart. Jeg fikk en kommentar av en venn her forleden og hun nevnte at jeg ofte sammenligner Oscar med “normale” barn når jeg skriver blogginnlegg og at dette kanskje kan bli lest feil. For hva er et “normalt” barn?
Jeg vet jo meget godt at mye er normalt og at det er stor differanse på alle barn. Ingen er like og alle har ulike evner. Jeg vil bare klargjøre for dere hva jeg mener er ulikt for Oscar og andre barn. Det er ut i fra hva jeg tror og oppfatter. Ut i fra det jeg ser på andre barn rundt oss på samme alder. Da ser vi hvordan Oscar skiller seg ut og hva han “mangler” og hva som er anderledes med han.
Når jeg skriver “normale” barn mener jeg gjennomsnittet. Altså hva som er antatt vanlig/normalt for et gjennomsnittlig barn på samme alder. Jeg er i det også fullstendig klar over at det finnes store avvik på så små barn. Men mitt barn er anderledes på så mange områder at han på den måten skiller seg ut. Etter en kort stund med Oscar vil hvem som helst reagere på han og merke at han er anderledes. Han SER ikke anderledes ut. Men man merker det på mye annet. Så jeg håper jeg nå har klargjort hva jeg mener når jeg skriver så det ikke blir noen missforståelser 🙂
Alle barn er unike og alle foreldre har utfordringer. Det er bare det at vi kanskje har litt flere enn de fleste andre og at en av våre største utfordringer nettopp er kommunikasjon. MEN! Vi jobber med det og vi ser en stadig forbedring på flere områder. Håper dere vil fortsette å lese bloggen og følge Oscars utvikling og jobben vi gjør, på godt og vondt og våre og Oscars opp og nedturer.
