Streptokokker, is og mammakos.

Heldigvis hørte jeg på magefølelsen og tok med meg Oscar til legen på fredag. Han har streptokokker igjen men legen ville ikke gi han antibiotika denne gangen. Han ville vente å se om det ble bedre eller verre i løpet av helgen. 

Ja og da er jo ikke mor nervøs i det hele tatt selfølgelig. For legekontoret er stengt og legevakta er eneste alternativ. Legen sa også at lista for å dra på legevakta skulle være meget lav. Dersom det ikke blir forverring skal vi inn på mandag å ta ny prøve og ta en ny vurdering da. 

Oscar hater å ta halsprøve! Og vi måtte være tre stk for å tvinge han. Men det er fort over og han kommer seg som regel fort etterpå. Da jeg satt å pratet med legen spurte jeg om mat og drikke og lignende. Er det noe spesielt vi bør gi han, noe vi bør unngås osv. Legen sa at det kan være lindrende med is. 

DET hørte min kjære lille sønn og spratt opp og dro meg i armen. IS MAMMA, IS, IS, IS. sa han og skulle ut døra. Da jeg forklarte at vi ikke hadde is her men hjemme ble han så lei seg og begynte å gråte. IS, IS, IS! Så vi måtte skyene oss hjem og Oscar fikk selfølgelig is. 

Nå vil han ha is hele tiden. Han drar meg ut i gangen og vil ned i kjelleren og sier MAMMA, MAMMA, IS, IS, IS. Så i løpet av dagen i dag har han fått fire is. Han kan jo ikke få is hver gang han sier is. Men må jo også belønnes for at han kommuniserer og at det faktisk hjelper på smertene. 

Det har seg jo sånn at han i tillegg har fått is de siste gangene vi har vært hos legen for alle gangene har vi vært der pga vondt i halsen. Så nå har han nok begynt å assosiere lege med is… Ja, ja verre ting har vel skjedd i verden 😉 

F er borte i helgen på utdrikningslaget til en kompis så jeg håper og ber om at vi slipper å måtte dra på legevakta i natt. Jeg har jo svigermor og mine foreldre som kan komme om det blir helt krise men det satser vi på at vi slipper. Begge gutta sover nå og Oscar spiste godt til kvelden så vi håper på en rolig natt. 

Jeg har fått mye kos i dag. Oscar kommer stadig bort og legger seg inntil og vil kose og vil kiler og suksess på. Det er helt fantastisk. Jeg er ikke helt i form selv og da er det så deilig å slappe av inne med to nydelige og glade gutter som kaster ALLE duploklossenen utover golvet og svømmer rundt i dem. 

Så selv med litt sykdom har dagen vært bra. Vi håper på en rolig natt. Og jeg skal straks legge meg også. Skal bare ta en dusj og spise litt lørdagsgodt 😉 

God lørdag til dere alle. Jeg blogger igjen imorgen om hvordan natten ble. 

Sov godt 💖
 

Kongen på den høye hesten.

Det var en gang en konge som bodde i et kongerike langt, langt borte. Helt fra han var ganske liten og selv om han hadde både dronninger og andre konger som søsken, hadde foreldrene hans plassert han på en relativt høy hest. Det var ikke engang han som skulle ta over tronen men kongeparet gav allikevel denne kongen den høyeste hesten.

Kongen trivdes på den høye hesten sin. Fra den hadde han god oversikt og alle så opp til han. Ha hadde flere venner som også var glade i å ri. Og de hadde også ganske høye hester men kongens hest var og ble den høyeste. 

Kongen var svært vakker og det var mange som likte han av den grunn. Han var også smart og flink til å snakke. Han hadde gått på kongeskole og mente selv han var en av de beste kongene dette landet hadde å by på. Han hadde god selvtillit og synes han gjorde en god figur som konge.  Og hver gang noen sa noe pent til kongen vokste hesten litt…

Kongen hadde også sterke meninger og likte å utrykke dem og hver gang han kom med en mening eller formaning vokste hesten hans litt til…

Kongen var nå så høyt over de andre at han ikke lengre klarte å se ansiktene til sine venner og undersåtter. Bare toppen på hodene deres. Og kongen var lykkelig for at hesten hans var den høyeste i landet og ingen nådde opp til hans standard. Og kongens taler ble stadig lengre og stadig fylt med sterke meninger om hvordan folk burde leve, arbeide, å tenke. Ingen var så viktig som han på den høye hesten sin. Ingen var like vakker og ingen var like smart og ingen visste bedre enn kongen. 

Og hesten vokste. Til slutt ble hesten så høy at folk ikke lengre hørte hva kongen sa…Men kongen levde lykkelig i alle sine dager og fortsatte å holde taler og formane,  for kongen var nå så høyt opp i skyene at han ikke så noen andre enn seg selv, sin egen hest og sitt luftslott…

Mamma’s magefølelse…

Oscar er født i slutten av mars for snart fire år siden. Han snakker fremdeles ikke. Han prøver å snakke virker det som men han får det liksom ikke ut. Han peker på ting og det kommer noen lyder/stavelser og er vi heldige kan noen lyder stemme. Men som oftest ikke…

Vi har blitt beroliget fra de fleste instanser om at de aller fleste autister snakker innen de er fem år. Men ingen har sagt noe som helst om framgangsmåte og hvordan utviklingen foregikk. Var det sånn at ungene plutselig våknet opp en dag og snakket liksom. Tviler på det, men jeg aner jo faktisk ikke! 

Oscar er snart fire og det går sakte og både han og vi blir stadig mer frustrerte da han får en sterkere vilje og sterkere meninger men vi forstår han ikke. Det er mye gråt og frustrasjon om dagen og det tar på både han, oss og lillebror. 

Oscar har en lang periode nå sovet relativt greit. Så den siste uka har det vært en nedgang. Mye våken på natta og tuller. Men mor har en ekkel magefølelse. Han har vært litt løs i magen. Men det har jo vært flere virus som har gått. Jeg føler det er noe mer enn det. Jeg har jo glutenallergi og nå kjenner jeg at det er på tide å få sjekket opp dette. Bare om så for å utelukke. 

Jeg vil ta han med til legen for en sjekk. Han har vært forkjølet en stund og har en ekkel hoste. Men ingen feber. 

MEN her kommer det som det er så vanskelig å få legen og folk generelt til å forstå. Oscar kan ikke snakke! Når legen spør meg hva jeg tenker som er galt… JEG VET IKKE! HAN KAN IKKE FORTELLE MEG DET! HAN KAN IKKE SNAKKE!!! 

Og så blir man møtt med himling med øynene og “hønrmor” kommentarer. Men det er grusomt å legge seg om kvelden å høre hosting og fjerting og ikke vite om han har vondt i halsen eller magen eller hvor som helst. Det er ikke til å holde ut. Jeg har en på to år som kan si: Odin har aua i hodet mamma. Eller hvor som helst. Eller bare gråter og sier aua når han hoster. Da VET jeg hva jeg skal forholde meg til. Men Oscar gjør ikke det og det er veldig tyngende psykisk å gå å bekymre seg for at han ikke skal ha det bra. 

Man kan jo ikke tenke sånn tenker sikkert flere men det er døren ikke lett å styre tankene og følelsene sine skal jeg si dere. 

Så da får man trekke på seg tøffis buksene og sette på seg; Jeg gir faan i hva du tenker om meg trynet sitt… 

Dra til legen å få dem til å undersøke han fra topp til tå. Og finner de ingenting så et det jo ingenting i hele verden som er bedre enn det. Da er det bare en annen grunn til at han ikke vil sove om dagen. Men da kan jeg iallefall sove litt bedre på natta når jeg vet med litt større sikkerhet at han ikke har smerter nor sted. Og så kan jeg betale til Gud og øvre makter om at han snart får et slags språk så vi kan forstå han…

Men for nå må jeg bare følge mamma’s magefølelse