Grønn og blå…knust mamma nå!

Det er ikke lett når barnet ditt ikke kan snakke!

Den siste tiden har vært tøff…
Oscar har biti seg mye i fingrene og vært mye våken på natta. Så forrige uke dro vi til legen.

Ørebetennelse var på nytt et faktum. Vi fikk dråper og skulle prøve det førs.

Oscar har vært veldig sliten og i sin egen verden. Da jeg hentet han på skolen på fredag så han tvers igjennom meg da jeg kom. Han satt i vinduet å kikket ut(men ikke ut på omgivelsene), jeg gikk opp til vinduet på utsiden og banket på å smilte. Prøvde å få kontakt. Han så på meg, men tvers igjennom…

Den følelsen finnes det faktisk ikke ord for💔

Vi har forsøkt med dråper helt fram til i går kveld og vi hadde en fin kveld sammen bare jeg og Oscar, han var”tilstede” litt innimellom, men var ikke seg selv. Fikk øredråper og smertestillende og jeg la han som vanlig…

Jeg er skikkelig forkjølet og i dårlig form. Og som regel våkner jeg bare gutta puster litt tungt. Men i natt så sov jeg! Det skulle jeg ikke ha gjort…!

For når jeg våknet imorres av Oscar som babla på rommet sitt og jeg fikk karret meg opp og hentet han. Fikk han ned på stua og fikk på meg briller, da kom sjokket!

Oscar så ikke ut på armen/skulder/ryggen og den ene foten…han var grønn og blå på skulderen/armen og foten og oppskrapet på ryggen. Jeg ble helt slått i bakken. Jeg ble kvalm og svimmel og gråt…Jeg bare gråt og gråt…

Hva har skjedd med gutten min og hvorfor?

Han har gjort dette med seg selv 😭
For bobleveggen over sengen hans var ødelagt. Så han har oppført seg disse skadene i natt. Det virkelig KNUSER mammahjertet og jeg føler meg som verdens verste mor..

Jeg skulle jo ha våknet, hørt han, hjulpet han, stoppet han!

Legetime ble bestilt og han er nå satt på antibiotikakur med misstanke om indre ørebetennelse og vi håper dette skal hjelpe på smertene vi antar at han har…Ellers må vi inn på sykehuset…

For Oscar kan ikke snakke og han kan ikke fortelle hvor han har vondt, om han har vondt, om han er sliten, lei seg, redd, bekymret…

Dette er veldig vanskelig å forholde seg til på en vanlig dag og helt grusomt å forholde seg til på en dag som denne…

Så i natt skal jeg ikke sove, jeg skal våke og passe på og beskytte…For det er det jeg må!

Uansett hvor trøtt, sliten, syk jeg er…

For han kan ikke snakke og da er det min jobb å passe på!

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg