Som å leve i en film…

Som de fleste vet som følger bloggen er det mye som ligger på bordet hjemme hos oss om dagen…

Vi venter på resultatene fra Oscar sin MR om kulene i hodet og kjæresten min har fått nyhetene fra legene ang kreften…

Det er mørke tall og en tung og vanskelig realitet er stilt foran han og oss…

Vi(meg og gutta) kommer med komplikasjoner, diagnoser, slit og utfordringer…
Vi kommer med lite søvn og mye jobb og mange tårer og mange møter og mye leger og styr…
Men også mye kjærlighet…

Men når man er syk er man redusert og man klarer kanskje ikke å holde ut med en “vanlig” hverdag og det å stå midt oppe i vår hverdag i en sånn situasjon kan se mørkt ut…

Folk som står oss nære spør meg hvordan det går med meg…Og det er det forferdelig vanskelig å svare på…Det er ikke jeg som har kreft og har fått beskjed om hvor lenge jeg har igjen å leve…

Det er ikke jeg som har kuler i hodet og lever med den smerten…

Så når folk spør meg hvordan det går nå, så svarer jeg ofte faktabasert. Jeg føler meg litt som en robot som svarer på spørsmål med fakta. En slags innøvd tale som bare renner ut…
Vi venter på resultatene ang Oscar, jeg fikk ikke vite hvor lang tid, fikk ikke vite hva de misstenker osv osv…
JM har fått beskjed om x antall år igjen å leve han starter ny cellegiftbehandling til høsten, vi vet ikke hvordan det går…Han kan ikke bo eller være her pga smittefaren fra meg og guttene. Jeg vet ikke mer enn det pr nå…osv osv…

Jeg svarer på auto og føler egentlig ingenting…Det er veldig rart…
Jeg føler som jeg lever i en film på en måte, at jeg svever over eller går ved siden av og ser på det som skjer…oppfatter det og registrerer det men det er ikke meg på en måte…

Jeg har bittesmå stunder der jeg kjenner på noen følelser og redsler men kroppen kortslutter/stenger av…den vil ikke føle…vil ikke tenke…

Jeg er rett og slett så sliten at jeg ikke klarer å bryte sammen heller…

Og denne “filmen” spiller bare videre og videre og jeg kan ikke pause eller stoppe eller spole…

Jeg må bare leve med/ved siden av og håpe på en lykkelig slutt når den er over…

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg