NĂ„ skal jeg dele noe med dere igjen folkens som jeg vet mange frykter Ă„ snakke om og ofte er redde for Ă„ dele med sine nĂŠrmesteâŠ
Jeg hĂ„per dere tar dere tid til Ă„ tenke pĂ„ de som sitter pĂ„ sine smĂ„ tuer rundt om i landet og trenger at noen andre tar fĂžrste steget for dem pĂ„ veien mot forstĂ„else fĂžr dere evt kommentererâ€
Det er ofte en fin regel Ă„ ha for seg selv det;
Hadde jeg villet sagt det jeg nĂ„ skriver direkte ansikt til annsikt med vedkommendeâŠ
Jeg har fÄtt sÄ mye stÞtte etter at jeg valgte Ä gÄ ut med vÄr historie ang barnevernet men jeg har ogsÄ fÄtt kritikk og en del meget ufine henvendelser. SÄnn er det alltid, alle er ikke enige i alt. Og jeg mÄ ta med meg det gode for Ä klare Ä gÄ videre, det betyr ikke at jeg reflekterer over det andre men at for at jeg skal klare Ä fortsette i et positivt spor og vÊre den beste mamman for gutta mÄ jeg ha med meg det gode, det som styrker og lÞfter meg fram!
Jeg skal snakke om noe som jeg fĂžler mange missbruker i dag og kaster ut av seg som ingenting, nemlig Angst/PTSDâŠ
Jeg har nok alltid slitt litt med angst har jeg forstĂ„tt i terapi. Men har ikke forholdt meg til det. Har lukket det inne, lagt lokk pĂ„ og ikke delt mine tanker med andre i frykt for negative reaksjoner. Jeg har vĂŠrt livredd for Ă„ bli glemt, utelatt, utestengt og ikke fĂ„ vĂŠre med de andre. Mye mobbing i barndommen sĂ„ det stammer nok herifraâŠ
Jeg kunne stĂ„ Ă„ vente pĂ„ noen jeg hadde en avtale med og om de ikke dukket opp akkurat i tide og forsovidt i prosessen der jeg sto Ă„ ventet kom tankene; de har ombestemt seg, de drar uten deg, de liker deg ikke, du er bare dust, sist snakket jeg for mye og det ble de lei av, jeg tar for mye plass, huff jeg er sĂ„ dust, de kommer nok ikke, de har bare glemt meg jeg har jo ingen betydning for demâŠ
HVER gang kom de tankene, i ALLE situasjoner du kan tenke deg. Og istedenfor Ă„ si det, dele dette og kanskje fĂ„ hjelp. SĂ„ ble jeg super jenta, som sang hĂžyt og danset vildt og snakket med alle og hadde meninger om alt og overdrev de fleste historier og ville vĂŠre alt for alle! Stilte opp i Ăžst og vest for Ă„ sĂžrge for at jeg skulle ha betydning og verdiâŠ
Jeg kunne pĂ„ utsiden virke som den mest selvsikre jenta,men inni var jeg ĂždelagtâŠ
Og folk spĂžr meg i dag;
Hvordan tÞrr du vÊre pÄ tv?
Hvordan tĂžrr du holde foredrag?
Hvordan tĂžrr du aviser og media og alle prosjekter???
Svaret er enkelt og komplisert;
Alt jeg gjÞr gjÞr jeg for barna, for noen andre, for at de skal ha det bra og fÄ bedre liv og da er maska pÄ! Da er Line kun stemmen pÄ veiene av noe stÞrre, noe viktigere.
Jeg pleide Ă„ synge ogsĂ„, i bryllup og andre tilstelninger,jeg var de gangene sĂ„ nĂŠrvĂžs at jeg ikke husker helt hvordan det gikk engangâŠ
Men jeg har fĂ„tt mange fine og positive tilbakemeldinger pĂ„ at jeg ikke er sĂ„ aller verst pĂ„ syngingâŠ
SĂ„ jeg meldte meg pĂ„ x-faktor. Sjefen min pĂ„ jobb pĂ„ den tiden nesten tvang meg for han mente jeg var et talent, og siden han var musiker sĂ„ jaâŠgi det et forsĂžk tenkte jegâŠ
Og jeg kom inn og de sa jeg var super dyktig og hadde ordetlig fin og bra stemme, virkelig altsĂ„, meeeen sĂ„ var det utseende da, det var ikke helt pĂ„ min side sĂ„ de mĂ„tte nok beklageâŠDe trodde ikke en kvinnelig Kurt Nilsen kom til Ă„ fungere like braâŠ
SĂ„ jaâŠdet ble med den gangen for Ă„ si det sĂ„nnâŠ
SĂ„ det lĂ„ litt latent i kroppen fra fĂžr av som ikke var helt bearbeidet det er sant, men jeg har hatt kontroll pĂ„ et vis og holdt det godt innesengt og skjult for verden hvordan jeg hadde detâŠ
SĂ„ kom barnevernbomba!
Det Ă„ bli beskylt for noe slikt Ă„ vite at du er 100% uskyldig og miste alt fotfeste og teppet blir revet vekk og fĂžlelsene sĂ„ mange at man bare mĂ„ skru av, panikk, redsel og fullstendig krise angst. Jeg tĂžrr ikke dele de mĂžrkeste tankene pĂ„ det vĂŠrste tidspunktet for det egner seg ikke pĂ„ trykkâŠ
Et sĂ„nt press, usikkerhet, idioti,uoversiktlig opplegg, rot og en prosess som var sĂ„ bak mĂ„l og pĂ„ kanten, at flere instanser mener BV fortjenet et sĂžksmĂ„l. SĂ„ PANG! Da var det over gittâŠ
Alt var ok og fint og flott og jaâŠDa skulle vi bare glemme det og trippe fint videreâŠ
BV beklaget for at JEG hadde opplevd dette som LITT tĂžft men ja ja, sĂ„nn er livet, takk og farvell liksomâŠLivet gĂ„r videreâŠ
Og ja livet gĂ„r videre, det gjĂžr virkelig det altsĂ„âŠ
Men jeg har blitt merka, fĂ„tt arr i sjela fĂ„tt panikk og vonde drĂžmmer. Livredd for Ă„ Ă„pne pist, sliter med Ă„ ta tlf nĂ„r ukjente nr ringer(jeg gjĂžr det jo for jeg mĂ„ jo det, men med pulsâŠhver gangâŠ)
PĂ„ mandag ettermiddag sto jeg Ă„ tok oppvasken etter middagen. Jeg har vasken min foran vinduet. Og plutselig kommer det en bil. Det kjĂžrer ikke sĂ„ mange biler inne i nabolaget her sĂ„ jeg ble nysjerrig. Bilen sniker seg i min retting, en mĂžrk bil med sota glass og to stk inni. Og den stopper rett foran dĂžra miâŠ
Hjertet stoppet! For ut kommer to mennesker med litt proffe klĂŠr og hun ene bĂŠrer en mappeâŠ
BARNEVERNET!!! tenker jegâŠ
NĂ„ kommer dem, og jeg skjelver og hjertet slĂ„r som faan og jeg blir tĂžrr i munnen og vil grineâŠ
Tror dere de skulle til meg eller???
Nei de skulle jo til naboen de og hadde parkert langt fram for Ă„ fĂ„ ut noe av baggasjerommet sittâŠ
Dette er bare en av sikkert 100 situasjoner jeg gjennomplever i lĂžpet av en mndâŠ
Historien vĂ„r og historiene jeg har hĂžrt fra andre har satt sĂ„ dype spor at jeg har fĂ„tt PTSDâŠ
Det som gjĂžr litt vondt i dag er at dette er et begrep mange tuller med og folk bare slenger ut av seg at de har eller sĂ„nn og sĂ„nnâŠ
Det er ikke noe kult Ă„ sitte Ă„ fortelle at man har detâŠDet er ikke noe gĂžy Ă„ fĂ„ de mĂžrke tankene og panikk angst i alle mulige situasjoner man har taklet helt fint fĂžrâŠ
Og jeg jobber med det!
Virkelig!
Jeg mĂ„ jo bare gĂ„ videre og videre og videreâŠ
Jeg mĂ„ vĂŠre mamma for gutta og klare alt det de andre mammaene klarer og mere til faktiskâŠ
NĂ„ er jeg pĂ„ nytt alene med gutta og har ingen Ă„ ringe nĂ„r jeg mĂ„ ha en hĂ„nd Ă„ holde i, en skulder Ă„ grĂ„te pĂ„âŠmen sĂ„nn er livet mange ganger og sĂ„nn ble det nĂ„âŠ
Man kan ikke bare legge seg ned Ă„ gi opp, be om Ă„ stoppe toget, gĂ„ av bussenâŠ
Man har det man har og mĂ„ forholde seg til detâŠ
Men jeg hĂ„per de som leser dette ikke tar lett pĂ„ det. Jeg hĂ„per leger som melder foreldre inn til BV, kan gjĂžre litt undersĂžkelser fĂžrst, at barnehager og skoler venter litt og ser, tar noen runder og er nesten HELT sikre fĂžr folk blir meldtâŠ
Jeg har jobbet i skolen selv i over 11 Ă„r og vet at man skal ha lav terskel og bla bla blaâŠ
Men husk ogsĂ„ at det gĂ„r ann Ă„ Ăždelegge liv, at folk mĂ„ igjennom syke prosesser og arrene de sitter igjen med nĂ„r de kommer ut pĂ„ den andre siden uten Ă„ ha gjort en ting galtâŠ
Jeg tenker at det er lurt Ă„ tenke bĂ„de en og to ganger og konsultere med andre fĂžr man gĂ„r til et sĂ„nt steg. For BV skal liksom vĂŠre til hjelp og ikke missbruke sin makt og la la la og fandens oldemorâŠmen det er ikke lek, det er LIV man roter medâŠ
SĂ„ slipper mĂždre PTSD/angst og panikk for Ă„ mĂžte de ulike situasjonene i hverdagen, for det var egentlig litt nok fra fĂžrâŠđ
Men folkens husk ogsÄ pÄ;
Det kunne vĂŠrt verre!
Jeg kunne vĂŠrt dĂždđ
