Da kom vi til et slikt veiskille igjen.
Som er så fint men samtidig så ulidelig vondt…
Tann nr 4 har falt ut!
Denne gangen var Oscar mer bevvist det hele selv. Tanna har hengt og dingla i ukesvis og vi har testa om vi får den ut flere ganger.
Og i dag røyk den altså til slutt. Under tanpussen.
Tidligere har Oscar både fått panikk av å miste tenner og det har gått upåaktet henn. To ganger har de falt ut uten at hverken han eller vi har fått det med oss kan det virke som og en gang under tanpuss og da kom panikken. Han ville sette den tilbake og hadde et anfall som varte en god stund.
I dag gikk det greit.
Han fikk holde i den og jeg skrøt og var så stolt. Han ville spise den han da. Men jeg fikk han til å spytte den ut og viste han at jeg la den i et glass på rommet hans. Og så snek jeg meg opp og byttet tanna i en 20 kroning…
Lillebror var så spendt!
Jeg var også litt kry og spendt. Men på vei ned trappa måtte jeg sette meg ned for da kom tårene…Oscar forstår jo ingenting av dette. Han skjønner ikke hva tanfeen er og hva penger er heller. Så hvem gjør jeg egentlig dette for? Han? Meg selv? Lillebror?
Dette er en av disse situasjonenene som er vanskelig for oss foreldre til de som er annerledes… Vi ønsker så gjerne at det skal være likt og ikke forskjellsbehandle. At de skal forstå. Men mange av dem gjør ikke det.
Oscar gjør ikke det og det gjør så vondt. Selv om det er en dum bagatell så gjør det så vondt…
Det er sikkert vanskelig for de fleste å forstå at man kan bli så lei seg for noe sånt. Men sånn er det. Ting som andre kan glede seg over og de kanskje tar for gitt. Vil jeg aldri få mulugheten til å glede meg over med Oscar…
Vi vil oppleve andre type gleder men ikke disse. Og jeg vil få dem med lillebror og det er jeg uendelig takknemlig for!
Men det stopper ikke tårene. Oscar skal begynne i første klasse om en uke. Han skulle gledet seg,vært spendt, nærvøs og alt på en gang. Han skulle delt dette med meg som mamma og jeg skulle støttet, trøstet og vært der. Vi skulle gjort dette sammen…Sånn blir det ikke…
Jeg er uendelig stolt av den nydelige, glade, morsomme og fine gutten min. Og tannfeen kom…
Men det gjorde tårene også…
