Oscar trakk seg mer og mer inn i seg selv i løpet av sommerferien. Han var ikke så opptatt av de andre barna og stakk av(ikke langt) men løp avgårde og ville helst bare kjøre bil. Han snakket enda ikke.
Vi fikk oss mange nære gode venner i nabolaget. De hjalp mye til med både Oscar og Lillebror. De gav ikke opp og fikk etter mange forsøk kontakt med Oscar. Men det var ikke lett…Han var med oss ute og sammen med de andre barna men holdt seg for seg selv.
Han ville ikke sovne hverken på dagen eller på kvelden. Måtte ligge i vår seng med enten meg eller faren. Og vi kunne ligge i alt fra 30 min til 3 timer før han sovnet.
Jeg øvde og øvde og navnga alt vi kom over og snakket og snakket og stimulerte med alt jeg kunne for å få gutten til å snakke. Men nei…veldig lite framskritt. Han sa noen ord og det virket som han var stolt over det(kan jo være for at jeg hoppet opp og ned av glede og klappet i hendene hver gang han sa noe) men vokabularet forble på 10-12 ord…
Jeg kjente at jeg begynte å grue meg til den mye 2 års kontrollen og isklumpen i hjertet begynte å vokse igjen…
