En forferdelig ulykke…

Fredag ettermiddag var Oscar utsatt for en forferdelig ulykke…

Han fikk hånda inn i kjede på motoren til sin tandem el-sykkel fra Hjelpemiddelsentralen.
Og dette var en ulykke!
Ingen mennesker kan klandres for det som skjedde…

Om noen skal holdes ansvarlig er det evt sykkelprodusentene som lager disse syklene til barn og voksne med ulike psykiske utviklingshemminger…
De burde ha risikovurdert sykkelen bedre for dette skulle ALDRI ha skjedd!
Og faren for at det kan skje med andre er desverre tilstede om de ikke retter opp denne “feilen” i designet sitt med en gang!
Jeg håper alle som har en slik sykkel eller vet om noen som har en slik sykkel tar kontakt med hjelpemiddelsentralen og får sykkelen sikret!

For dette var ikke menneskelig svikt!

Dette er historien om hvordan Oscar nå mangler deler av to fingre på høyre hånd etter at de måtte amputere dem på sykehuset…;

Fredag ettermiddag var planen til vår lille familie å kjøre til Sparkjøp å handle nye klær til Odin og nye utebukser til Oscar.
Jeg og BPA assistent sitter å sorterer klær som Odin har arvet etter Oscar på gulvet i stua for å få en oversikt over hva han egentlig trenger…
Katten kommer inn med pustebesvær, han besvimer på et tidspunkt og jeg kaster meg i bilen og kjører i full fart til vetrinær med Bagheera…

Assistenten bestemmer seg for å gi guttene noe annet å tenke på mens de venter på å høre om hva som skjer med katten, så de tar seg en tur på Oscar sin elsykkel som de har gjort såååå mange ganger før. Vi har hatt sykkelen i over et år og Oscar elsker den sykkelen og å være på tur.

Denne gangen skjer det utenkelige…
Oscar får puttet hånda inn i en sprekk ned mot kjea, setter fast hånda si og river den løs selv…
Resten av historien vil jeg skåne både assistent, Oscar, lillebror og resten av leserne fra.

Men de fikk hjelp fra barnehageansatte rett ved som tok vare på sykkelen, forbipasserende som bidro med litt hjelp og ambulansen var raskt på stedet. Jeg forlot katten i all hast på dyresykehuset og rakk å komme før vi kjørte med fulle sirener og blålys ned til sykehuset.

Jeg var ikke helt ved mine fulle fem så om noen kjenner de som jobber på Rosten Ambulanse stasjonen ønsker jeg at de får denne beskjeden;
Jeg vil gi dem en enormt takk!
For tolmodigheten, forståelsen og medfølelsen i det en mor mistet det fullstendig❤
Jeg har vært i mange tøffe situasjoner og har alltid vært mer eller mindre rolig og samlet men denne gangen knakk jeg fullstendig sammen…Dette var bristepunktet til mor…💔

Vi kom oss ned på sykehuset der et fantastisk team sto klare til oss. Det ble desverre raskt konkludert med at fingrene ikke var til å redde på tross av ambulansemannen sin iherdige innsats for å få tak i dem…
Jeg vil også takke alle leger og sykepleiere på Barnmottak som jobbet den fredagen!
Det var ikke lett å stå på beina når de tok av Oscar bandasjen og jeg fikk se skadene…😭
Men takket være enormt støttende og fine folk kom vi oss igjennom.

Vi ventet på operasjon i nesten et døgn. Men til slutt ble det Oscar sin tur. Takk til kirurgens kloke besluttninger, i sammarbeid med meg ble vi enige om å sørge for at Oscar skulle få et best mulig liv, med minst mulig sjangser for nye operasjoner og komplikasjoner. Vi fant ut av livskvalitet gikk ovenfor skjønnhet. Og hun amputerte derfor det øverste leddet av både peke og langefingeren til Oscar…

Oscar er en HELT og allerede samme dag som de ble fjernet var vi ute å trillet i rullestol i nydelig sol i parken ved sykehuset. Han fikk prøve dissa og vi nøt at vi levde…

Det kunne gått så forferdelig mye verre💔

Nå gjenstår det bare å få sikret sykkelen på nytt for Oscar er klar for nye eventyr!
Jeg hentet sykkelen på tirsdagen etter at jeg hadde levert guttene på skolen. Var usikker på hvor jeg skulle sette den for å skåne Oscar men måtte sette den utenfor hjemme. Da vi kom hjem skjermet Oscar øynene sine da han gikk forbi sykkelen og det gjorde vondt i mammahjertet.
MEN! På onsdag morgen da han skulle på skolen, satte han seg på sykkelen og ville sykle til skolen…
Jeg hadde sikkert puls på 260 men jeg ville på ingen måte bidra til at traume hans ble noe verre så vi syklet til skolen! Tenk det!!!

Hjelpemiddelsentralen har nå hentet sykkelen(med deler av en hanske med deler av Oscar sin finger inni…😱)
Og de jobber nå for å få sykkelen sikret så Oscar, når han selv er klar kan dra ut på nye sykkeleventyr💙

Mora derimot er ikke like rask til å komme over det som har skjedd…Og selv om det gikk veldig fint med bandasjeskift og oppfølging på sykehuset i dag så kjenner jeg at det gjør ulidelig vondt å se på de to fingrene som ikke er der lengre…💔

Det som gjør situasjonen litt ekstra tøff er de ufine kommentarene folk poster på bloggen om dagen. Hvor det er formeninger om meg som mor og hvorvidt det jeg skriver om er sant og div andre ting…Noen kommentarer har jeg måttet slette for de er virkelig på kantet til trakassering…🥺

Jeg vet at folk skal få lov å ha meninger og at jeg utsetter meg selv for dette gjennom at jeg velger å dele. Og jeg håper andre ser at det er lov å dele og være ærlig om ting de står i og tørr å dele både med de rundt seg men også med verden! ❤ Vi lever ulike liv og burde være her for å støtte hverandre!
Jeg er iallefall her for å støtte andre!!!

Jeg er så enormt takknemlig for støtten jeg også får tilbake!
De fine meldingene fra folk, brevene, til de vildt fremmede som ringer for å støtte, for sjokolade på døra og blomster på døra og diverse andre ting❤

Jeg VET at selv om jeg har kritikere har jeg den beste kjæresten i JM og den beste familien og de beste vennene og bekjente det går ann å få!

Skulle jeg ønske at enkelte tenkte seg om to ganger før de valgte å slenge utav seg dritt???
Joa, jeg skulle jo det. For hvilken hennsikt har de med dette og hva får de personlig ut av at jeg blir lei meg? For jeg blir lei meg!💔

MEN!!!
Jeg velger som vanlig å ta med meg det positive fra de skjønne menneskene som heier på oss, bryr seg om oss og kjenner oss!
De vet hvem vi er og hva vi står for og hvorfor vi velger som vi gjør!
Så takk til dere!
Hver og en av dere!!!
Dere vet hvem dere er❤

Og til slutt må alle minne seg selv på at selv i de tyngste stunder, de tøffeste stormer og de vondeste øyeblikk så kunne det vært verre…

6 kommentarer
    1. Håper det går bra med Oskar og Odin 💙 Og takk for måten du håndterte det ovenfor assistenten (som er mitt barn) Har sett assistenten din med Oskar å det er en fryd hvordan de fungerer sammen 🥰

      1. Tusen takk for en hyggelig tilbakemelding ❤
        Det går bedre med begge guttene og jeg vet at assistenten du snakker om er veldig glad i dem og flink i jobben sin💙💙
        Ulykker skjer og dette var absolutt ingen sin feil❤
        Takk for at du leser også 😘
        Klem fra oss!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg