Det var en gang i et eventyr…
Det var en gang en stor stygg ulv…
Dere har sikkert hørt om han, dere vet han som spiste opp rødhette og bestemora og ble druknet av en jeger og greier. Men sannheten er at ulven døde ikke av drukningen den gangen, han kom seg opp igjen og fortsatte å leve livet sitt en dag av gangen…
Ulven hadde ikke hatt den letteste oppveksten, der skal sant sies, men man velger selv hvilken sti man vil gå videre i livet og da ulven var ung drev han å spiste både den ene og den andre og gjorde masse fæle ulveting desverre, han var lat og ville ikke jobbe og drakk og sloss…
Så plutselig en dag fikk den store stygge ulven seg en litt tykk og ikke så alt for pen ulvekone. Hun var en sånn ulv at hun kun prøvde å se det fine og gode med den store stygge ulven. Hun så at han hadde hatt det tøft og vanskelig og hun ville så gjerne prøve å hjelpe han til å bli mere snill og omtenksom mot de rundt seg. Få han til å slutte å gjøre de dumme tingene og få seg en jobb så han hadde noe positivt å ta seg til på dagene og bli en snill og god ulv, slik hun så for seg at han kunne være…
For ingen er jo bare slem, tenkte hun…
Det gikk fint en stund det, noen gode år faktisk for da hadde den store stygge ulven fått seg både ulvekone og to små ulvevalper, men nå var han plutselig(i følge han selv iallefall)
alene…
Den store stygge ulven klarte ikke å fortsette å være bare snill, og sakte men sikkert begynte han og gjøre mer og mer dumme og slemme ting…
Han var blitt så grov og egoistisk og selvopptatt ulven…
Men ulvekona var av den tilgivende sorten og prøvde å se forbi det vonde og hjelpe den store stygge ulven til å forstå hva som var dumt å gjøre og hvordan livet deres kunne bli bedre sammen…Men hun ble mer og mer sint etterhvert som årene gikk…
Hun dro den store stygge ulven med på ulike kurs og møter og ville at de skulle få livet til å fungere sammen…
Men den store stygge ulven ville ikke endre mer på den han var og fortsatte og gjøre mer og mer dumme ting…
Han både festet og drakk og flere ganger forsvant han i dagesvis uten at ulvekona visste hvor han var…Han ville bare sove og sove og sove når han var hjemme og drakk mer og mer…
Ulvekona ble mer og mer sint og hun bestemte seg for at nå måtte hun kaste den store stygge ulven ut av hulen for at han ikke skulle skade de to ulveungene de hadde fått sammen. Og hun selv kunne slutte å være så sint.
Så håpet hun at den store stygge ulven ville forstå alvoret og endre seg en gang for alle…For hun jobbet for å endre på selg selv og sluttet å være så sint og stresset…
Men den store stygge Ulven ville ikke endre seg det grann…
Istedenfor flyttet ulven i en ny hule og så ulvebarna sjeldnere og sjeldnere…
Han fikk seg en ny frekk ulvefrøken etterhvert og de fikk en ny liten ulvevalp sammen og da ville ikke den nye ulvedama at den store stygge ulven skulle være med ulvevalpene han hadde fra før nesten i det hele tatt…
Den store stygge ulven tok ikke kontakt med valpene, han kom ikke på møter og ville ikke sammarbeide med den gamle ekskona si…
Han klarte heller ikke å passe på ulvevalpene godt nok de få gangene han hadde dem på besøk, de fikk ikke medisin når de trengte det og den ene valpen stakk av og rømte en gang og det som kunne skjedd den gangen er for fælt til å skrive om…
Så ille gikk det hos den store stygge ulven at ulvemammaen måtte hente valpene hjem til seg og de fikk ikke komme tilbake før den store stygge ulven hadde jobbet sammen med ulverådet i skogen der de bodde for å få lov til å se valpene igjen…
Men det gikk over et år…Og den store stygge ulven ville ikke jobbe med ulverådet…
Ingen kontakt fikk de…Selv om de forsøkte igjen og igjen og igjen…
Og den store stygge ulven mente at det hele var ulvekona sin feil…
De to små ulvevalpene sluttet etterhvert å spørre etter den store stygge ulven…
De fikk vite hvorfor de ikke kunne treffe han mer, de fikk vite at han drakk og gjorde andre ting som gjorde at han ikke kunne være med dem.
At den store stygge Ulven ikke var i stand til å passe på dem lengre… Dette hadde ulverådet bestemt at var best for dem så de ikke skulle gå resten av livene sine og tenke at det var noe de hadde gjort…
For dette var ene og alene den store stygge ulven sitt ansvar!
Men ulvekona sluttet ikke å håpe at den store stygge ulven en dag skulle endre seg, ta ansvar…
At han skulle savne de små så mye at han tok tak i livet sitt og tok seg sammen…
At han skulle se sin rolle i det hele og jobbe med ulverådet for å få se valpene sine igjen…
Og mens hun håpet tok hun vare på valpene alene…Hver dag alene, hver kamp alene, hver tøffe stund alene, hver tåre alene…
Men også de fine dagene alene, de gode stundene alene, og alle de fantastiske fremskrittene alene❤
Og de nydelige valpene vokste og grodde og ble kloke, flinke og ikke minst snille og omtenksomme små ulver. Og ulvekona var så stolt av valpene sine, som hun oppdro helt alene…
Hun synes det var vondt at den store stygge ulven kun kontaktet henne EN gang etter over et år for å kjefte på henne og synes synd på seg selv og beskylde henne for diverse…
At han ikke brydde seg om valpene i det hele tatt…
At den første kommunikasjonen på over et år handlet om han selv og bare han selv…
At han var et offer i situasjonen og at hun var skurken…
Men vi vet jo alle sammen at det er den store stygge ulven som er en egentlige skurken i alle eventyrene og det var ingen hemmlighet at han tidligere i sitt ulveliv hadde gjort verre ting enn å spise bestemor og lille rødthette for å si det sånn…Men det er lett å glemme de tingene en har gjort selv desverre..
Og den store stygge Ulven mente fast og bestemt at de var ulvekona som var slem, fæl, ja ei skikkelig ulvekjærring som hadde ALT ansvaret for alt som gikk galt i verden…
Alt var hennes feil, hun hadde alt ansvar for ALT som hadde gått galt…
Så håpet i ulvekonas hjerte svant henn…
Håpet om at den store stygge ulven en dag skulle kikke seg i speilet og der skulle han se den han egentlig var, nemlig;
DEN STORE STYGGE ULVEN…
Og snipp,snapp,snute, så var det ulveeventyret nok for evig og alltid ute…
Men ikke glem;
Det kunne vært verre…
Det kunne vært mennesker det dreide seg om og ikke ulver😘